Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferd - Hos Boxeren?


Sasha&Kiara
 Share

Recommended Posts

Uff jeg tror jeg tråkket på noen tær på avl og oppdrett på FB.

Men har jeg bare hatt uflaks å møtte på AKKURAT de to idiotene de har her i Norge.

 

Jeg har på de to siste utstillingene møtt på to boxere som virkelig trenger beroligende. Og som virker rett og slett aggressive.*
Jeg så på utstillingen nå sist, at når boxeren står alene med ingen på 3m radius, mens alle andre hunder står pent å pyntlig med 20cm unna hverandre.

Så kan man jo kanskje spørre seg.

 

Men igjen, jeg er åpen for å ha hatt uflaks. Men har hørt også flere si det, at boxer ringen er liksom der man helst ikke går, for der er det jo bare bråk hele tiden.

 

Jeg syns det er litt trist, for boxere jeg hadde i min oppvekst rundt meg, (i venners familie osv) var knall dyr. Kjempegode familiehunder. Så kjenner overhodet ikke igjen det jeg har møtt siste månedene, ei heller det jeg har hørt siste 3-5årene om rasen.

 

De som har boxer, mener jeg er på bærtur, og det kan jo hende. :) Åpen for å ta feil faktis, hehe. Og ingenting hadde vært bedre.

 

Men hva er erfaringen med boxerne på utstillingsfronten her inne??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo sikkert skrive det samme som jeg skrev på FB :)

Jeg opplever ikke mye bråk på utstilling med boxer. På større utstillinger med en god del deltakere er det som regel en eller to som trenger mer avstand  enn de andre. 

Det er en kjent sak at boxeren ikke er den naturlige rasen å velge om du er en person som liker å gå i hundeparken og slippe den løs med en haug andre. De har delvis samme bakgrunn som staffen og er kjent for å kunne være aggressiv overfor fremmede hunder. Særlig samkjønnsaggresivitet forekommer rimelig ofte. 

Men det betyr ikke at de ikke skal kunne oppføre seg på utstilling. Og min erfaring er at de fleste kan det. 

Og det en person i tråden på FB skrev om at de hadde hatt en boxer som var lumsk mot barn, det er så sjeldent at jeg nærmest aldri har hørt om det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe stort statistisk grunnlag, men vi hadde boxere i naboringen for et par år siden, og jeg har aldri noensinne opplevd maken til leven på en utstilling. Det jeg syns var ekstra spesielt var at eierne ikke så ut til å registrere det eller prøve å dempe det hele noe, så da antok jeg det var normalen for disse utstillerne ihvertfall.

Flotte, morsomme hunder jeg alltid har likt, men om dette er representativt håper jeg jeg slipper å være i naboringen deres igjen - det var virkelig forstyrrende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Eliandrea skrev:

Ikke noe stort statistisk grunnlag, men vi hadde boxere i naboringen for et par år siden, og jeg har aldri noensinne opplevd maken til leven på en utstilling. Det jeg syns var ekstra spesielt var at eierne ikke så ut til å registrere det eller prøve å dempe det hele noe, så da antok jeg det var normalen for disse utstillerne ihvertfall.

Flotte, morsomme hunder jeg alltid har likt, men om dette er representativt håper jeg jeg slipper å være i naboringen deres igjen - det var virkelig forstyrrende.

Vi var også i den ringen, og en boxerhandler havnet til og med på ryggen inni ringen hos oss... det var litt spesielt. Det var vanvittig mye bråk i den ringen den dagen. Hvordan det vanligvis bruker å være aner jeg selvsagt ikke, men jeg ble veldig sjokkert må jeg innrømme. 

14 minutter siden, KristinR skrev:

Er nok en del idioteiere som ikke makter/klarer/gidder å oppdra hundene sine dessverre.

Dette var drevne folk... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare boxere som lager h.... i ringen. Rottweiler og toller (hanner) er også litt beryktet. Jeg kjenner mange hyggelige hunder av disse rasene, men når de kommer inn i ringen, skjer det liksom noe med dem. Har flere ganger sett boxere lage skikkelig halloi.Synd for rasen, som jeg altså opplever som trivelig i andre settinger.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, patricia skrev:

Ikke bare boxere som lager h.... i ringen. Rottweiler og toller (hanner) er også litt beryktet. Jeg kjenner mange hyggelige hunder av disse rasene, men når de kommer inn i ringen, skjer det liksom noe med dem. Har flere ganger sett boxere lage skikkelig halloi.Synd for rasen, som jeg altså opplever som trivelig i andre settinger.

