Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 271
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så koselig tråd! Her i huset er det lite gårdsdyr, men vi har da noen fjørfe fordet.    Først og fremst, sjefshøna Junior. En mørkerød ara på ca 16 år. Hun har gledet barn og voksne i re

Har ikke høns eller fugl selv, men pappa driver oppdrett av mye forskjellig. Med hovedvekt på "vill" hønsefugl som rapphøns etc. og fasaner. Her er en av mine favoritter. Satyr tragopan.  

Tråden for alle befjærede og bevingede dyr. Bilder er påkrevd.     Lillemor fikk 1,4 (en han, fire hunner) av moskusender i bursdagsgave. Fikk med to hanner til da, så foreløpig har vi hele

Posted Images

Skrevet

Ja veldig. Har bestemt meg for nå å vente til våren igjen med høner.... Kjøpe rugemaskin og ruge ut selv, både ender, kalkun og høner. Fikk litt hetta når det har vært endel hønesykdommer rundt omkring ikke langt herfra.  Så får det holde med de to i vinter :)

 

  • Like 1
Skrevet

Veldig moro å ruge ut selv :) vi har hatt stor suksess med å ruge ut høner, ikke med kalkuner og ender. Kalkuner er for dumme :P besvimer fordi de blir for varme og ikke beveger seg bort fra varmen, eller fordi de blir for kalde og ikke beveger seg mot varmen :P moro med hønsekyllinger da :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet
6 minutter siden, Perfect Image skrev:

Ja veldig. Har bestemt meg for nå å vente til våren igjen med høner.... Kjøpe rugemaskin og ruge ut selv, både ender, kalkun og høner. Fikk litt hetta når det har vært endel hønesykdommer rundt omkring ikke langt herfra.  Så får det holde med de to i vinter :)

 

Ender er vrient å få til i rugemaskin visstnok, men høner og kalkuner skal være greit. Problemet med kalkuner er få då dem til å overleve etter klekking :lol:

 

 

Skrevet
3 minutter siden, Raksha skrev:

Ender er vrient å få til i rugemaskin visstnok, men høner og kalkuner skal være greit. Problemet med kalkuner er få då dem til å overleve etter klekking :lol:

 

 

Har en veldig god klekkemasking tilgjengelig, og hun jeg låner av har klekket ut mange titalls ender i dem så har god erfaring :) Ja, men kalkuner er jeg vandt med fra før av så der vet jeg forhåndsreglene :lol:

 

Skrevet
Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Har en veldig god klekkemasking tilgjengelig, og hun jeg låner av har klekket ut mange titalls ender i dem så har god erfaring :) Ja, men kalkuner er jeg vandt med fra før av så der vet jeg forhåndsreglene :lol:

 

Heldig! :D Håper jeg har levende rugemaskin nesteår, Lily har ruget ut egg, fikk ikke til så mange, men hun kan hvertfall :D

 

Skrevet

Litt hakk i plata her altså - men jeg kommer ikke over hvor fantastisk kule disse moskusendene er :wub:  Er alle ender så kule? Jeg som har drømt om høns igjen i 4 år har slått helt fra meg tanken, gakkene er jo mye kulere :lol:  Litt forelska ja :aww: 

28446658733_e8b4d58819_b.jpg

 

 

  • Like 6
Skrevet

Har ikke høns eller fugl selv, men pappa driver oppdrett av mye forskjellig. Med hovedvekt på "vill" hønsefugl som rapphøns etc. og fasaner. Her er en av mine favoritter. Satyr tragopan.

 

image.jpeg

  • Like 11
Skrevet
27 minutter siden, Anilex skrev:

Har ikke høns eller fugl selv, men pappa driver oppdrett av mye forskjellig. Med hovedvekt på "vill" hønsefugl som rapphøns etc. og fasaner. Her er en av mine favoritter. Satyr tragopan.

 

image.jpeg

De var kjempelekre!
Hvor mye styr er det med sånne eksotiske fugler?

Har jo litt lyst på høns selv (men det blir ikke nå) men jeg vil ha noe alla dansk landhøns. Fine, og de skal være ganske greie å ha også har jeg hørt/lest :)

Skrevet
9 timer siden, Snøfrost skrev:

De var kjempelekre!
Hvor mye styr er det med sånne eksotiske fugler?

