Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret følelser til hunden ved barn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg har hørt denne påstanden noen ganger. At de som har hund og så får barn, så blir ikke hunden like viktig lenger. Jeg har ingen problemer med å forstå at når man får barn så vil det ikke bli like mye tid til hunden lengere, men vil følelsene for den endres? Blir man mindre glad i hunden når man får barn? I mine øyne høres det helt rart ut hvis det i så fall er tilfelle, men jeg vet jo ikke siden jeg bare har hund.. Så hvordan følelser har dere som hadde hund først og så fikk barn? Noen forskjell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man får barn, blir man jo stappfull av instinkter og hormoner og går gjerne inn i en boble av beskyttelsestrang og redebygging og alt det der. Hunden blir kanskje litt nedprioritert en periode, men det går over. Dessuten vil hundene forstå. De kan valping og flokk mye bedre enn oss, egentlig :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke blitt mindre glade i hundene mine, men barn blir prioritert over hundene, selv om jeg er veldig nøye med at hundene fortsatt skal få det de trenger.. 

Men hadde mitt barn fått allergi, og hunden måtte ut, så hadde det vært et "lett" valg for å si det sånn.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mindre glad i syns jeg, men følelsene endrer seg nok litt. Før jeg fikk barn trodde jeg jeg var glad i hunden på samme måte (ish) som jeg ville være glad i er barn på en måte. Men det fant jeg jo fort ut at ikke var tilfelle. Det man føler for et barn blir jo ganske mye dypere, styrt av hormoner og "flokkfølelse" på en annen måte. Litt som Ida sier over her... Hunden blir på en måte litt underordnet, ivertfall i en periode. Men det betyr ikke at den er mindre viktig eller mindre elsket...

edit; og ja, som Krutsi sier over her, hvis et av barna hadde fått allergi, og hunden måtte ut, så hadde det vært et "lett" valg. Og det ville jeg aldri sagt før jeg fikk barn, selv om jeg skjønte at sånn måtte det være...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er riktignok ikke blitt mor enda (er enda noen uker igjen), men jeg kjenner jo allerede at ting endrer seg. Er på ingen måte blitt noe mindre glad i hunden min, tvert i mot merker jeg at den hormonelle suppa også inkluderer han. Han hadde en helt ubetydelig operasjon i påsken og jeg sleit med å holde tårene tilbake både på morgenen og når jeg leverte ham hos veterinæren liksom. Men jeg vet jo allerede nå at jeg kommer til å prioritere barnet over ham hvis jeg en gang må velge, noe jeg håper å slippe såklart. Det er noe helt annet som styrer følelsene mine rundt det ufødte barnet, som jeg ikke helt klarer å beskrive. Kanskje jeg klarer å beskrive det bedre når han kommer ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ikke jeg forstå heller, men får vell se om noen mnd. Jeg forstår jo at man prioriterer annerledes, at det er hunden som evt må ryke om det står mellom barn og hund etc. Selvsagt liksom, og jeg har jo potensielt en slik avgjørelse foran meg med spesielt en hund som ikke er så glad i barn, men jeg ser ikke for meg at avgjørelsen blir hverken lettere eller annerledes. Det eneste som blir annerledes er jo at det egentlig ikke er et valg lenger, det er bare noe man evt må gjøre. Og selv om prioriteringene sikkert blir annerledes der det evt må stå mellom hund og barn om man ikke har like mye tid til begge så ser jeg uansett ikke for meg at jeg kommer til å endre følelser/krav ifht hundene, hva hundene må få av aktivitet osv og hva som skal til for at de skal ha det bra(og det er jo kravet mitt ifht å ha hund, jeg må kunne ha god samvittighet for hundene). Så tiden vil vise, men jeg ser vell egentlig ikke for meg hva eller hvorfor ting skal endre rundt hva jeg føler for hundene mine eller hundeholdet mitt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene er like viktige og like elsket fortsatt! :)

Men de måtte være med på å ta hensyn til babyen i starten på en måte. Lufting til andre tider,  være stille når hun sov o. l. Det varte bare en kort stund og de virket utrolig opptatt av og stolte over babyen,  for å skrive litt klissete. Til gjengjeld har de stor glede av henne nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg har ikke blitt mindre glade i hundene mine, men barn blir prioritert over hundene, selv om jeg er veldig nøye med at hundene fortsatt skal få det de trenger.. 

