Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen hunderaser burde man la dø ut


Artemis
 Share

Recommended Posts

https://www.nrk.no/nordland/xl/professor_-noen-hunderaser-burde-man-la-do-ut-1.13089468

– Det er en nærmest uendelig liste av elendighet. Man er nødt til å gjøre noe drastisk nå, ellers har en del av disse rasene ingen fremtid.

Professor Odd Vangen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er sterkt kritisk til avlen på enkelte hunderaser.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Akkurat det der tenkte jeg også. Det er så fort gjort å normalisere det man omgås til daglig liksom. Og at en hund kan gå "kortere" turer til fjelles? Stakkars dyr, tenker jeg. ALLE hunder burde være

Jeg reagerer mest på "litt matallergi". Allergi er et alvorlig problem hos mange raser og kan redusere dyrets livskvalitet betraktelig. Det kan føre til kroniske og svært smertefulle hudinfeksjoner, å

Et minstekrav til en minimumsfunksjonell hund?  - at den kan vaske seg selv i ræva - at den ikke får heteslag av å gå 8 km tur i 20 graders varme - at den kan løpe/trave minst 10 min i strekk

Dessverre er jeg enig med professor Vangen.

Dessuten stiller jeg spørsmål til artikkelens tekst. Utdrag fra tekst:


"Men Otto har, tross at han er midtveis i livet, enda ikke utviklet noe sykdom, annen enn lett matallergi og litt snorking om nettene. I det store og hele fremstår han som en frisk og rask utgave av rasen.

– Han får daglig mosjon og bare den maten som han skal ha. Dette har ført til at Otto er sprekere og veier noen kilo mindre enn sine artsfrender. Han er glad i å være ute, og er ikke fremmed for å bli med på kortere turer til fjells, forteller eieren Hilde Ånneland."

Hvordan kan man si at Otto er så frisk? Hvordan ser Otto ut på innsiden? Hva er "litt snorking" når man snakker om engelsk bulldog? Bare ut fra bildene kan man se at Otto har relativt trange nesebor og en nesefold. Selvsagt ikke like ekstrem som "the worst of the worst" on the breed, men det virker rart å rosemale noe som ikke egentlig er bra. At Otto "ikke er fremmed for å bli med på kortere turer til fjells" sier meg at hunden ikke er frisk, min korsbåndsopererte hund med titan i kneleddet, forkalkninger i hue og ræv, har gått på smertestillende i snart 5 år og er vel strengt tatt det man kaller en gammel hund nå... hun kan gå kortere turer til fjells. Fordi hun er syk. En frisk hund kan gå til fjells. Kort, medium, langt. Punktum. Uansett om det er en Tsjekkisk rottehund eller en irsk ulvehund.

Forøvrig lover det ikke bra for engelsk bulldog når leder for norsk bulldogklubb kategorisk sier nei til å krysse inn andre raser for å redde deres egen rase. Om det er noen i verden som burde si "JA, herregud! Er du gal! Det første vi må gjøre for å redde rasen vår, er å få mer genetisk mangfold og kvitte oss med de groteske ekstremene vi har ført vår kjære rase til!!" - så er det norsk bulldogklubb. I stedet kommer de med dette:
 

"NKK utelukker ikke at man bør se nærmere på muligheten for å introdusere egenskaper fra nært beslektede raser i avlsarbeidet med engelsk bulldog.

Det er ikke Roy Tyskeberget enig i.

– Nei. Vi har en rasestandard som skal følges og den bryter på ingen måte med målet om friske hunder, tvert om definerer den flere av rasens problemer og tar sterkt avstand fra dette. Men vi vil påpeke viktigheten av å bruke de rette, friske individene i avl."

Jippi. Det har ikke akkurat hjulpet de siste årene. Relativt strutsete å tro at om man bare gjentar noe som HØRES BRA UT, så blir ting bra.

Tvert i mot, jeg tror engelsk bulldogg bare kommer til å få det verre og verre jeg. Når de ansvarlige rundt rasen er så redd for å ta steg mot å redde VELFERDEN til sine hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Stine skrev:

Jeg trodde heller ikke bulldogen min var syk, fordi man blir vandt til alle lydene og tror det skal være sånn..... 

