Gå til innhold
Hundesonen.no

Frustrerende når man er uenig i parforhold om hundeoppdragelse


lykkelig
 Share

Recommended Posts

Igår kveld var vi ute og gikk en tur i marka jeg og samboer med våre 2 hunder. I første møte situasjon med en annen hund hadde min samboer ansvaret for eldstemann og det gikk selvfølgelig bra. Eldstemann på 11 år er en rolig og sindig dame. Jeg hadde ansvaret for yngstemann som er en snill, men veldig bestemt livlig jente. Jeg spurte den andre hund eieren om det var gutt han hadde og det var det da slapp jeg min som var i bånd. Da gikk det selvfølgelig greit?

Så kom vi i situasjon 2 der jeg hadde eldstemann og samboer yngstemann. Imot oss kom det en han hund i bånd og de stoppet og ville gjerne hilse. Yngstemann satt stramt i bånd ved siden av og i og med at hun kan være litt streng slapp ikke samboeren min yngste hunden bort. Min eldste var hos meg i bånd samboeren så at de kunne hilse på henne isteden. Jeg kokte innvendig for eldstemann ville bare gå videre. Jeg har tanken om at man trenger ikke å hilse på alle en ser. Men jeg slapp henne og når hun kom 1 meter inntil den andre hunden ville hun ikke hilse snudde og kom tilbake til meg isteden. Yngstemann ble veldig sjalu og hun stod stramt i bånd ved siden av og snerret ordentlig til akkurat da eldstemann snudde seg fra den andre hunden. 

Jeg synes ikke det er greit i det hele tatt. Man trenger ikke å hilse på alle en ser ihvertfall når hunder viser tydelig at de ikke vil da kan man bare gå. Stå og stramme båndet til yngstemann er også en uting da blir det jo konflikt da og det er helt unødvendig. Fortalte selvfølgelig hva jeg mente om hele situasjon men da ble samboeren min veldig sur. Jeg trenger ikke å komme og lære han noe frustrerende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hva mener du egentlig? Burde han sluppet den yngste som du gjorde i første møte? Og som du gjorde med den eldste i det andre?  Om cluet er at man ikke burde hilse på alt så bør dere BEGGE bare gå videre. Forøvrig så hadde ingen av mine fått stå å snerre i bånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er greit når du føler det er greit, men ikke når han gjør det? Jeg skjønner ikke helt greia. Om det ikke er greit at samboeren din gjør det, så hadde det jo vært greit å ha samme regel for begge førere og innføre nulltoleranse for å hilse på hunder på tur...

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde han sluppet henne hadde det ikke blitt noe situasjon ut av det. Men når han står og strammer båndet og hun blir sjalu snerrer hun selvfølgelig til når de to andre skal til å møtes der min eldste velger å komme inntil meg igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det gjerne og ha hund sammen. Hører det nesten mellom alle par på trening også, det blir som regel ampert når man begynner å blande seg. Enda en grunn til hvorfor jeg foretrekker min hund og din hund. Så kan jeg bry meg med mine hunder og hvordan jeg vil at de skal oppdras også kan partner få gjøre det samme med sin(e). 

Det letteste er nok kanskje å få en felles regel som gjelder for begge hele tiden, så slipper det å bli noe sånne missforståelser eller dumme situasjoner.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Malamuten, bli enige om å dele hundeholdet mellom dere og hold dere til egen hund eller lag en felles regel som alltid gjelder for begge to. Jeg hadde forøvrig fortalt yngstemann at hun ikke behøver å ha meninger om at de to andre fikk hilse. Sjalusi eller ikke, hun kan oppføre seg for det om...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke greia? Du argumenterer om at det ikke er behov for å hilse på alle, men hvis han hadde sluppet yngstemann så hadde det vært greit? Yngstehunden trenger å få beskjed om å oppføre seg selv om den eldste hilser. Bli enige...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, lykkelig skrev:

Hadde han sluppet henne hadde det ikke blitt noe situasjon ut av det. Men når han står og strammer båndet og hun blir sjalu snerrer hun selvfølgelig til når de to andre skal til å møtes der min eldste velger å komme inntil meg igjen. 

