Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mener du at valpen har B, eller at foreldrene har B?

Uansett, fri er fri, sier ekspertene. Vi snakker om forskjellen på 99.9 og 100 prosent, for å si det litt sleivete. Det er heller ingen forskning jeg har sett som har klart å vise at B mot A eller B mot B gir mer HD på avkommene isolert sett.

Derimot vet vi at status på søsken, halvsøsken, foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, grandtanter, grandonkler også videre teller inn.

Hvis min tispe hadde B på hoftene, så ville jeg ikke forkastet en hannhund med B på hoftene. Men nå kommer jeg fra et rasemiljø hvor vi forventer cirka 50 prosent fritt i et valpekull for at en hund skal være avlsklarert, så jeg tenker alltid mer helhet enn enkeltindivid.

  • Like 2
Skrevet
3 minutter siden, Tomine skrev:

Foreldrene har B.

Det står dessverre veldig lite om søsken, besteforeldre, tanter, onkler osv. På Dogweb.

Fordi de ikke er røntget, eller fordi de ikke er norske? Helseresultat legges ikke inn på utenlandske hunder, hvis for eksempel mor er kjøpt i Sverige. Er det en rase hvor det er normalt å røntge? En må jo se kontekst også? Da vi i min familie hadde shih tzu i en periode la vi jo på hylla alt vi selv prediket om HD, fordi det ikke blir røntget hofter på shih tzu. Mens på berner sennenhund så blir i Norge rundt 80 prosent røntget, og vi har cirka 80 prosent fritt - da skal det litt til at jeg bruker en hannhund fra et kull med 80 prosent HD.

Skrevet

Det er ikke så lett å svare noe vettugt på hva du burde gjøre - for som sagt ville jeg vurdert en kombinasjon opp mot rasesnittet. Og med kombinasjonen så mener jeg også søsken av foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. 

Det er åtte oldeforeldre i en stamtavle, og om du bare finner resultat på to av dem kan det jo tyde på at det ikke er vanlig å røntge på rasen - eller at det er mange utenlandske hunder i stamtavla. Da kan du sjekke etter resultat andre steder, for eksempel Hunddata for svensker og Koiranet for finske. 

Skrevet

Folk kan si hva de vil egentlig, det er jo en forskjell på A og B, og personlig kjøper jeg helst fra kull hvor begge foreldre (og flest mulig ellers av deres kullsøsken og evt tidligere avkom) har A hofter. Men jeg hadde ikke forkastet et veldig spennende kull fordi en av foreldrene hadde hatt B hofte altså, at begge har det liker jeg ikke helt og ettersom "mine" raser er relativt friske mtp hd så er jo egentlig ikke det noe jeg behøver å tenke over, så kanskje jeg hadde sett annerledes på det om helsesituasjonen hadde vært annerledes, jeg vet ikke. Jeg tror på ingen måte at det er et stort problem (ihvertfall ikke om slekta forøvrig stort sett har fin hoftestatistikk), men står det mellom to kull som er like aktuelle så velger jeg det med a hofter fremfor b hofter for å si det slik. 

Edit: Også spørs det jo forsåvidt litt hva du skal bruke hunden til også da, skal man bare ha hund til sport, familieliv, tur etc så spiller det jo ingen rolle med b hofter, for hunden kommer jo over hodet ikke til å plages med det, skal man avle (eller ihvertfall om jeg skal avle) så er jo målet A hofter, selv om jeg absolutt kunne hatt kull på en hund med b hofter, men det er jo ikke det jeg sikter etter.

Skrevet

Jeg har en rase hvor det overveldende flertallet av individene har A hofter, jeg hadde derfor vært litt betenkelig med å kjøpe fra en kombinasjon hvor begge foreldre hadde B, bare fordi det rett og slett er uvanlig å se en slik kombinasjon og for sikkerhetsskyld hadde jeg nok da heller ventet på en A + B kombinasjon.  Eller to A hunder. Det sagt så er jeg såpass lite redd for leddplager på rasen (det er som sagt ikke spesielt utbredt) at jeg godt kan kjøpe fra en urøntget hund paret med en A hund, spesielt dersom slektningene til den urøntgede har gode resultater.

Skrevet
8 timer siden, Tomine skrev:

De fleste i slekta er fra utlandet. Er nok derfor de ikke har rønget.

Det kan være at hundene er røntget, men at du må lete etter resultat et annet sted enn DogWeb. HundData og KoiraNet er gratis å bruke, og mange oppdrettere med hjemmesider legger resultat på sine sider. Så med litt research kan det hende du finner mer informasjon.

Avhengig av hvilken rase du snakker om - jeg vet ikke om en eneste hund i min rase som brukes i avl uten å være røntget på alle fire beina, mens i andre raser er det mer tilfeldig om hunden er røntget eller ei.