Den fella der tror jeg mange befinner seg i. Var på tur med en fransk bulldog for litt siden, hun snorka og bar seg og hørtes ut som DEN traktoren. Jeg var sikker på hun skulle segne om og dø ved flere anledninger, men eieren kasta ikke et ekstra blikk på henne engang når hun peste som verst. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Vi brukte 1 liter vann for å unngå overoppheting på en 2km tur med en Griffon i 18 grader og  vind i forrige uke. Da reagerte 5åringen faktisk.  Han syntes så synd på bikkja som gispet etter pusten og syntes ikke snuta var søt lengre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Dessverre er jeg enig med professor Vangen.

Dessuten stiller jeg spørsmål til artikkelens tekst. Utdrag fra tekst:


"Men Otto har, tross at han er midtveis i livet, enda ikke utviklet noe sykdom, annen enn lett matallergi og litt snorking om nettene. I det store og hele fremstår han som en frisk og rask utgave av rasen.

– Han får daglig mosjon og bare den maten som han skal ha. Dette har ført til at Otto er sprekere og veier noen kilo mindre enn sine artsfrender. Han er glad i å være ute, og er ikke fremmed for å bli med på kortere turer til fjells, forteller eieren Hilde Ånneland."

Hvordan kan man si at Otto er så frisk? Hvordan ser Otto ut på innsiden? Hva er "litt snorking" når man snakker om engelsk bulldog? Bare ut fra bildene kan man se at Otto har relativt trange nesebor og en nesefold. Selvsagt ikke like ekstrem som "the worst of the worst" on the breed, men det virker rart å rosemale noe som ikke egentlig er bra. At Otto "ikke er fremmed for å bli med på kortere turer til fjells" sier meg at hunden ikke er frisk, min korsbåndsopererte hund med titan i kneleddet, forkalkninger i hue og ræv, har gått på smertestillende i snart 5 år og er vel strengt tatt det man kaller en gammel hund nå... hun kan gå kortere turer til fjells. Fordi hun er syk. En frisk hund kan gå til fjells. Kort, medium, langt. Punktum. Uansett om det er en Tsjekkisk rottehund eller en irsk ulvehund.

Akkurat det der tenkte jeg også. Det er så fort gjort å normalisere det man omgås til daglig liksom. Og at en hund kan gå "kortere" turer til fjelles? Stakkars dyr, tenker jeg. ALLE hunder burde være i stand til å gå turer - lengre turer - uavhengig av rase. Mine chihuahuas var med meg på skiturer, de - det gikk faktisk fint :) 

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Forøvrig lover det ikke bra for engelsk bulldog når leder for norsk bulldogklubb kategorisk sier nei til å krysse inn andre raser for å redde deres egen rase. Om det er noen i verden som burde si "JA, herregud! Er du gal! Det første vi må gjøre for å redde rasen vår, er å få mer genetisk mangfold og kvitte oss med de groteske ekstremene vi har ført vår kjære rase til!!" - så er det norsk bulldogklubb. I stedet kommer de med dette:

"NKK utelukker ikke at man bør se nærmere på muligheten for å introdusere egenskaper fra nært beslektede raser i avlsarbeidet med engelsk bulldog.

Det er ikke Roy Tyskeberget enig i.

– Nei. Vi har en rasestandard som skal følges og den bryter på ingen måte med målet om friske hunder, tvert om definerer den flere av rasens problemer og tar sterkt avstand fra dette. Men vi vil påpeke viktigheten av å bruke de rette, friske individene i avl."

Jippi. Det har ikke akkurat hjulpet de siste årene. Relativt strutsete å tro at om man bare gjentar noe som HØRES BRA UT, så blir ting bra.

Tvert i mot, jeg tror engelsk bulldogg bare kommer til å få det verre og verre jeg. Når de ansvarlige rundt rasen er så redd for å ta steg mot å redde VELFERDEN til sine hunder...

Det er jo bare tragisk, og det gjelder ikke bare eng bulldog heller. Mopseklubben er IKKE spesielt begeistret for de tiltakene NKK har iverksatt for å bedre rasens helse. Det kan synes som om mopseklubben har vært med på linja til NKK, men de er faktisk rasende på NKK fordi de mener de ikke har fått vært med på det... De har vel ikke engang utarbeidet RAS-dokumentet for sin rase. 

Det kan synes som om raseentusiastene ikke ØNSKER å faktisk gjøre forbedringer - og når man tror at rasestandarden er bibelen som ikke kan fravikes, da har man faktisk ikke skjønt stort. 