Hvis ikke du hadde sluppet den eldste så hadde det vel heller ikke blitt noen situasjon ut av det? Vi hilser aldri på andre hunder når vi går med begge, nettopp fordi det er mye lettere å få en konflikt. Generelt sett er det utrolig sjelden vi hilser på andre hunder på tur i det hele tatt, og da aldri i bånd (hverken våre eller de andre).

Jeg håper også at du ikke automatisk slipper hunden din bort til andre hunder når du får svar at det er hanhund. Det er slett ikke alle hanhunder som er greie mot tisper eller ønsker å hilse i det hele tatt.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg og mannen er ikke helt enige om dette med oppdragelse, spesielt ikke på tur... Det har endt med at bikkjene går som fylliker, trekker og er idioter når han går med de. Når jeg går med de går de veldig pent. Mannen ikke forstå hvorfor :P Mohahaha...

Ganske enkelt, jeg slutta å bry meg om hvordan han tenker at de skal gå, det blir hans problem uansett.
Husreglene derimot har vi alltid vært enige om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo vanskelig å være enig i oppdragelsen når det går på hva den ene parten føler der og da, man kan se ulike ting i ulike situasjoner, mulig du syns samboeren burde sluppet, mulig han vurderte situasjonen og hunden annerledes og lot derfor være.

Det letteste er å ha felles spilleregler åpent, og av hensyn til alle hundeeiere er det vel kanskje strengt tatt lettest om man ikke hilser på noen med mindre det er forhåndsavtalt, syns ihvertfall jeg :) Det blir kanskje lettere for yngstetispa di å ikke ha meninger om hilsinga da heller, for det er jo strengt tatt noe hun kan få lære at er unødvendig :) 

Jeg og samboeren min gjør ikke alt 100% likt, men er enige om hovedpunktene, og det holder lenge for oss :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og min samboer gjør ikke nødvendigvis alt likt med hundene. Jeg synes han er for inkonsekvent og ettergivende, skjemmer de bort, mens jeg er litt mer streng og vil at hundene skal gjøre som de får beskjed om. Det er ikke noe vi krangler om, for hundene skjønner utrolig godt hvor de har oss, selv om vi gjør forskjellig. De går til sambo og maser når de vil noe, for han gir seg til slutt. Meg gidder de ikke prøve på en gang. Har jeg de alene, så gidder de ikke mase da heller :P Så står sambo og lurer på hvorfor eldstemann står og spinner på gulvet kl. 17 på ettermiddagen, for da er det kveldsmat, mens om jeg har de alene, så er det ingen masing, for det når ikke fram.

Det er sånne småting vi kunne ha krangla om, men det er ikke spesielt konstruktivt, så jeg lar han holde på. Det vi riktignok er enige om, er situasjoner som potensielt kan være ødeleggende for hundene. Han kan ikke så mye om hund, han leser ikke andre hunder så godt, så vi har en generell regel om at i bånd, så hilser vi ikke. Basta. Men jeg har vært nødt til å si til at han at HVIS en hilsesituasjon skulle oppstå, så må ha holde hundene i slakt bånd og håpe at det går greit. Vi har snille hunder, så det er som regel ikke våre det står på. Jeg kan nok fra tid til annen være mer løssluppen med å la yngstemann hilse om andre hundeeiere spør og jeg synes hunden deres virker grei, men det er ikke noe problem oss i mellom at jeg gjør det. I 90% av passeringer går vi rett forbi.

Jeg synes dere skulle sette dere ned sammen, når begge har roet seg ned, og diskutere saklig hvordan dere skal forholde dere i situasjoner som potensielt kan skape konflikt mellom dere og/eller hundene. Det er bedre å ta det før det har skjedd, enn å ta det etterpå. Da ender det bare om med at han føler seg angrepet og går heller i forsvar enn å ta det som en saklig diskusjon.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foreslår at dere har EN felles regel når dere er på tur sammen med begge hundene: INGEN HILSING I BÅND, ingen slippes bort til noen andre hunder enten de er i bånd eller ei. Da slipper dere å bli uenige. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, lykkelig skrev:

Hadde han sluppet henne hadde det ikke blitt noe situasjon ut av det. Men når han står og strammer båndet og hun blir sjalu snerrer hun selvfølgelig til når de to andre skal til å møtes der min eldste velger å komme inntil meg igjen. 

