Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresivitet i ringen


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Jeg spør rett og slett av uvitenhet her.
Jeg har oppfattet det som at viser man aggresivitet i ringen er det diskvalifiserende, men etter selv å ha handlet en hund i helgen som bet meg pga han og en annen hund kranglet (min feil, stakk fingern uten viten inn i kjeften på'n).

Er det rett og slett noe jeg har oppfattet feil eller er det faktisk slik? Er det forskjell på norske/utenlandske dommere evt? Jeg sto selv og vurderte å bare forlate ringen, men dommeren ba oss bytte rekkefølge på hvordan vi sto før h*n ba oss fortsette. Aggresivitet burde jo slås ned på tenker jeg, hvertfall som her hvor to hunder blokket ut alt og tenkte kun på å ta hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anta at det kanskje er mer akseptert hos dommere av enkelte raser, raser hvor det kanskje er mer vanlig med slikt(ikke at alle godtar det fordi, men at det generelt sett er mer akseptert), og jeg vet at det kan være stor forskjell på utenlandske og norske dommere (muligens også avhengig av rase) fordi det er store kulturforskjeller i enkelte land kontra her. Det er feks helt vanlig at østeuropeiske dommere ikke sjekker tenner selv på flere av brukshundrasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning er at det er ganske akseptert hos Staffene hvertfall. Har sett flere hannhunder som enten har kommet i klinsj med hverandre eller der en har angrepet en annen, og utstillingen bare har fortsatt som normalt når de har skilt de. 

Min hund var en sånn, skikkelig dust mot andre hanner, spesielt i pressede situasjoner som i en utstillingsring. Oppdretter (som stilte ut) tok han rett ut på eget initiativ når han starta å tulle. Dommer/ringpersonale sa ingenting. Så ja, det er nok i høyere grad akseptert på enkelte raser, dessverre. 

På en annen side er det jo mulig at dommere har forståelse for at enkelte hunde-individer bare ikke går overens og velger å se an situasjonen ved å bytte om på plassene (som i TS sitt tilfelle). Hadde hunden vært like bøllete mot de nye han fikk stå sammen med kan det jo hende dere hadde blitt kastet ut? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, bie skrev:

På en annen side er det jo mulig at dommere har forståelse for at enkelte hunde-individer bare ikke går overens og velger å se an situasjonen ved å bytte om på plassene (som i TS sitt tilfelle). Hadde hunden vært like bøllete mot de nye han fikk stå sammen med kan det jo hende dere hadde blitt kastet ut? 

Vi var tre i ringen og bytting av plasser hjalp ikke, var da de begge gikk i harnisk og jeg ble bitt. Rasen bjeffer jo mye, men jeg tror jeg hadde blitt rimelig skremt om jeg sto på sidelinja (blokker jo ut alt når man selv står i situasjonen). I tillegg var det junior klassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ingidano skrev:

Står det noe om gemytt i rasestandarden? 

Etter min mening burde det slås ned på, men så lenge dommerne ikke gjør noe med det, så er det vel "akseptert". 

Hvis det er hennes rase står det hvertfall på atferd/temperament "Ivrig, modig, rolig, lærevillig. Vennlig og trofast." :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dette avhenger mest av dommeren og hvordan han/hun vurderer situasjonen. Og så tror jeg terskelen er lavere når det gjelder aggresjon mot mennesker enn aggresjon mellom hunder. Så hvis dommeren vurderte at den skaden du fikk ikke var bevist påført deg av hunden, men handlet mer om at din hånd var på feil sted til feil tid..

Når det gjelder aggresjon hunder i mellom, har jeg sett begge deler. En tysk rasedommer på rotweiler, tok kvalitetsbedømming på alle hundene i ringen, men når det kom til konkurranseklassene, kastet han alle "bøllehunder" rett ut. Han tolererte ingen form for bøllete opptreden i sin ring.

En annen gang satt jeg ringside sammen med noen bekjente og ventet på at bedømmingen av vår rase skulle starte. Mine bekjente satt med sin hund (dvergschnauzer) på fanget. Rasen før oss var en av de store rasene - moloss eller mastiff. Vi så at en av hannene plutselig stupte ut blant publikum på motsatt side av der vi satt med handleren på slep. En liten hund hylte til, men fikk reddet seg under en stol. Så gikk hunden i ringen halvannen runde til før den plutselig bykset fram mot vår "fanghund". Også denne gangen gikk det bra, men det var en ganske ekkel opplevelse. Og vi fikk hakeslipp når dommeren ikke reagerte, men premierte den bølla med Excellent i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Mirai skrev:

Hvis det er hennes rase står det hvertfall på atferd/temperament "Ivrig, modig, rolig, lærevillig. Vennlig og trofast." :) 

Det står også i medlemsbladet etter en dommerkonferanse;

"Rasen er ikke aggressiv, rastløs eller skrap. Hvis en hannhund er "terrorist" i ringen, bør han ut mens de andre går i ringen, for en sunn finsk lapphundhann skal reagere på en annen hannhunds provokasjoner."