Men hadde mitt barn fått allergi, og hunden måtte ut, så hadde det vært et "lett" valg for å si det sånn.. 

Samme her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, like glad i dem og sånt som før. Men nå kan jeg forestille meg et liv uten hund som et fullverdig liv ( selvsagt ville savnet osv osv) det kunne jeg ikke før. Og jeg har helt andre krav til hundene mine nå enn jeg hadde før barn. Men er minst like glad i dem enda, minst. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er like glad i hundene mine som før jeg fikk barn. Men jeg har støtt på et nytt "nivå" hva angår å være glad i noen. Like glad i hundene, men funnet noen det går an å være ENDA mer glad i :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Men hadde mitt barn fått allergi, og hunden måtte ut, så hadde det vært et "lett" valg for å si det sånn.. 

 

1 time siden, Aslan skrev:

E Men jeg vet jo allerede nå at jeg kommer til å prioritere barnet over ham hvis jeg en gang må velge, noe jeg håper å slippe såklart.

 

1 time siden, *Marianne* skrev:

Iedit; og ja, som Krutsi sier over her, hvis et av barna hadde fått allergi, og hunden måtte ut, så hadde det vært et "lett" valg. Og det ville jeg aldri sagt før jeg fikk barn, selv om jeg skjønte at sånn måtte det være...

Men hva er det dere snakker om som valg? Jeg skjønner ikke. Har man noe valg, liksom? Hva er det andre alternativet i valget mellom å måtte omplassere hunden fordi ungen får allergi og......xxxxxx? Omplassere ungen? I don't get it :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

 

Men hva er det dere snakker om som valg? Jeg skjønner ikke. Har man noe valg, liksom? Hva er det andre alternativet i valget mellom å måtte omplassere hunden fordi ungen får allergi og......xxxxxx? Omplassere ungen? I don't get it :P 

Nei, det er egentlig ikke et valg.. Men allikevel vet jeg om folk som har prøvd at det skulle fungert ved å gi barna en haug med medisiner, kaste dyra ut av huset osv.. 

For meg hadde valget vært lett i den forstand at hunden måtte fått det den trengte, og barnet ikke skulle gå på en haug medisiner.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

 

Men hva er det dere snakker om som valg? Jeg skjønner ikke. Har man noe valg, liksom? Hva er det andre alternativet i valget mellom å måtte omplassere hunden fordi ungen får allergi og......xxxxxx? Omplassere ungen? I don't get it :P 

 

Fordi mange skriver ting som at de hadde gjort alt mulig for at det skulle fungert fremfor omplassering/avlivning uansett (leser man på ulike facebookgrupper/forum finnes det jo knapt en grunn i verden som er god nok for omplassering :P ), eksempelvis med allergi så er det som  @Krutsi skriver mange som ikke har barn selv at det bare er å gi ungen medisiner etc, nei, det er faktisk ikke alltid det (hilsen allergiker siden jeg var 2 år selv). Eller om hunden eksempelvis har atferd som er utfordrende rundt barna på ene eller andre viset, så er det ikke "bare" å ha øyne i nakken/ha de adskilt 24/7 etc. Endel sånne ting som for noen virker selvsagte at går an å gjøre før man får barn blir nok for mange annerledes etterpå, ikke at det nødvendigvis er noe lettere å gjøre det, men, jah. Men nei, er ikke det at jeg oppriktig tror noen (ihvertfall ikke så mange :P ) vurderer å omplassere ungen fremfor hunden nei, det var ikke det jeg tenkte på når jeg skrev valg :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

 

Men hva er det dere snakker om som valg? Jeg skjønner ikke. Har man noe valg, liksom? Hva er det andre alternativet i valget mellom å måtte omplassere hunden fordi ungen får allergi og......xxxxxx? Omplassere ungen? I don't get it :P 

