Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bare av ren nysgjerrighet, hvor mange av dere lar hundene ha for tilgjengelig , hele tiden? Selv har jeg en felles matskål til alle og det fylles på for ( tørrfor) så snart den er tom. Jeg har gjordt dette i alle år og  det fungerer utmerket hos meg. :)

 

Skrevet

Jeg fórer morgen og kveld. Både pga mengdeinntak, og for å kunne planlegge trening i forhold til når hunden spiste sist.

Nå fórer jeg dessuten rått, så hadde ikke fungert uansett.

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Yellow skrev:

Ikke her. Fungerer dårlig når man råfôrer.

Ja, den ser jeg :) Det var nok helst tørrfor jeg tenkte på. Alt det andre de får i tillegg til tørrforet må porsjoneres ut  til hver enkelt her. 

 

Skrevet

Ikke her. Her får de mat morgen og kveld og de spiser opp hvert måltid. De får forskjellig fôr og eldsten er kronisk matvrak uten magemål, så hun hadde trilla på frifôring.

Skrevet

Jeg gjorde det for mange år siden når jeg kun hadde 2 hunder. Funket greit på de to egentlig. Nå forer vi med v&h og har litt flere glupske hunder.

Skrevet

Råfòrer, så det fungerer dårlig, blir fort lukt og ikke minst krangling mellom to mathole hunder.

De to forrige kunne fellesfòres, de spiste tørrfòr, og den ene var hobbyanorektiker mens den andre var matlei alt som ikke var menneskemat.

Guest Klematis
Skrevet

Forer to ganger om dagen. Det har aldri vært aktuelt å la mat stå fremme.

Kastraten var i grenseland vektmessig og rimelig glupsk, og frøkna har fin fasong, men hadde nok også blitt rimelig rund om maten sto fremme hele tiden.

Skrevet

Forrige min hadde fri tilgang, han var småspist og det fungerte best for han. 

Damir får måltider, han hadde spist seg feit samt at jeg vil vite når han spiser i forhold til magedreining.  

Skrevet

At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..:P Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Skrevet

Jeg har på sett å vis tørrfor tilgjengelig hele tiden. Det vil si at hunden får dagsrasjonen sin to ganger om dagen (morgen og kveld), Spiser han ikke opp så ligger det i skålen til det er spist opp også får han mer. Har han spist opp hele dagsrasjonen så er det tomt for mat, til neste dag. Opplever at hunden spiser litt på dagen, og så spiser han mesteparten seint om kvelden. 

Jeg passer på at tur og mat ikke kommer iveien for hverandre, tenker på magedreining osv. 

Har gitt mat på denne måten til alle hundene mine, utenom da jeg hadde to hunder i en periode der ene hadde veldig høyt matforsvar. Da måtte jeg fore to måltider og tok vekk hvis de ikke spiste opp. 

Skrevet

Jeg ønsker en hund som spiser når jeg vil, slik at jeg kan planlegge i forhold til trening og lange dager. Får mat to ganger om dagen, noen ganger litt ekstra ved hard trening. 

Skrevet
At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..[emoji14] Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Og så har vi noen hunder som blir matleie av å alltid ha mat tilgjengelig, og plutselig blir "kresne" eller vanskelige å få i nok mat. Sett flere av disse.

  • Like 1
Skrevet

Av 5 hunder så tror jeg ingen av de har kunnet ha mat stående fremme hele tiden, den første fordi hun rett og slett ikke spiste med mindre vi hadde strenge regimer på når hun ble tilbudt mat og at den ble tatt vekk med en gang om hun ikke spiste. Og alle etter det har vært matvrak av dimensjoner, spiller ingen rolle hvor full skåla er, det blir tomt lell, med en gang. Hund nr to greide jo ved flere tilfeller å komme seg ned i forsekken og ila de få min den hadde tilgang så hadde den spist flere kg mat, kunne jo gått skikkelig ille, men han slapp heldigvis unna med forferdelig vondt i magen bare, ikke noe magedreining eller noe verre.

