Gå til innhold
Hundesonen.no

Storpuddel


nordmørsloppa
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie på 5, 3 barn ( 6mnd, 2 år og 8år). Har hatt hund i alle år,  men vert uten siste 3 år , og ser oss nå om etter et nytt familiemedlem. Det er snakk om et år fram i tid, da de minste er i barnehage. 

Noen erfaring med storpuddel? er veldig interesert i oppdretter som avler med tanke på stødig gemytt. gjerne meltaltester, eller driver med bruks/hundesport.

Finner så langt ikke noen som mentaltester hundene sine, og er interessert i link til slik oppdretter. noen? finns det overhode i Norge, eller er man nødt til sverige?

Hunden blir en aktiv del av familien, og kommer til å få snust på ulike hundesporter. ellers liker jeg å daglig trene hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet det. har sjekket gjennom oppdrettere der. men det er jo en jungel. derfor tenkte jeg å høste inn litt personlig erfaring her ;) en hjemmeside sier jo lite i grunnen..  noen med puddel som har skaffet fra oppdretter med høyt fokus på mentalitet? altså har bruksmeritter å vise, eller mentaltester? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke til oppdrettet, men Ars nova blir ofte nevnt når det snakkes om bruks/agility/redningspuddel. Er du på facebook så kan du melde deg inn i gruppen Puddel- jakt og bruk.

Storpuddel er en fantastisk hund. Lykke til med jakten :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke hjelpe deg med oppdretter, da vi har fått våre pudler fra mindre "familieoppdrett" stort sett, men vil bare støtte deg i valg av rase!

Vi har nå storpuddel nummer to og tre, og jeg som ALDRI skulle ha puddel for 15 år siden vil absolutt ikke ha noe annet nå!

Sent fra min D6503 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldigen Ulirikke :) jeg måtte ta en "blindtest " for å få sambo med på puddeltankene. haha.  Leste opp egenskaper, uten at han visste hvilken rase jeg siktet mot. han har nemlig ikke særlig sansen for disse pyntedukkene som han kalte dem ;) Men heldigvis fikk jeg overtalt! Jeg syns storbuddel virker som meget hyggelige hunder.

Hvordan er din mtp stødighet? miljøsterkhet? barn/lyder/støy/uforutsette overraskelser.. osv? mitt intrykk er jo at de aller aller fleste pudlene(uavhengig av linjer) generelt sett er meget trivelige og stødige hunder. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldigen Ulirikke [emoji4] jeg måtte ta en "blindtest " for å få sambo med på puddeltankene. haha.  Leste opp egenskaper, uten at han visste hvilken rase jeg siktet mot. han har nemlig ikke særlig sansen for disse pyntedukkene som han kalte dem [emoji6] Men heldigvis fikk jeg overtalt! Jeg syns storbuddel virker som meget hyggelige hunder.

Hvordan er din mtp stødighet? miljøsterkhet? barn/lyder/støy/uforutsette overraskelser.. osv? mitt intrykk er jo at de aller aller fleste pudlene(uavhengig av linjer) generelt sett er meget trivelige og stødige hunder. 

 

 

Vet du, jeg er helt enig... Bikkjene mine er veldig stødige med barn... vi fikk baby mens vi hadde den forrige, null problem overhodet!

Svigers har hatt to som har blitt litt vel mye varslere etter min smak, men de gir dem jo ikke klar nok beskjed. De har aldri varslet hjemme hos seg selv hvis bare jeg er der, de vet jeg ikke ønsker det, så det får fint an å prelle det av dem.

Ellers er de lykkelige, sosiale, smarte, knyttet til eieren sin uten å være nevrotiske på det, er med på ALT. Tispene jeg har hatt har brydd seg veldig lite om lyder, fyrverkeri osv. Hannhunden jeg har nå er 10 mnd og mer pysete, men det varer i tre sekunder før det går over... Venn dem til alt dra de er små, så er det null problem!

