Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresivitet i ringen


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Jeg spør rett og slett av uvitenhet her.
Jeg har oppfattet det som at viser man aggresivitet i ringen er det diskvalifiserende, men etter selv å ha handlet en hund i helgen som bet meg pga han og en annen hund kranglet (min feil, stakk fingern uten viten inn i kjeften på'n).

Er det rett og slett noe jeg har oppfattet feil eller er det faktisk slik? Er det forskjell på norske/utenlandske dommere evt? Jeg sto selv og vurderte å bare forlate ringen, men dommeren ba oss bytte rekkefølge på hvordan vi sto før h*n ba oss fortsette. Aggresivitet burde jo slås ned på tenker jeg, hvertfall som her hvor to hunder blokket ut alt og tenkte kun på å ta hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anta at det kanskje er mer akseptert hos dommere av enkelte raser, raser hvor det kanskje er mer vanlig med slikt(ikke at alle godtar det fordi, men at det generelt sett er mer akseptert), og jeg vet at det kan være stor forskjell på utenlandske og norske dommere (muligens også avhengig av rase) fordi det er store kulturforskjeller i enkelte land kontra her. Det er feks helt vanlig at østeuropeiske dommere ikke sjekker tenner selv på flere av brukshundrasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning er at det er ganske akseptert hos Staffene hvertfall. Har sett flere hannhunder som enten har kommet i klinsj med hverandre eller der en har angrepet en annen, og utstillingen bare har fortsatt som normalt når de har skilt de. 

Min hund var en sånn, skikkelig dust mot andre hanner, spesielt i pressede situasjoner som i en utstillingsring. Oppdretter (som stilte ut) tok han rett ut på eget initiativ når han starta å tulle. Dommer/ringpersonale sa ingenting. Så ja, det er nok i høyere grad akseptert på enkelte raser, dessverre. 

På en annen side er det jo mulig at dommere har forståelse for at enkelte hunde-individer bare ikke går overens og velger å se an situasjonen ved å bytte om på plassene (som i TS sitt tilfelle). Hadde hunden vært like bøllete mot de nye han fikk stå sammen med kan det jo hende dere hadde blitt kastet ut? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, bie skrev:

På en annen side er det jo mulig at dommere har forståelse for at enkelte hunde-individer bare ikke går overens og velger å se an situasjonen ved å bytte om på plassene (som i TS sitt tilfelle). Hadde hunden vært like bøllete mot de nye han fikk stå sammen med kan det jo hende dere hadde blitt kastet ut? 

Vi var tre i ringen og bytting av plasser hjalp ikke, var da de begge gikk i harnisk og jeg ble bitt. Rasen bjeffer jo mye, men jeg tror jeg hadde blitt rimelig skremt om jeg sto på sidelinja (blokker jo ut alt når man selv står i situasjonen). I tillegg var det junior klassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ingidano skrev:

Står det noe om gemytt i rasestandarden? 

Etter min mening burde det slås ned på, men så lenge dommerne ikke gjør noe med det, så er det vel "akseptert". 

Hvis det er hennes rase står det hvertfall på atferd/temperament "Ivrig, modig, rolig, lærevillig. Vennlig og trofast." :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dette avhenger mest av dommeren og hvordan han/hun vurderer situasjonen. Og så tror jeg terskelen er lavere når det gjelder aggresjon mot mennesker enn aggresjon mellom hunder. Så hvis dommeren vurderte at den skaden du fikk ikke var bevist påført deg av hunden, men handlet mer om at din hånd var på feil sted til feil tid..

Når det gjelder aggresjon hunder i mellom, har jeg sett begge deler. En tysk rasedommer på rotweiler, tok kvalitetsbedømming på alle hundene i ringen, men når det kom til konkurranseklassene, kastet han alle "bøllehunder" rett ut. Han tolererte ingen form for bøllete opptreden i sin ring.

En annen gang satt jeg ringside sammen med noen bekjente og ventet på at bedømmingen av vår rase skulle starte. Mine bekjente satt med sin hund (dvergschnauzer) på fanget. Rasen før oss var en av de store rasene - moloss eller mastiff. Vi så at en av hannene plutselig stupte ut blant publikum på motsatt side av der vi satt med handleren på slep. En liten hund hylte til, men fikk reddet seg under en stol. Så gikk hunden i ringen halvannen runde til før den plutselig bykset fram mot vår "fanghund". Også denne gangen gikk det bra, men det var en ganske ekkel opplevelse. Og vi fikk hakeslipp når dommeren ikke reagerte, men premierte den bølla med Excellent i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Mirai skrev:

Hvis det er hennes rase står det hvertfall på atferd/temperament "Ivrig, modig, rolig, lærevillig. Vennlig og trofast." :) 

Det står også i medlemsbladet etter en dommerkonferanse;

"Rasen er ikke aggressiv, rastløs eller skrap. Hvis en hannhund er "terrorist" i ringen, bør han ut mens de andre går i ringen, for en sunn finsk lapphundhann skal reagere på en annen hannhunds provokasjoner."