  • Like 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig. Jeg tror man fint kan ha bulldogger og andre ekstreme raser som fint kan se ut som den rasen de er og ha personligheten til den rasen de er, bare i litt mindre ekstreme trekk. Men for å få til disse litt mindre ekstreme individene så tror jeg man må gjøre noe drastiske tiltak. På lang sikt kan man sikkert endre rasen uten å blande inn noe annet, men når det er snakk om såpass graverende ting så er det jo ikke noe om å gjøre at det trekker ut noe lengre enn nødvendig. Og med en ytterst smal, om den i det hele tatt eksisterer på noen av rasene, frisk avlsbase så blir det jo enda vanskeligere, for da er det jo ikke bare eksteriøret man har å tenke på. Da kan man kanskje ikke plukke avlshunder på bakgrunn av eksteriør uten å ødelegge enda mer ifht andre ting og da er man jo like langt. 

Håper det kommer noen plan på (og krav om) konkrete tiltak for å bedre raser som er ille plaget av eksteriør eller ekstrem forekomst av div arvelige sjukdommer/plager.  Og ikke minst krav at slike ting må sjekkes før avl og at det ikke er lov å avle på rammede individer, om ikke fra nkk så fra mattilsynet. Og har de ikke mer å avle på da så må de finne på noe annet for å redde rasen og avlen.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer mest på "litt matallergi". Allergi er et alvorlig problem hos mange raser og kan redusere dyrets livskvalitet betraktelig. Det kan føre til kroniske og svært smertefulle hudinfeksjoner, åpne sår, oppkast, diaré, kraftig kløe, kronisk ørebetennelse osv osv. En hund som har allergi er IKKE frisk. Dermed vil jeg på ingen måte påstå at Otto er en frisk representant for sin rase. At han mest sannsynlig ikke kan gå på lengre turer er heller ikke et sunnhetstegn. 

Det var faktisk litt pinlig å se at en eier av en slik hund, får plass i artikkelen for å fremstå som et godt eksempel? Om det var det hun prøvde på så har hun i så fall mislyktes.

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det blir snakk om å avle seg mot sunne(re) individer av f.eks. engelsk bulldog så er det et stort problem at det er liten genetisk variasjon i rasen, og ikke minst at det ikke finnes friske idivider. For meg er en frisk hund en som kan puste fritt og uanstrengt. Jeg har enda tilgode å møte en slik bulldog. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Siri skrev:

Det er jo bare tragisk, og det gjelder ikke bare eng bulldog heller. Mopseklubben er IKKE spesielt begeistret for de tiltakene NKK har iverksatt for å bedre rasens helse.

Kan du eller noen fortelle hvilke tiltak som NKK har iverksatt for dette? Beklager, men jeg har tydeligvis ikke fulgt med helt i timen i det siste...

Jeg føler at hele dette med vår debatt om å få friskere raser blir mest "Ja, det må vi gjøre" men ingen som faktisk kan komme fram til HVA som skal gjøres, hvordan skal man kunne måle at det faktisk funker eller hvem som er "bra nok" til å brukes videre (altså et steg i riktig retning) og hva som skal være kriteriene til å ikke få brukes videre i avl. Og nei - det holder ikke bare med å angi cm-mål på neselengden, det må mye mer til enn som så. Hvordan skal man kunne unngå avl på fôrallergi, fôrsensitivitet, ekstrem bygning som gjør at hundene ikke kan vaske eller klø seg naturlig, etc.

Jeg, med bakgrunn i sunt bygde, relativt smekre og smidige gjeterhunder får helt vondt av å se på hunder som ikke spretter opp i stående uten å måtte "gå" to/tre steg med frambena for å komme seg opp. Dette ville andre hundeeiere ikke engang stusse på...

Og javel - om vi i Norge, og kanskje Sverige, skulle bestemme oss for å foredle bulldograsene, blande inn f.eks. dvergpinchere i mopsene, mynde i mastiffene, etc. Til hvilken nytte ville dette gjøre for rasen som helhet, når resten av verden bare forsetter å avle "usunne klumper"? Vi kan da ikke ta inn nytt avlsmateriale/kjøpe inn nye hunder fra utlandet (for de vil da være for ekstreme), våre egne blandingene våre kan heller ikke stilles ut på generasjon etter generasjon, så eneste muligheten videre er jo å fortsette å parre inn annen/andre raser og simpelthen bare lage alle våre f.eks. mopser/bulldogger/mastiffer til disse nye "midt-i-mellom-rasene"? Og vi vet jo alle i disse doodletider, at det å lage en ny rase er ikke bare-bare..