 

Men jeg synes rottisringen har blitt betraktelig roligere de siste årene.. Men det kan hende jeg er litt inhabil.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De boxerne jeg har møtt (lite på utstilling, men sånn ellers) har vært enten eller, stort sett ålreite (men intense) om man ikke har egen hund, men et ******* uten like hvis du har egen hund. Helt ærlig innmari slitsomt, så jeg har begynt å skygge unna de jeg kjenner igjen som bråkmakere. Selv om man har kontroll på egen hund er det jo ikke akkurat trivelig å gå forbi og være redd for at båndet skal ryke på den andre, i tilfelle den ikke bare har det i kjeften :hmm: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
11 timer siden, patricia skrev:

Ikke bare boxere som lager h.... i ringen. Rottweiler og toller (hanner) er også litt beryktet. Jeg kjenner mange hyggelige hunder av disse rasene, men når de kommer inn i ringen, skjer det liksom noe med dem. Har flere ganger sett boxere lage skikkelig halloi.Synd for rasen, som jeg altså opplever som trivelig i andre settinger.

 

Eller jeg som opplevde islandsk fårehund for første gang her for kort tid siden. 

Eller en annen gang når jeg delte ring med Heeler i utlandet og fikk hakeslepp over hvor mange som mente de skulle tygge litt på dommeren. 

Eller på en rasespesial hvor en oppdretter med mange hunder måtte får hjelp med å skille 4 slåsskamper i eget telt på min rase. Høyst uvanlig på en rase som normalt er veldig flokk hunder. 

Uflaks? Dårlig avl? Dårlig kontroll? Dårlige egenskaper i linjer? Hvem vet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor er det vanvittig høy hundetetthet, og det er også en del boxere. De utagerer ikke, men er stødige, fine og utrolig velholdte hunder. Idet de passerer kan de godt bli litt høye og mørke og har et veldig intenst blikk, men eier holder god kontroll, så det er ikke noe stress. Om vi møter på dem løse, så er de fortsatt såpass godt oppdratt at det bare er å vente på at eier skal rope, slik at vi kan gå videre. Jeg trur absolutt alle er tisper, faktisk.

Men sammenligna med de boxerne jeg vokste opp med, så er det jo en litt annen holdning på dem som finnes i dag, mener jeg å se. De er mer "brusete" og intense nå, noe som er ganske interessant tatt i betraktning at boxeren vel blei brukt til mer før i tida, og dermed heller burde hatt mer intensitet da, ikke nå hvor de aller fleste holder dem som selskapshunder? Men det er vel skjebnen til ganske mange bruksraser, at de mens de før blei brukt, så så en ikke alle disse driftene og intensiteten like stor grad, mens det bobler litt mer nå fordi de ikke får brukt seg i samme utstrekning?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Her jeg bor er det vanvittig høy hundetetthet, og det er også en del boxere. De utagerer ikke, men er stødige, fine og utrolig velholdte hunder. Idet de passerer kan de godt bli litt høye og mørke og har et veldig intenst blikk, men eier holder god kontroll, så det er ikke noe stress. Om vi møter på dem løse, så er de fortsatt såpass godt oppdratt at det bare er å vente på at eier skal rope, slik at vi kan gå videre. Jeg trur absolutt alle er tisper, faktisk.

Men sammenligna med de boxerne jeg vokste opp med, så er det jo en litt annen holdning på dem som finnes i dag, mener jeg å se. De er mer "brusete" og intense nå, noe som er ganske interessant tatt i betraktning at boxeren vel blei brukt til mer før i tida, og dermed heller burde hatt mer intensitet da, ikke nå hvor de aller fleste holder dem som selskapshunder? Men det er vel skjebnen til ganske mange bruksraser, at de mens de før blei brukt, så så en ikke alle disse driftene og intensiteten like stor grad, mens det bobler litt mer nå fordi de ikke får brukt seg i samme utstrekning?

Jepps, det har nok en sammenheng og så i tillegg har vi fått veldig mye mer importblod i linjene og boxere nedi Europa er en litt annen type enn det vi er vant med..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør meg bare noen tanker om dette, ut fra mine egne erfaringer med boxeren.

