Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kommer litt an på situasjon. Whipsedyret er fæl til å nafse ved lek, og derfor så er jeg litt forsiktig med hvem hun får lov til å å leke med. De som leker med henne er også klar over at hender/armer som er i mye bevegelse med lekene kan godt få seg et klyp, men aldri så hardt at det blir merke.

Hadde det utartet ut over det, så hadde jeg nok begynt å begrense kontakt med "uinvidde" og evt. vurdert å ta med dyret til en atferdskonsulent for å se om denne kunne se noe jeg ikke kan se.

Skrevet

Hva legger du i "nafser"? Bitt uten alvor/hull?

Jeg er ikke helt sikker på om noe slikt som ubegrunnet finnes. Men grunner kan være så mangt, og slett ingen unnskyldning.

Hva jeg ville gjort er så utrolig avhengig av individ og situasjon. Det er mye mer relevant hva jeg trodde ville skje videre. Jeg tror ikke jeg kunne levd med en hund som jeg trodde kunne komme til å bite noen uten nevneverdig provokasjon. "Nafsing" uten alvor er ofte en uvane som kan trenes bort og kontrolleres.

 

Skrevet

I min verden er bitt uten hull et bitt. Nafsing er noe som skjer under lek. Videre så synes jeg et ubegrunnet bitt, selv om det ikke blir hull, er et stort varselsignal, og jeg ville tatt hunden med til veterinæren for en sjekk. Kan det være smerter eller andre årsaker? Er det ikke smerter ville jeg vurdert situasjonen og hva som eventuelt kan skje videre -vil den kunne bite igjen? I hvilke situasjoner? 

Jeg er nok veldig streng hva kommer til bitt og mener at en hund ikke skal bite ubegrunnet/uprovosert. Jeg har hatt en hund som viste at den ville gå i mennesker med tennene, jeg valgte å omplassere ham til noen som bodde svært landlig til og ikke ville møte på så mange nye mennesker som i et bymiljø. I ettertid vet jeg ikke om det er det var det rette, antakelig ville jeg avlivet i dag.

Det er vanskelig å svare noe konkret uten å ha sett hunden og situasjonen, så jeg vil anbefale deg en tur til veterinæren for en grundig sjekk og deretter time hos en god atferdsterapeut, Gry Løberg f.eks. for en vurdering.

  • Like 1
Skrevet

Bare så det er sagt; hunden er under full "utredning" fra alle kanter for å sjekke ut alt før det blir noen avgjørelse. 

Jeg vil bare høre andres tanker om hvor de setter grensen.. 

  • Like 1
Skrevet

Nafs/bitt uten tilsynelatende grunn/forløp kan fort bli avlivningsgrunn for min del. Det spørs veldig hvem det gjøres mot - fremmede, venner, familie, meg....?

"Dessverre" spørs det også litt på størrelsen, ift skadepotensiale, men jeg har ikke små hunder...

 

  • Like 1
Skrevet

Tja, jeg har jo to som kan nafse/glefse, og den ene kan nok både sette merke og i "rett" situasjon verre også (om hun går i forsvar på skumle mennesker som er truende), men hun er nå her uansett. Her er det dog ikke så veldig uforutsigbart, jeg vet at hun er sånn og jeg vett stort sett når hun er sånn så da er det "bare" å skjerme. Slitsomt, men hun er nå her enn så lenge. 

Den andre, setter ikke merker og er mer tøys enn alvor, enn så lenge ihvertfall. Hun kan selvsagt skremme folk, men jeg er over hodet ikke bekymret for at hun er farlig pr nå, det er ikke alltid like enkelt å vite når det kommer så da får vi bare skjerme litt ekstra og unngå alle situasjoner som kan føre til sånt. 

Er det helt uforutsigbart, typ voksen hund som aldri har gjort sånt som plutselig har nafset så er jeg litt usikker på hva jeg hadde gjort. Hadde selvsagt kjørt utredning for å se om det finnes noen grunn, og evt prøvd å behandle det, ellers så hadde det nok kokt ned til hvor trygg jeg følte meg på hunden(ifht alvorlighetsgrad av evt et nytt glefs) hvorvidt jeg ville ventet å se om det var et engangstilfelle eller om det er noe som skjer igjen. Altså da fortsette mer eller mindre som før å se hva som skjer. Evt så får man jo bare begynne å skjerme hunden da, om man gidder, men det må vell hver og en kjenne på selv.

  • Like 2
Skrevet

Har det skjedd bare en gang så hadde jeg nok ikke brydd meg nevneverdig.En sjekk hos dyrlege om det skulle være grunnet smerter er vel en god ide.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...