Gå til innhold
Hundesonen.no

Happy Go Lucky eller reservert hunderase


Recommended Posts

Skrevet

Min er happy go lucky mot de hun kjenner og uinteressert, men vennlig mot de hun ikke kjenner og det er helt perfekt for meg :) 

Skrevet

Jeg har en malamute som er glad i alle og som skal hilse, også har jeg en som er mer reservert og ikke så interessert i fremmede. Trives med begge deler. I forhold til tur og arbeid syns jeg helt klart det er mest praktisk med hun som er mer reservert. Hun passerer alt av folk og er ikke særlig interessert. Hun andre kan stoppe og dra med seg pulk og ski for å hilse på en tilfeldig forbipasserende.. Det er ikke praktisk :P

Skrevet
14 timer siden, Emilie skrev:

Synes det er viktig å huske på at ikke alle happy go lucky-hunder er så veldig happy. Mange hunder som er ekstremt pågående kompenserer gjerne for noe. Ofte usikkerhet. 

Jupp...

Tittet litt på MH-er fra Sverige her om dagen... av tre hunder fra samme kull, så fikk en 5 (dvs overdreven kontaktatferd), mens de to andre hundene som var testet hadde 1 på håndtering (dvs avviser med knurring eller bittforsøk). Da er det brister, som kommer fram på to ulike måter.

Personlig foretrekker jeg en gyllen middelvei, dvs hunder som selv tar kontakt med folk, men som ikke har noen større interesse av noe mer enn det, med mindre det blir oppfordret til videre aktivitet.

  • Like 2
Skrevet

En mellomting. Men nå opplever jeg happy-go-lucky som nettopp dét jeg da, en hund som er glad for det meste, ikke en som vasker mandlene til tilfeldige mennesker på gata. Min er passe sosial, hilser mer enn gjerne om han kan, men bryr ikke folk seg går han rett forbi. Er heller ikke spesielt langvarig i hilsinga med mindre noen er spesielt interessante. Er ihvertfall sånn jeg tenker på som happy-go-lucky :) For sånne som må hilse på alt og alle syns jeg er slitsomt, og opplever ikke det som spesielt stødig hund heller nødvendigvis (akkurat som at reservert ikke bør være redd) :) 

Skrevet

Jeg har hatt begge typene. Jeg foretrekker en mellomting. Den reserverte typen elsket mennesker og hunder han kjente til, mens happy-go-lucky-typen er fortrolig med alt og alle. Det kan være litt slitsomt til tider, men heller det om man MÅ velge. Men en mellomting er fint. :P

Skrevet

Happy-go-lucky, fordi jeg syns de er morsommere enn reserverte hunder :) 

Skal man se på ytterpunktene, happy-go-luckyen som overkompenserer for redsler, eller den reserverte som gjemmer seg bak eiers bein og trekker seg om du prøver å ta kontakt med den, så foretrekker jeg fortsatt happy-go-lucky-reaksjonen, fordi det er hyggeligere. 

Skrevet
26 minutter siden, 2ne skrev:

Happy-go-lucky, fordi jeg syns de er morsommere enn reserverte hunder :) 

Skal man se på ytterpunktene, happy-go-luckyen som overkompenserer for redsler, eller den reserverte som gjemmer seg bak eiers bein og trekker seg om du prøver å ta kontakt med den, så foretrekker jeg fortsatt happy-go-lucky-reaksjonen, fordi det er hyggeligere. 

Helt enig! Willy er vel en sånn som overkompenserer litt (jeg vet jo at det ligger en viss reservasjon på linjene der), selv om det ikke er overtydelig at han har sosiale brister (på håndtering på KORNING stod han helt rolig og logret under håndteringen, mens på MH lå han og rullet rundt på bakken og var skikkelig klovn på håndteringen - og fikk en 5'er). Men heller en sånn, enn en som trekker seg unna og gjemmer seg. Jeg synes jo det er hyggelig at mine hunder synes det er hyggelig å hilse på andre mennesker liksom. 

Skrevet
3 minutter siden, Siri skrev:

Helt enig! Willy er vel en sånn som overkompenserer litt (jeg vet jo at det ligger en viss reservasjon på linjene der), selv om det ikke er overtydelig at han har sosiale brister (på håndtering på KORNING stod han helt rolig og logret under håndteringen, mens på MH lå han og rullet rundt på bakken og var skikkelig klovn på håndteringen - og fikk en 5'er). Men heller en sånn, enn en som trekker seg unna og gjemmer seg. Jeg synes jo det er hyggelig at mine hunder synes det er hyggelig å hilse på andre mennesker liksom. 

