Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kan sjekke mobilen i møter :icon_redface:

Ikke under sånne møter hvor en prater /holder innlegg etc, men i møter hvor alle bare sitter å diskuterer og drodler.  

Jeg prater ikke i mobilen i det offentlige rom untatt korte beskjeder.  Typ : skal jeg kjøpe med melk ? 

 

Skrevet

Alle forskjellige svar får meg til å undres; Er alle andre som ikke gjør som dere uhøflige? Eller finnes det en grense å overstride?

Jeg for min del, gir andre litt rom mellom hva jeg selv gjør og hvor jeg mener grensen går for å være uhøflig. Selv om jeg ikke gjør det, mener jeg ikke at de som gjør det nødvendigvis er uhøflig. 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, tutle skrev:

Alle forskjellige svar får meg til å undres; Er alle andre som ikke gjør som dere uhøflige? Eller finnes det en grense å overstride?

Jeg for min del, gir andre litt rom mellom hva jeg selv gjør og hvor jeg mener grensen går for å være uhøflig. Selv om jeg ikke gjør det, mener jeg ikke at de som gjør det nødvendigvis er uhøflig. 

Kan du utdype den litt? Usikker på om jeg skjønte helt hva du mente her?

Skrevet
9 minutter siden, Debbie skrev:

Kan du utdype den litt? Usikker på om jeg skjønte helt hva du mente her?

Selvfølgelig. Krysset fingrene for at den ikke skulle være så vanskelig å lese, men jeg kan prøve å forklare litt bedre :) Spørsmålet var ikke direkte rettet mot deg. Jeg bare begynte å tenke litt over enkelte svar her.

Selv om en selv velger å ikke ta telefonen i butikken, mener man at andre er uhøflig? Lever man alltid så tett opp til grensen høflig-uhøflig?

Feks: Jeg mener ikke at andre er uhøflig selv om de velger å ta det siste kakestykket. Jeg tar kanskje ikke det siste kakestykket selv, men det gjør ikke meg det spøyt om personen ved siden av meg forsyner seg.

Tydeligvis har folk veldig forskjellig grense på hva man gjør og ikke, så det jeg lurer på er om alt forbi ens egen grense er anses som uhøflig? 

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, tutle skrev:

Selvfølgelig. Krysset fingrene for at den ikke skulle være så vanskelig å lese, men jeg kan prøve å forklare litt bedre :) Spørsmålet var ikke direkte rettet mot deg. Jeg bare begynte å tenke litt over enkelte svar her.

Selv om en selv velger å ikke ta telefonen i butikken, mener man at andre er uhøflig? Lever man alltid så tett opp til grensen høflig-uhøflig?

Feks: Jeg mener ikke at andre er uhøflig selv om de velger å ta det siste kakestykket. Jeg tar kanskje ikke det siste kakestykket selv, men det gjør ikke meg det spøyt om personen ved siden av meg forsyner seg.

Tydeligvis har folk veldig forskjellig grense på hva man gjør og ikke, så det jeg lurer på er om alt forbi ens egen grense er anses som uhøflig? 

Akkurat det med å snakke i tlf når man skal betale i kassa synes jeg er uhøflig uansett. Det går greit om kunden viser tegn til å høre det jeg har å si og får unna betalingen (type holde tlf litt unna øret og vende oppmerksomheten på meg) men det er ikke greit å bli totalt oversett så du ikke får komunisert med kunden og avsluttet handelen uten at du føler at du faktisk avbryter kunden, greit vi er der for kundene men alikevel burde det ikke være så vansjelig å ha oppmerksomhet på den som faktisk betjener deg de få minuttene det tar heller, og i tillegg så lager man ekstra kø for andre kunder også som da må vente på at man blir ferdig med å prate.

