Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt angrepet av hund. Hva krav stilles til hundeeier?


Cerunnir
 Share

Recommended Posts

Hei,

Vår katt ble angrepet av en hund for en liten stund siden. Hunden slet seg fra båndet og løp etter katten vår, fanget den og det endte opp i et voldsomt slagsmål. Dette var snakk om en ganske liten hund(Bull Terrier av en eller annen type), og katten vår er av type norsk skogskatt/blanding så den er ganske stor. Begge dyrene ble skadet, men hunden i stor grad bare kloring og sånt. Katten må trekke tenner++ og blir innlagt for å fjerne en tann som på ett eller annet hvis har kommet seg ned i lungen hans (Heldigvis ingenting som ikke kan fikses) og jeg er blitt forespeilet en kostnad på opp mot 20.000. Hva krav ligger på hundeeier i denne situasjonen, da hunden helt åpentbart var den aggresive del? Kan forsikringen på hunden dekke noe? Dette er nytt for meg, så jeg er helt blank når det kommer til hvordan slike ting som dette normalt blir behandlet.

Edit: Skjedde utenfor blokken på plenen, fellesarealer.

Takker

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Siden begge dyrene var løse (?), så blir det litt ord mot ord ifht hvem som angrep først,  men så lenge det var hunden som fløy på katta og katta bare forsvarte seg,  så burde det strengt tatt være hundeeier som betaler for skadene. Har du snakka med hundeeieren da? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Siden begge dyrene var løse (?), så blir det litt ord mot ord ifht hvem som angrep først,  men så lenge det var hunden som fløy på katta og katta bare forsvarte seg,  så burde det strengt tatt være hundeeier som betaler for skadene. Har du snakka med hundeeieren da? 

Hundeeier (Egentlig en som passet hunden, men uansett) tok katten med til dyrelegen i går kveld og ringte oss når de fant nummeret på halsbånd. Han forklarte til meg hva som hadde skjedd med at hunden slet seg fra båndet og løp etter katten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok tilbudt meg å betale litt, men ikke alt. Katten var jo løs og på egenhånd, så den risikoen tar man når man har dyr ute alene. Ikke at det betyr at man må forvente at slikt skjer altså, men det er ikke så vanskelig for løse hunder å gå tak i en katt. Det kan jo skje i hundens hage. Er den forsikret høres det rimelig ut at hundeeieren tar egenandelen. Er den ikke forsikret kan de betale tilsvarende egenandel. Også bør katten forsikres etter dette :) Bra hundeeieren tok den med til dyrlegen da. Ikke alle som ville gjort det, dessverre :/ håper katten kommer seg fort!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hunder er lovpålagt å være under kontroll til enhver tid og det er båndtvang nå. Den regninga står på hundeeier evt sammen med passer her mener jeg, skulle bare mangle. Sier ikke at uhell aldri kan skje, men det skal det jo ikke og det kunne fått et verre utfall enn det gjorde. Du har rett til å anmelde dette tross alt da det er lovbrudd (sier ikke at du skal det altså), katteeiere har ingen plikt ift loven og sånn er det bare.

At det kunne skjedd i privat hage med gjerder har ingen verdens ting å si i dette tilfellet, for var absolutt ikke det som skjedde her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil tro at dette kan gå på innboforsikringen til hundeeier, men dere har vel også forsikret katten?

Forøvrig ville jeg ha vært forsiktig med å slippe ut en katt som er i så dårlig fysisk tilstand at den ikke kommer seg unna en hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tuvane skrev:

Forøvrig ville jeg ha vært forsiktig med å slippe ut en katt som er i så dårlig fysisk tilstand at den ikke kommer seg unna en hund.

Det er sikkert lurt å kjøpe et bedre bånd til hundeeieren også, det er dumt å drive og miste bikkjene sine på tur, plutselig en dag møter de en større og sintere hund, eller blir overkjørt av en bil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Yellow skrev:

Hunder er lovpålagt å være under kontroll til enhver tid og det er båndtvang nå. Den regninga står på hundeeier evt sammen med passer her mener jeg, skulle bare mangle. Sier ikke at uhell aldri kan skje, men det skal det jo ikke og det kunne fått et verre utfall enn det gjorde. Du har rett til å anmelde dette tross alt da det er lovbrudd (sier ikke at du skal det altså), katteeiere har ingen plikt ift loven og sånn er det bare.

At det kunne skjedd i privat hage med gjerder har ingen verdens ting å si i dette tilfellet, for var absolutt ikke det som skjedde her.

Jepp, å anmelde hundeeier/passer er en kjempegod ide.. Skulle noe slikt ( forhåpentligvis ikke) skje en gang til, så tipper jeg de viser like stort ansvar neste gang også, tar katten med til veterinær og finner eier.. :rolleyes: Uhell kan skje , selv den beste..og eier/passer viste her ansvar og tok katten med til veterinær. Selvklart bør man både anmelde og kreve at de betaler hele regningen.. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
10 timer siden, QUEST skrev:

Jepp, å anmelde hundeeier/passer er en kjempegod ide.. Skulle noe slikt ( forhåpentligvis ikke) skje en gang til, så tipper jeg de viser like stort ansvar neste gang også, tar katten med til veterinær og finner eier.. :rolleyes: Uhell kan skje , selv den beste..og eier/passer viste her ansvar og tok katten med til veterinær. Selvklart bør man både anmelde og kreve at de betaler hele regningen.. 