Reagerte litt når jeg leste det den gangen da jeg selv ikke ønsker at min hannhund skal bli trigget av andre hannhunders oppførsel.

Så jeg vet ikke om den ene junioren oppførte seg som en "terrorist", eller? 

Så selv to hannhunder i rasen som løp for bhk der den bakerste ble ufin og da svarte den foran. De fikk jo ikke komme bort til hverandre, men man så tydelig at det hadde ikke gått bra hvis de fikk komme til. Der fikk den som ikke startet bråket bhk. Om det var fordi den andre var den som startet vet jeg ikke, men synes selv at sånne ting bør bli slått ned på.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ilosan; enig, det bar en merkelig formulering..:huh: En lapphundhann som var i omgangskretsen for noen år siden, var en av d mest stabile hanhundene jeg har truffet på. Han provoserte aldri og du kunne ta inn hvilken som helst hanhund med hjem til han. Så lenge den besøkende oppførte seg, så gikk alt greit, uten bråk eller agressjon av noe slag. I mine øyne en ekte dominant hund. Jeg har inntrykk av at utrykket brukes i stor grad om usikre bøller, som skal ta alt og alle..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her startet begge etter tidligere erfaringer med hverandre, ene dagen ble også hunden jeg stilte bis 3 junior.

Min blir bare litt perpleks hvis noen reagerer sånn på han, mens min andre svarer som bare det, men det er en kjent situasjon med stress som slår ut i aggresjon. Jeg tenker at det vil jo fugnerer dårlig når hundene skal leve alene på vidda og gjete rein, hvis de skal svare på en annen hunds aggresjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaringsvis synes jeg det virker som om aggresjon mot andre hunder sjelden slås ned på, med mindre det er veldig uttalt, mens aggresjon mot folk håper og tror jeg at i større grad blir slått ned på.

Enkelte schäferdommere er veldig nøye på oppførsel, og flytter hunden bakover dersom den ikke oppfører seg (men får samme premiegrad), mens andre virker å gi blanke i sånt.

Det som irriterer meg mest, er at folk som har hunder som er hundeaggressive i ringen, ikke sørger for å holde avstand til andre hunder. Ikke slipp bikkja ut på tre meter line og stå med ryggen til, eller la bikkja di stå ringside, klar til å fly på hunden som er på vei inn i ringen.

Etter å ha tapt et CERT en gang pga sistnevnte type hund, så er jeg rimelig irritert på sånne!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På utstillingen vi var på sist så jeg to cairn terriere stupe ut ringside og glefset etter en annen hund. De var i ringen vedsiden av oss, men vi satt på motsatt side. Likevel hørte vi hundene som stupte ut. Der fikk begge to excellent med CK. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Jeg er sjokkert... Er det rart vi har hunder med dårlig gemytt er i verden om det er sånt utstillingsfolket avler på...

Tja... min erfaring er vel at det helst er uerfarne utstillere som dukker opp med hunder som oppfører seg slik (i hvert fall på min rase), og det er jo ikke nødvendigvis slik at disse hundene blir avlet på videre selv om de er på en utstilling. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Tja... min erfaring er vel at det helst er uerfarne utstillere som dukker opp med hunder som oppfører seg slik (i hvert fall på min rase), og det er jo ikke nødvendigvis slik at disse hundene blir avlet på videre selv om de er på en utstilling. 

Nei det er sant, jeg håper virkelig det er slik blant andre raser også. Betyr jo ingenting hvor mange sløyfer den har fått om den er aggressiv og har dårlig gemytt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stilt Odin for oppdretters del, men har jo takket nei til å avle på ham. Jeg ønsker ingen å oppleve de problemene vi har hatt. Ikke det at han har vist aggresjon i utstillingsringen, da blir han nemlig så overveldet at han er helt rolig.

Jeg er litt delt på dette. Utstilling er en stressende og noen ganger ukjent situasjon for mange hunder. Det kan utløse oppførsel utover det normale, og jeg har jo lært at ikke alle konflikter mellom hunder er så alvorlige som de kan virke som. Samtidig er det veldig viktig at aggresjon hos hunder blir slått ned på og ikke avles videre på. Det er jo helt klart at enkelte oppdrettere gir blaffen. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Det jeg har sett er at det er raser som er kjent for å være krasse som aksepteres med slik atferd. 
Har flere ganger sett staffer fly på hverandre på utstilling. Da var det BIR/BIM som kom i klinsj. 

