Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjør-tråden :D


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 271
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så koselig tråd! Her i huset er det lite gårdsdyr, men vi har da noen fjørfe fordet.    Først og fremst, sjefshøna Junior. En mørkerød ara på ca 16 år. Hun har gledet barn og voksne i re

Har ikke høns eller fugl selv, men pappa driver oppdrett av mye forskjellig. Med hovedvekt på "vill" hønsefugl som rapphøns etc. og fasaner. Her er en av mine favoritter. Satyr tragopan.  

Tråden for alle befjærede og bevingede dyr. Bilder er påkrevd.     Lillemor fikk 1,4 (en han, fire hunner) av moskusender i bursdagsgave. Fikk med to hanner til da, så foreløpig har vi hele

Posted Images

Veldig moro å ruge ut selv :) vi har hatt stor suksess med å ruge ut høner, ikke med kalkuner og ender. Kalkuner er for dumme :P besvimer fordi de blir for varme og ikke beveger seg bort fra varmen, eller fordi de blir for kalde og ikke beveger seg mot varmen :P moro med hønsekyllinger da :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Perfect Image skrev:

Ja veldig. Har bestemt meg for nå å vente til våren igjen med høner.... Kjøpe rugemaskin og ruge ut selv, både ender, kalkun og høner. Fikk litt hetta når det har vært endel hønesykdommer rundt omkring ikke langt herfra.  Så får det holde med de to i vinter :)

 

Ender er vrient å få til i rugemaskin visstnok, men høner og kalkuner skal være greit. Problemet med kalkuner er få då dem til å overleve etter klekking :lol:

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Raksha skrev:

Ender er vrient å få til i rugemaskin visstnok, men høner og kalkuner skal være greit. Problemet med kalkuner er få då dem til å overleve etter klekking :lol:

 

 

Har en veldig god klekkemasking tilgjengelig, og hun jeg låner av har klekket ut mange titalls ender i dem så har god erfaring :) Ja, men kalkuner er jeg vandt med fra før av så der vet jeg forhåndsreglene :lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Har en veldig god klekkemasking tilgjengelig, og hun jeg låner av har klekket ut mange titalls ender i dem så har god erfaring :) Ja, men kalkuner er jeg vandt med fra før av så der vet jeg forhåndsreglene :lol:

 

Heldig! :D Håper jeg har levende rugemaskin nesteår, Lily har ruget ut egg, fikk ikke til så mange, men hun kan hvertfall :D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt hakk i plata her altså - men jeg kommer ikke over hvor fantastisk kule disse moskusendene er :wub:  Er alle ender så kule? Jeg som har drømt om høns igjen i 4 år har slått helt fra meg tanken, gakkene er jo mye kulere :lol:  Litt forelska ja :aww: 

28446658733_e8b4d58819_b.jpg

 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Anilex skrev:

Har ikke høns eller fugl selv, men pappa driver oppdrett av mye forskjellig. Med hovedvekt på "vill" hønsefugl som rapphøns etc. og fasaner. Her er en av mine favoritter. Satyr tragopan.

 

image.jpeg

De var kjempelekre!
Hvor mye styr er det med sånne eksotiske fugler?

Har jo litt lyst på høns selv (men det blir ikke nå) men jeg vil ha noe alla dansk landhøns. Fine, og de skal være ganske greie å ha også har jeg hørt/lest :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Snøfrost skrev:

De var kjempelekre!
Hvor mye styr er det med sånne eksotiske fugler?

 

Først. Glemte at han på bildet er ikke en Satyr, men en Temminck. De er litt mindre enn satyr (derfor mer praktisk), og de fleste er litt mindre sprakende i det røde. Litt mer orangeish.. Men han her er en flott kar.