Reagerte litt når jeg leste det den gangen da jeg selv ikke ønsker at min hannhund skal bli trigget av andre hannhunders oppførsel.

Så jeg vet ikke om den ene junioren oppførte seg som en "terrorist", eller? 

Så selv to hannhunder i rasen som løp for bhk der den bakerste ble ufin og da svarte den foran. De fikk jo ikke komme bort til hverandre, men man så tydelig at det hadde ikke gått bra hvis de fikk komme til. Der fikk den som ikke startet bråket bhk. Om det var fordi den andre var den som startet vet jeg ikke, men synes selv at sånne ting bør bli slått ned på.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ilosan; enig, det bar en merkelig formulering..:huh: En lapphundhann som var i omgangskretsen for noen år siden, var en av d mest stabile hanhundene jeg har truffet på. Han provoserte aldri og du kunne ta inn hvilken som helst hanhund med hjem til han. Så lenge den besøkende oppførte seg, så gikk alt greit, uten bråk eller agressjon av noe slag. I mine øyne en ekte dominant hund. Jeg har inntrykk av at utrykket brukes i stor grad om usikre bøller, som skal ta alt og alle..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her startet begge etter tidligere erfaringer med hverandre, ene dagen ble også hunden jeg stilte bis 3 junior.

Min blir bare litt perpleks hvis noen reagerer sånn på han, mens min andre svarer som bare det, men det er en kjent situasjon med stress som slår ut i aggresjon. Jeg tenker at det vil jo fugnerer dårlig når hundene skal leve alene på vidda og gjete rein, hvis de skal svare på en annen hunds aggresjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaringsvis synes jeg det virker som om aggresjon mot andre hunder sjelden slås ned på, med mindre det er veldig uttalt, mens aggresjon mot folk håper og tror jeg at i større grad blir slått ned på.

Enkelte schäferdommere er veldig nøye på oppførsel, og flytter hunden bakover dersom den ikke oppfører seg (men får samme premiegrad), mens andre virker å gi blanke i sånt.

Det som irriterer meg mest, er at folk som har hunder som er hundeaggressive i ringen, ikke sørger for å holde avstand til andre hunder. Ikke slipp bikkja ut på tre meter line og stå med ryggen til, eller la bikkja di stå ringside, klar til å fly på hunden som er på vei inn i ringen.

Etter å ha tapt et CERT en gang pga sistnevnte type hund, så er jeg rimelig irritert på sånne!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På utstillingen vi var på sist så jeg to cairn terriere stupe ut ringside og glefset etter en annen hund. De var i ringen vedsiden av oss, men vi satt på motsatt side. Likevel hørte vi hundene som stupte ut. Der fikk begge to excellent med CK. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Jeg er sjokkert... Er det rart vi har hunder med dårlig gemytt er i verden om det er sånt utstillingsfolket avler på...

Tja... min erfaring er vel at det helst er uerfarne utstillere som dukker opp med hunder som oppfører seg slik (i hvert fall på min rase), og det er jo ikke nødvendigvis slik at disse hundene blir avlet på videre selv om de er på en utstilling. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Tja... min erfaring er vel at det helst er uerfarne utstillere som dukker opp med hunder som oppfører seg slik (i hvert fall på min rase), og det er jo ikke nødvendigvis slik at disse hundene blir avlet på videre selv om de er på en utstilling. 

Nei det er sant, jeg håper virkelig det er slik blant andre raser også. Betyr jo ingenting hvor mange sløyfer den har fått om den er aggressiv og har dårlig gemytt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stilt Odin for oppdretters del, men har jo takket nei til å avle på ham. Jeg ønsker ingen å oppleve de problemene vi har hatt. Ikke det at han har vist aggresjon i utstillingsringen, da blir han nemlig så overveldet at han er helt rolig.

Jeg er litt delt på dette. Utstilling er en stressende og noen ganger ukjent situasjon for mange hunder. Det kan utløse oppførsel utover det normale, og jeg har jo lært at ikke alle konflikter mellom hunder er så alvorlige som de kan virke som. Samtidig er det veldig viktig at aggresjon hos hunder blir slått ned på og ikke avles videre på. Det er jo helt klart at enkelte oppdrettere gir blaffen. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Det jeg har sett er at det er raser som er kjent for å være krasse som aksepteres med slik atferd. 
Har flere ganger sett staffer fly på hverandre på utstilling. Da var det BIR/BIM som kom i klinsj. 

