Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bare av ren nysgjerrighet, hvor mange av dere lar hundene ha for tilgjengelig , hele tiden? Selv har jeg en felles matskål til alle og det fylles på for ( tørrfor) så snart den er tom. Jeg har gjordt dette i alle år og  det fungerer utmerket hos meg. :)

 

Skrevet

Jeg fórer morgen og kveld. Både pga mengdeinntak, og for å kunne planlegge trening i forhold til når hunden spiste sist.

Nå fórer jeg dessuten rått, så hadde ikke fungert uansett.

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Yellow skrev:

Ikke her. Fungerer dårlig når man råfôrer.

Ja, den ser jeg :) Det var nok helst tørrfor jeg tenkte på. Alt det andre de får i tillegg til tørrforet må porsjoneres ut  til hver enkelt her. 

 

Skrevet

Ikke her. Her får de mat morgen og kveld og de spiser opp hvert måltid. De får forskjellig fôr og eldsten er kronisk matvrak uten magemål, så hun hadde trilla på frifôring.

Skrevet

Jeg gjorde det for mange år siden når jeg kun hadde 2 hunder. Funket greit på de to egentlig. Nå forer vi med v&h og har litt flere glupske hunder.

Skrevet

Råfòrer, så det fungerer dårlig, blir fort lukt og ikke minst krangling mellom to mathole hunder.

De to forrige kunne fellesfòres, de spiste tørrfòr, og den ene var hobbyanorektiker mens den andre var matlei alt som ikke var menneskemat.

Guest Klematis
Skrevet

Forer to ganger om dagen. Det har aldri vært aktuelt å la mat stå fremme.

Kastraten var i grenseland vektmessig og rimelig glupsk, og frøkna har fin fasong, men hadde nok også blitt rimelig rund om maten sto fremme hele tiden.

Skrevet

Forrige min hadde fri tilgang, han var småspist og det fungerte best for han. 

Damir får måltider, han hadde spist seg feit samt at jeg vil vite når han spiser i forhold til magedreining.  

Skrevet

At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..:P Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Skrevet

Jeg har på sett å vis tørrfor tilgjengelig hele tiden. Det vil si at hunden får dagsrasjonen sin to ganger om dagen (morgen og kveld), Spiser han ikke opp så ligger det i skålen til det er spist opp også får han mer. Har han spist opp hele dagsrasjonen så er det tomt for mat, til neste dag. Opplever at hunden spiser litt på dagen, og så spiser han mesteparten seint om kvelden. 

Jeg passer på at tur og mat ikke kommer iveien for hverandre, tenker på magedreining osv. 

Har gitt mat på denne måten til alle hundene mine, utenom da jeg hadde to hunder i en periode der ene hadde veldig høyt matforsvar. Da måtte jeg fore to måltider og tok vekk hvis de ikke spiste opp. 

Skrevet

Jeg ønsker en hund som spiser når jeg vil, slik at jeg kan planlegge i forhold til trening og lange dager. Får mat to ganger om dagen, noen ganger litt ekstra ved hard trening. 

Skrevet
At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..[emoji14] Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Og så har vi noen hunder som blir matleie av å alltid ha mat tilgjengelig, og plutselig blir "kresne" eller vanskelige å få i nok mat. Sett flere av disse.

  • Like 1
Skrevet

Av 5 hunder så tror jeg ingen av de har kunnet ha mat stående fremme hele tiden, den første fordi hun rett og slett ikke spiste med mindre vi hadde strenge regimer på når hun ble tilbudt mat og at den ble tatt vekk med en gang om hun ikke spiste. Og alle etter det har vært matvrak av dimensjoner, spiller ingen rolle hvor full skåla er, det blir tomt lell, med en gang. Hund nr to greide jo ved flere tilfeller å komme seg ned i forsekken og ila de få min den hadde tilgang så hadde den spist flere kg mat, kunne jo gått skikkelig ille, men han slapp heldigvis unna med forferdelig vondt i magen bare, ikke noe magedreining eller noe verre.

Også er det en faktor til oppe i det hele, vi er mye å sykler/går på ski hvor hundene løper å trekker og da liker jeg å vite at de har spist, hvor mye de har spist og når de har spist, så om jeg får en hund som kan ha tilgang på mat hele dagen så kommer jeg nok uansett til å fore faste måltider..

  • Like 2
Skrevet
19 minutter siden, QUEST skrev:

At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..:P Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Minien her ville nok funka på det om hun kun fikk tørrfôr, hun får litt V&H i tillegg. Hun synes ikke tørrfôr er såå stas. Den andre derimot, som først og fremst er matvrak, som i tillegg går på kortison OG er kastrert...hun er manisk opptatt av mat. Du kan stille klokka etter henne(eller, hun prøver å jukse og få mat tidligere enn hun skal) :P Hun får tørrfôr.

Skrevet

Sprettballen; ups..ett til unntak jeg ikke tenkte på.. Jeg har sett hva kortison gjør med både hunder og mennesker for den del.. Så i slike tilfeller fungerer det nok ikke nei..

 

Skrevet

Skills får flere måltider hver dag. Taipa får to måltider, hun sluker alt og er på slankern :lol: 

Aron pleide å få 2 måltide rom dagen, men han er ikke storspist av seg, og vi fikk han aldri opp i vekt. Uansett hvilket fôr han fikk. For et års tid siden ga vi opp og ga fri tilgang. Nå er han endelig på riktig vekt, og spiser godt. Har hatt fri tilgang fram til valpen kom i hus. Problemet er som før igjen; det kan gå flere dager mellom hvert måltid han spiser.. Uansett er det greit å starte "tilvenninga" til måltider igjen, slik at han forhåpentligvis har kommet litt inn i sulten-modus til jakta starter, og spiser godt selv om han får måltider igjen :) 

Skrevet
Jeg ønsker en hund som spiser når jeg vil, slik at jeg kan planlegge i forhold til trening og lange dager. Får mat to ganger om dagen, noen ganger litt ekstra ved hard trening. 

Slik er det her også. Tror det hadde blitt vanskelig her om jeg ikke visste når hunden hadde spist i forhold til trening osv.

  • Like 1
Skrevet

Hos meg har to av tre for tilgjengelig hele tiden. De spiser det de selv ønsker.

Siste får mat to ganger om dagen da han ikke kan begrense seg :) Han har lært at deres matskåler får stå i fred.

 

Skrevet

Hahaha, med en dvergpincer som klemmer i seg 2 kg vom om hun får sjangsen (true story) og en Vorsteh som innhalerer mat tror jeg ikke det er så lurt. 

Ser ikke poenget heller, jeg liker å vite hvor mye og når de spiser. 

Skrevet

Som sagt, jeg tror ikke heller det ville fungert så godt med noe hundene virkelig liker, som vom f.eks, av flere årsaker. Så lenge hundene er i greit hold, så er det indikator nok for meg, på hvor mye de spiser :) Jeg har ikke magedreiningsraser, så jeg behøver ikke tenke på det. Min erfaring er at når maten ( tørrforet) er tilgjengelig hele tiden, så spiser de ikke mye i gangen  men litt nå og da. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...