Gå til innhold
Hundesonen.no

Frustrerende når man er uenig i parforhold om hundeoppdragelse


Recommended Posts

Skrevet

Igår kveld var vi ute og gikk en tur i marka jeg og samboer med våre 2 hunder. I første møte situasjon med en annen hund hadde min samboer ansvaret for eldstemann og det gikk selvfølgelig bra. Eldstemann på 11 år er en rolig og sindig dame. Jeg hadde ansvaret for yngstemann som er en snill, men veldig bestemt livlig jente. Jeg spurte den andre hund eieren om det var gutt han hadde og det var det da slapp jeg min som var i bånd. Da gikk det selvfølgelig greit?

Så kom vi i situasjon 2 der jeg hadde eldstemann og samboer yngstemann. Imot oss kom det en han hund i bånd og de stoppet og ville gjerne hilse. Yngstemann satt stramt i bånd ved siden av og i og med at hun kan være litt streng slapp ikke samboeren min yngste hunden bort. Min eldste var hos meg i bånd samboeren så at de kunne hilse på henne isteden. Jeg kokte innvendig for eldstemann ville bare gå videre. Jeg har tanken om at man trenger ikke å hilse på alle en ser. Men jeg slapp henne og når hun kom 1 meter inntil den andre hunden ville hun ikke hilse snudde og kom tilbake til meg isteden. Yngstemann ble veldig sjalu og hun stod stramt i bånd ved siden av og snerret ordentlig til akkurat da eldstemann snudde seg fra den andre hunden. 

Jeg synes ikke det er greit i det hele tatt. Man trenger ikke å hilse på alle en ser ihvertfall når hunder viser tydelig at de ikke vil da kan man bare gå. Stå og stramme båndet til yngstemann er også en uting da blir det jo konflikt da og det er helt unødvendig. Fortalte selvfølgelig hva jeg mente om hele situasjon men da ble samboeren min veldig sur. Jeg trenger ikke å komme og lære han noe frustrerende. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Hva mener du egentlig? Burde han sluppet den yngste som du gjorde i første møte? Og som du gjorde med den eldste i det andre?  Om cluet er at man ikke burde hilse på alt så bør dere BEGGE bare gå videre. Forøvrig så hadde ingen av mine fått stå å snerre i bånd. 

Skrevet

Så det er greit når du føler det er greit, men ikke når han gjør det? Jeg skjønner ikke helt greia. Om det ikke er greit at samboeren din gjør det, så hadde det jo vært greit å ha samme regel for begge førere og innføre nulltoleranse for å hilse på hunder på tur...

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Hadde han sluppet henne hadde det ikke blitt noe situasjon ut av det. Men når han står og strammer båndet og hun blir sjalu snerrer hun selvfølgelig til når de to andre skal til å møtes der min eldste velger å komme inntil meg igjen. 

Skrevet

Sånn er det gjerne og ha hund sammen. Hører det nesten mellom alle par på trening også, det blir som regel ampert når man begynner å blande seg. Enda en grunn til hvorfor jeg foretrekker min hund og din hund. Så kan jeg bry meg med mine hunder og hvordan jeg vil at de skal oppdras også kan partner få gjøre det samme med sin(e). 

Det letteste er nok kanskje å få en felles regel som gjelder for begge hele tiden, så slipper det å bli noe sånne missforståelser eller dumme situasjoner.

  • Like 7
Skrevet

Enig med Malamuten, bli enige om å dele hundeholdet mellom dere og hold dere til egen hund eller lag en felles regel som alltid gjelder for begge to. Jeg hadde forøvrig fortalt yngstemann at hun ikke behøver å ha meninger om at de to andre fikk hilse. Sjalusi eller ikke, hun kan oppføre seg for det om...

  • Like 6
Skrevet

Jeg skjønner ikke greia? Du argumenterer om at det ikke er behov for å hilse på alle, men hvis han hadde sluppet yngstemann så hadde det vært greit? Yngstehunden trenger å få beskjed om å oppføre seg selv om den eldste hilser. Bli enige...

  • Like 6
Skrevet
4 minutter siden, lykkelig skrev:

Hadde han sluppet henne hadde det ikke blitt noe situasjon ut av det. Men når han står og strammer båndet og hun blir sjalu snerrer hun selvfølgelig til når de to andre skal til å møtes der min eldste velger å komme inntil meg igjen. 