Tipper hun ikke blir "sjalu" i det hele tatt, men skal passe på flokken sin. Jeg har to tisper, og her er det ofte bare en og en som hilser på hunder vi møter, og da får den andre vente pent. Snerring og dusteatferd er ikke greit, JEG bestemmer hva vi holder på med på tur. Vi hilser ikke alltid på andre på tur, men kanskje et par ganger i uka. Og det skjer KUN dersom jeg ser at hundene får gjensidig glede ut av det.

Uansett, det er en ganske enkel måte å håndtere dette på, ved at dere har som regel at den yngste, som åpenbart har litt meninger om ting, ikke får hilse, og at den eldste, som ikke later til å være så fryktelig interessert i å hilse på andre, får slippe å hilse. Jeg har ikke hunder for at andres hunder skal ha noen å hilse på, så jeg lar ingen slippe bort hundene sine fordi jeg skal "være snill".

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner absolutt ikke problemet jeg? Hundene må da kunne oppføre seg uavhengig om de får hilse eller ikke, eller om den ene eller den andre bare hilser mens den andre ser på.. 

Problemet deres ligger vel heller på at hundene deres er litt ufordragne hvis de må hilse for at det ikke skal bli en sak, ikke om hvem som gjorde hva osv.. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, lykkelig skrev:

 Jeg spurte den andre hund eieren om det var gutt han hadde og det var det da slapp jeg min som var i bånd.

Jeg håper for all del at du spurte om det var greit før du slapp bort hunden, og ikke bare slapp når eieren sa det var en gutt. Jeg har en hann som er ganske hissig på alle hunder han ikke kjenner, mye pga smerter, og vi har hatt noen kjipe situasjoner der folk slipper tispene sine bort bare fordi de får bekreftet at det er en hann uten å spørre noe mer.

Nå skjønner jeg at du selvfølgelig kan ha spurt selv om du ikke skrev det, men av innlegget ditt virket det som om du bare slapp henne bort ;) 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg er vi heller ikke enige om alt. Jeg synes hundene skal være rolige inne, ikke bjeffe ute eller inne, også synes jeg det er greit å ha hundene løse overalt (men be de ligge eller gå bak når vi evt treffer noen (de er veldig lydige). Han vil ofte ha mer kontroll på tur, ha de i bånd, ha på lys i halsbåndet med en gang det er mørkt, passer mye mer på hundene og synes det er gøy at de dundrer inn døra til stua. Og der er greit! Da gjør vi ulike ting ?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi stod selvfølgelig å snakket med mannen en stund før jeg slapp min yngste. Han var en hyggelig og avslappende mann og hunden hans pep og var ivrig etter jentene mine lenge før han nådde oss igjen. 

Hadde selvfølgelig ikke sluppet jentene bort til fremmede hunder der eierne har sett liv redde ut. De andre med hund snakket vi også en god stund med før jeg slapp eldstemann man ser jo selvfølgelig an eiere og hunder først. 

Utgangspunktet er ikke jentene mine videre interessert i andre hunder. De er opptatt av hverandre og flokken er nok for dem. 

Men diskusjon har tatt litt av og jeg angrer på at jeg startet denne tråden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.5.2016 at 6:40 PM, lykkelig skrev:

Vi stod selvfølgelig å snakket med mannen en stund før jeg slapp min yngste. Han var en hyggelig og avslappende mann og hunden hans pep og var ivrig etter jentene mine lenge før han nådde oss igjen. 

Hadde selvfølgelig ikke sluppet jentene bort til fremmede hunder der eierne har sett liv redde ut. De andre med hund snakket vi også en god stund med før jeg slapp eldstemann man ser jo selvfølgelig an eiere og hunder først. 