Skrevet

Jeg må medgi at jeg gir blanke i om foreldredyrene har A eller B, det jeg er opptatt av er HD-indeks, kullsøsken, foreldene og deres kullsøsken, tidligere avkom av hundene og foreldrene osv. Jeg ønsker at flest mulig skal være røntget, og om kun foreldredyrene er røntget (og de har A), men ingen andre i slekta, så sier det meg veldig, veldig lite.

Nå spørs det jo helt hvilken rase det er snakk om, men på min rase, hvor det er ca 25-30% forekomst av HD, så sjekker jeg sånt nøye.

  • Like 4
Skrevet
18 timer siden, Malamuten skrev:

Folk kan si hva de vil egentlig, det er jo en forskjell på A og B, og personlig kjøper jeg helst fra kull hvor begge foreldre (og flest mulig ellers av deres kullsøsken og evt tidligere avkom) har A hofter. Men jeg hadde ikke forkastet et veldig spennende kull fordi en av foreldrene hadde hatt B hofte altså, at begge har det liker jeg ikke helt og ettersom "mine" raser er relativt friske mtp hd så er jo egentlig ikke det noe jeg behøver å tenke over, så kanskje jeg hadde sett annerledes på det om helsesituasjonen hadde vært annerledes, jeg vet ikke. Jeg tror på ingen måte at det er et stort problem (ihvertfall ikke om slekta forøvrig stort sett har fin hoftestatistikk), men står det mellom to kull som er like aktuelle så velger jeg det med a hofter fremfor b hofter for å si det slik. 

Edit: Også spørs det jo forsåvidt litt hva du skal bruke hunden til også da, skal man bare ha hund til sport, familieliv, tur etc så spiller det jo ingen rolle med b hofter, for hunden kommer jo over hodet ikke til å plages med det, skal man avle (eller ihvertfall om jeg skal avle) så er jo målet A hofter, selv om jeg absolutt kunne hatt kull på en hund med b hofter, men det er jo ikke det jeg sikter etter.

Hvilke plager mener du en hund med B.hofter vil få ? B er fritt, forskjellen mellom A og B-hofter er omtrent som en blyantstrek. Synes det er helt unødvendig å ha bekymringer, og omtrent skremme folk fra å kjøpe valp etter foreldre med B-hofter. Der fins ingen som helst holdepunkter for  å tro at disse nedavler dårliger ledd en A-hunder.

  • Like 4
Skrevet

Det er nesten så en skulle ønske at man brukte det gamle systemet, med fritt, svak, middels og sterk grad HD, sånn at man slapp denne spekuleringa i at B kan gi plager for hunden. B regnes som fritt, jeg kan ikke helt se at det skal være noen grunn til bekymring eller noen grunn til å utelate hunder med B-hofter fra avl. Det "problemet" sitter vel mer i hodet til folk enn i hoftene til bikkja.

Skrevet

På min rase tenker jeg sjeldent over HD-grad, der er index mye viktigere. Rasen min har ca 25% HD. Tallet har vært stort sett stabilt siden vi begynte å røntge for snart 45 år siden. 
A og B er fri for HD så om det kun er gradene TS ser etter så kan jeg ikke skjønne hva som er feil med å kjøpe etter en slik kombinasjon. Men igjen, jeg er mer ute etter det samla HD-bildet. 

Skrevet
9 timer siden, patricia skrev:

Hvilke plager mener du en hund med B.hofter vil få ? B er fritt, forskjellen mellom A og B-hofter er omtrent som en blyantstrek. Synes det er helt unødvendig å ha bekymringer, og omtrent skremme folk fra å kjøpe valp etter foreldre med B-hofter. Der fins ingen som helst holdepunkter for  å tro at disse nedavler dårliger ledd en A-hunder.

Viss du mener jeg har meninger annet enn hva jeg skriver selv så må nesten du svare på det, for jeg skriver vell rett frem i det innlegget du siterte at " for hunden kommer jo over hodet ikke til å plages med det "(det=b hofter). At jeg skremmer noen ved å si at jeg hadde valgt kombinasjonen med a hofter fremfor b hofter i en situasjon der jeg hadde stått mellom to like kull bortsett fra at ene foreldreparet hadde a hofter og det andre hadde b hofter, vell det får bare være. Jeg skriver vell også at jeg kunne ha kjøpt hund etter foreldre med b hofter, jeg sier bare at det ikke nødvendigvis er førstevalget. Det er ikke et kriterie som er veldig høyt på lista mi akkurat, strengt tatt er det ikke et kriterie en gang ettersom jeg godt kan stryke det for valp fra "riktig kull", men står det mellom to som ellers er jevne så velger jeg jo det beste om det så koker ned til små detaljer som dette eller andre små ting som ikke nødvendigvis er viktig i det store og det hele. Jeg har heller ingen plass sagt noe om at dette er fakta eller forskningsbasert, ei heller anbefalt noen andre å gjøre det samme som meg eller sagt at nei, man må ikke finne på å kjøpe hund etter foreldre med B status på hoft, jeg har kun svart på spørsmålet til ts om hva jeg ville gjort. Bekymringer over å kjøpe en hund etter foreldre med b hofter har jeg over hodet ikke. 

