Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bare av ren nysgjerrighet, hvor mange av dere lar hundene ha for tilgjengelig , hele tiden? Selv har jeg en felles matskål til alle og det fylles på for ( tørrfor) så snart den er tom. Jeg har gjordt dette i alle år og  det fungerer utmerket hos meg. :)

 

Skrevet

Jeg fórer morgen og kveld. Både pga mengdeinntak, og for å kunne planlegge trening i forhold til når hunden spiste sist.

Nå fórer jeg dessuten rått, så hadde ikke fungert uansett.

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Yellow skrev:

Ikke her. Fungerer dårlig når man råfôrer.

Ja, den ser jeg :) Det var nok helst tørrfor jeg tenkte på. Alt det andre de får i tillegg til tørrforet må porsjoneres ut  til hver enkelt her. 

 

Skrevet

Ikke her. Her får de mat morgen og kveld og de spiser opp hvert måltid. De får forskjellig fôr og eldsten er kronisk matvrak uten magemål, så hun hadde trilla på frifôring.

Skrevet

Jeg gjorde det for mange år siden når jeg kun hadde 2 hunder. Funket greit på de to egentlig. Nå forer vi med v&h og har litt flere glupske hunder.

Skrevet

Råfòrer, så det fungerer dårlig, blir fort lukt og ikke minst krangling mellom to mathole hunder.

De to forrige kunne fellesfòres, de spiste tørrfòr, og den ene var hobbyanorektiker mens den andre var matlei alt som ikke var menneskemat.

Guest Klematis
Skrevet

Forer to ganger om dagen. Det har aldri vært aktuelt å la mat stå fremme.

Kastraten var i grenseland vektmessig og rimelig glupsk, og frøkna har fin fasong, men hadde nok også blitt rimelig rund om maten sto fremme hele tiden.

Skrevet

Forrige min hadde fri tilgang, han var småspist og det fungerte best for han. 

Damir får måltider, han hadde spist seg feit samt at jeg vil vite når han spiser i forhold til magedreining.  

Skrevet

At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..:P Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Skrevet

Jeg har på sett å vis tørrfor tilgjengelig hele tiden. Det vil si at hunden får dagsrasjonen sin to ganger om dagen (morgen og kveld), Spiser han ikke opp så ligger det i skålen til det er spist opp også får han mer. Har han spist opp hele dagsrasjonen så er det tomt for mat, til neste dag. Opplever at hunden spiser litt på dagen, og så spiser han mesteparten seint om kvelden. 

Jeg passer på at tur og mat ikke kommer iveien for hverandre, tenker på magedreining osv. 

Har gitt mat på denne måten til alle hundene mine, utenom da jeg hadde to hunder i en periode der ene hadde veldig høyt matforsvar. Da måtte jeg fore to måltider og tok vekk hvis de ikke spiste opp. 

Skrevet

Jeg ønsker en hund som spiser når jeg vil, slik at jeg kan planlegge i forhold til trening og lange dager. Får mat to ganger om dagen, noen ganger litt ekstra ved hard trening. 

Skrevet
At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..[emoji14] Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Og så har vi noen hunder som blir matleie av å alltid ha mat tilgjengelig, og plutselig blir "kresne" eller vanskelige å få i nok mat. Sett flere av disse.

  • Like 1
Skrevet

Av 5 hunder så tror jeg ingen av de har kunnet ha mat stående fremme hele tiden, den første fordi hun rett og slett ikke spiste med mindre vi hadde strenge regimer på når hun ble tilbudt mat og at den ble tatt vekk med en gang om hun ikke spiste. Og alle etter det har vært matvrak av dimensjoner, spiller ingen rolle hvor full skåla er, det blir tomt lell, med en gang. Hund nr to greide jo ved flere tilfeller å komme seg ned i forsekken og ila de få min den hadde tilgang så hadde den spist flere kg mat, kunne jo gått skikkelig ille, men han slapp heldigvis unna med forferdelig vondt i magen bare, ikke noe magedreining eller noe verre.

Også er det en faktor til oppe i det hele, vi er mye å sykler/går på ski hvor hundene løper å trekker og da liker jeg å vite at de har spist, hvor mye de har spist og når de har spist, så om jeg får en hund som kan ha tilgang på mat hele dagen så kommer jeg nok uansett til å fore faste måltider..

  • Like 2
Skrevet
19 minutter siden, QUEST skrev:

At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..:P Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Minien her ville nok funka på det om hun kun fikk tørrfôr, hun får litt V&H i tillegg. Hun synes ikke tørrfôr er såå stas. Den andre derimot, som først og fremst er matvrak, som i tillegg går på kortison OG er kastrert...hun er manisk opptatt av mat. Du kan stille klokka etter henne(eller, hun prøver å jukse og få mat tidligere enn hun skal) :P Hun får tørrfôr.

Skrevet

Sprettballen; ups..ett til unntak jeg ikke tenkte på.. Jeg har sett hva kortison gjør med både hunder og mennesker for den del.. Så i slike tilfeller fungerer det nok ikke nei..

 

Skrevet

Skills får flere måltider hver dag. Taipa får to måltider, hun sluker alt og er på slankern :lol: 

Aron pleide å få 2 måltide rom dagen, men han er ikke storspist av seg, og vi fikk han aldri opp i vekt. Uansett hvilket fôr han fikk. For et års tid siden ga vi opp og ga fri tilgang. Nå er han endelig på riktig vekt, og spiser godt. Har hatt fri tilgang fram til valpen kom i hus. Problemet er som før igjen; det kan gå flere dager mellom hvert måltid han spiser.. Uansett er det greit å starte "tilvenninga" til måltider igjen, slik at han forhåpentligvis har kommet litt inn i sulten-modus til jakta starter, og spiser godt selv om han får måltider igjen :) 

Skrevet
Jeg ønsker en hund som spiser når jeg vil, slik at jeg kan planlegge i forhold til trening og lange dager. Får mat to ganger om dagen, noen ganger litt ekstra ved hard trening. 

Slik er det her også. Tror det hadde blitt vanskelig her om jeg ikke visste når hunden hadde spist i forhold til trening osv.

  • Like 1
Skrevet

Hos meg har to av tre for tilgjengelig hele tiden. De spiser det de selv ønsker.

Siste får mat to ganger om dagen da han ikke kan begrense seg :) Han har lært at deres matskåler får stå i fred.

 

Skrevet

Hahaha, med en dvergpincer som klemmer i seg 2 kg vom om hun får sjangsen (true story) og en Vorsteh som innhalerer mat tror jeg ikke det er så lurt. 

Ser ikke poenget heller, jeg liker å vite hvor mye og når de spiser. 

Skrevet

Som sagt, jeg tror ikke heller det ville fungert så godt med noe hundene virkelig liker, som vom f.eks, av flere årsaker. Så lenge hundene er i greit hold, så er det indikator nok for meg, på hvor mye de spiser :) Jeg har ikke magedreiningsraser, så jeg behøver ikke tenke på det. Min erfaring er at når maten ( tørrforet) er tilgjengelig hele tiden, så spiser de ikke mye i gangen  men litt nå og da. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...