Også er det en faktor til oppe i det hele, vi er mye å sykler/går på ski hvor hundene løper å trekker og da liker jeg å vite at de har spist, hvor mye de har spist og når de har spist, så om jeg får en hund som kan ha tilgang på mat hele dagen så kommer jeg nok uansett til å fore faste måltider..

  • Like 2
Skrevet
19 minutter siden, QUEST skrev:

At mat 'fremme' hele tiden ikke ville fungert så bra når det gjelder råforing sier seg nok selv.. Tror kanskje det muligens kunne blitt ett lukt og flueproblem i varme perioder..:P Jeg burde vel presisert at det gjaldt tørrfor. Jeg er dog ikke så sikker på om 'alle' ville spist seg ut av 'sitt gode skinn' om de hadde tørrfor tilgjengelig hele tiden. Muligens i begynnelsen, til de forstod at det var ikke nødvendig og tømme skåla, mat er tilgjengelig hele tiden. Så lenge fortilgangen er begrenset, så vil nok mange hunder tømme skåla , fortere enn svint, for å sikre seg mat. Jeg tror nok at de fleste( unntak finnes nok sikkert) ville normalisere inntaket, når de etterhvert ble klar over at det var konstant tilgang på for. 

Minien her ville nok funka på det om hun kun fikk tørrfôr, hun får litt V&H i tillegg. Hun synes ikke tørrfôr er såå stas. Den andre derimot, som først og fremst er matvrak, som i tillegg går på kortison OG er kastrert...hun er manisk opptatt av mat. Du kan stille klokka etter henne(eller, hun prøver å jukse og få mat tidligere enn hun skal) :P Hun får tørrfôr.

Skrevet

Sprettballen; ups..ett til unntak jeg ikke tenkte på.. Jeg har sett hva kortison gjør med både hunder og mennesker for den del.. Så i slike tilfeller fungerer det nok ikke nei..

 

Skrevet

Skills får flere måltider hver dag. Taipa får to måltider, hun sluker alt og er på slankern :lol: 

Aron pleide å få 2 måltide rom dagen, men han er ikke storspist av seg, og vi fikk han aldri opp i vekt. Uansett hvilket fôr han fikk. For et års tid siden ga vi opp og ga fri tilgang. Nå er han endelig på riktig vekt, og spiser godt. Har hatt fri tilgang fram til valpen kom i hus. Problemet er som før igjen; det kan gå flere dager mellom hvert måltid han spiser.. Uansett er det greit å starte "tilvenninga" til måltider igjen, slik at han forhåpentligvis har kommet litt inn i sulten-modus til jakta starter, og spiser godt selv om han får måltider igjen :) 

Skrevet
Jeg ønsker en hund som spiser når jeg vil, slik at jeg kan planlegge i forhold til trening og lange dager. Får mat to ganger om dagen, noen ganger litt ekstra ved hard trening. 

Slik er det her også. Tror det hadde blitt vanskelig her om jeg ikke visste når hunden hadde spist i forhold til trening osv.

  • Like 1
Skrevet

Hos meg har to av tre for tilgjengelig hele tiden. De spiser det de selv ønsker.

Siste får mat to ganger om dagen da han ikke kan begrense seg :) Han har lært at deres matskåler får stå i fred.

 

Skrevet

Hahaha, med en dvergpincer som klemmer i seg 2 kg vom om hun får sjangsen (true story) og en Vorsteh som innhalerer mat tror jeg ikke det er så lurt. 

Ser ikke poenget heller, jeg liker å vite hvor mye og når de spiser. 

Skrevet

Som sagt, jeg tror ikke heller det ville fungert så godt med noe hundene virkelig liker, som vom f.eks, av flere årsaker. Så lenge hundene er i greit hold, så er det indikator nok for meg, på hvor mye de spiser :) Jeg har ikke magedreiningsraser, så jeg behøver ikke tenke på det. Min erfaring er at når maten ( tørrforet) er tilgjengelig hele tiden, så spiser de ikke mye i gangen  men litt nå og da. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...