Gå til innhold
Hundesonen.no

Happy Go Lucky eller reservert hunderase


Recommended Posts

Skrevet

Min er happy go lucky mot de hun kjenner og uinteressert, men vennlig mot de hun ikke kjenner og det er helt perfekt for meg :) 

Skrevet

Jeg har en malamute som er glad i alle og som skal hilse, også har jeg en som er mer reservert og ikke så interessert i fremmede. Trives med begge deler. I forhold til tur og arbeid syns jeg helt klart det er mest praktisk med hun som er mer reservert. Hun passerer alt av folk og er ikke særlig interessert. Hun andre kan stoppe og dra med seg pulk og ski for å hilse på en tilfeldig forbipasserende.. Det er ikke praktisk :P

Skrevet
14 timer siden, Emilie skrev:

Synes det er viktig å huske på at ikke alle happy go lucky-hunder er så veldig happy. Mange hunder som er ekstremt pågående kompenserer gjerne for noe. Ofte usikkerhet. 

Jupp...

Tittet litt på MH-er fra Sverige her om dagen... av tre hunder fra samme kull, så fikk en 5 (dvs overdreven kontaktatferd), mens de to andre hundene som var testet hadde 1 på håndtering (dvs avviser med knurring eller bittforsøk). Da er det brister, som kommer fram på to ulike måter.

Personlig foretrekker jeg en gyllen middelvei, dvs hunder som selv tar kontakt med folk, men som ikke har noen større interesse av noe mer enn det, med mindre det blir oppfordret til videre aktivitet.

  • Like 2
Skrevet

En mellomting. Men nå opplever jeg happy-go-lucky som nettopp dét jeg da, en hund som er glad for det meste, ikke en som vasker mandlene til tilfeldige mennesker på gata. Min er passe sosial, hilser mer enn gjerne om han kan, men bryr ikke folk seg går han rett forbi. Er heller ikke spesielt langvarig i hilsinga med mindre noen er spesielt interessante. Er ihvertfall sånn jeg tenker på som happy-go-lucky :) For sånne som må hilse på alt og alle syns jeg er slitsomt, og opplever ikke det som spesielt stødig hund heller nødvendigvis (akkurat som at reservert ikke bør være redd) :) 

Skrevet

Jeg har hatt begge typene. Jeg foretrekker en mellomting. Den reserverte typen elsket mennesker og hunder han kjente til, mens happy-go-lucky-typen er fortrolig med alt og alle. Det kan være litt slitsomt til tider, men heller det om man MÅ velge. Men en mellomting er fint. :P

Skrevet

Happy-go-lucky, fordi jeg syns de er morsommere enn reserverte hunder :) 

Skal man se på ytterpunktene, happy-go-luckyen som overkompenserer for redsler, eller den reserverte som gjemmer seg bak eiers bein og trekker seg om du prøver å ta kontakt med den, så foretrekker jeg fortsatt happy-go-lucky-reaksjonen, fordi det er hyggeligere. 

Skrevet
26 minutter siden, 2ne skrev:

Happy-go-lucky, fordi jeg syns de er morsommere enn reserverte hunder :) 

Skal man se på ytterpunktene, happy-go-luckyen som overkompenserer for redsler, eller den reserverte som gjemmer seg bak eiers bein og trekker seg om du prøver å ta kontakt med den, så foretrekker jeg fortsatt happy-go-lucky-reaksjonen, fordi det er hyggeligere. 

Helt enig! Willy er vel en sånn som overkompenserer litt (jeg vet jo at det ligger en viss reservasjon på linjene der), selv om det ikke er overtydelig at han har sosiale brister (på håndtering på KORNING stod han helt rolig og logret under håndteringen, mens på MH lå han og rullet rundt på bakken og var skikkelig klovn på håndteringen - og fikk en 5'er). Men heller en sånn, enn en som trekker seg unna og gjemmer seg. Jeg synes jo det er hyggelig at mine hunder synes det er hyggelig å hilse på andre mennesker liksom. 

Skrevet
3 minutter siden, Siri skrev:

Helt enig! Willy er vel en sånn som overkompenserer litt (jeg vet jo at det ligger en viss reservasjon på linjene der), selv om det ikke er overtydelig at han har sosiale brister (på håndtering på KORNING stod han helt rolig og logret under håndteringen, mens på MH lå han og rullet rundt på bakken og var skikkelig klovn på håndteringen - og fikk en 5'er). Men heller en sånn, enn en som trekker seg unna og gjemmer seg. Jeg synes jo det er hyggelig at mine hunder synes det er hyggelig å hilse på andre mennesker liksom. 