Og nei, det kan ikke sammenlignes med lundehundprosjektet, da lundehund er en norsk rase og vi (NKK) kan bestemme dette fullt og helt når det gjelder denne. Det kan vi ikke på noen av de andre rasene som vi generelt snakker om i disse diskusjonene.
Eller boxerforsøket med å avle inn stumphaler - dette ble gjort med velsignelse av rasens hjemland. Eller dalmatinersaken (husker ikke hva som ble blandet inn der, men...)

Huff, dette ble langt... Men kortversjonen: JA til målbare resultater/kriterier for avl og avkom som kan bevise fremgang, NEI til å bare kunne "se" på den at den sikkert lider og fremme blandingsavl..

Susanne

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har fått med meg så ønsker NKK, sammen med bulldogklubben, at alle raser utsatt for brachycephalic airway syndrom skal ha denne utholdenhetstesten som de driver og utarbeider. I tillegg til et relativt sterkt fokus og press på og ikke fremelske de mest ekstreme på utstillinger når det kommer til diverse trekk som ikke er så sunne.
Har ikke fått med meg at de har spesielt stort fokus på de hundene med veldig kort lend (så de ikke kan vaske seg bak bl.a.) men det kommer kanskje i neste omgang?

Jeg er helt enig i at man ikke bare kan krysse ut helt vilt og hemningsløst. Ja, det ville kanskje gagnet hundene man man ender da opp med en "ikke rase". For å drive et utkrysningsprosjekt MÅ man ha med seg rasens hjemland, eller i det minste FCI sentralt (for ikke FCI raser). Nå kan det jo være man får det. Finland krysset Pinschere og Schnauzere pga lav genetisk variasjon, og så vidt jeg vet er de hundene helt "stuereine" også utenfor Finland.
Dalmatineren ble paret med en pointer, i USA, men de hundene er jo også tatt inn i avlsbasen her i Europa. De kranglet en stund i UK riktignok og det er sikkert dalmatinerfolk som ikke liker de hundene som har pointeren baki der, men i følge FCI så er jo disse helt fullt ut dalmatinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, SusanneL skrev:

Kan du eller noen fortelle hvilke tiltak som NKK har iverksatt for dette? Beklager, men jeg har tydeligvis ikke fulgt med helt i timen i det siste...

Jeg føler at hele dette med vår debatt om å få friskere raser blir mest "Ja, det må vi gjøre" men ingen som faktisk kan komme fram til HVA som skal gjøres, hvordan skal man kunne måle at det faktisk funker eller hvem som er "bra nok" til å brukes videre (altså et steg i riktig retning) og hva som skal være kriteriene til å ikke få brukes videre i avl. Og nei - det holder ikke bare med å angi cm-mål på neselengden, det må mye mer til enn som så. Hvordan skal man kunne unngå avl på fôrallergi, fôrsensitivitet, ekstrem bygning som gjør at hundene ikke kan vaske eller klø seg naturlig, etc.

Jeg, med bakgrunn i sunt bygde, relativt smekre og smidige gjeterhunder får helt vondt av å se på hunder som ikke spretter opp i stående uten å måtte "gå" to/tre steg med frambena for å komme seg opp. Dette ville andre hundeeiere ikke engang stusse på...

Og javel - om vi i Norge, og kanskje Sverige, skulle bestemme oss for å foredle bulldograsene, blande inn f.eks. dvergpinchere i mopsene, mynde i mastiffene, etc. Til hvilken nytte ville dette gjøre for rasen som helhet, når resten av verden bare forsetter å avle "usunne klumper"? Vi kan da ikke ta inn nytt avlsmateriale/kjøpe inn nye hunder fra utlandet (for de vil da være for ekstreme), våre egne blandingene våre kan heller ikke stilles ut på generasjon etter generasjon, så eneste muligheten videre er jo å fortsette å parre inn annen/andre raser og simpelthen bare lage alle våre f.eks. mopser/bulldogger/mastiffer til disse nye "midt-i-mellom-rasene"? Og vi vet jo alle i disse doodletider, at det å lage en ny rase er ikke bare-bare..