 

Boxeren jeg vokste opp sammen med var "verdens snilleste", trygg og god med alt av mennesker og dyr, var med oss barna overalt, gikk nesten alltid løs, og elsket lek og moro, særlig fotball.  Men når han møtte andre hunder av samme kjønn ble det som regel bråk. Den gangen var det ikke så vanlig med hundeklubber og lignende, og familien min visste nok ikke viktigheten av å sosialisere han. I tillegg var metodene for oppdragelse annerledes da enn nå, så der var det  dessverre rykk og napp i båndet som gjaldt når han ikke gikk pent på plass :icon_redface:. Når både vi og hundeierne vi møtte brukte denne metoden, er det ikke så rart at det sa "pang" noen ganger. Hvis han gikk løs, holdt han seg på plass og passerte den andre hunden. (Dette var på 70-tallet, da boxeren i tillegg hadde kupert hale).

 

Nestemann kjøpte jeg da jeg var blitt voksen (etter at kupering av hale var blitt forbudt, og jeg derfor egentlig ikke ville ha boxer fordi jeg syntes de var så rare med lang hale, he he). Han fikk være med på hundetreff på Ekebergsletta fra han var valp, og han ble supersosial, og aldri noe bråk. Alltid snill og glad, og han hadde et fantastisk språk som gjorde at han ble godtatt av alle han møtte, selv om han til tider kunne være overivrig :)

 

Den tredje var ei tispe, som også var sammen med andre hunder av alle raser fra hun var valp. Hun hadde et fantastisk gemytt, og var litt roligere enn den forrige. Hun er den eneste som var med på utstilling av disse tre, og de gangene jeg var med og så henne bli stilt, så jeg aldri noe bråk i boxer-ringen.

 

Jeg syns det er veldig synd at boxeren til tider får så dårlig omtale. Det er jo en spesiell rase med sitt "morske" utseende, (jeg syns selvfølgelig de er kjempesøte - også med lang hale :)), og de blir fort lagt merke til hvis de trår feil - da er alle boxere farlige. Jeg syns det er en helt herlig rase! (Før vi fikk vår første boxer, var jeg livredd han der han sto bundet i løpestreng i en hage litt lenger borti gata og så kjempeskummel ut, men da han ble omplassert 10 mnd. gammel og kom til oss fordi storesøstera mi masa seg til det, skiftet jeg fort mening, og etter hver var det jeg, og ikke søstera mi som tok han med på lange turer hver dag :P).

 

At de er litt "ustyrlige" i kroppen fordi de har så mye energi og glede, kan kanskje misforstås av andre hunder/eiere, og føre til uønskede situasjoner. I tillegg blir boxeren sent voksen, og jeg tenker da at det kan bli mye "energi" i en boxer-ring, og sånn sett syns jeg ikke det er så rart hvis det kan bli bråk av og til. Litt drag i båndet kan det sikkert bli i slike situasjoner, og man vet jo hva det ofte fører til...

 

Jeg håper i hvert fall at ikke alle syns dårlig om boxeren fordi om de har sett episoder i eller utenfor ringen. At boxeren er blitt verre de siste årene, vet jeg ikke om jeg er enig i, men at noen er kommet i "feil hender" kan nok kanskje hende :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vell 3-4 år siden nå, men jeg var mye rundt boxerringen rundt 2010-2013... Der var det varierende men en del bråk, og heftig dobbelthandling... Bir og bim stilt tryne mot tryne der de faktisk brumlet og viste agressjon mot hverandre :-/ De fleste boxerne var ok, men de ble selvsagt hauset opp når flere rundt dem klikket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare poengtere at jeg ikke har noe imot boxerne.

 

Men ja jeg syns jeg merker mye tull og hører fra andre mye tull rundt deres ring og rase. Og det syns jeg er trist, da det er en grådig fin rase.

 

Men jeg merker jo at jeg har raser jeg gjerne går en ekstra runde rundt og ikke rett forbi når jeg erp å utstilling. Og det er ikke nødvendigivs Boxer for den er stor. Jeg tar gjerne en ekstra runde forbi chihuahuaene å jeg altså. :P For de går jo rett i alt de får fatt i, uten at gjerne eierene gjør noe annet enn å smile å si "Oisann".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si så mye om utstilling, men generelt sett har jeg ikke noe som helst problem med å skjønne at rasen kan...tja, slite litt med å ha det greit i ringen. Personligheten og energinivået til veldig mange boxere ligger jo på grensen til hyperaktiv, selv om det er individuelle forskjeller der også. Samkjønnsaggresjon er heller ikke videre uvanlig. Da skal det ikke så mye mer til enn at en ustyrlig unghund, en dårlig trent nykommer, eller et kranglete individ kommer inn i ringen, så er det gjort.