Jeg er litt usikker på om disse som overkompenserer syns det er udelt hyggelig å hilse på fremmede folk, men det er hyggeligere å ha de med seg rundt, om ikke noe annet, fordi at en hund som står bak beina til eier og trekker seg unna kontakt ikke er noe hyggelig å hilse på :P 

Men det er jo ikke enten eller. Jeg syns jo Ali er en happy-go-lucky-hund fordi hun er enkel å ha med seg overalt. Alle miljøer er greit, alle vi møter er greit, alt jeg har bedt/fått henne til å gjøre har vært greit. Hun er dog ikke hysterisk av glede når vi møter folk, så sant det ikke er noen vi kjenner. De vi ikke kjenner hilser hun på, men hun er egentlig ikke interessert i dem. Så, sånn miljømessig så syns jeg hun er happy-go-lucky, og sosialt så er hun hva jeg kaller reservert - ikke interessert, men heller ikke redd. 

Nora derimot er ikke happy-go-lucky, men det har ikke så mye med den sosiale biten å gjøre, det er mer det at hun er usikker og engstelig å gjøre. Hun liker ikke å hilse på fremmede, så hun er nok hva folk kaller reservert (i den grad man kan kalle det at hun går ut fra at alle er potensielle øksemordere for "reservert" :P ), men hun er i tillegg miljøberørt og har lydredsler, så det å ha med henne rundt er jo en evig overtalelsesgreie om at vi kommer til å overleve, bare for å overdrive det litt. Nora syns derimot det er viktig å ligge oppi folk når vi førstes er over dette med hilsing og konstatering av at de ikke er øksemordere, så hun er vel strengt tatt en sosial hund, når hun bare ikke bekymrer seg for å bli drept :lol: 

Skrevet

Jeg har to hunder som begge er happy-go-lucky, jeg. Den ene mer reservert enn den andre, men begge er reserverte til en viss grad. Synes ikke det er noen motsetning i de to egenskapene. Begge mine er uinteressert i fremmede, men elsker folk når de først er sammen med oss. :) 

Skrevet
25 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg er litt usikker på om disse som overkompenserer syns det er udelt hyggelig å hilse på fremmede folk, men det er hyggeligere å ha de med seg rundt, om ikke noe annet, fordi at en hund som står bak beina til eier og trekker seg unna kontakt ikke er noe hyggelig å hilse på :P 

Hahhaa, jo, det er sant det altså, men som du sier - det er mye hyggeligere for MEG å ha med en slik hund rundt :lol:. 

 

Skrevet

Trym elsker alle folk, det er litt slitsomt i lengden, da liker jeg Tuva mye bedre (selv om det noen ganger føles litt "flaut" å ha en sånn staff) hun bryr seg ikke spesielt om andre mennesker.  Hun elsker å bli klappet da, så da kan hun bare sitte der å nyte,så hun er jo ikke reservert heller.

Skrevet

Jeg har hatt begge deler og foretrekker nok den reserverte.Enkel å ha m ut og oppsøkte aldri folk hvis hun ikke ble bedt om det.Tok muligens imot en godbit og et klapp før hun fortsatte m sitt :).

Happy go lucky er artig,men kanskje ikke når det er femti kilo ukontrollert lykke :D.(Unnskyld til ham det gjelder)

Skrevet

Jeg må si jeg synes den "reserverte" hunden min er mer praktisk, enn de 9 som ikke er særlig reserverte :P Er dog ikke sikker på om hun faller i andres kategori av reservert. Hun elsker folk, hun bare hopper og maser ikke... Står heller litt i bakgrunnen til alle andre har roet seg, så kan hun snike fram for å få kos. Veldig behagelig :)

Skrevet

Selv om det er litt slitsomt, så er happy-go-lucky labradoren min verdens beste. Jeg har vært rundt hunder som bare "er der", og er litt "meh" til folk... Og da kjenner jeg at jeg blir skuffet, og nesten lei meg.
Når jeg finner en plastikkspade ødelagt i ei grøft, og så begynner å riste på ræva (ja, så gæærn er vi hundefolk) - så vil jeg ha en hund som blir helt vill og gal i blikket og begynner og børne rundt! :D

Ikke en som bare ser rart på meg, og går videre.

Men det er nå bare meg da :ahappy:

Skrevet

Foretrekker nok litt reserverte. Men sånn sett veldig fornøyde med mine. Lupin elsker alt og alle, alltid, men blir fort ferdig ute. Inne vil han helst ligge på fanget. Kasko bryr seg ikke om folk ute, men inne vil han helst sitte på skuldra. Hottie bryr seg ikke om folk ute og ser egentlig redd ut, uten at hun er det. Men vil gjerne ligge vedsiden av og tas på inne. Det beste er at ingen av dem maser om de ikke får henge rundt besøket, stenger grinda så går de og legger seg uten noe fuss. 

Savner dog bittelitt mer vakthunder :aww: 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...