Og nei, det kan ikke sammenlignes med lundehundprosjektet, da lundehund er en norsk rase og vi (NKK) kan bestemme dette fullt og helt når det gjelder denne. Det kan vi ikke på noen av de andre rasene som vi generelt snakker om i disse diskusjonene.
Eller boxerforsøket med å avle inn stumphaler - dette ble gjort med velsignelse av rasens hjemland. Eller dalmatinersaken (husker ikke hva som ble blandet inn der, men...)

Huff, dette ble langt... Men kortversjonen: JA til målbare resultater/kriterier for avl og avkom som kan bevise fremgang, NEI til å bare kunne "se" på den at den sikkert lider og fremme blandingsavl..

Susanne

 

Pardon my french, men her ser jeg egentlig bare:

Unnskyldninger, unnskyldninger, andre får ikke kritisere, andres forslag er ugyldige, vi er egentlig helt hjelpesløse siden vi som land ikke eier rasen, tiltaksløshet --- alt må bare fortsette som før.

Hvis alt ansvar bare ligger i andres hender så...jaja. Da går det jo bare en veg. Som forutsett i innlegget ovenfor her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Pardon my french, men her ser jeg egentlig bare:

Unnskyldninger, unnskyldninger, andre får ikke kritisere, andres forslag er ugyldige, vi er egentlig helt hjelpesløse siden vi som land ikke eier rasen, tiltaksløshet --- alt må bare fortsette som før.

Hvis alt ansvar bare ligger i andres hender så...jaja. Da går det jo bare en veg. Som forutsett i innlegget ovenfor her.

@SusanneL peker på at det er enkelt å være enig i at noe må gjøres, men at det er mer komplisert i praksis enn folk kanskje er klar over. Det er ikke det samme som å si at dette er så vanskelig at ingenting kan gjøres.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

@SusanneL peker på at det er enkelt å være enig i at noe må gjøres, men at det er mer komplisert i praksis enn folk kanskje er klar over. Det er ikke det samme som å si at dette er så vanskelig at ingenting kan gjøres.

 

Jeg synes hun gav et skikkelig politikersvar. Man berører temaet, angriper de som forsøker å gjøre noe med det, og tåkeprater litt om hva løsningen egentlig er. Alt fortsetter som før og ingen ting skjer.

Håper selvsagt jeg tar feil, men det er ikke veldig motiverende å lese. Heldigvis ikke min rase det handler om, men jeg bryr meg om hunders velferd, og synes det generelt sett (ikke noe sagt om noen spesifikke individer i denne tråden) er leit at hunderaser forfaller til slike ekstremer at hundene faktisk har vondt og får nedsatt livskvalitet fordi mennesker henger seg så opp i utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

 

Jeg synes hun gav et skikkelig politikersvar. Man berører temaet, angriper de som forsøker å gjøre noe med det, og tåkeprater litt om hva løsningen egentlig er. Alt fortsetter som før og ingen ting skjer.

Håper selvsagt jeg tar feil, men det er ikke veldig motiverende å lese. Heldigvis ikke min rase det handler om, men jeg bryr meg om hunders velferd, og synes det generelt sett (ikke noe sagt om noen spesifikke individer i denne tråden) er leit at hunderaser forfaller til slike ekstremer at hundene faktisk har vondt og får nedsatt livskvalitet fordi mennesker henger seg så opp i utseende.

Helt enig i den siste delen. Jeg synes det virker som at dette temaet stadig oftere kommer på dagsorden nå, og da er det jo håp.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Unnskyldninger, unnskyldninger, andre får ikke kritisere, andres forslag er ugyldige, vi er egentlig helt hjelpesløse siden vi som land ikke eier rasen, tiltaksløshet --- alt må bare fortsette som før.

Hvis alt ansvar bare ligger i andres hender så...jaja. Da går det jo bare en veg. Som forutsett i innlegget ovenfor her.

Jeg prøver bare å si at det er ikke så lett å bare "fikse det" - og jeg vil se noen fornuftige forslag på HVA som skal gjøres, ikke bare dette diffuse "noe". Folk må få kritisere så mye de bare vil - slike diskusjoner er kjempefine. MEN vi har vel snart hørt nok av at alle andre må gjøre noe, men ingen har noen idè om hva eller hvordan. For det å overlate det til de som allerede har rasene er vel ingen vits, så lenge de mener at hundene sine er friske og raske og ikke engang kan skønne hvorfor?

Kom med noen reelle forslag, da? Som faktisk er gjennomførbare og vil funke? Jeg spurte om hva NKK har krevd av mopseklubben, for ellers har jeg kun fått med meg to forslag.