Hunder som har knurret mot dommere har jeg sett få en sisteplass eller bare en brun (husker ikke om det var KIP eller 0?).

Jeg synes at all aggresjon burde slås hardere ned på. Greit nok at det skal være krutt i staffen. Men når ble krutt ensbetydende med at det er helt greit å ryke på hunden som tilfeldigvis står ved siden av uten forvarsel? Jeg forstår meg ikke på det med at det er normal oppførsel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sofie & Aska skrev:

SÅ stressende er det ikke at man bør akseptere slik atferd, det er nå min mening. 

Å bli stappet inn i en hall med tusen andre hunder, halvparten småstressa, inkludert eiere...? Det er godt over det jeg foretrekker av stressnivå for egen del ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
2 minutter siden, simira skrev:

Å bli stappet inn i en hall med tusen andre hunder, halvparten småstressa, inkludert eiere...? Det er godt over det jeg foretrekker av stressnivå for egen del ihvertfall.

Det blir jo mye hva man gjør det til selv. Det er jo ikke nødvendig å fly rundt blant de som styrer og hoier som verst. 
Jeg kan ikke si at jeg har opplevd at andres nerver, stress, og surskap har påvirket verken meg eller hundene i noen grad. 
Jada, noen hunder bjeffer konstant, folk løper rundt og roper litt, og noen hunder knurrer og styrer på. 

Men det er jo ikke så mye verre enn en rusletur i byen. Møter alt det samme der også. Greit nok at det kan være mer stressende inne i en hall, men det er hundrevis av ting man kan ta hunden med på som er langt mer stressende og belastende enn utstilling. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Det blir jo mye hva man gjør det til selv. Det er jo ikke nødvendig å fly rundt blant de som styrer og hoier som verst. 
Jeg kan ikke si at jeg har opplevd at andres nerver, stress, og surskap har påvirket verken meg eller hundene i noen grad. 
Jada, noen hunder bjeffer konstant, folk løper rundt og roper litt, og noen hunder knurrer og styrer på. 

Men det er jo ikke så mye verre enn en rusletur i byen. Møter alt det samme der også. Greit nok at det kan være mer stressende inne i en hall, men det er hundrevis av ting man kan ta hunden med på som er langt mer stressende og belastende enn utstilling. 

Jeg tar ikke med hundene til byen hvis jeg vet jeg skal gå i tette folkemengder. Jeg synes heller ikke det er urimelig om hunder reagerer på folk som løper rundt og roper, og hunder som knurrer og styrer.

På en annen side mistenker jeg at hele opplegget ville vært mer avslappet om folk som hadde aggressive hunder ikke møtte opp fordi de blir disket uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tar ikke med hundene til byen hvis jeg vet jeg skal gå i tette folkemengder. Jeg synes heller ikke det er urimelig om hunder reagerer på folk som løper rundt og roper, og hunder som knurrer og styrer.

På en annen side mistenker jeg at hele opplegget ville vært mer avslappet om folk som hadde aggressive hunder ikke møtte opp fordi de blir disket uansett...

Trenger ikke være tette folkemengder for å oppleve bråk og negative ting i en by. 
Og ja, det er greit om de reagerer og viser ubehag. Men derifra til å gjøre utfall mot andre hunder eller mennesker er ikke akseptabelt. Da har de ingenting på et ustillingsområde å gjøre. Ikke før de har fått trent på litt mer belastende omgivelser i hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Trenger ikke være tette folkemengder for å oppleve bråk og negative ting i en by. 
Og ja, det er greit om de reagerer og viser ubehag. Men derifra til å gjøre utfall mot andre hunder eller mennesker er ikke akseptabelt. Da har de ingenting på et ustillingsområde å gjøre. Ikke før de har fått trent på litt mer belastende omgivelser i hvert fall. 

Jeg sier ikke at jeg synes det er greit, men at det er forståelig om hunder viser adferd på utstilling som de ikke viser ellers. I begge retninger... Jeg stilte jo Odin da han var som verst (før jeg skjønte hvordan en fryktaggressiv hund måtte føle det på en stor utstilling) og han var jo from som et lam både i og rundt ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere stilte jeg endel islandshund. Stilte en hannhund som ikke var særlig glad i andre hanner. De var tre hanner som ofte møttes i ringen som ikke tålte trynet på hverandre.. Ble et helsikkes leven. Opplevde at dommerene gjevnt over ikke brydde seg. 

På min egen rase syns jeg ikke det er særlig med bråk i ringen. Har sett en hann blitt kasta ut pga dårlig oppførsel. Så dessverre også en utenlandsk hund bli dømt av en utenlandsk dommer. Hunden glefsa etter dommeren, men fikk excellent med ck.. Veldig synd, men som flere her har påpekt er det nok forskjellig toleranse hos ulike dommere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...