Hunder som har knurret mot dommere har jeg sett få en sisteplass eller bare en brun (husker ikke om det var KIP eller 0?).

Jeg synes at all aggresjon burde slås hardere ned på. Greit nok at det skal være krutt i staffen. Men når ble krutt ensbetydende med at det er helt greit å ryke på hunden som tilfeldigvis står ved siden av uten forvarsel? Jeg forstår meg ikke på det med at det er normal oppførsel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sofie & Aska skrev:

SÅ stressende er det ikke at man bør akseptere slik atferd, det er nå min mening. 

Å bli stappet inn i en hall med tusen andre hunder, halvparten småstressa, inkludert eiere...? Det er godt over det jeg foretrekker av stressnivå for egen del ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
2 minutter siden, simira skrev:

Å bli stappet inn i en hall med tusen andre hunder, halvparten småstressa, inkludert eiere...? Det er godt over det jeg foretrekker av stressnivå for egen del ihvertfall.

Det blir jo mye hva man gjør det til selv. Det er jo ikke nødvendig å fly rundt blant de som styrer og hoier som verst. 
Jeg kan ikke si at jeg har opplevd at andres nerver, stress, og surskap har påvirket verken meg eller hundene i noen grad. 
Jada, noen hunder bjeffer konstant, folk løper rundt og roper litt, og noen hunder knurrer og styrer på. 

Men det er jo ikke så mye verre enn en rusletur i byen. Møter alt det samme der også. Greit nok at det kan være mer stressende inne i en hall, men det er hundrevis av ting man kan ta hunden med på som er langt mer stressende og belastende enn utstilling. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Det blir jo mye hva man gjør det til selv. Det er jo ikke nødvendig å fly rundt blant de som styrer og hoier som verst. 
Jeg kan ikke si at jeg har opplevd at andres nerver, stress, og surskap har påvirket verken meg eller hundene i noen grad. 
Jada, noen hunder bjeffer konstant, folk løper rundt og roper litt, og noen hunder knurrer og styrer på. 

Men det er jo ikke så mye verre enn en rusletur i byen. Møter alt det samme der også. Greit nok at det kan være mer stressende inne i en hall, men det er hundrevis av ting man kan ta hunden med på som er langt mer stressende og belastende enn utstilling. 

Jeg tar ikke med hundene til byen hvis jeg vet jeg skal gå i tette folkemengder. Jeg synes heller ikke det er urimelig om hunder reagerer på folk som løper rundt og roper, og hunder som knurrer og styrer.

På en annen side mistenker jeg at hele opplegget ville vært mer avslappet om folk som hadde aggressive hunder ikke møtte opp fordi de blir disket uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tar ikke med hundene til byen hvis jeg vet jeg skal gå i tette folkemengder. Jeg synes heller ikke det er urimelig om hunder reagerer på folk som løper rundt og roper, og hunder som knurrer og styrer.

På en annen side mistenker jeg at hele opplegget ville vært mer avslappet om folk som hadde aggressive hunder ikke møtte opp fordi de blir disket uansett...

Trenger ikke være tette folkemengder for å oppleve bråk og negative ting i en by. 
Og ja, det er greit om de reagerer og viser ubehag. Men derifra til å gjøre utfall mot andre hunder eller mennesker er ikke akseptabelt. Da har de ingenting på et ustillingsområde å gjøre. Ikke før de har fått trent på litt mer belastende omgivelser i hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Trenger ikke være tette folkemengder for å oppleve bråk og negative ting i en by. 
Og ja, det er greit om de reagerer og viser ubehag. Men derifra til å gjøre utfall mot andre hunder eller mennesker er ikke akseptabelt. Da har de ingenting på et ustillingsområde å gjøre. Ikke før de har fått trent på litt mer belastende omgivelser i hvert fall. 

Jeg sier ikke at jeg synes det er greit, men at det er forståelig om hunder viser adferd på utstilling som de ikke viser ellers. I begge retninger... Jeg stilte jo Odin da han var som verst (før jeg skjønte hvordan en fryktaggressiv hund måtte føle det på en stor utstilling) og han var jo from som et lam både i og rundt ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere stilte jeg endel islandshund. Stilte en hannhund som ikke var særlig glad i andre hanner. De var tre hanner som ofte møttes i ringen som ikke tålte trynet på hverandre.. Ble et helsikkes leven. Opplevde at dommerene gjevnt over ikke brydde seg. 

På min egen rase syns jeg ikke det er særlig med bråk i ringen. Har sett en hann blitt kasta ut pga dårlig oppførsel. Så dessverre også en utenlandsk hund bli dømt av en utenlandsk dommer. Hunden glefsa etter dommeren, men fikk excellent med ck.. Veldig synd, men som flere her har påpekt er det nok forskjellig toleranse hos ulike dommere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...