Nei, som de andre sier, selvsagt er det ikke et valg. Men jeg trodde kanskje før at jeg ville prøvd nesten alt før jeg omplasserte/avlivet (avh av hva som var problemet), selv om det gjorde livet tungvint og ubehagelig for alle involverte. Nå tenker jeg nok litt annerledes... Jeg har selv feks valgt å avlive en ustabil hund, hvor jeg forsåvidt hadde et valg om å jobbe videre/isolere hunden fra det den ikke taklet/ha øyne i nakken til enhver tid osv.(omplassere var ikke en mulighet der sånn jeg vurderte det). Det var ikke et enkelt valg som i at det var enkelt å gjøre og ta avgjørelsen, men med tanke på barna var det ingen annen løsning og det eneste "gyldige" valget til slutt. En hund er tross alt en hund, og mitt barn er mitt barn... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Det ekke pga allergi man får lyst til å omplassere ungen for å si det sånn :aww::whistle: 

Jeg må  innrømme at jeg noen ganger de 10 siste årene har "lekt" litt med tanken på å legge et par av mine ut på finn..

(av de tobente altså...og hannkjønn...pubertale.... i godt selskap med de firbente av samme sort som legges ut....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, enna skrev:

Jeg må  innrømme at jeg noen ganger de 10 siste årene har "lekt" litt med tanken på å legge et par av mine ut på finn..

(av de tobente altså...og hannkjønn...pubertale.... i godt selskap med de firbente av samme sort som legges ut....)

Hahaha grunnet allergi antar jeg? I godt selskap med de firbente :lol::lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, enna skrev:

Forskjellen består i at man forstår og kjenner på hva forskjellen mellom hund og barn er når man får barn. Følelsene i seg selv endres ikke.

Jeg kan ikke kjenne på denne følelsen iom at jeg ikke har barn, men jeg har full forståelse for at følelsene for hund og barn ikke kan sammenlignes. Det har jeg alltid hatt. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at kjærlighet er kjærlighet uansett, bortsett fra at de kan komme i ulike styrker. Man føler jo kjærlighet ovenfor familie og kjæreste/ektefeller, noen føler sterke følelser for dyrene sine, for idoler, for steder og for ting faktisk. Men morskjærligheten er jo størst av alt, for man er jo skrudd sammen slik for at det skal fungere. Man skal jo ta vare på barnet i tykt og tynt og da blir det jo ekstra sterke følelser involvert.  Bare tenk tanken på det å miste kjæledyret sitt, kontra å ha mistet barnet sitt, eller søsken, ektefelle, foreldre. Det blir en kraftigere sorg som sitter lengere i, enn det å miste hunden sin, selv om det også er svært vondt og tøft for mange. Hadde sorgen over tapet av hund vært like sterkt som tapet av nær familie, ja da hadde ikke mange hatt hund vil jeg tro.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følelsene mine for hundene er ikke det minste endret i forhold til før babyen kom - jeg har bare innsett (noe jeg aaaaldri trodde skulle være mulig) at følelsesnivået mitt har nådd en helt ny dimensjon! Jeg var overbevist om at jeg med hundene hadde nådd "maksgrensa" i forhold til hvor glad man kunne bli i noen, men å få barn har for meg vekket helt andre følelser.

Jeg passer på at hundene også får "alenetid" med meg når babyen sover - da trener vi og går turer, slik at de også fylles opp på "mammakjærlighet" :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres egentlig utrolig utmattende og overveldende ut å få så sterke følelser. Jeg ser jo på meg, som er så veldig glad i hundene mine, og foreldre og samboer, at jeg skulle få et barn hvor følelsene ble enda sterkere hadde blitt too-much egentlig. Jeg ser jo bare nå hvor ekstremt bekymra jeg kan være for de jeg er glad i, og hadde det blitt mer, så hadde jeg sikkert ikke taklet det. Kjærlighets begeret hadde rent over! :P  Jeg hører jo venninnene mine snakker om hvor pysete og bekymret de har blitt etter barna kom, og jeg som allerede er det fra før, jeg hadde jo blitt hysterisk ovenfor et barn og ikke turt å slippe det løs ever :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsket hundene mine like mye som før, men det var likevel ikke vanskelig å bestemme seg for at Joshi måtte omplasseres da det viste seg at hun ble utrygg rundt barna. 

 

@Djervekvinnen, jeg har aldri vært spesielt bekymra som person, men dét har jeg blitt etter at ungene kom :P Jeg må virkelig ta meg sammen for å tørre å la dem få utfolde seg skikkelig i lek :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...