 

Hvorfor skriver du det ang å anmelde når jeg presiserte at jeg sier ikke at ts burde gjøre det? ? Les bedre neste gang, du. Regningen burde ikke katteeier stå for mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, 2ne skrev:

Det er sikkert lurt å kjøpe et bedre bånd til hundeeieren også, det er dumt å drive og miste bikkjene sine på tur, plutselig en dag møter de en større og sintere hund, eller blir overkjørt av en bil. 

Det var altså for å unngå at katten evt skulle bli drept neste gang, men selvfølgelig, det er jo mye enklere å kjøpe sterke halsbånd og utdele ansvar til alle uansvarlige eiere.

Katter ER byttedyr for hunder, og selv om man alltid skal ha hunden under kontroll, så er det mange som ikke har det. Og da er det en fordel at man katter man evt slipper ut faktisk klarer å komme seg unna. Det hjelper lite at det er hundeeiers ansvar, når man sitter igjen med en død katt.

Rekk opp hånden den som aldri har slitt med å holde igjen hunden eller som aldri har opplevd utstyrsfeil. Jeg har selv opplevd at et helt nytt og solid halsbånd plutselig røyk, heldigvis ikke i en situasjon der det var noe fare, men sånt kan faktisk skje.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tuvane skrev:

Det var altså for å unngå at katten evt skulle bli drept neste gang, men selvfølgelig, det er jo mye enklere å kjøpe sterke halsbånd og utdele ansvar til alle uansvarlige eiere.

Katter ER byttedyr for hunder, og selv om man alltid skal ha hunden under kontroll, så er det mange som ikke har det. Og da er det en fordel at man katter man evt slipper ut faktisk klarer å komme seg unna. Det hjelper lite at det er hundeeiers ansvar, når man sitter igjen med en død katt.

Så uhell kan kun skje hundeeiere, men ikke katteeiere? En syk katt kan være på vei hjem, f.eks. En syk katt kan ha bli sluppet ut ved et uhell. 

Det er forøvrig bare gjetninger at katta er sjuk. Det kan være at den ble overrasket, selv katter kan bli det. 

Sitat

Rekk opp hånden den som aldri har slitt med å holde igjen hunden eller som aldri har opplevd utstyrsfeil. Jeg har selv opplevd at et helt nytt og solid halsbånd plutselig røyk, heldigvis ikke i en situasjon der det var noe fare, men sånt kan faktisk skje.

Det har skjedd (****** sjeldent på de 30 årene jeg har holdt på med hund..), men jeg pleier ikke å legge skylda på eller ansvaret for mine uhell/dårlige kjøp/manglende kontroll på de rundt meg. De få gangene det har vært uhell, har jeg lagt meg flat jeg, det er jeg som har mista kontrollen på bikkja, det er ikke et samfunnsproblem, det er et hundeeierproblem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, 2ne skrev:

Så uhell kan kun skje hundeeiere, men ikke katteeiere? En syk katt kan være på vei hjem, f.eks. En syk katt kan ha bli sluppet ut ved et uhell. 

Det er forøvrig bare gjetninger at katta er sjuk. Det kan være at den ble overrasket, selv katter kan bli det. 

Det har skjedd (****** sjeldent på de 30 årene jeg har holdt på med hund..), men jeg pleier ikke å legge skylda på eller ansvaret for mine uhell/dårlige kjøp/manglende kontroll på de rundt meg. De få gangene det har vært uhell, har jeg lagt meg flat jeg, det er jeg som har mista kontrollen på bikkja, det er ikke et samfunnsproblem, det er et hundeeierproblem. 

Du vil liksom ikke forstå det som blir skrevet du eller?

Jeg har vel ikke lagt annet enn all skyld på hundeeier, men det er KATTEN det går utover når noe går gærent, uansett hvem sin feil det er. De gangene min hund har kommet seg løs har jeg lagt meg helt flat og lagt en plan for at det ikke skal skje igjen, men man kan altså ikke garantere seg 100%, selv om man har kjøpt et kvalitetshalsbånd. Eller går du rutinemessig med to halsbånd og to kobbel, i tilfelle det ene ryker?

Har man dyr som man slipper ut, så kan ting skje, og da er det en stor fordel å ha forsikring. De aller fleste som kjører på eller skader katter på en eller annen måte gir blanke f.. og lar dyret ligge igjen, døende eller dødt, og her har faktisk hundeholder innrømmet skyld og tatt med katten til veterinæren, samt tatt kontakt med katteeier, dvs at de etter beste evne har gjort det de kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Tuvane skrev:

Du vil liksom ikke forstå det som blir skrevet du eller?