Parre inn annen rase - javel, men hva da med de tankekorsene jeg har nevnt ovenfor her - avkommene blir å regne som blandinger i alle andre FCI-land og hvis man vil fortsette å stille ut sine hunder så må NKK åpne for dette men det vil fremdeles bare gjelde i Norge. Importerte renrased hunder vil være for ekstreme å stille i Norge, da vi da ønsker disse mellomtingene med lengre nese, slankere kropper, etc. Vi i Norge (eller norden) kan faktisk ikke bestemme hvordan en mops, bulldog eller mastiff skal se ut annet enn i våre egne land. Og vi kan heller ikke bare godta blandinger som renraset og registrere de med fulle rettigheter i det internasjonale registeret. Noen som har en løsning på dette?

Helsetest/avlsgodkjenning - kjempefint! Men jeg mener fremdeles at det må være en målbar og standardisert test hundene må igjennom - som blir vurdert av en uhildet veterinær f.eks. ansatt av Mattilsynet eller NKK. Ikke bare en synsing hva en hvilkesomhelst tilfeldig veterinær - for det er en klar kvalitetsforskjell på disse! (og mang en veterinærer som skriver under på det storkundene sine sier uten særlig skrupler). For jeg er overbevist om at min ene boston skulle greid enhver fysisk utfordring som hvilkensomhelst annen hund i samme størrelse. Men når jeg mener dette blir jeg idiotforklart og fortalt at jeg ikke skjønner hvor fælt liv hun har bare fordi hun har kortere nese enn en ulv. (Heldigvis er resten av kroppen sunnt bygget og de er spreke og sprettne som få andre)

Men jeg innser at mine drøyt 30 år med hundeerfaring med annen rase er ikke noe verdt lenger fordi jeg automatisk mistet min evne til å se hunders helseproblem for 6 år siden da jeg kjøpte en boston terrier. Hvordan forventer du at de/vi som har slike hunder skal kunne være med på en slik diskusjon da, Kangerlussuaq?
Eller ønsker man bare å fortsette å være politisk korrekt å diskutere hvor fælt dette er, ignorere de som har rasene men forlange at "noen" må gjøre noe...

Susanne

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SusanneL skrev:

[..] Kom med noen reelle forslag, da? Som faktisk er gjennomførbare og vil funke? Jeg spurte om hva NKK har krevd av mopseklubben, for ellers har jeg kun fått med meg to forslag.

[..]

Jeg har et forslag:

Hva med å slutte å avle på alle brachycephale hunder? 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Helianthus skrev:

Jeg har et forslag:

Hva med å slutte å avle på alle brachycephale hunder? 

Da utgår svært mange raser, også mange som ikke har nevneverdig problem med oksygenopptak som følge av snutelengden. Det er, så vidt jeg har fått med meg, først når snuten blir kortere enn halv lengden av skallen at man med regularitet ser de typiske symptomene på anstrengt åndedrett. Mange er brachycephale med lang nok snute til at dette ikke er et problem på rasen, f.eks. har jeg ikke hørt det skal være et problem hos St.Bernhard, Bullmastiff, Lhasa Apso eller Yorkshire terrier. Kan jo være jeg bare ikke har hørt om det selvsagt men de er i alle fall ikke rasene man har i søkelyset for Brachycephalic airway syndrom  (som jo er det man vil unngå)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med all respekt, SusanneL, det du skriver stemmer ikke helt. Om man kjører et innkryssningsprosjekt i Norge, og lar generasjon x få full normal registrering i Nkk, vil disse hundene være raserene verden over. De vil sikkert vekke diskusjoner, og mange vil nok sky dem som pesten, men de vil være mulige for seriøse oppdrettere verden over, til å bruke i avl...

Det var et forslag.

Det andre er, som du sier, å kjøre funksjonstester på hundene. Det er på trappa fra nkk. Riktignok en mild versjon, men det er en start!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Pringlen skrev:

Med all respekt, SusanneL, det du skriver stemmer ikke helt. Om man kjører et innkryssningsprosjekt i Norge, og lar generasjon x få full normal registrering i Nkk, vil disse hundene være raserene verden over. De vil sikkert vekke diskusjoner, og mange vil nok sky dem som pesten, men de vil være mulige for seriøse oppdrettere verden over, til å bruke i avl...

Det var et forslag.