Jeg er litt usikker på om disse som overkompenserer syns det er udelt hyggelig å hilse på fremmede folk, men det er hyggeligere å ha de med seg rundt, om ikke noe annet, fordi at en hund som står bak beina til eier og trekker seg unna kontakt ikke er noe hyggelig å hilse på :P 

Men det er jo ikke enten eller. Jeg syns jo Ali er en happy-go-lucky-hund fordi hun er enkel å ha med seg overalt. Alle miljøer er greit, alle vi møter er greit, alt jeg har bedt/fått henne til å gjøre har vært greit. Hun er dog ikke hysterisk av glede når vi møter folk, så sant det ikke er noen vi kjenner. De vi ikke kjenner hilser hun på, men hun er egentlig ikke interessert i dem. Så, sånn miljømessig så syns jeg hun er happy-go-lucky, og sosialt så er hun hva jeg kaller reservert - ikke interessert, men heller ikke redd. 

Nora derimot er ikke happy-go-lucky, men det har ikke så mye med den sosiale biten å gjøre, det er mer det at hun er usikker og engstelig å gjøre. Hun liker ikke å hilse på fremmede, så hun er nok hva folk kaller reservert (i den grad man kan kalle det at hun går ut fra at alle er potensielle øksemordere for "reservert" :P ), men hun er i tillegg miljøberørt og har lydredsler, så det å ha med henne rundt er jo en evig overtalelsesgreie om at vi kommer til å overleve, bare for å overdrive det litt. Nora syns derimot det er viktig å ligge oppi folk når vi førstes er over dette med hilsing og konstatering av at de ikke er øksemordere, så hun er vel strengt tatt en sosial hund, når hun bare ikke bekymrer seg for å bli drept :lol: 

Skrevet

Jeg har to hunder som begge er happy-go-lucky, jeg. Den ene mer reservert enn den andre, men begge er reserverte til en viss grad. Synes ikke det er noen motsetning i de to egenskapene. Begge mine er uinteressert i fremmede, men elsker folk når de først er sammen med oss. :) 

Skrevet
25 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg er litt usikker på om disse som overkompenserer syns det er udelt hyggelig å hilse på fremmede folk, men det er hyggeligere å ha de med seg rundt, om ikke noe annet, fordi at en hund som står bak beina til eier og trekker seg unna kontakt ikke er noe hyggelig å hilse på :P 

Hahhaa, jo, det er sant det altså, men som du sier - det er mye hyggeligere for MEG å ha med en slik hund rundt :lol:

 

Skrevet

Trym elsker alle folk, det er litt slitsomt i lengden, da liker jeg Tuva mye bedre (selv om det noen ganger føles litt "flaut" å ha en sånn staff) hun bryr seg ikke spesielt om andre mennesker.  Hun elsker å bli klappet da, så da kan hun bare sitte der å nyte,så hun er jo ikke reservert heller.

Skrevet

Jeg har hatt begge deler og foretrekker nok den reserverte.Enkel å ha m ut og oppsøkte aldri folk hvis hun ikke ble bedt om det.Tok muligens imot en godbit og et klapp før hun fortsatte m sitt :).

Happy go lucky er artig,men kanskje ikke når det er femti kilo ukontrollert lykke :D.(Unnskyld til ham det gjelder)

Skrevet

Jeg må si jeg synes den "reserverte" hunden min er mer praktisk, enn de 9 som ikke er særlig reserverte :P Er dog ikke sikker på om hun faller i andres kategori av reservert. Hun elsker folk, hun bare hopper og maser ikke... Står heller litt i bakgrunnen til alle andre har roet seg, så kan hun snike fram for å få kos. Veldig behagelig :)

Skrevet

Selv om det er litt slitsomt, så er happy-go-lucky labradoren min verdens beste. Jeg har vært rundt hunder som bare "er der", og er litt "meh" til folk... Og da kjenner jeg at jeg blir skuffet, og nesten lei meg.
Når jeg finner en plastikkspade ødelagt i ei grøft, og så begynner å riste på ræva (ja, så gæærn er vi hundefolk) - så vil jeg ha en hund som blir helt vill og gal i blikket og begynner og børne rundt! :D

Ikke en som bare ser rart på meg, og går videre.

Men det er nå bare meg da :ahappy:

Skrevet

Foretrekker nok litt reserverte. Men sånn sett veldig fornøyde med mine. Lupin elsker alt og alle, alltid, men blir fort ferdig ute. Inne vil han helst ligge på fanget. Kasko bryr seg ikke om folk ute, men inne vil han helst sitte på skuldra. Hottie bryr seg ikke om folk ute og ser egentlig redd ut, uten at hun er det. Men vil gjerne ligge vedsiden av og tas på inne. Det beste er at ingen av dem maser om de ikke får henge rundt besøket, stenger grinda så går de og legger seg uten noe fuss. 

Savner dog bittelitt mer vakthunder :aww: 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...