Utgangspunktet er ikke jentene mine videre interessert i andre hunder. De er opptatt av hverandre og flokken er nok for dem. 

Men diskusjon har tatt litt av og jeg angrer på at jeg startet denne tråden. 

Poenget var vel om du faktisk spør først, ikke bare "ser ann". Jeg kan gjerne stå lenge å prate med folk jeg møter på tur, være hyggelig og imøtekommende. Det betyr ikke at jeg syns det er greit at folk slipper hundene bort. Mine får konsekvent ikke lov å hilse i bånd, med mindre det er hunder de og jeg kjenner. 

Diskusjonen har vel heller ikke tatt av, det er ikke alltid man får de svarene man vil ha. Sånn er det på forum. 

Det er ikke noe problem at dere ikke er enige heller, hundene forstår godt hvem som mener hva og tilpasser seg det. Men jeg tror ikke folk helt forstår hva du mener, og det svarer du ikke på heller. For du skriver at du slipper hunden bort, og da er det greit, men ikke at samboern din gjør det? 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.5.2016 at 6:40 PM, lykkelig skrev:

Vi stod selvfølgelig å snakket med mannen en stund før jeg slapp min yngste. Han var en hyggelig og avslappende mann og hunden hans pep og var ivrig etter jentene mine lenge før han nådde oss igjen. 

Hadde selvfølgelig ikke sluppet jentene bort til fremmede hunder der eierne har sett liv redde ut. De andre med hund snakket vi også en god stund med før jeg slapp eldstemann man ser jo selvfølgelig an eiere og hunder først. 

Men igjen - spør du? For eksempel mine egne hunder da, de fleste tror at de vil hilse, fordi de kan logre og strekke seg mot fremmede hunder. Men hun eldste kan være en bitch i forkledning, hun vil egentlig ikke hilse og kan bli skikkelig sur. Så vi hilser aldri i bånd. Hadde noen sluppet bort sine hunder til mine bare fordi de ser snille ut... 

Jeg hadde senest en episode i går kveld, var ute på kveldsrunden og går mot en dame med en schæferhanne. Hun har satt seg ned på siden av veien og venter tydelig på oss, ser smilende mot oss og sier til hunden sin: damene får bestemme, vi får se om de vil hilse! Jeg går over på andre siden av veien og sier at nei, min ene er ikke så glad i fremmede. Begge trekker litt mot schæferen, valpen logrer og vil hilse, mens eldste reiser bust og hale og stivner. Det ser jeg godt, men ikke schæferdama, hun sier at det ser jo ut som de vil hilse? Jeg må svare at eldste er sur, og når eldste løfter på leppa ser schæferdama plutselig det og busten, og da var det greit. Hadde hun bare sluppet bort hannen sin hadde min blitt skikkelig sint...

 

På 5.5.2016 at 6:40 PM, lykkelig skrev:

Utgangspunktet er ikke jentene mine videre interessert i andre hunder. De er opptatt av hverandre og flokken er nok for dem. 

 

Så hvis de ikke er interessert i andre hunder, hvorfor skal de hilse da? Det er god nok grunn til at dere sier nei takk til hilsing og går videre :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt TS lar sine hunder hilse i bånd eller ikke er en ting. Det må være opp til hver enkelt hundeeier å bestemme selv(så lenge det foregår på en høflig måte og hilsingen er ønsket gjensidig av begge eierne). Jeg tror kanskje ikke det er det som reageres særlig på. Det kan jo kanskje virke litt sånn, siden de fleste legger til at egne hunder ikke får hilse i bånd, meg selv inkludert. 

Det vi(?) ikke forstår, er hva som egentlig er problemet. Er det et problem at sambo lar hundene hilse? Har dere blitt enig på forhånd hvorvidt hundene deres skal hilse på hunder dere møter på tur? Jeg tror det er nøkkelen til å slippe slike konflikter. Rett og slett bli enig om hvordan dere begge skal forholde dere, og evt. bli enige om at du noen ganger lar de hilse, men at han f.eks. aldri skal la de hilse? 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...