Hvis ikke du hadde sluppet den eldste så hadde det vel heller ikke blitt noen situasjon ut av det? Vi hilser aldri på andre hunder når vi går med begge, nettopp fordi det er mye lettere å få en konflikt. Generelt sett er det utrolig sjelden vi hilser på andre hunder på tur i det hele tatt, og da aldri i bånd (hverken våre eller de andre).

Jeg håper også at du ikke automatisk slipper hunden din bort til andre hunder når du får svar at det er hanhund. Det er slett ikke alle hanhunder som er greie mot tisper eller ønsker å hilse i det hele tatt.

  • Like 6
Skrevet

Tja, jeg og mannen er ikke helt enige om dette med oppdragelse, spesielt ikke på tur... Det har endt med at bikkjene går som fylliker, trekker og er idioter når han går med de. Når jeg går med de går de veldig pent. Mannen ikke forstå hvorfor :P Mohahaha...

Ganske enkelt, jeg slutta å bry meg om hvordan han tenker at de skal gå, det blir hans problem uansett.
Husreglene derimot har vi alltid vært enige om.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo vanskelig å være enig i oppdragelsen når det går på hva den ene parten føler der og da, man kan se ulike ting i ulike situasjoner, mulig du syns samboeren burde sluppet, mulig han vurderte situasjonen og hunden annerledes og lot derfor være.

Det letteste er å ha felles spilleregler åpent, og av hensyn til alle hundeeiere er det vel kanskje strengt tatt lettest om man ikke hilser på noen med mindre det er forhåndsavtalt, syns ihvertfall jeg :) Det blir kanskje lettere for yngstetispa di å ikke ha meninger om hilsinga da heller, for det er jo strengt tatt noe hun kan få lære at er unødvendig :) 

Jeg og samboeren min gjør ikke alt 100% likt, men er enige om hovedpunktene, og det holder lenge for oss :) 

  • Like 1
Skrevet

Ingen må vel slippes, båndtvang nå.. Ellers er hovedregelen her at vi hilser ikke på noen, kun de vi kjenner fra før;) - vi gjør stort sett likt alle som lufter, greit med felles regler??

  • Like 1
Skrevet

Jeg og min samboer gjør ikke nødvendigvis alt likt med hundene. Jeg synes han er for inkonsekvent og ettergivende, skjemmer de bort, mens jeg er litt mer streng og vil at hundene skal gjøre som de får beskjed om. Det er ikke noe vi krangler om, for hundene skjønner utrolig godt hvor de har oss, selv om vi gjør forskjellig. De går til sambo og maser når de vil noe, for han gir seg til slutt. Meg gidder de ikke prøve på en gang. Har jeg de alene, så gidder de ikke mase da heller :P Så står sambo og lurer på hvorfor eldstemann står og spinner på gulvet kl. 17 på ettermiddagen, for da er det kveldsmat, mens om jeg har de alene, så er det ingen masing, for det når ikke fram.

Det er sånne småting vi kunne ha krangla om, men det er ikke spesielt konstruktivt, så jeg lar han holde på. Det vi riktignok er enige om, er situasjoner som potensielt kan være ødeleggende for hundene. Han kan ikke så mye om hund, han leser ikke andre hunder så godt, så vi har en generell regel om at i bånd, så hilser vi ikke. Basta. Men jeg har vært nødt til å si til at han at HVIS en hilsesituasjon skulle oppstå, så må ha holde hundene i slakt bånd og håpe at det går greit. Vi har snille hunder, så det er som regel ikke våre det står på. Jeg kan nok fra tid til annen være mer løssluppen med å la yngstemann hilse om andre hundeeiere spør og jeg synes hunden deres virker grei, men det er ikke noe problem oss i mellom at jeg gjør det. I 90% av passeringer går vi rett forbi.

Jeg synes dere skulle sette dere ned sammen, når begge har roet seg ned, og diskutere saklig hvordan dere skal forholde dere i situasjoner som potensielt kan skape konflikt mellom dere og/eller hundene. Det er bedre å ta det før det har skjedd, enn å ta det etterpå. Da ender det bare om med at han føler seg angrepet og går heller i forsvar enn å ta det som en saklig diskusjon.