 

Først. Glemte at han på bildet er ikke en Satyr, men en Temminck. De er litt mindre enn satyr (derfor mer praktisk), og de fleste er litt mindre sprakende i det røde. Litt mer orangeish.. Men han her er en flott kar.

Det er egentlig ikke noe mer styr enn med andre høns. Dette er fugler fra klimamessig like områder som hos oss. Pappas er ute hele året. De går i par, eventuelt trio, volierene er i størrelse alt etter som hva du føler er greit. Vil tro pappas er fra 12kvm og oppover. Men de bør ha tak/skjul. Og uteområdene må ha doble tak da alle fasaner etc. de flyr opp når hauken kommer og med enkel netting blir de drept. De spiser gjerne frukt og grønt i tillegg til kraftfôr. Det er gjerne lettest å temme hannene. 

Noen kan være litt vare for "jordbakterier" og spesielt unge fugler kan bli syke om de går på jord/søle. Pappas første Satyr ble syk som ung og ble dessverre steril. Men han lever livets glade dager fordet. (Han er jo ingenting å selge)

kan ikke huske hvor mange arter han har/har hatt siden han startet i 94, men skal se om jeg kommer på noen..

4-5 slag med verpehøns, pr nå. Kun dvergcockhin, silkehøns og svarthøns.

eurovaktel, bob white og toppvaktel

rapphøns, rødhøns og et utall frankolintyper, diverse berghøns, chuckard, balkanhøns og andre varianter i type "rype-røy-format".

Perlehøns og kalkuner.

gjess, løpeneder, moskusender, "parkender", mandarinender, pekingender, etc.

sort og vanlig jaktfasan, swinhoe, gull, sølv, diamant, konge og glansfasaner. Grå, brun og hvit ørefasan. Grå påfugl..

diverse duer og noen nymfeparakitter. 

Satyr og temminck tragopaner og helt garantert masse annet rart som jeg ikke kommer på i farten. 

Men mammas konklusjon er vel at gjess, perlehøns, påfugl og kalkuner bråker for mye, og for mange ender lukter for mye om det regner 3 uker i strekk :blink:

  • Like 3
Skrevet

Så koselig tråd!

Her i huset er det lite gårdsdyr, men vi har da noen fjørfe fordet. :ahappy:

 

Først og fremst, sjefshøna Junior. En mørkerød ara på ca 16 år. Hun har gledet barn og voksne i reptilparken i mange år, og har det siste 1 1/2 året bodd hos meg. Her sitter hun ute i sola stort sett hele sommeren og kakler og skriker og får alle naboene til å lure på om det har rablet for oss. :)
Hun er stort sett hva man kaller en "enmannsfugl", hun tolerer kun en person om gangen og vil bite alle andre som kommer for nærme enten meg eller henne. Det tar tid å bygge opp tillit med en slik fugl, og det å ha et godt forhold med dem er viktig, for hvis ikke så har de et kraftig nebb de ikke er redd for å bruke hvis de mener du går over grenser eller pusher de for mye. 

unnamed%201_zpskcc7vknd.jpg

I mars i år så fikk jeg og kjæresten min øynene opp for noen finurlige små finker, kalt måkefink. Det startet med en stakkar vi så i dyrebutikken vi ikke klarte å la være igjen, og nå har vi 7.

Dette er en domestisert art fra Asia, og er veldig aktive fugler som synger mye om dagen. De er elendige på å lage reir, men er utmerket barnepassere, og er en typisk fink man gjerne har sammen med andre finkearter som er dårlig på barneomsorg. Måkefinken bryr seg ikke om det er forskjellige arter, finnes det unger i reiret som er sultne, så skal de alle få mat! 

Omtrent umulig å få alle med i samme bilde, men her er iallefall gjengen.

13015276_10156756898445394_2982950857107

12998549_10156756898750394_2104827505122

13346256_10156936066200394_4160352031409

Denne karen har en mutasjon kalt "crested", som får fjærene på hodet til å bøye seg i forskjellige retninger. Vi kaller han "Munken". 

