Gå til innhold
Hundesonen.no

Fellesforing/ for tilgjengelig hele tiden


QUEST
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Forer to ganger om dagen. Det har aldri vært aktuelt å la mat stå fremme.

Kastraten var i grenseland vektmessig og rimelig glupsk, og frøkna har fin fasong, men hadde nok også blitt rimelig rund om maten sto fremme hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..:P Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har på sett å vis tørrfor tilgjengelig hele tiden. Det vil si at hunden får dagsrasjonen sin to ganger om dagen (morgen og kveld), Spiser han ikke opp så ligger det i skålen til det er spist opp også får han mer. Har han spist opp hele dagsrasjonen så er det tomt for mat, til neste dag. Opplever at hunden spiser litt på dagen, og så spiser han mesteparten seint om kvelden. 

Jeg passer på at tur og mat ikke kommer iveien for hverandre, tenker på magedreining osv. 

Har gitt mat på denne måten til alle hundene mine, utenom da jeg hadde to hunder i en periode der ene hadde veldig høyt matforsvar. Da måtte jeg fore to måltider og tok vekk hvis de ikke spiste opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..[emoji14] Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Og så har vi noen hunder som blir matleie av å alltid ha mat tilgjengelig, og plutselig blir "kresne" eller vanskelige å få i nok mat. Sett flere av disse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av 5 hunder så tror jeg ingen av de har kunnet ha mat stående fremme hele tiden, den første fordi hun rett og slett ikke spiste med mindre vi hadde strenge regimer på når hun ble tilbudt mat og at den ble tatt vekk med en gang om hun ikke spiste. Og alle etter det har vært matvrak av dimensjoner, spiller ingen rolle hvor full skåla er, det blir tomt lell, med en gang. Hund nr to greide jo ved flere tilfeller å komme seg ned i forsekken og ila de få min den hadde tilgang så hadde den spist flere kg mat, kunne jo gått skikkelig ille, men han slapp heldigvis unna med forferdelig vondt i magen bare, ikke noe magedreining eller noe verre.

Også er det en faktor til oppe i det hele, vi er mye å sykler/går på ski hvor hundene løper å trekker og da liker jeg å vite at de har spist, hvor mye de har spist og når de har spist, så om jeg får en hund som kan ha tilgang på mat hele dagen så kommer jeg nok uansett til å fore faste måltider..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, QUEST skrev:

At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..:P Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Minien her ville nok funka på det om hun kun fikk tørrfôr, hun får litt V&H i tillegg. Hun synes ikke tørrfôr er såå stas. Den andre derimot, som først og fremst er matvrak, som i tillegg går på kortison OG er kastrert...hun er manisk opptatt av mat. Du kan stille klokka etter henne(eller, hun prøver å jukse og få mat tidligere enn hun skal) :P Hun får tørrfôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skills får flere måltider hver dag. Taipa får to måltider, hun sluker alt og er på slankern :lol: 

Aron pleide å få 2 måltide rom dagen, men han er ikke storspist av seg, og vi fikk han aldri opp i vekt. Uansett hvilket fôr han fikk. For et års tid siden ga vi opp og ga fri tilgang. Nå er han endelig på riktig vekt, og spiser godt. Har hatt fri tilgang fram til valpen kom i hus. Problemet er som før igjen; det kan gå flere dager mellom hvert måltid han spiser.. Uansett er det greit å starte "tilvenninga" til måltider igjen, slik at han forhåpentligvis har kommet litt inn i sulten-modus til jakta starter, og spiser godt selv om han får måltider igjen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker en hund som spiser når jeg vil, slik at jeg kan planlegge i forhold til trening og lange dager. Får mat to ganger om dagen, noen ganger litt ekstra ved hard trening. 

Slik er det her også. Tror det hadde blitt vanskelig her om jeg ikke visste når hunden hadde spist i forhold til trening osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, med en dvergpincer som klemmer i seg 2 kg vom om hun får sjangsen (true story) og en Vorsteh som innhalerer mat tror jeg ikke det er så lurt. 

Ser ikke poenget heller, jeg liker å vite hvor mye og når de spiser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, jeg tror ikke heller det ville fungert så godt med noe hundene virkelig liker, som vom f.eks, av flere årsaker. Så lenge hundene er i greit hold, så er det indikator nok for meg, på hvor mye de spiser :) Jeg har ikke magedreiningsraser, så jeg behøver ikke tenke på det. Min erfaring er at når maten ( tørrforet) er tilgjengelig hele tiden, så spiser de ikke mye i gangen  men litt nå og da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...