Det er egentlig ikke noe mer styr enn med andre høns. Dette er fugler fra klimamessig like områder som hos oss. Pappas er ute hele året. De går i par, eventuelt trio, volierene er i størrelse alt etter som hva du føler er greit. Vil tro pappas er fra 12kvm og oppover. Men de bør ha tak/skjul. Og uteområdene må ha doble tak da alle fasaner etc. de flyr opp når hauken kommer og med enkel netting blir de drept. De spiser gjerne frukt og grønt i tillegg til kraftfôr. Det er gjerne lettest å temme hannene. 

Noen kan være litt vare for "jordbakterier" og spesielt unge fugler kan bli syke om de går på jord/søle. Pappas første Satyr ble syk som ung og ble dessverre steril. Men han lever livets glade dager fordet. (Han er jo ingenting å selge)

kan ikke huske hvor mange arter han har/har hatt siden han startet i 94, men skal se om jeg kommer på noen..

4-5 slag med verpehøns, pr nå. Kun dvergcockhin, silkehøns og svarthøns.

eurovaktel, bob white og toppvaktel

rapphøns, rødhøns og et utall frankolintyper, diverse berghøns, chuckard, balkanhøns og andre varianter i type "rype-røy-format".

Perlehøns og kalkuner.

gjess, løpeneder, moskusender, "parkender", mandarinender, pekingender, etc.

sort og vanlig jaktfasan, swinhoe, gull, sølv, diamant, konge og glansfasaner. Grå, brun og hvit ørefasan. Grå påfugl..

diverse duer og noen nymfeparakitter. 

Satyr og temminck tragopaner og helt garantert masse annet rart som jeg ikke kommer på i farten. 

Men mammas konklusjon er vel at gjess, perlehøns, påfugl og kalkuner bråker for mye, og for mange ender lukter for mye om det regner 3 uker i strekk :blink:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig tråd!

Her i huset er det lite gårdsdyr, men vi har da noen fjørfe fordet. :ahappy:

 

Først og fremst, sjefshøna Junior. En mørkerød ara på ca 16 år. Hun har gledet barn og voksne i reptilparken i mange år, og har det siste 1 1/2 året bodd hos meg. Her sitter hun ute i sola stort sett hele sommeren og kakler og skriker og får alle naboene til å lure på om det har rablet for oss. :)
Hun er stort sett hva man kaller en "enmannsfugl", hun tolerer kun en person om gangen og vil bite alle andre som kommer for nærme enten meg eller henne. Det tar tid å bygge opp tillit med en slik fugl, og det å ha et godt forhold med dem er viktig, for hvis ikke så har de et kraftig nebb de ikke er redd for å bruke hvis de mener du går over grenser eller pusher de for mye. 

unnamed%201_zpskcc7vknd.jpg

I mars i år så fikk jeg og kjæresten min øynene opp for noen finurlige små finker, kalt måkefink. Det startet med en stakkar vi så i dyrebutikken vi ikke klarte å la være igjen, og nå har vi 7.

Dette er en domestisert art fra Asia, og er veldig aktive fugler som synger mye om dagen. De er elendige på å lage reir, men er utmerket barnepassere, og er en typisk fink man gjerne har sammen med andre finkearter som er dårlig på barneomsorg. Måkefinken bryr seg ikke om det er forskjellige arter, finnes det unger i reiret som er sultne, så skal de alle få mat! 

Omtrent umulig å få alle med i samme bilde, men her er iallefall gjengen.

13015276_10156756898445394_2982950857107

12998549_10156756898750394_2104827505122

13346256_10156936066200394_4160352031409

Denne karen har en mutasjon kalt "crested", som får fjærene på hodet til å bøye seg i forskjellige retninger. Vi kaller han "Munken". 

13575809_10157072041515394_1597558664232

unnamed_zpskzicdyo8.jpg

De er virkelig verdens søteste når de går og legger seg. :P Alle presser seg inn i samme rede, selv om det finnes flere alternativer. De liker rett og slett å sove som en klynge. 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Cams skrev:

Så koselig tråd!

