Gå til innhold
Hundesonen.no

Frustrerende når man er uenig i parforhold om hundeoppdragelse


Recommended Posts

Skrevet

Igår kveld var vi ute og gikk en tur i marka jeg og samboer med våre 2 hunder. I første møte situasjon med en annen hund hadde min samboer ansvaret for eldstemann og det gikk selvfølgelig bra. Eldstemann på 11 år er en rolig og sindig dame. Jeg hadde ansvaret for yngstemann som er en snill, men veldig bestemt livlig jente. Jeg spurte den andre hund eieren om det var gutt han hadde og det var det da slapp jeg min som var i bånd. Da gikk det selvfølgelig greit?

Så kom vi i situasjon 2 der jeg hadde eldstemann og samboer yngstemann. Imot oss kom det en han hund i bånd og de stoppet og ville gjerne hilse. Yngstemann satt stramt i bånd ved siden av og i og med at hun kan være litt streng slapp ikke samboeren min yngste hunden bort. Min eldste var hos meg i bånd samboeren så at de kunne hilse på henne isteden. Jeg kokte innvendig for eldstemann ville bare gå videre. Jeg har tanken om at man trenger ikke å hilse på alle en ser. Men jeg slapp henne og når hun kom 1 meter inntil den andre hunden ville hun ikke hilse snudde og kom tilbake til meg isteden. Yngstemann ble veldig sjalu og hun stod stramt i bånd ved siden av og snerret ordentlig til akkurat da eldstemann snudde seg fra den andre hunden. 

Jeg synes ikke det er greit i det hele tatt. Man trenger ikke å hilse på alle en ser ihvertfall når hunder viser tydelig at de ikke vil da kan man bare gå. Stå og stramme båndet til yngstemann er også en uting da blir det jo konflikt da og det er helt unødvendig. Fortalte selvfølgelig hva jeg mente om hele situasjon men da ble samboeren min veldig sur. Jeg trenger ikke å komme og lære han noe frustrerende. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Hva mener du egentlig? Burde han sluppet den yngste som du gjorde i første møte? Og som du gjorde med den eldste i det andre?  Om cluet er at man ikke burde hilse på alt så bør dere BEGGE bare gå videre. Forøvrig så hadde ingen av mine fått stå å snerre i bånd. 

Skrevet

Så det er greit når du føler det er greit, men ikke når han gjør det? Jeg skjønner ikke helt greia. Om det ikke er greit at samboeren din gjør det, så hadde det jo vært greit å ha samme regel for begge førere og innføre nulltoleranse for å hilse på hunder på tur...

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Hadde han sluppet henne hadde det ikke blitt noe situasjon ut av det. Men når han står og strammer båndet og hun blir sjalu snerrer hun selvfølgelig til når de to andre skal til å møtes der min eldste velger å komme inntil meg igjen. 

Skrevet

Sånn er det gjerne og ha hund sammen. Hører det nesten mellom alle par på trening også, det blir som regel ampert når man begynner å blande seg. Enda en grunn til hvorfor jeg foretrekker min hund og din hund. Så kan jeg bry meg med mine hunder og hvordan jeg vil at de skal oppdras også kan partner få gjøre det samme med sin(e). 

Det letteste er nok kanskje å få en felles regel som gjelder for begge hele tiden, så slipper det å bli noe sånne missforståelser eller dumme situasjoner.

  • Like 7
Skrevet

Enig med Malamuten, bli enige om å dele hundeholdet mellom dere og hold dere til egen hund eller lag en felles regel som alltid gjelder for begge to. Jeg hadde forøvrig fortalt yngstemann at hun ikke behøver å ha meninger om at de to andre fikk hilse. Sjalusi eller ikke, hun kan oppføre seg for det om...

  • Like 6
Skrevet

Jeg skjønner ikke greia? Du argumenterer om at det ikke er behov for å hilse på alle, men hvis han hadde sluppet yngstemann så hadde det vært greit? Yngstehunden trenger å få beskjed om å oppføre seg selv om den eldste hilser. Bli enige...

  • Like 6
Skrevet
4 minutter siden, lykkelig skrev:

Hadde han sluppet henne hadde det ikke blitt noe situasjon ut av det. Men når han står og strammer båndet og hun blir sjalu snerrer hun selvfølgelig til når de to andre skal til å møtes der min eldste velger å komme inntil meg igjen. 