Anbefales på det varmeste!!

cf82aa4dcd415ad383301f39c22a13ae.jpg

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tordis har fine storpudler hun :) Veit ikke om hun har en fungerende hjemmeside, men jeg ser hun har en lukket kennelgruppe på facebook, du kan sikkert ta kontakt med henne der :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Fant ikke hjemmesiden. Men ikke vær red for å ringe Tordis. Kan hun prate om puddel så gjør hun det til gang. Det er hennes hjerterase :) Hun bor i Lunde i Telemark. Hjemmesiden så ut til å være nede

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, lijenta skrev:

Fant ikke hjemmesiden. Men ikke vær red for å ringe Tordis. Kan hun prate om puddel så gjør hun det til gang. Det er hennes hjerterase :) Hun bor i Lunde i Telemark. Hjemmesiden så ut til å være nede

Takk for hjelpa ! Jeg skal prøve å få fatt på nummeret, så ringer jeg bare ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, nordmørsloppa skrev:

Da har jeg snakket med Tordis og står på venteliste til neste års kull :) 

Så utrolig gøy, gratulerer!:bananas:

Storpuddelen i vårt eie er i slekt med hennes pudler (samme "stammor"). Linda (10) er terapihund, mentaltestet og godkjent v/ NMBU og "jobber" på barneskole, voksenopplæring og er "frivillig" på sykehjemmet (i følge av min mor på alle tre stedene). Hun er fantastisk fin og gjør en utrolig god jobb der hun er (særlig med tanke på sosioemosjonelle problemer). Hun tåler uforutsigbare mennesker og dyr, og har hjulpet barn i å overkomme hundeskrekk. I tillegg er hun sjekket fri for alt mulig (HD/AA, øyelyst, røntget nakke) og har vært frisk gjennom hele livet, utenom en livmorbetennelse. 

 Jeg har til gode å møte en storpuddel jeg ikke har sansen for, erfaringsmessig er de stødige og gode familiehunder – og svært friske. 

Neste gang skal jeg selv ha mellompuddel igjen, stor blir litt stort – jeg holder likevel på å "bearbeide" bestemor på å kjøpe en puddel fra Tordis og hadde selv gått for puddel derfra om det ble størrelse stor igjen.

 

Pudler ass, altså. Aldri noe annet enn puddel:wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

SÅ veldig hyggelig å høre puddellover :D Jeg håper veldig på tispe fra Tordis! 

Men det er 4 andre som allerede står på venteliste for tispevalp, så vi får se! Det er jo ganske godt gjordt å få 5 tispevalper i ett kull. Men forhåpentligvis blir vi en av de heldige, og jeg tror ikke det er første mann til mølla...hun håndpulukker vist rett valp til rett eier ;) så vi er spente!

MEN for sikkerhetsskyld( for det er neste år vi SKAL ha puddel) så må jeg nødt til å finne en puddeloppdretter til som har valpeplaner i samme tidsrom...oppdrettere jeg har snust litt på er Ars nova( mentaltester hundene), og Shirkus( mye brukshunder her!)

Noen anbefalininger eller erfaringer med de to sistnevnte oppdretterne? :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å helgardere..(vil så gjerne ha valp til neste år).. i tilegg til å stå på valpelite til shameera, iså har jeg også fått plassert meg på valpeliste til Ars nova og Shirkus også :)  Alle sammen har allerede en del folk på venteliste, så det var nok lurt å være såppas tidlig ut!

MEN, etter å ha snakket med den siste oppdretteren her, så foreslo hun faktisk hannhund til oss. vi som i utgangspunktet var ute etter tispe. Vi er en stor familie, med 3 barn, og de yngste er i barnehagealder. Hun mente en hannhund er noe mere robust og egnet til et liv med aktive små krabater. Kanksje ikke så "delikat" som tispene. men så klart indivituelle forskjeller også! Samtidig mente hun at det ikke var utpreget kjønnsforskjeller på puddelen, slik det kan være på en del andre raser. 

Derfor lurer jeg nå på om hva deres erfaring er med hannhund VS tispe? og da særlig mtp småbarnsfamilie? Barna vil være 8år, 3,5 år og 2år når det er snakk om valp.

takker for absolutt alle store og små inspill i saken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...