  • Like 10
Skrevet

Jeg foreslår at dere har EN felles regel når dere er på tur sammen med begge hundene: INGEN HILSING I BÅND, ingen slippes bort til noen andre hunder enten de er i bånd eller ei. Da slipper dere å bli uenige. 

  • Like 9
Skrevet
2 timer siden, lykkelig skrev:

Hadde han sluppet henne hadde det ikke blitt noe situasjon ut av det. Men når han står og strammer båndet og hun blir sjalu snerrer hun selvfølgelig til når de to andre skal til å møtes der min eldste velger å komme inntil meg igjen. 

Tipper hun ikke blir "sjalu" i det hele tatt, men skal passe på flokken sin. Jeg har to tisper, og her er det ofte bare en og en som hilser på hunder vi møter, og da får den andre vente pent. Snerring og dusteatferd er ikke greit, JEG bestemmer hva vi holder på med på tur. Vi hilser ikke alltid på andre på tur, men kanskje et par ganger i uka. Og det skjer KUN dersom jeg ser at hundene får gjensidig glede ut av det.

Uansett, det er en ganske enkel måte å håndtere dette på, ved at dere har som regel at den yngste, som åpenbart har litt meninger om ting, ikke får hilse, og at den eldste, som ikke later til å være så fryktelig interessert i å hilse på andre, får slippe å hilse. Jeg har ikke hunder for at andres hunder skal ha noen å hilse på, så jeg lar ingen slippe bort hundene sine fordi jeg skal "være snill".

  • Like 9
Skrevet

Jeg skjønner absolutt ikke problemet jeg? Hundene må da kunne oppføre seg uavhengig om de får hilse eller ikke, eller om den ene eller den andre bare hilser mens den andre ser på.. 

Problemet deres ligger vel heller på at hundene deres er litt ufordragne hvis de må hilse for at det ikke skal bli en sak, ikke om hvem som gjorde hva osv.. 

  • Like 5
Skrevet
4 timer siden, lykkelig skrev:

 Jeg spurte den andre hund eieren om det var gutt han hadde og det var det da slapp jeg min som var i bånd.

Jeg håper for all del at du spurte om det var greit før du slapp bort hunden, og ikke bare slapp når eieren sa det var en gutt. Jeg har en hann som er ganske hissig på alle hunder han ikke kjenner, mye pga smerter, og vi har hatt noen kjipe situasjoner der folk slipper tispene sine bort bare fordi de får bekreftet at det er en hann uten å spørre noe mer.

Nå skjønner jeg at du selvfølgelig kan ha spurt selv om du ikke skrev det, men av innlegget ditt virket det som om du bare slapp henne bort ;) 

  • Like 5
Skrevet

Hos meg er vi heller ikke enige om alt. Jeg synes hundene skal være rolige inne, ikke bjeffe ute eller inne, også synes jeg det er greit å ha hundene løse overalt (men be de ligge eller gå bak når vi evt treffer noen (de er veldig lydige). Han vil ofte ha mer kontroll på tur, ha de i bånd, ha på lys i halsbåndet med en gang det er mørkt, passer mye mer på hundene og synes det er gøy at de dundrer inn døra til stua. Og der er greit! Da gjør vi ulike ting ?

  • Like 5
Skrevet

Vi stod selvfølgelig å snakket med mannen en stund før jeg slapp min yngste. Han var en hyggelig og avslappende mann og hunden hans pep og var ivrig etter jentene mine lenge før han nådde oss igjen. 

Hadde selvfølgelig ikke sluppet jentene bort til fremmede hunder der eierne har sett liv redde ut. De andre med hund snakket vi også en god stund med før jeg slapp eldstemann man ser jo selvfølgelig an eiere og hunder først. 

Utgangspunktet er ikke jentene mine videre interessert i andre hunder. De er opptatt av hverandre og flokken er nok for dem. 

Men diskusjon har tatt litt av og jeg angrer på at jeg startet denne tråden. 

Skrevet
På 5.5.2016 at 6:40 PM, lykkelig skrev:

Vi stod selvfølgelig å snakket med mannen en stund før jeg slapp min yngste. Han var en hyggelig og avslappende mann og hunden hans pep og var ivrig etter jentene mine lenge før han nådde oss igjen. 