Og som jeg også skrev i mitt forrige innlegg så er det godt mulig at jeg hadde tenkt annerledes om det om jeg hadde stått ovenfor å skulle finne kull i en rase hvor statistikken ser annerledes ut og hvor dette er noe jeg egentlig måtte ha vurdert, i mine raser så er det sjeldent det er kombinasjoner over hodet hvor det i det hele tatt er et tema, fordi b hofter sjeldent forekommer i det hele tatt. Det er noen få som har hd, men de fleste har A. For å sette det litt i perspektiv da så har jeg selv kjøpt hund fra linjer hvor jeg ikke vet noen ting egentlig da det ikke er over alt det er like lett å sjekke for meg hva status på røntging er og rasen har i mange land ikke krav om røntging så det er store mørketall. Det er ikke noe jeg liker, men alikevell noe jeg valgte å ta sjansen på, tross risikoen, da det var andre ting som veide tyngre. Noe begrenset risiko er det jo iom at rasen som sagt plages lite og generelt sett er greit dokumentert, men er man uheldig å treffer feil så hjelper jo ikke det. Man må alltid se på helheten av alle kriteriene man har og velge det som passer best for en selv, og noen ganger "må" man/synes man det er verdt det å ta noen risikoer også for å få noe annet man vil ha. Prioritere.   

Det er mye som mangler holdepunkter når det gjelder hd og arvbarhet. Jeg skal ikke påstå noen plass at jeg har rett, men når jeg velger hund eller svarer på spm om hva jeg ville gjort i en gitt situasjon så går jeg ut ifra nettopp mine observasjoner, min magefølelse og min intuisjon rundt det hele. Jeg er en linjenerd, jeg har studert utallige stamtavler, helseresultater osv når jeg kjeder meg, når jeg er på utkikk etter valp/kull/oppdretter, når jeg er interessert i en ny rase eller bare vil utvide min kunnskap innen en rase jeg allerede kjenner godt, og det er for meg ihvertfall liten tvil om hvordan hd fungerer. Det er stort sett en veldig tydelig rød tråd man kan følge. Ikke at det er 100% forutsigbart, for det er det ikke, man vet jo ikke hvilke hunder i et kull som får hd, hvilken grad etc, men helhetlig så er det et (for meg) ganske tydelig bilde. Og det er jo ganske tydelig også at det ikke bare er tilfeldig når noen oppdrettere innen raser som har relativt stor forekomst av hd har kull etter kull med bare a hofter, der de fleste andre nesten alltid har 2-3-4 hunder i hvert kull med hd i en eller annen grad. Og ser man sånn på det så er det jo uten tvil også linjer hvor b hofter er betydelig vanligere enn andre plasser, noe som sier meg at det antagelig er en viss arvbarhet i det også. Det er selvsagt ikke verdens undergang, fordi en b hofte i seg selv over hodet ikke er farlig, plagsomt eller merkbart for hunden, så som jeg sa, skulle jeg bare hatt hund så hadde det over hodet ikke vært noe jeg hadde tenkt på om statistikken ellers er bra. (og jeg hadde selvsagt mye heller valgt hund etter linjer hvor alle har b hofter kontra linjer som har tilfeller av c eller d hofter, men foreldredyrene er a). Skal jeg derimot avle så er det faktisk noe jeg ville hatt litt i bakhodet, det hadde som tidligere sagt ikke vært et veldig viktig kriterie, men jeg ville ha hatt det i bakhodet og tatt hensyn så langt jeg kan uten at det går utover noe annet. Hvorfor, jo fordi som jeg tenker, hd b i seg selv er ikke noe. Hd c er heller ikke noe i de fleste tilfeller for de hundene det gjelder. Men det er en forandring der, og nedarvingen går jo ikke på grad, men på disponert/ikke disponert. Altså kan en hund som arver arveannlegget for hd få verre grad enn sine foreldre. Så er jo spm jeg stiller meg selv, den lille forandringen som er mellom a og b hofter, hvordan kan man være sikker på at det ikke har noen sammenheng mellom disposisjon for hd og at denne hunden dermed KAN arve dette videre på samme måte som man en hund med feks c hofter? Vell, svaret mitt er at jeg, bassert på mine observasjoner, ikke føler meg sikker på det og derfor velger jeg å ha det i bakhodet når jeg gjør mine valg, uten at jeg krisemaksimerer en b hofte av den grunn.. Som jeg skriver så hadde jeg godt kunnet avle på en hund med b hofte, det hadde jeg neppe gjort med en hund med c hofte (om det hadde vært tillatt på rasen), altså er det forskjell på hvor alvorlig jeg ser på det å jeg påstår ikke at jeg har rett i mine antagelser, men som oppdretter ville jeg ha hatt det i bakhodet å fulgt nøye med på resultater videre osv, og aller helst ikke doblet det.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...