Gå til innhold
Hundesonen.no

Happy Go Lucky eller reservert hunderase


Angelina
 Share

Recommended Posts

Jeg har en malamute som er glad i alle og som skal hilse, også har jeg en som er mer reservert og ikke så interessert i fremmede. Trives med begge deler. I forhold til tur og arbeid syns jeg helt klart det er mest praktisk med hun som er mer reservert. Hun passerer alt av folk og er ikke særlig interessert. Hun andre kan stoppe og dra med seg pulk og ski for å hilse på en tilfeldig forbipasserende.. Det er ikke praktisk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Emilie skrev:

Synes det er viktig å huske på at ikke alle happy go lucky-hunder er så veldig happy. Mange hunder som er ekstremt pågående kompenserer gjerne for noe. Ofte usikkerhet. 

Jupp...

Tittet litt på MH-er fra Sverige her om dagen... av tre hunder fra samme kull, så fikk en 5 (dvs overdreven kontaktatferd), mens de to andre hundene som var testet hadde 1 på håndtering (dvs avviser med knurring eller bittforsøk). Da er det brister, som kommer fram på to ulike måter.

Personlig foretrekker jeg en gyllen middelvei, dvs hunder som selv tar kontakt med folk, men som ikke har noen større interesse av noe mer enn det, med mindre det blir oppfordret til videre aktivitet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mellomting. Men nå opplever jeg happy-go-lucky som nettopp dét jeg da, en hund som er glad for det meste, ikke en som vasker mandlene til tilfeldige mennesker på gata. Min er passe sosial, hilser mer enn gjerne om han kan, men bryr ikke folk seg går han rett forbi. Er heller ikke spesielt langvarig i hilsinga med mindre noen er spesielt interessante. Er ihvertfall sånn jeg tenker på som happy-go-lucky :) For sånne som må hilse på alt og alle syns jeg er slitsomt, og opplever ikke det som spesielt stødig hund heller nødvendigvis (akkurat som at reservert ikke bør være redd) :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Happy-go-lucky, fordi jeg syns de er morsommere enn reserverte hunder :) 

Skal man se på ytterpunktene, happy-go-luckyen som overkompenserer for redsler, eller den reserverte som gjemmer seg bak eiers bein og trekker seg om du prøver å ta kontakt med den, så foretrekker jeg fortsatt happy-go-lucky-reaksjonen, fordi det er hyggeligere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, 2ne skrev:

Happy-go-lucky, fordi jeg syns de er morsommere enn reserverte hunder :) 

Skal man se på ytterpunktene, happy-go-luckyen som overkompenserer for redsler, eller den reserverte som gjemmer seg bak eiers bein og trekker seg om du prøver å ta kontakt med den, så foretrekker jeg fortsatt happy-go-lucky-reaksjonen, fordi det er hyggeligere. 

Helt enig! Willy er vel en sånn som overkompenserer litt (jeg vet jo at det ligger en viss reservasjon på linjene der), selv om det ikke er overtydelig at han har sosiale brister (på håndtering på KORNING stod han helt rolig og logret under håndteringen, mens på MH lå han og rullet rundt på bakken og var skikkelig klovn på håndteringen - og fikk en 5'er). Men heller en sånn, enn en som trekker seg unna og gjemmer seg. Jeg synes jo det er hyggelig at mine hunder synes det er hyggelig å hilse på andre mennesker liksom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Siri skrev:

Helt enig! Willy er vel en sånn som overkompenserer litt (jeg vet jo at det ligger en viss reservasjon på linjene der), selv om det ikke er overtydelig at han har sosiale brister (på håndtering på KORNING stod han helt rolig og logret under håndteringen, mens på MH lå han og rullet rundt på bakken og var skikkelig klovn på håndteringen - og fikk en 5'er). Men heller en sånn, enn en som trekker seg unna og gjemmer seg. Jeg synes jo det er hyggelig at mine hunder synes det er hyggelig å hilse på andre mennesker liksom. 