Det jeg skriver over er jo noe som kan forekomme i alle ringer og med alle raser, men min egen erfaring med rasen er at de har lettere for å hause seg opp enn mange andre raser, på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en rase som boxeren må man regne med samkjønnsaggressivitet, ganske enkelt. Uavhengig av hvor godt hunden blir sosialisert, så er det stor risiko for at den vil utvikle aggressivitet mot samme kjønn når den vokser til, og det er noe man må ta med i betraktningen når man skaffer seg en.

 

Videre tror jeg ikke at folk reagerer så veldig på at en hund er hissig mot andre hunder, i alle fall opplevde jeg aldri det da jeg hadde boxer. Slike hunder blir ikke et problem før eierne tar de med i hundeslippsområder og later som at "å nei, DETTE har da Fido aldri gjort før" når bikkja flyr på nestemann. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, RDJ skrev:

Med en rase som boxeren må man regne med samkjønnsaggressivitet, ganske enkelt. Uavhengig av hvor godt hunden blir sosialisert, så er det stor risiko for at den vil utvikle aggressivitet mot samme kjønn når den vokser til, og det er noe man må ta med i betraktningen når man skaffer seg en.

 

Videre tror jeg ikke at folk reagerer så veldig på at en hund er hissig mot andre hunder, i alle fall opplevde jeg aldri det da jeg hadde boxer. Slike hunder blir ikke et problem før eierne tar de med i hundeslippsområder og later som at "å nei, DETTE har da Fido aldri gjort før" når bikkja flyr på nestemann. 

Det er kanskje ikke uvanlig, men det er ikke noe som automatisk bør godtas fordi det er en boxer..

og det kommer fra ei med rottweiler.. Det ER en uting.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, RDJ skrev:

Med en rase som boxeren må man regne med samkjønnsaggressivitet, ganske enkelt. Uavhengig av hvor godt hunden blir sosialisert, så er det stor risiko for at den vil utvikle aggressivitet mot samme kjønn når den vokser til, og det er noe man må ta med i betraktningen når man skaffer seg en.

 

Videre tror jeg ikke at folk reagerer så veldig på at en hund er hissig mot andre hunder, i alle fall opplevde jeg aldri det da jeg hadde boxer. Slike hunder blir ikke et problem før eierne tar de med i hundeslippsområder og later som at "å nei, DETTE har da Fido aldri gjort før" når bikkja flyr på nestemann. 

Hvorfor skal man forvente det av "en rase som boxer"? Det skaper bare mer fordommer! Få bikkja til å oppføre seg, uansett rase, så er det meste gjort. (den filosofien funker for dogo, så da tenker jeg boxereiere burde kunne få det til...)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg digger boxere jeg, men de trenger jo ikke å oppføre seg som idioter selv om de er i en stressende setting liksom. Min rase kan også ha problemer med aggresjon mot samme kjønn, men det er da ikke greit at det er sånn og noe vi skal akseptere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Margrete skrev:

Schæfer er å samskjønnsaggresiv, men ikke pokker om det skal godtas. Helt i orden å ikke like andre, men du flyr pokker ikke på noen andre! Så nei, det er ikke greit å oppføre seg slik uansett, hvor og når.

Det var nytt for meg, jeg trodde ikke de skilte på kjønn jeg. :P

Ellers veldig enig altså, uansett rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble klønete formulert fra min side @Pringlen og @Krutsi. Det er klart at man ikke skal godta utagering. Mitt svar var myntet på Tuppens innlegg, hvor jeg fikk litt inntrykk av at samkjønnsaggressivitet har sammenheng med "feil eiere", og at dette unngås med riktig sosialisering.

Jeg mener på ingen måte at man skal "regne med" at hunden vil utagere i en utstillingssituasjon, under møter på tur eller slike ting. Dette er en treningssak, og noe som var relativt enkelt å ordne med min egen hund da vi flyttet til byen en periode under studietiden, og andre hunder plutselig var over alt. Men jeg står fast ved at man ikke kan forlange at en slik hund skal kunne leke fint med andre av samme kjønn. Og det var det som var mitt poeng, at med en boxer så kan man ikke forvente at man kan la den omgås fritt med andre hunder.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...