Jeg har vel ikke lagt annet enn all skyld på hundeeier, men det er KATTEN det går utover når noe går gærent, uansett hvem sin feil det er. De gangene min hund har kommet seg løs har jeg lagt meg helt flat og lagt en plan for at det ikke skal skje igjen, men man kan altså ikke garantere seg 100%, selv om man har kjøpt et kvalitetshalsbånd. Eller går du rutinemessig med to halsbånd og to kobbel, i tilfelle det ene ryker?

Nei, jeg har ikke to halsbånd og to kobbel på mine hunder i tilfelle et ryker. Jeg både går over og tester utstyret mitt med jevne mellomrom, så jeg ikke plutselig står der med et røket kobbel eller et ødelagt halsbånd, sånn at jeg slipper at mine hunder blir utsatt for en ulykke - det bekymrer meg mer enn at de skal klare å ta igjen ei katte. Sånn apropos å ikke forstå det som blir skrevet. 

8 minutter siden, Tuvane skrev:

Har man dyr som man slipper ut, så kan ting skje, og da er det en stor fordel å ha forsikring. De aller fleste som kjører på eller skader katter på en eller annen måte gir blanke f.. og lar dyret ligge igjen, døende eller dødt, og her har faktisk hundeholder innrømmet skyld og tatt med katten til veterinæren, samt tatt kontakt med katteeier, dvs at de etter beste evne har gjort det de kan.

Ja, og har man utstyr som ryker, så er man fort den dyreeieren som står der med et dyr som er døende eller dødt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten er ikke syk eller svak og vi har alltid fått god tilbakemelding fra veterinærer. Hvordan hunden klarte å fange den vet jeg ikke akkurat. Men den er en ganske stor men normalvektig huskatt, som ikke akkurat er formel 1 versjonen av katter og denne er nok en av de tregere selv innen den klassen :)

Vi har ikke forsikring :( Men katten fikk likevel den behandlingen den trengte, og det var aldri aktuelt å avlive da skadene stort sett var rimelig lette men med behov for en del arbeid av veterinær. Nå går den på smertestillende og antibiotika og virker mer livlig for hver dag som går. :)

Vi kommer ikke til å anmelde, så lenge ikke hundeeier er veldig vanskelig og setter seg på bakbeina. Vi satser på å snakke med hundeeier og komme frem til en fornuftig fordeling av regningen.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Nei, jeg har ikke to halsbånd og to kobbel på mine hunder i tilfelle et ryker. Jeg både går over og tester utstyret mitt med jevne mellomrom, så jeg ikke plutselig står der med et røket kobbel eller et ødelagt halsbånd, sånn at jeg slipper at mine hunder blir utsatt for en ulykke - det bekymrer meg mer enn at de skal klare å ta igjen ei katte. Sånn apropos å ikke forstå det som blir skrevet. 

Ja, og har man utstyr som ryker, så er man fort den dyreeieren som står der med et dyr som er døende eller dødt. 

Jeg hadde da sjekket halsbåndet mitt jeg også, og det var rimelig nytt, bikkja hadde dratt en hel masse i det uten at det ga noen tegn til å svikte på noe sted, og plutselig røk det likevel, i en helt dagligdags situasjon på tur (hunden trekker i båndet). Man har jo bilen på service med jevne mellomrom, og likevel kan man oppleve at et eller annet streiker dagen etter servicen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skadeerstatningsloven sier:

"§ 1-5.(ansvar for dyr)

1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg.

2. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder.

3. Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring. Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn.

4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade."

Slik jeg leser det så vil hundeeier derfor være ansvarlig for å dekke utgiften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Yellow skrev:

Hvorfor skriver du det ang å anmelde når jeg presiserte at jeg sier ikke at ts burde gjøre det? ? Les bedre neste gang, du. Regningen burde ikke katteeier stå for mener jeg.

Ut i fra ordlyden i ditt opprinnelige innlegg, så oppfattet jeg det slik at du mente TS godt kunne anmelde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et uhell med at den ene hunden min kom seg løs i vinter. Uheldigvis var nabokatta rett i nærheten, og det ble et heldikkes slagsmål. Jeg fikk bikkja mi til å slippe til slutt (katta var godt inne i kjeften på udyret mitt). Tok selvfølgelig med katta rett til veterinæren, og betalte alt av regninger. Skulle bare mangle syns jeg.. Gikk heldigvis bra med pusen, og jeg har sjerpa rutinene hjemme for å hindre at hundene kan komme seg løs.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maries

Håper det går bra med katten din :)

En boxer jeg passet fløy på naboens katt. Bodde i et borettslag og det var på fellesarealet. Holdt ikke godt nok i båndet, glapp båndet, veldig klønete av meg... 

Jeg la meg bare helt flat og sa flere ganger at jeg dekket alt av utgifter, falt meg ikke inn å spørre om de hadde forsikring på katten, det var min hund og mitt ansvar. Heldigvis så var jeg rask nok og fikk tatt hunden så katten var like hel, men jeg hadde dekket alt av utgifter om det hadde vært noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...