Så her synes jeg ja, det er uhøflig når andre gjør det.

det med kakestykke hadde jeg nok ikke tenkt så mye over om noen andre tok selvom jeg ikke hadde tatt det selv :) 

det er på en måte to forskejllige settinger du setter opp som eks, det ene føler jeg mer går på å respektere et annet menneske på en annen måte enn det andre. Kontete forklart men får ikke til helt bedre heller :P 

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, tutle skrev:

Jeg for min del, gir andre litt rom mellom hva jeg selv gjør og hvor jeg mener grensen går for å være uhøflig. Selv om jeg ikke gjør det, mener jeg ikke at de som gjør det nødvendigvis er uhøflig. 

Jeg mener heller ikke at selv om jeg lar være å gjøre noe, så er andre uhøflige fordi de velger å gjøre det. Det kommer i grunnen helt an på hva det er. Men akkurat i forhold til de punktene TS ramser opp i startinnlegget, så synes jeg at folk som knoter på/snakker i telefonen i disse scenarioene er uhøflige.

Skrevet

Leste en gang at et av tegnene på at du er kjedelig å være sammen med synes på mobilbruken til de du er sammen med - dvs at folk er mer interessert i å sjekke FB, Twitter eller spille spill på mobilen enn å prate med deg som faktisk er fysisk tilstede i selskapet er et dårlig tegn...

Jeg har hatt mobiler i mange, mange år, men jeg er også gammel nok til å huske hele ungdomstiden fra oldtiden før mobiler var allemannseie. Tro det eller ei - det sosiale livet funket faktisk da også..  Jeg kan definitivt ikke se nødvendigheten av den ekstreme mobilbruken man ser der ute i samfunnet nå for tiden til tross for at det er en svært praktisk duppedings å ha!

Er man sammen med folk irl så er man sammen med DEM - man følger med på det de sier, deres kroppsspråk, har øyekontakt og viser dem respekt og at de ser at jeg faktisk er interessert i å være sammen med dem.
I butikker, på offentlig kommunikasjon eller andre steder hvor andre folk er "nødt" til å høre på en ensidig (og troligvis helt uinteressant) telefonsamtale synes jeg er fullstendig unødvendig mobilbruk. Ingen er så viktig at man MÅ snakke med noen bortimot hele tiden - man kan helt sikkert vente til man er utenfor, i bilen, eller komme hjem, liksom... Jeg svarer ikke engang på telefonsamtaler når jeg er sammen med andre - folk får bare vente med å snakke med meg til når jeg har tid og mulighet til å vie dem full oppmerksomhet.

Og ja, jeg synes det er svært uhøflig å engang svare en innkommende mobilsamtale når man sitter i selskap med andre. Man kan sjekke hvem som ringer, og hvis det er f.eks. politiet, sykehus, eller noen som aldri ville ringe om det ikke var svært, svært viktig så kan man unnskylde seg til selskapet - gå vekk fra selskapet og gjøre unna den telefonsamtalen, selvsagt. Men ikke å tørrprate med en eller annen venninne man snakker med 10 ganger om dagen likevel.. Med unntak om det er en i vennegjengen som ringer som ikke har anledning til å være tilstede selv - da setter man samtalen på høyttalende og lar alle delta.

Å sitte og spille spill, sjekke FB eller bare tutle med mobilen (lydløst) når man ikke er i konversasjon med andre (f.eks. på off.kommunikasjon) er selvsagt helt greit - men ikke på seminarer/foredrag, etc. Det er bare respektløst og uhøflig mot de som forsøker å informere/lære deg noe.

Men man begynner nok å bli for gammel for all ny teknologi, eller noe... :-)

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Jeg er fryktelig avhengig av mobilen dessverre. 
Må prøve å skjerpe meg. Den er som en magnet der den ligger i lomma. 
Tror jeg hadde klart meg dårlig på en øde øy uten telefonen min. 

Skrevet

Jeg har slått av internett på min mobil, syns det er mye fredeligere. Har gått inn på Telenor sine sider altså, og slått det av derfra, så jeg kan ikke slå det på fra telefonen.

Skrevet

Jeg har gått tom for internett på mobilen denne måneden, men velger å ikke kjøpe nytt (tar det valget de gangene jeg går tom). Er litt godt og befriende å ikke sjekke facebook på tur eller gjøre andre ting :)  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...