13575809_10157072041515394_1597558664232

unnamed_zpskzicdyo8.jpg

De er virkelig verdens søteste når de går og legger seg. :P Alle presser seg inn i samme rede, selv om det finnes flere alternativer. De liker rett og slett å sove som en klynge. 

  • Like 14
Skrevet
7 timer siden, Cams skrev:

Så koselig tråd!

Her i huset er det lite gårdsdyr, men vi har da noen fjørfe fordet. :ahappy:

 

Først og fremst, sjefshøna Junior. En mørkerød ara på ca 16 år. Hun har gledet barn og voksne i reptilparken i mange år, og har det siste 1 1/2 året bodd hos meg. Her sitter hun ute i sola stort sett hele sommeren og kakler og skriker og får alle naboene til å lure på om det har rablet for oss. :)
Hun er stort sett hva man kaller en "enmannsfugl", hun tolerer kun en person om gangen og vil bite alle andre som kommer for nærme enten meg eller henne. Det tar tid å bygge opp tillit med en slik fugl, og det å ha et godt forhold med dem er viktig, for hvis ikke så har de et kraftig nebb de ikke er redd for å bruke hvis de mener du går over grenser eller pusher de for mye. 

unnamed%201_zpskcc7vknd.jpg

I mars i år så fikk jeg og kjæresten min øynene opp for noen finurlige små finker, kalt måkefink. Det startet med en stakkar vi så i dyrebutikken vi ikke klarte å la være igjen, og nå har vi 7.

Dette er en domestisert art fra Asia, og er veldig aktive fugler som synger mye om dagen. De er elendige på å lage reir, men er utmerket barnepassere, og er en typisk fink man gjerne har sammen med andre finkearter som er dårlig på barneomsorg. Måkefinken bryr seg ikke om det er forskjellige arter, finnes det unger i reiret som er sultne, så skal de alle få mat! 

Omtrent umulig å få alle med i samme bilde, men her er iallefall gjengen.

13015276_10156756898445394_2982950857107

12998549_10156756898750394_2104827505122

13346256_10156936066200394_4160352031409

Denne karen har en mutasjon kalt "crested", som får fjærene på hodet til å bøye seg i forskjellige retninger. Vi kaller han "Munken". 

13575809_10157072041515394_1597558664232

unnamed_zpskzicdyo8.jpg

De er virkelig verdens søteste når de går og legger seg. :P Alle presser seg inn i samme rede, selv om det finnes flere alternativer. De liker rett og slett å sove som en klynge. 

Så kule, både junior og finkene :wub:

Skrevet
På 18.8.2016 at 11:50 PM, maysofie skrev:

Noen som har erfaring med løpeender? :)

Ikke veldig mye erfaring, men svigermor har flere indiske løpe ende. Har hatt en boende i huset i sommer. Hva lurer du? 

Skrevet
På 25. august 2016 at 11:29 PM, Cams skrev:

Så koselig tråd!

Her i huset er det lite gårdsdyr, men vi har da noen fjørfe fordet. :ahappy:

 

Først og fremst, sjefshøna Junior. En mørkerød ara på ca 16 år. Hun har gledet barn og voksne i reptilparken i mange år, og har det siste 1 1/2 året bodd hos meg. Her sitter hun ute i sola stort sett hele sommeren og kakler og skriker og får alle naboene til å lure på om det har rablet for oss. :)
Hun er stort sett hva man kaller en "enmannsfugl", hun tolerer kun en person om gangen og vil bite alle andre som kommer for nærme enten meg eller henne. Det tar tid å bygge opp tillit med en slik fugl, og det å ha et godt forhold med dem er viktig, for hvis ikke så har de et kraftig nebb de ikke er redd for å bruke hvis de mener du går over grenser eller pusher de for mye. 

unnamed%201_zpskcc7vknd.jpg

I mars i år så fikk jeg og kjæresten min øynene opp for noen finurlige små finker, kalt måkefink. Det startet med en stakkar vi så i dyrebutikken vi ikke klarte å la være igjen, og nå har vi 7.