Det andre er, som du sier, å kjøre funksjonstester på hundene. Det er på trappa fra nkk. Riktignok en mild versjon, men det er en start!

Stamtavlene blir jo godkjente i hele FCI, men historien om disse LUA dalmatinerne har vel vist at UK ikke nødvendigvis blir med på å godta noe slikt. Men KC er jo sære og vrange...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, SusanneL skrev:

Jeg prøver bare å si at det er ikke så lett å bare "fikse det" - og jeg vil se noen fornuftige forslag på HVA som skal gjøres, ikke bare dette diffuse "noe". Folk må få kritisere så mye de bare vil - slike diskusjoner er kjempefine. MEN vi har vel snart hørt nok av at alle andre må gjøre noe, men ingen har noen idè om hva eller hvordan. For det å overlate det til de som allerede har rasene er vel ingen vits, så lenge de mener at hundene sine er friske og raske og ikke engang kan skønne hvorfor?

Kom med noen reelle forslag, da? Som faktisk er gjennomførbare og vil funke? Jeg spurte om hva NKK har krevd av mopseklubben, for ellers har jeg kun fått med meg to forslag.

Parre inn annen rase - javel, men hva da med de tankekorsene jeg har nevnt ovenfor her - avkommene blir å regne som blandinger i alle andre FCI-land og hvis man vil fortsette å stille ut sine hunder så må NKK åpne for dette men det vil fremdeles bare gjelde i Norge. Importerte renrased hunder vil være for ekstreme å stille i Norge, da vi da ønsker disse mellomtingene med lengre nese, slankere kropper, etc. Vi i Norge (eller norden) kan faktisk ikke bestemme hvordan en mops, bulldog eller mastiff skal se ut annet enn i våre egne land. Og vi kan heller ikke bare godta blandinger som renraset og registrere de med fulle rettigheter i det internasjonale registeret. Noen som har en løsning på dette?

Helsetest/avlsgodkjenning - kjempefint! Men jeg mener fremdeles at det må være en målbar og standardisert test hundene må igjennom - som blir vurdert av en uhildet veterinær f.eks. ansatt av Mattilsynet eller NKK. Ikke bare en synsing hva en hvilkesomhelst tilfeldig veterinær - for det er en klar kvalitetsforskjell på disse! (og mang en veterinærer som skriver under på det storkundene sine sier uten særlig skrupler). For jeg er overbevist om at min ene boston skulle greid enhver fysisk utfordring som hvilkensomhelst annen hund i samme størrelse. Men når jeg mener dette blir jeg idiotforklart og fortalt at jeg ikke skjønner hvor fælt liv hun har bare fordi hun har kortere nese enn en ulv. (Heldigvis er resten av kroppen sunnt bygget og de er spreke og sprettne som få andre)

Men jeg innser at mine drøyt 30 år med hundeerfaring med annen rase er ikke noe verdt lenger fordi jeg automatisk mistet min evne til å se hunders helseproblem for 6 år siden da jeg kjøpte en boston terrier. Hvordan forventer du at de/vi som har slike hunder skal kunne være med på en slik diskusjon da, Kangerlussuaq?
Eller ønsker man bare å fortsette å være politisk korrekt å diskutere hvor fælt dette er, ignorere de som har rasene men forlange at "noen" må gjøre noe...

Susanne

 

 

Nå er jeg on the run på bussen, men noen tanker:

Igjen så kommer denne aggressive holdningen (?): HVA SKAL VI GJØRRA DA?! Har DU noen bedre idé LIKSOM?!
Jeg skjønner ikke dette, hvorfor må "vi" komme med hele fasiten på problemet om man kommenterer velferden til flatnesehunder? Hvis noen kommenterer til meg: Labradoren røyter noe ******. Så svarer jeg ikke: HVA MENER DU LIKSOM VI SKAL GJØRE? KOM DU MED EN IDE! Jeg sier: jepp, herregud. Det er så inni helsikka.... Mulig vi burde begynt å avle pelsen litt bedre. Hvis noen sier: Labradoren begynner å bli farlig lav, rund og ser mer og mer ut som ei tønne på beagle-bein. Så spør jeg ikke hva andre mener man lizzzzzm skal gjøre, men jeg sier jepp. Helt korrekt, og dette er et stort problem jeg er redd kommer til å ødelegge rasen min. Vet du hva? Til og med på labradoren, så begynner snuten å bli kortere å kortere. Fordi mennesker tydeligvis har en syk, absurd, tiltrekning til hunder med snuten trøkka inn i ansiktet.