Jeg er litt usikker på om disse som overkompenserer syns det er udelt hyggelig å hilse på fremmede folk, men det er hyggeligere å ha de med seg rundt, om ikke noe annet, fordi at en hund som står bak beina til eier og trekker seg unna kontakt ikke er noe hyggelig å hilse på :P 

Men det er jo ikke enten eller. Jeg syns jo Ali er en happy-go-lucky-hund fordi hun er enkel å ha med seg overalt. Alle miljøer er greit, alle vi møter er greit, alt jeg har bedt/fått henne til å gjøre har vært greit. Hun er dog ikke hysterisk av glede når vi møter folk, så sant det ikke er noen vi kjenner. De vi ikke kjenner hilser hun på, men hun er egentlig ikke interessert i dem. Så, sånn miljømessig så syns jeg hun er happy-go-lucky, og sosialt så er hun hva jeg kaller reservert - ikke interessert, men heller ikke redd. 

Nora derimot er ikke happy-go-lucky, men det har ikke så mye med den sosiale biten å gjøre, det er mer det at hun er usikker og engstelig å gjøre. Hun liker ikke å hilse på fremmede, så hun er nok hva folk kaller reservert (i den grad man kan kalle det at hun går ut fra at alle er potensielle øksemordere for "reservert" :P ), men hun er i tillegg miljøberørt og har lydredsler, så det å ha med henne rundt er jo en evig overtalelsesgreie om at vi kommer til å overleve, bare for å overdrive det litt. Nora syns derimot det er viktig å ligge oppi folk når vi førstes er over dette med hilsing og konstatering av at de ikke er øksemordere, så hun er vel strengt tatt en sosial hund, når hun bare ikke bekymrer seg for å bli drept :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder som begge er happy-go-lucky, jeg. Den ene mer reservert enn den andre, men begge er reserverte til en viss grad. Synes ikke det er noen motsetning i de to egenskapene. Begge mine er uinteressert i fremmede, men elsker folk når de først er sammen med oss. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg er litt usikker på om disse som overkompenserer syns det er udelt hyggelig å hilse på fremmede folk, men det er hyggeligere å ha de med seg rundt, om ikke noe annet, fordi at en hund som står bak beina til eier og trekker seg unna kontakt ikke er noe hyggelig å hilse på :P 

Hahhaa, jo, det er sant det altså, men som du sier - det er mye hyggeligere for MEG å ha med en slik hund rundt :lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym elsker alle folk, det er litt slitsomt i lengden, da liker jeg Tuva mye bedre (selv om det noen ganger føles litt "flaut" å ha en sånn staff) hun bryr seg ikke spesielt om andre mennesker.  Hun elsker å bli klappet da, så da kan hun bare sitte der å nyte,så hun er jo ikke reservert heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt begge deler og foretrekker nok den reserverte.Enkel å ha m ut og oppsøkte aldri folk hvis hun ikke ble bedt om det.Tok muligens imot en godbit og et klapp før hun fortsatte m sitt :).

Happy go lucky er artig,men kanskje ikke når det er femti kilo ukontrollert lykke :D.(Unnskyld til ham det gjelder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg synes den "reserverte" hunden min er mer praktisk, enn de 9 som ikke er særlig reserverte :P Er dog ikke sikker på om hun faller i andres kategori av reservert. Hun elsker folk, hun bare hopper og maser ikke... Står heller litt i bakgrunnen til alle andre har roet seg, så kan hun snike fram for å få kos. Veldig behagelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det er litt slitsomt, så er happy-go-lucky labradoren min verdens beste. Jeg har vært rundt hunder som bare "er der", og er litt "meh" til folk... Og da kjenner jeg at jeg blir skuffet, og nesten lei meg.
Når jeg finner en plastikkspade ødelagt i ei grøft, og så begynner å riste på ræva (ja, så gæærn er vi hundefolk) - så vil jeg ha en hund som blir helt vill og gal i blikket og begynner og børne rundt! :D

Ikke en som bare ser rart på meg, og går videre.

Men det er nå bare meg da :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foretrekker nok litt reserverte. Men sånn sett veldig fornøyde med mine. Lupin elsker alt og alle, alltid, men blir fort ferdig ute. Inne vil han helst ligge på fanget. Kasko bryr seg ikke om folk ute, men inne vil han helst sitte på skuldra. Hottie bryr seg ikke om folk ute og ser egentlig redd ut, uten at hun er det. Men vil gjerne ligge vedsiden av og tas på inne. Det beste er at ingen av dem maser om de ikke får henge rundt besøket, stenger grinda så går de og legger seg uten noe fuss. 

Savner dog bittelitt mer vakthunder :aww: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...