Hvis ikke du hadde sluppet den eldste så hadde det vel heller ikke blitt noen situasjon ut av det? Vi hilser aldri på andre hunder når vi går med begge, nettopp fordi det er mye lettere å få en konflikt. Generelt sett er det utrolig sjelden vi hilser på andre hunder på tur i det hele tatt, og da aldri i bånd (hverken våre eller de andre).

Jeg håper også at du ikke automatisk slipper hunden din bort til andre hunder når du får svar at det er hanhund. Det er slett ikke alle hanhunder som er greie mot tisper eller ønsker å hilse i det hele tatt.

  • Like 6
Skrevet

Tja, jeg og mannen er ikke helt enige om dette med oppdragelse, spesielt ikke på tur... Det har endt med at bikkjene går som fylliker, trekker og er idioter når han går med de. Når jeg går med de går de veldig pent. Mannen ikke forstå hvorfor :P Mohahaha...

Ganske enkelt, jeg slutta å bry meg om hvordan han tenker at de skal gå, det blir hans problem uansett.
Husreglene derimot har vi alltid vært enige om.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo vanskelig å være enig i oppdragelsen når det går på hva den ene parten føler der og da, man kan se ulike ting i ulike situasjoner, mulig du syns samboeren burde sluppet, mulig han vurderte situasjonen og hunden annerledes og lot derfor være.

Det letteste er å ha felles spilleregler åpent, og av hensyn til alle hundeeiere er det vel kanskje strengt tatt lettest om man ikke hilser på noen med mindre det er forhåndsavtalt, syns ihvertfall jeg :) Det blir kanskje lettere for yngstetispa di å ikke ha meninger om hilsinga da heller, for det er jo strengt tatt noe hun kan få lære at er unødvendig :) 

Jeg og samboeren min gjør ikke alt 100% likt, men er enige om hovedpunktene, og det holder lenge for oss :) 

  • Like 1
Skrevet

Ingen må vel slippes, båndtvang nå.. Ellers er hovedregelen her at vi hilser ikke på noen, kun de vi kjenner fra før;) - vi gjør stort sett likt alle som lufter, greit med felles regler??

  • Like 1
Skrevet

Jeg og min samboer gjør ikke nødvendigvis alt likt med hundene. Jeg synes han er for inkonsekvent og ettergivende, skjemmer de bort, mens jeg er litt mer streng og vil at hundene skal gjøre som de får beskjed om. Det er ikke noe vi krangler om, for hundene skjønner utrolig godt hvor de har oss, selv om vi gjør forskjellig. De går til sambo og maser når de vil noe, for han gir seg til slutt. Meg gidder de ikke prøve på en gang. Har jeg de alene, så gidder de ikke mase da heller :P Så står sambo og lurer på hvorfor eldstemann står og spinner på gulvet kl. 17 på ettermiddagen, for da er det kveldsmat, mens om jeg har de alene, så er det ingen masing, for det når ikke fram.

Det er sånne småting vi kunne ha krangla om, men det er ikke spesielt konstruktivt, så jeg lar han holde på. Det vi riktignok er enige om, er situasjoner som potensielt kan være ødeleggende for hundene. Han kan ikke så mye om hund, han leser ikke andre hunder så godt, så vi har en generell regel om at i bånd, så hilser vi ikke. Basta. Men jeg har vært nødt til å si til at han at HVIS en hilsesituasjon skulle oppstå, så må ha holde hundene i slakt bånd og håpe at det går greit. Vi har snille hunder, så det er som regel ikke våre det står på. Jeg kan nok fra tid til annen være mer løssluppen med å la yngstemann hilse om andre hundeeiere spør og jeg synes hunden deres virker grei, men det er ikke noe problem oss i mellom at jeg gjør det. I 90% av passeringer går vi rett forbi.

Jeg synes dere skulle sette dere ned sammen, når begge har roet seg ned, og diskutere saklig hvordan dere skal forholde dere i situasjoner som potensielt kan skape konflikt mellom dere og/eller hundene. Det er bedre å ta det før det har skjedd, enn å ta det etterpå. Da ender det bare om med at han føler seg angrepet og går heller i forsvar enn å ta det som en saklig diskusjon.

