Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oppdaget at frøkna har knekt ei tann (overkjeven, langt bak). Ifølge veterinæren er den knekt helt ned til nerven, noe som høres ganske alvorlig ut i mine ører. Veterinæren derimot mente at dette slettes ikke var akutt og eventuell trekking kunne vente til høsten(!) og jeg skulle få innkalling til røntgen i slutten av september. Dette skurrer jo veldig for meg, i min verden burde den tanna vært fjerna umiddelbart, men hva vet vel jeg... Hva tenker dere?

Skrevet

Når tanna uansett må fjernes ser jeg ikke noen grunn til å vente. Men er nok ikke noe som MÅ gjøres så fort som mulig med mindre hunden viser til tanna er plagsom :) Hørtes dog litt rart ut å vente helt til høsten. Tanna vil jo ikke bli noe bedre [emoji14]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Polfarer skrev:

Når tanna uansett må fjernes ser jeg ikke noen grunn til å vente. Men er nok ikke noe som MÅ gjøres så fort som mulig med mindre hunden viser til tanna er plagsom :) Hørtes dog litt rart ut å vente helt til høsten. Tanna vil jo ikke bli noe bedre emoji14.png

Nei hvorfor vente til det blir et problem liksom... Hun har ingen plager da, så det er vel kanskje derfor veterinæren mente det ikke var noe å stresse med.

Skrevet

Schäferdyret mitt har knekt tenner etpar ganger. Har ikke oppdaget det med en gang, men hun har ikke vist noe ubehag rundt det. Dyrlegen har likevel anbefalt å få restene trukket, og det har vi gjort så fort vi har fått time. Ikke at det har vært noe akutt,men ikke vist å la restene sitte igjen og potensielt skape problemer.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Oppdaget at frøkna har knekt ei tann (overkjeven, langt bak). Ifølge veterinæren er den knekt helt ned til nerven, noe som høres ganske alvorlig ut i mine ører. Veterinæren derimot mente at dette slettes ikke var akutt og eventuell trekking kunne vente til høsten(!) og jeg skulle få innkalling til røntgen i slutten av september. Dette skurrer jo veldig for meg, i min verden burde den tanna vært fjerna umiddelbart, men hva vet vel jeg... Hva tenker dere?

Ikke at jeg har peiling, men jeg tenker jo at enten er det et problem og den bør trekkes (smerter tenker jeg) eller så kan den vell være der? Varga har mange knekte tenner, men hun har ikke vondt i noen av dem så de får bare være. Først så fikk jeg bare dyrlegen til å se på det for sikker hets skyld, men vet mente at det ikke var noe problem. Så har hun gått sånn noen år til jeg ble litt usikker på om hun hadde vondt i munnen nå i vår, så da fikk jeg en ny sjekk hvor de pirka borti tennene, men ingen reaksjon (og jeg ser ikke noe mer tegn som kan tyde på ubehag heller), så da får de være der videre.

  • Like 2
Skrevet

Hvilken veterinær var du hos? Vigdis på Dyresykehuset er veldig dyktig på tenner og om det er hun som har sagt det, ville jeg stolt på henne. 

Men jeg har hatt en hund med knekt tenner ned til nerven og det var ikke noe godt for ham. Han ble veldig redd for lyder og det befestet seg veldig hos ham, dessverre. Han gikk også ned i vekt. Så ville fulgt nøye med.

Skrevet
34 minutter siden, Poter skrev:

Hvilken veterinær var du hos? Vigdis på Dyresykehuset er veldig dyktig på tenner og om det er hun som har sagt det, ville jeg stolt på henne. 

Jeg var på veterinærsentret, men vurderer en tur til Vigdis for en second opinion.Kan ikke skjønne annet enn at en tann som er knekt helt ned til rota må fjernes før eller siden, så da tenker jeg jo før jo bedre...

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Både og det der. Jeg har hatt en tann-jeksel på Talli som helt tydelig måtte fjernes utifra hennes oppførsel. Og den vist seg være splittet ned til roten.

Jeg har valgt ikke fjerne en annen, for hun viser ingen smertepåvirkning i hverdagen og heller ingen smerte påvirkning ved pirking tannen hos veterinær. Den kan nok bli vond, men er det ikke pr nå og velger heller ta 6 mnd kontroller på den så lenege det ikke endrer seg i atferd. 

Skrevet

Min knakk en fortann ned til nerven for et par uker siden. Plaget ham ikke, men dyrlegen sa vi like godt kunne fjerne den med én gang. Og godt er det, for den var også knekt i rota, langt nede i kjeven.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...