Hadde selvfølgelig ikke sluppet jentene bort til fremmede hunder der eierne har sett liv redde ut. De andre med hund snakket vi også en god stund med før jeg slapp eldstemann man ser jo selvfølgelig an eiere og hunder først. 

Utgangspunktet er ikke jentene mine videre interessert i andre hunder. De er opptatt av hverandre og flokken er nok for dem. 

Men diskusjon har tatt litt av og jeg angrer på at jeg startet denne tråden. 

Poenget var vel om du faktisk spør først, ikke bare "ser ann". Jeg kan gjerne stå lenge å prate med folk jeg møter på tur, være hyggelig og imøtekommende. Det betyr ikke at jeg syns det er greit at folk slipper hundene bort. Mine får konsekvent ikke lov å hilse i bånd, med mindre det er hunder de og jeg kjenner. 

Diskusjonen har vel heller ikke tatt av, det er ikke alltid man får de svarene man vil ha. Sånn er det på forum. 

Det er ikke noe problem at dere ikke er enige heller, hundene forstår godt hvem som mener hva og tilpasser seg det. Men jeg tror ikke folk helt forstår hva du mener, og det svarer du ikke på heller. For du skriver at du slipper hunden bort, og da er det greit, men ikke at samboern din gjør det? 

  • Like 7
Skrevet
På 5.5.2016 at 6:40 PM, lykkelig skrev:

Vi stod selvfølgelig å snakket med mannen en stund før jeg slapp min yngste. Han var en hyggelig og avslappende mann og hunden hans pep og var ivrig etter jentene mine lenge før han nådde oss igjen. 

Hadde selvfølgelig ikke sluppet jentene bort til fremmede hunder der eierne har sett liv redde ut. De andre med hund snakket vi også en god stund med før jeg slapp eldstemann man ser jo selvfølgelig an eiere og hunder først. 

Men igjen - spør du? For eksempel mine egne hunder da, de fleste tror at de vil hilse, fordi de kan logre og strekke seg mot fremmede hunder. Men hun eldste kan være en bitch i forkledning, hun vil egentlig ikke hilse og kan bli skikkelig sur. Så vi hilser aldri i bånd. Hadde noen sluppet bort sine hunder til mine bare fordi de ser snille ut... 

Jeg hadde senest en episode i går kveld, var ute på kveldsrunden og går mot en dame med en schæferhanne. Hun har satt seg ned på siden av veien og venter tydelig på oss, ser smilende mot oss og sier til hunden sin: damene får bestemme, vi får se om de vil hilse! Jeg går over på andre siden av veien og sier at nei, min ene er ikke så glad i fremmede. Begge trekker litt mot schæferen, valpen logrer og vil hilse, mens eldste reiser bust og hale og stivner. Det ser jeg godt, men ikke schæferdama, hun sier at det ser jo ut som de vil hilse? Jeg må svare at eldste er sur, og når eldste løfter på leppa ser schæferdama plutselig det og busten, og da var det greit. Hadde hun bare sluppet bort hannen sin hadde min blitt skikkelig sint...

 

På 5.5.2016 at 6:40 PM, lykkelig skrev:

Utgangspunktet er ikke jentene mine videre interessert i andre hunder. De er opptatt av hverandre og flokken er nok for dem. 

 

Så hvis de ikke er interessert i andre hunder, hvorfor skal de hilse da? Det er god nok grunn til at dere sier nei takk til hilsing og går videre :) 

  • Like 4
Skrevet

Hvorvidt TS lar sine hunder hilse i bånd eller ikke er en ting. Det må være opp til hver enkelt hundeeier å bestemme selv(så lenge det foregår på en høflig måte og hilsingen er ønsket gjensidig av begge eierne). Jeg tror kanskje ikke det er det som reageres særlig på. Det kan jo kanskje virke litt sånn, siden de fleste legger til at egne hunder ikke får hilse i bånd, meg selv inkludert. 

Det vi(?) ikke forstår, er hva som egentlig er problemet. Er det et problem at sambo lar hundene hilse? Har dere blitt enig på forhånd hvorvidt hundene deres skal hilse på hunder dere møter på tur? Jeg tror det er nøkkelen til å slippe slike konflikter. Rett og slett bli enig om hvordan dere begge skal forholde dere, og evt. bli enige om at du noen ganger lar de hilse, men at han f.eks. aldri skal la de hilse? 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...