Her i huset er det lite gårdsdyr, men vi har da noen fjørfe fordet. :ahappy:

 

Først og fremst, sjefshøna Junior. En mørkerød ara på ca 16 år. Hun har gledet barn og voksne i reptilparken i mange år, og har det siste 1 1/2 året bodd hos meg. Her sitter hun ute i sola stort sett hele sommeren og kakler og skriker og får alle naboene til å lure på om det har rablet for oss. :)
Hun er stort sett hva man kaller en "enmannsfugl", hun tolerer kun en person om gangen og vil bite alle andre som kommer for nærme enten meg eller henne. Det tar tid å bygge opp tillit med en slik fugl, og det å ha et godt forhold med dem er viktig, for hvis ikke så har de et kraftig nebb de ikke er redd for å bruke hvis de mener du går over grenser eller pusher de for mye. 

unnamed%201_zpskcc7vknd.jpg

I mars i år så fikk jeg og kjæresten min øynene opp for noen finurlige små finker, kalt måkefink. Det startet med en stakkar vi så i dyrebutikken vi ikke klarte å la være igjen, og nå har vi 7.

Dette er en domestisert art fra Asia, og er veldig aktive fugler som synger mye om dagen. De er elendige på å lage reir, men er utmerket barnepassere, og er en typisk fink man gjerne har sammen med andre finkearter som er dårlig på barneomsorg. Måkefinken bryr seg ikke om det er forskjellige arter, finnes det unger i reiret som er sultne, så skal de alle få mat! 

Omtrent umulig å få alle med i samme bilde, men her er iallefall gjengen.

13015276_10156756898445394_2982950857107

12998549_10156756898750394_2104827505122

13346256_10156936066200394_4160352031409

Denne karen har en mutasjon kalt "crested", som får fjærene på hodet til å bøye seg i forskjellige retninger. Vi kaller han "Munken". 

13575809_10157072041515394_1597558664232

unnamed_zpskzicdyo8.jpg

De er virkelig verdens søteste når de går og legger seg. :P Alle presser seg inn i samme rede, selv om det finnes flere alternativer. De liker rett og slett å sove som en klynge. 

Så kule, både junior og finkene :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25. august 2016 at 11:29 PM, Cams skrev:

Så koselig tråd!

Her i huset er det lite gårdsdyr, men vi har da noen fjørfe fordet. :ahappy:

 

Først og fremst, sjefshøna Junior. En mørkerød ara på ca 16 år. Hun har gledet barn og voksne i reptilparken i mange år, og har det siste 1 1/2 året bodd hos meg. Her sitter hun ute i sola stort sett hele sommeren og kakler og skriker og får alle naboene til å lure på om det har rablet for oss. :)
Hun er stort sett hva man kaller en "enmannsfugl", hun tolerer kun en person om gangen og vil bite alle andre som kommer for nærme enten meg eller henne. Det tar tid å bygge opp tillit med en slik fugl, og det å ha et godt forhold med dem er viktig, for hvis ikke så har de et kraftig nebb de ikke er redd for å bruke hvis de mener du går over grenser eller pusher de for mye. 

unnamed%201_zpskcc7vknd.jpg

I mars i år så fikk jeg og kjæresten min øynene opp for noen finurlige små finker, kalt måkefink. Det startet med en stakkar vi så i dyrebutikken vi ikke klarte å la være igjen, og nå har vi 7.

Dette er en domestisert art fra Asia, og er veldig aktive fugler som synger mye om dagen. De er elendige på å lage reir, men er utmerket barnepassere, og er en typisk fink man gjerne har sammen med andre finkearter som er dårlig på barneomsorg. Måkefinken bryr seg ikke om det er forskjellige arter, finnes det unger i reiret som er sultne, så skal de alle få mat! 

Omtrent umulig å få alle med i samme bilde, men her er iallefall gjengen.