Anyways; bare på tampen. Nei, 30års erfaring med hund trenger ikke å ha noe å si. For man kan bli totalt sveiseblind på egne hunder. Irrelevant om de er flatnese eller ikke. Du kan ha en hund som henger i hop med duct-tape og fiskesnøre, og allikevel gå rundt og si til deg selv at neida han har det bra, vi tar 1 måned til. Ikke uten grunn at mange må ha hjelp til å forstå at hunden kanskje må få slippe nå, når de blir for gammel. Så at du skal ha noen slags fredning fordi du har hatt hund i 30år, sorry. Nope. Vi kan alle bli sveiseblind for våre hunder.

 

EDIT: Forøvrig er løsningen for meg simpel. Slutte å avle hunder med inntrøkte tryner. Du kan ha bulldog, mops, fralle og whatever-you-want personlighet, størrelse og pelsfarge - alt kan du få. Bare slutt med det absurde behovet for å ha en hund som ser ut som den har krasja inn i en vegg. Det gir ikke mening, det er ikke pent, det er ikke sunt, det er poengløst, og verst av alt. Det gir hunder vondt. Alle piler peker på å "fjern skjiten".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
På 20.8.2016 at 0:36 PM, Mud skrev:

 Vi brukte 1 liter vann for å unngå overoppheting på en 2km tur med en Griffon i 18 grader og  vind i forrige uke. Da reagerte 5åringen faktisk.  Han syntes så synd på bikkja som gispet etter pusten og syntes ikke snuta var søt lengre. 

.......og vind har INGEN innvirkning i forhold til avkjøling på hund, det er hundens evne til å kjøle ned lufta på vei NED i lungene som er greia. Vind kjøler heller ikke lufta, selv om vi mennesker - som svetter gjennom huden - føler den som svalende, så fungerer det ikke helt sånn på hund.
18 grader, kortnese og en hund som helt tydelig ikke går særlig tur = superdårlig kombo. Hadde hunden i utgangspunktet vært vant til å røre på seg, og hatt god kondisjon, så ville den hatt mindre problemer. Det henger sammen - men de tåler fortsatt varme svært dårlig.

 

2 timer siden, Snøfrost skrev:

Da utgår svært mange raser, også mange som ikke har nevneverdig problem med oksygenopptak som følge av snutelengden. Det er, så vidt jeg har fått med meg, først når snuten blir kortere enn halv lengden av skallen at man med regularitet ser de typiske symptomene på anstrengt åndedrett. Mange er brachycephale med lang nok snute til at dette ikke er et problem på rasen, f.eks. har jeg ikke hørt det skal være et problem hos St.Bernhard, Bullmastiff, Lhasa Apso eller Yorkshire terrier. Kan jo være jeg bare ikke har hørt om det selvsagt men de er i alle fall ikke rasene man har i søkelyset for Brachycephalic airway syndrom  (som jo er det man vil unngå)

...og hvor mange av disse vet du om som får mer mosjon enn en gjennomsnittlig fransk bulldog?
Ta med en St. Bernhard på 5 kilometer sykkeltur i 20 varme så tipper jeg du må bære hunden et stykke, det samme med mye bullmastiffer - det er søren ikke mange av de som går lange turer heller.

St. bernhard og bullmastiff har vel strengt tatt også kortere livsløp enn buller, eller omtrent det samme - så om de ikke får puste så har de andre seriøse problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere har sagt så finnes det  en del raser som har åpne stambøker i noen land, også da andre land enn hjemlandet til rasen. Alle slike kryssparinger som er godkjent og registrert i land med åpen stambok har internasjonal godkjent stamtavle i alle fci land. Om disse hundene blir eksportert og omregistrert til et nytt land uten åpen stambok så blir de fortsatt registrert som raserene hunder av den rasen de er registrert som der de kom fra. Så åpne stambøker er absolutt et godt forslag. Det beste etter min mening for jeg tror det er det eneste som kan få litt fortgang i prossessen og med det så tror jeg vi har et mye bedre utgangspunkt for mange raser innen relativt få generasjoner, samt at man på relativt få generasjoner kan være tilbake til noe som begynner å bli homogent igjen og ligner på den rasen det skal være om man er flinke til å sette mål og velge raser å blande inn som er relativt like de man blander med. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...