Dette er en domestisert art fra Asia, og er veldig aktive fugler som synger mye om dagen. De er elendige på å lage reir, men er utmerket barnepassere, og er en typisk fink man gjerne har sammen med andre finkearter som er dårlig på barneomsorg. Måkefinken bryr seg ikke om det er forskjellige arter, finnes det unger i reiret som er sultne, så skal de alle få mat! 

Omtrent umulig å få alle med i samme bilde, men her er iallefall gjengen.

13015276_10156756898445394_2982950857107

12998549_10156756898750394_2104827505122

13346256_10156936066200394_4160352031409

Denne karen har en mutasjon kalt "crested", som får fjærene på hodet til å bøye seg i forskjellige retninger. Vi kaller han "Munken". 

13575809_10157072041515394_1597558664232

unnamed_zpskzicdyo8.jpg

De er virkelig verdens søteste når de går og legger seg. :P Alle presser seg inn i samme rede, selv om det finnes flere alternativer. De liker rett og slett å sove som en klynge. 

Åh jeg elsker finker. Kjempe fasinert når jeg ser de i dyrebutikken. 

Kunne ikke fortalt litt kort om hvordan de er å holde? Temperaturer o.l. Og ikke minst, hvordan er de å reise fra? Jeg bor alene og er litt på farten. Selvsagt kan noen titte innom, men hva er normalen? 

Skrevet

Kom nesten for seint til bussen i dag fordi Lily og co stormet etter oss til bilen og ville ikke flytte seg før jeg bestakk med kraftfor :lol: hadde gakker både foran og under bilen. De har null respekt for biler.

  • Like 1
Skrevet
På 8/27/2016 at 9:26 PM, JeanetteH skrev:

Åh jeg elsker finker. Kjempe fasinert når jeg ser de i dyrebutikken. 

Kunne ikke fortalt litt kort om hvordan de er å holde? Temperaturer o.l. Og ikke minst, hvordan er de å reise fra? Jeg bor alene og er litt på farten. Selvsagt kan noen titte innom, men hva er normalen? 


Finker er kjempekule, og svært undervurdert! Sebrafinker er jeg ikke interessert i (for mye lyd!), men det finnes utallige mange andre flotte finker der ute. Planen er å få bygget et utevolier neste sommer, så skal vi ha en gruppe med risfugl / Javarisfugl også. De er så fine!

Finker er veldig lettstelt. Daglig bruker jeg under 2 min på foring og rengjøring. 1 gang i uka har vi "dyprens", vasker bort det som er av bæsj, og skifter bunnlaget med avispapir. Vanlig romtemperatur fungerer helt fint.
Som fugler flest så er de rotete og lager mye gris rundt buret også. Må støvsuge området rundt buret minst 2 ganger i uken, hvis ikke mer, og det virker som de klarer å kaste både mat og skitt opptil en halvmeter utenfor buret. Må rengjøre godt rundt buret ca annenhver uke. (kunne sikkert gjort det oftere også, men det gidder jeg ikke. :P ) Heldigvis er fugleskitt veldig lett å bare vaske bort, trenger bare en varm klut og så gni lett over 2 ganger. 
De spiser for det meste frøblanding, men får også tilskudd i form av vitaminer og eggeskall. Når vi selv spiser kokte egg, så tar vi vare på eggeskallet og baker det noen minutter i ovnen på 160 grader, knuser de opp i små biter, og gir i skålen). De skal også ha litt grønt og frukt, jeg har ofte gitt de en kvart vannmelon som varer i 2 dager. Spinat er de glad i, løvetann, ruccola, alfa alfaspirer, raspet grønnsaker som squash og gulrot... Ja, fantasien setter egentlig grenser der. :)

Finker har en svært høy forbrenning, så det er viktig at de har tilgang på frø hele tiden da det ikke er mange timene som skal til før de sulter ihjel. Vet ikke om det er typisk for alle finker, men våres er veldig dårlige på å rote rundt i skålen for å komme til de frøene som er under tomme frøskall på toppen, så vi fyller kun skåler slik at det såvidt dekker bunnen. Ellers ender man opp med å kaste mye frø. Flere matstasjoner anbefales, samme gjelder vannskåler og en bolle med vann de kan bade i. De driter i vannet, så vannbytte må skje minst 1 gang daglig, helst 2. 