13015276_10156756898445394_2982950857107

12998549_10156756898750394_2104827505122

13346256_10156936066200394_4160352031409

Denne karen har en mutasjon kalt "crested", som får fjærene på hodet til å bøye seg i forskjellige retninger. Vi kaller han "Munken". 

13575809_10157072041515394_1597558664232

unnamed_zpskzicdyo8.jpg

De er virkelig verdens søteste når de går og legger seg. :P Alle presser seg inn i samme rede, selv om det finnes flere alternativer. De liker rett og slett å sove som en klynge. 

Åh jeg elsker finker. Kjempe fasinert når jeg ser de i dyrebutikken. 

Kunne ikke fortalt litt kort om hvordan de er å holde? Temperaturer o.l. Og ikke minst, hvordan er de å reise fra? Jeg bor alene og er litt på farten. Selvsagt kan noen titte innom, men hva er normalen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom nesten for seint til bussen i dag fordi Lily og co stormet etter oss til bilen og ville ikke flytte seg før jeg bestakk med kraftfor :lol: hadde gakker både foran og under bilen. De har null respekt for biler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/27/2016 at 9:26 PM, JeanetteH skrev:

Åh jeg elsker finker. Kjempe fasinert når jeg ser de i dyrebutikken. 

Kunne ikke fortalt litt kort om hvordan de er å holde? Temperaturer o.l. Og ikke minst, hvordan er de å reise fra? Jeg bor alene og er litt på farten. Selvsagt kan noen titte innom, men hva er normalen? 


Finker er kjempekule, og svært undervurdert! Sebrafinker er jeg ikke interessert i (for mye lyd!), men det finnes utallige mange andre flotte finker der ute. Planen er å få bygget et utevolier neste sommer, så skal vi ha en gruppe med risfugl / Javarisfugl også. De er så fine!

Finker er veldig lettstelt. Daglig bruker jeg under 2 min på foring og rengjøring. 1 gang i uka har vi "dyprens", vasker bort det som er av bæsj, og skifter bunnlaget med avispapir. Vanlig romtemperatur fungerer helt fint.
Som fugler flest så er de rotete og lager mye gris rundt buret også. Må støvsuge området rundt buret minst 2 ganger i uken, hvis ikke mer, og det virker som de klarer å kaste både mat og skitt opptil en halvmeter utenfor buret. Må rengjøre godt rundt buret ca annenhver uke. (kunne sikkert gjort det oftere også, men det gidder jeg ikke. :P ) Heldigvis er fugleskitt veldig lett å bare vaske bort, trenger bare en varm klut og så gni lett over 2 ganger. 
De spiser for det meste frøblanding, men får også tilskudd i form av vitaminer og eggeskall. Når vi selv spiser kokte egg, så tar vi vare på eggeskallet og baker det noen minutter i ovnen på 160 grader, knuser de opp i små biter, og gir i skålen). De skal også ha litt grønt og frukt, jeg har ofte gitt de en kvart vannmelon som varer i 2 dager. Spinat er de glad i, løvetann, ruccola, alfa alfaspirer, raspet grønnsaker som squash og gulrot... Ja, fantasien setter egentlig grenser der. :)

Finker har en svært høy forbrenning, så det er viktig at de har tilgang på frø hele tiden da det ikke er mange timene som skal til før de sulter ihjel. Vet ikke om det er typisk for alle finker, men våres er veldig dårlige på å rote rundt i skålen for å komme til de frøene som er under tomme frøskall på toppen, så vi fyller kun skåler slik at det såvidt dekker bunnen. Ellers ender man opp med å kaste mye frø. Flere matstasjoner anbefales, samme gjelder vannskåler og en bolle med vann de kan bade i. De driter i vannet, så vannbytte må skje minst 1 gang daglig, helst 2. 