  • Like 10
Skrevet

Jeg foreslår at dere har EN felles regel når dere er på tur sammen med begge hundene: INGEN HILSING I BÅND, ingen slippes bort til noen andre hunder enten de er i bånd eller ei. Da slipper dere å bli uenige. 

  • Like 9
Skrevet
2 timer siden, lykkelig skrev:

Hadde han sluppet henne hadde det ikke blitt noe situasjon ut av det. Men når han står og strammer båndet og hun blir sjalu snerrer hun selvfølgelig til når de to andre skal til å møtes der min eldste velger å komme inntil meg igjen. 

Tipper hun ikke blir "sjalu" i det hele tatt, men skal passe på flokken sin. Jeg har to tisper, og her er det ofte bare en og en som hilser på hunder vi møter, og da får den andre vente pent. Snerring og dusteatferd er ikke greit, JEG bestemmer hva vi holder på med på tur. Vi hilser ikke alltid på andre på tur, men kanskje et par ganger i uka. Og det skjer KUN dersom jeg ser at hundene får gjensidig glede ut av det.

Uansett, det er en ganske enkel måte å håndtere dette på, ved at dere har som regel at den yngste, som åpenbart har litt meninger om ting, ikke får hilse, og at den eldste, som ikke later til å være så fryktelig interessert i å hilse på andre, får slippe å hilse. Jeg har ikke hunder for at andres hunder skal ha noen å hilse på, så jeg lar ingen slippe bort hundene sine fordi jeg skal "være snill".

  • Like 9
Skrevet

Jeg skjønner absolutt ikke problemet jeg? Hundene må da kunne oppføre seg uavhengig om de får hilse eller ikke, eller om den ene eller den andre bare hilser mens den andre ser på.. 

Problemet deres ligger vel heller på at hundene deres er litt ufordragne hvis de må hilse for at det ikke skal bli en sak, ikke om hvem som gjorde hva osv.. 

  • Like 5
Skrevet
4 timer siden, lykkelig skrev:

 Jeg spurte den andre hund eieren om det var gutt han hadde og det var det da slapp jeg min som var i bånd.

Jeg håper for all del at du spurte om det var greit før du slapp bort hunden, og ikke bare slapp når eieren sa det var en gutt. Jeg har en hann som er ganske hissig på alle hunder han ikke kjenner, mye pga smerter, og vi har hatt noen kjipe situasjoner der folk slipper tispene sine bort bare fordi de får bekreftet at det er en hann uten å spørre noe mer.

Nå skjønner jeg at du selvfølgelig kan ha spurt selv om du ikke skrev det, men av innlegget ditt virket det som om du bare slapp henne bort ;) 

  • Like 5
Skrevet

Hos meg er vi heller ikke enige om alt. Jeg synes hundene skal være rolige inne, ikke bjeffe ute eller inne, også synes jeg det er greit å ha hundene løse overalt (men be de ligge eller gå bak når vi evt treffer noen (de er veldig lydige). Han vil ofte ha mer kontroll på tur, ha de i bånd, ha på lys i halsbåndet med en gang det er mørkt, passer mye mer på hundene og synes det er gøy at de dundrer inn døra til stua. Og der er greit! Da gjør vi ulike ting ?

  • Like 5
Skrevet

Vi stod selvfølgelig å snakket med mannen en stund før jeg slapp min yngste. Han var en hyggelig og avslappende mann og hunden hans pep og var ivrig etter jentene mine lenge før han nådde oss igjen. 

Hadde selvfølgelig ikke sluppet jentene bort til fremmede hunder der eierne har sett liv redde ut. De andre med hund snakket vi også en god stund med før jeg slapp eldstemann man ser jo selvfølgelig an eiere og hunder først. 

Utgangspunktet er ikke jentene mine videre interessert i andre hunder. De er opptatt av hverandre og flokken er nok for dem. 

Men diskusjon har tatt litt av og jeg angrer på at jeg startet denne tråden. 

Skrevet
På 5.5.2016 at 6:40 PM, lykkelig skrev:

Vi stod selvfølgelig å snakket med mannen en stund før jeg slapp min yngste. Han var en hyggelig og avslappende mann og hunden hans pep og var ivrig etter jentene mine lenge før han nådde oss igjen. 