Så dermed så er ikke finker det letteste å reise ifra, iallefall ikke slik vi har dem nå. Men det kan hende at hvis man har et stort volier til dem med flere mat- og vannstasjoner at det da blir lettere å være borte en dag eller tre. 

Finkene er forøvrig glad i å fly, så jeg syns det er viktig å gi de god plass til det. Mange har de i små bur som helt sikkert fungerer helt greit, men når jeg ser hvor aktive mine er så er samvittigheten bedre når de har større plass. Derfor gleder jeg meg også til å få bygget et større volier til dem, slik at de får flere meter i lengde og bredde å fly på. :) 
Siden jeg først og fremst er vandt med papegøye, så var det veldig rart å ha fugler som IKKE er interessert i å ødelegge alt som eksisterer. Så pinnebytte i buret trengs ikke å gjøres ofte. Vi har enda ikke byttet pinner(eller rengjort pinner) siden vi fikk dem i mars, og pinnene er fortsatt rene og fine. 
Når det kommer til berikelse så bryr de seg ikke om fugleleker. Men de liker å svinge på svingepinner, og er glad i å bygge reder (selv om de er dårlige på det. :P ) Så annenhver dag tar jeg en stor neve med masse gress og strå som jeg legger rundt i buret, og så holder de seg opptatt resten av dagen. 

Og noe av det beste med måkefinker - de har veldig lav lyd! Iallefall i forhold til sebrafinker. Merker de nesten ikke, annet enn når hannene synger for damene. Men det er egentlig bare koselig.
Det med lyd er viktig for meg, for jeg blir helt sprø av å høre på gjentagende, høye lyder. Sebrafinker er det mye lyd i, nesten konstant, mens måkefinkene har flere lange perioder om dagen hvor de er helt stille. Og de legger seg tidlig om natten også, og da er det helt stille frem til solen står opp igjen. 

  • Like 1
Skrevet

Vi har en kanarifugl som heter Peggy. Hu er råsøt, men vil ikke ut å fly utenfor buret sitt, så hu har fått et stort voliere hun kan flakse rundt i. 

Vi blir å få høns når vi kommer oss på plass på gården, gleder meg til å bygge hønsehus. Noen som har noen tips til hvordan mink-sikre det? Jeg så nemlig en sånn svart rakker her om dagen som løp over veien og inn i hagen vår :o 

Skrevet
På ‎25‎.‎08‎.‎2016 at 11:29 PM, Cams skrev:

Så koselig tråd!

Her i huset er det lite gårdsdyr, men vi har da noen fjørfe fordet. :ahappy:

 

Først og fremst, sjefshøna Junior. En mørkerød ara på ca 16 år. Hun har gledet barn og voksne i reptilparken i mange år, og har det siste 1 1/2 året bodd hos meg. Her sitter hun ute i sola stort sett hele sommeren og kakler og skriker og får alle naboene til å lure på om det har rablet for oss. :)
Hun er stort sett hva man kaller en "enmannsfugl", hun tolerer kun en person om gangen og vil bite alle andre som kommer for nærme enten meg eller henne. Det tar tid å bygge opp tillit med en slik fugl, og det å ha et godt forhold med dem er viktig, for hvis ikke så har de et kraftig nebb de ikke er redd for å bruke hvis de mener du går over grenser eller pusher de for mye. 

unnamed%201_zpskcc7vknd.jpg

 

Jeg var så heldig å se disse vakre papegøyene i sitt rette element i Amazonas regnskog i sommer :heart: Magisk vakre silhuetter to og to tett sammen :heart: Det er ikke en selvfølge å få øye på de i dag, for illegal fangst har redusert mengden dramatisk, og det bare på  vår (unge) guides tid som guide. Såå trist :icon_cry: De fløy tett med sin partner som de lever med hele livet ut visstnok. Tror det er grunnen at de blir "enmannsfugler", fra naturens side knytter de seg til en spesiell. Jeg forstår fasinasjonen for disse fuglene, og ikke for å være slem, men synes også det er uendelig trist at de må leve som alenehusfugler..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...