Så dermed så er ikke finker det letteste å reise ifra, iallefall ikke slik vi har dem nå. Men det kan hende at hvis man har et stort volier til dem med flere mat- og vannstasjoner at det da blir lettere å være borte en dag eller tre. 

Finkene er forøvrig glad i å fly, så jeg syns det er viktig å gi de god plass til det. Mange har de i små bur som helt sikkert fungerer helt greit, men når jeg ser hvor aktive mine er så er samvittigheten bedre når de har større plass. Derfor gleder jeg meg også til å få bygget et større volier til dem, slik at de får flere meter i lengde og bredde å fly på. :) 
Siden jeg først og fremst er vandt med papegøye, så var det veldig rart å ha fugler som IKKE er interessert i å ødelegge alt som eksisterer. Så pinnebytte i buret trengs ikke å gjøres ofte. Vi har enda ikke byttet pinner(eller rengjort pinner) siden vi fikk dem i mars, og pinnene er fortsatt rene og fine. 
Når det kommer til berikelse så bryr de seg ikke om fugleleker. Men de liker å svinge på svingepinner, og er glad i å bygge reder (selv om de er dårlige på det. :P ) Så annenhver dag tar jeg en stor neve med masse gress og strå som jeg legger rundt i buret, og så holder de seg opptatt resten av dagen. 

Og noe av det beste med måkefinker - de har veldig lav lyd! Iallefall i forhold til sebrafinker. Merker de nesten ikke, annet enn når hannene synger for damene. Men det er egentlig bare koselig.
Det med lyd er viktig for meg, for jeg blir helt sprø av å høre på gjentagende, høye lyder. Sebrafinker er det mye lyd i, nesten konstant, mens måkefinkene har flere lange perioder om dagen hvor de er helt stille. Og de legger seg tidlig om natten også, og da er det helt stille frem til solen står opp igjen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en kanarifugl som heter Peggy. Hu er råsøt, men vil ikke ut å fly utenfor buret sitt, så hu har fått et stort voliere hun kan flakse rundt i. 

Vi blir å få høns når vi kommer oss på plass på gården, gleder meg til å bygge hønsehus. Noen som har noen tips til hvordan mink-sikre det? Jeg så nemlig en sånn svart rakker her om dagen som løp over veien og inn i hagen vår :o 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎25‎.‎08‎.‎2016 at 11:29 PM, Cams skrev:

Så koselig tråd!

Her i huset er det lite gårdsdyr, men vi har da noen fjørfe fordet. :ahappy:

 

Først og fremst, sjefshøna Junior. En mørkerød ara på ca 16 år. Hun har gledet barn og voksne i reptilparken i mange år, og har det siste 1 1/2 året bodd hos meg. Her sitter hun ute i sola stort sett hele sommeren og kakler og skriker og får alle naboene til å lure på om det har rablet for oss. :)
Hun er stort sett hva man kaller en "enmannsfugl", hun tolerer kun en person om gangen og vil bite alle andre som kommer for nærme enten meg eller henne. Det tar tid å bygge opp tillit med en slik fugl, og det å ha et godt forhold med dem er viktig, for hvis ikke så har de et kraftig nebb de ikke er redd for å bruke hvis de mener du går over grenser eller pusher de for mye. 

unnamed%201_zpskcc7vknd.jpg

 

Jeg var så heldig å se disse vakre papegøyene i sitt rette element i Amazonas regnskog i sommer :heart: Magisk vakre silhuetter to og to tett sammen :heart: Det er ikke en selvfølge å få øye på de i dag, for illegal fangst har redusert mengden dramatisk, og det bare på  vår (unge) guides tid som guide. Såå trist :icon_cry: De fløy tett med sin partner som de lever med hele livet ut visstnok. Tror det er grunnen at de blir "enmannsfugler", fra naturens side knytter de seg til en spesiell. Jeg forstår fasinasjonen for disse fuglene, og ikke for å være slem, men synes også det er uendelig trist at de må leve som alenehusfugler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...