Hadde selvfølgelig ikke sluppet jentene bort til fremmede hunder der eierne har sett liv redde ut. De andre med hund snakket vi også en god stund med før jeg slapp eldstemann man ser jo selvfølgelig an eiere og hunder først. 

Utgangspunktet er ikke jentene mine videre interessert i andre hunder. De er opptatt av hverandre og flokken er nok for dem. 

Men diskusjon har tatt litt av og jeg angrer på at jeg startet denne tråden. 

Poenget var vel om du faktisk spør først, ikke bare "ser ann". Jeg kan gjerne stå lenge å prate med folk jeg møter på tur, være hyggelig og imøtekommende. Det betyr ikke at jeg syns det er greit at folk slipper hundene bort. Mine får konsekvent ikke lov å hilse i bånd, med mindre det er hunder de og jeg kjenner. 

Diskusjonen har vel heller ikke tatt av, det er ikke alltid man får de svarene man vil ha. Sånn er det på forum. 

Det er ikke noe problem at dere ikke er enige heller, hundene forstår godt hvem som mener hva og tilpasser seg det. Men jeg tror ikke folk helt forstår hva du mener, og det svarer du ikke på heller. For du skriver at du slipper hunden bort, og da er det greit, men ikke at samboern din gjør det? 

  • Like 7
Skrevet
På 5.5.2016 at 6:40 PM, lykkelig skrev:

Vi stod selvfølgelig å snakket med mannen en stund før jeg slapp min yngste. Han var en hyggelig og avslappende mann og hunden hans pep og var ivrig etter jentene mine lenge før han nådde oss igjen. 

Hadde selvfølgelig ikke sluppet jentene bort til fremmede hunder der eierne har sett liv redde ut. De andre med hund snakket vi også en god stund med før jeg slapp eldstemann man ser jo selvfølgelig an eiere og hunder først. 

Men igjen - spør du? For eksempel mine egne hunder da, de fleste tror at de vil hilse, fordi de kan logre og strekke seg mot fremmede hunder. Men hun eldste kan være en bitch i forkledning, hun vil egentlig ikke hilse og kan bli skikkelig sur. Så vi hilser aldri i bånd. Hadde noen sluppet bort sine hunder til mine bare fordi de ser snille ut... 

Jeg hadde senest en episode i går kveld, var ute på kveldsrunden og går mot en dame med en schæferhanne. Hun har satt seg ned på siden av veien og venter tydelig på oss, ser smilende mot oss og sier til hunden sin: damene får bestemme, vi får se om de vil hilse! Jeg går over på andre siden av veien og sier at nei, min ene er ikke så glad i fremmede. Begge trekker litt mot schæferen, valpen logrer og vil hilse, mens eldste reiser bust og hale og stivner. Det ser jeg godt, men ikke schæferdama, hun sier at det ser jo ut som de vil hilse? Jeg må svare at eldste er sur, og når eldste løfter på leppa ser schæferdama plutselig det og busten, og da var det greit. Hadde hun bare sluppet bort hannen sin hadde min blitt skikkelig sint...

 

På 5.5.2016 at 6:40 PM, lykkelig skrev:

Utgangspunktet er ikke jentene mine videre interessert i andre hunder. De er opptatt av hverandre og flokken er nok for dem. 

 

Så hvis de ikke er interessert i andre hunder, hvorfor skal de hilse da? Det er god nok grunn til at dere sier nei takk til hilsing og går videre :) 

  • Like 4
Skrevet

Hvorvidt TS lar sine hunder hilse i bånd eller ikke er en ting. Det må være opp til hver enkelt hundeeier å bestemme selv(så lenge det foregår på en høflig måte og hilsingen er ønsket gjensidig av begge eierne). Jeg tror kanskje ikke det er det som reageres særlig på. Det kan jo kanskje virke litt sånn, siden de fleste legger til at egne hunder ikke får hilse i bånd, meg selv inkludert. 

Det vi(?) ikke forstår, er hva som egentlig er problemet. Er det et problem at sambo lar hundene hilse? Har dere blitt enig på forhånd hvorvidt hundene deres skal hilse på hunder dere møter på tur? Jeg tror det er nøkkelen til å slippe slike konflikter. Rett og slett bli enig om hvordan dere begge skal forholde dere, og evt. bli enige om at du noen ganger lar de hilse, men at han f.eks. aldri skal la de hilse? 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...