Gå til innhold
Hundesonen.no

Fellesforing/ for tilgjengelig hele tiden


QUEST
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Forer to ganger om dagen. Det har aldri vært aktuelt å la mat stå fremme.

Kastraten var i grenseland vektmessig og rimelig glupsk, og frøkna har fin fasong, men hadde nok også blitt rimelig rund om maten sto fremme hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..:P Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har på sett å vis tørrfor tilgjengelig hele tiden. Det vil si at hunden får dagsrasjonen sin to ganger om dagen (morgen og kveld), Spiser han ikke opp så ligger det i skålen til det er spist opp også får han mer. Har han spist opp hele dagsrasjonen så er det tomt for mat, til neste dag. Opplever at hunden spiser litt på dagen, og så spiser han mesteparten seint om kvelden. 

Jeg passer på at tur og mat ikke kommer iveien for hverandre, tenker på magedreining osv. 

Har gitt mat på denne måten til alle hundene mine, utenom da jeg hadde to hunder i en periode der ene hadde veldig høyt matforsvar. Da måtte jeg fore to måltider og tok vekk hvis de ikke spiste opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..[emoji14] Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Og så har vi noen hunder som blir matleie av å alltid ha mat tilgjengelig, og plutselig blir "kresne" eller vanskelige å få i nok mat. Sett flere av disse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av 5 hunder så tror jeg ingen av de har kunnet ha mat stående fremme hele tiden, den første fordi hun rett og slett ikke spiste med mindre vi hadde strenge regimer på når hun ble tilbudt mat og at den ble tatt vekk med en gang om hun ikke spiste. Og alle etter det har vært matvrak av dimensjoner, spiller ingen rolle hvor full skåla er, det blir tomt lell, med en gang. Hund nr to greide jo ved flere tilfeller å komme seg ned i forsekken og ila de få min den hadde tilgang så hadde den spist flere kg mat, kunne jo gått skikkelig ille, men han slapp heldigvis unna med forferdelig vondt i magen bare, ikke noe magedreining eller noe verre.

Også er det en faktor til oppe i det hele, vi er mye å sykler/går på ski hvor hundene løper å trekker og da liker jeg å vite at de har spist, hvor mye de har spist og når de har spist, så om jeg får en hund som kan ha tilgang på mat hele dagen så kommer jeg nok uansett til å fore faste måltider..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, QUEST skrev:

At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..:P Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Minien her ville nok funka på det om hun kun fikk tørrfôr, hun får litt V&H i tillegg. Hun synes ikke tørrfôr er såå stas. Den andre derimot, som først og fremst er matvrak, som i tillegg går på kortison OG er kastrert...hun er manisk opptatt av mat. Du kan stille klokka etter henne(eller, hun prøver å jukse og få mat tidligere enn hun skal) :P Hun får tørrfôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skills får flere måltider hver dag. Taipa får to måltider, hun sluker alt og er på slankern :lol: 

Aron pleide å få 2 måltide rom dagen, men han er ikke storspist av seg, og vi fikk han aldri opp i vekt. Uansett hvilket fôr han fikk. For et års tid siden ga vi opp og ga fri tilgang. Nå er han endelig på riktig vekt, og spiser godt. Har hatt fri tilgang fram til valpen kom i hus. Problemet er som før igjen; det kan gå flere dager mellom hvert måltid han spiser.. Uansett er det greit å starte "tilvenninga" til måltider igjen, slik at han forhåpentligvis har kommet litt inn i sulten-modus til jakta starter, og spiser godt selv om han får måltider igjen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker en hund som spiser når jeg vil, slik at jeg kan planlegge i forhold til trening og lange dager. Får mat to ganger om dagen, noen ganger litt ekstra ved hard trening. 

Slik er det her også. Tror det hadde blitt vanskelig her om jeg ikke visste når hunden hadde spist i forhold til trening osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, med en dvergpincer som klemmer i seg 2 kg vom om hun får sjangsen (true story) og en Vorsteh som innhalerer mat tror jeg ikke det er så lurt. 

Ser ikke poenget heller, jeg liker å vite hvor mye og når de spiser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, jeg tror ikke heller det ville fungert så godt med noe hundene virkelig liker, som vom f.eks, av flere årsaker. Så lenge hundene er i greit hold, så er det indikator nok for meg, på hvor mye de spiser :) Jeg har ikke magedreiningsraser, så jeg behøver ikke tenke på det. Min erfaring er at når maten ( tørrforet) er tilgjengelig hele tiden, så spiser de ikke mye i gangen  men litt nå og da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...