Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannmangel, hva har det å si for utstilling og avl?


Recommended Posts

Skrevet

Visste ikke om denne burde bli lagt inn i helse, utstilling eller avl - så putta den her :P Så får den eventuelt bare flyttes.

Jeg tror kanskje Kenzie har tannmangel, sliter litt med å se alle tennene helt bak så klarer ikke telle ordentlig. Det jeg ser er at det er et stort mellomrom mellom P1 og neste tann, og det skal det vel ikke være - så ser jo ut som den mangler. Dersom det stemmer mangler hun i så fall P2 oppe, antakeligvis på begge sider. Hun er jo 1,5 år - er det noe håp om at disse fremdeles plutselig dukker opp? Om ikke, hva har en slik tannmangel å si i forbindelse med utstilling? Kan vi bli diska for det? Og sånn generelt, hva har tannmangel å si med tanke på avl? Har lest litt rundt på forumet, og det virker kanskje som om P2/P3 er de "verste" tennene å mangle? 

Skrevet
2 minutter siden, Mackenzie skrev:

Visste ikke om denne burde bli lagt inn i helse, utstilling eller avl - så putta den her :P Så får den eventuelt bare flyttes.

Jeg tror kanskje Kenzie har tannmangel, sliter litt med å se alle tennene helt bak så klarer ikke telle ordentlig. Det jeg ser er at det er et stort mellomrom mellom P1 og neste tann, og det skal det vel ikke være - så ser jo ut som den mangler. Dersom det stemmer mangler hun i så fall P2 oppe, antakeligvis på begge sider. Hun er jo 1,5 år - er det noe håp om at disse fremdeles plutselig dukker opp? Om ikke, hva har en slik tannmangel å si i forbindelse med utstilling? Kan vi bli diska for det? Og sånn generelt, hva har tannmangel å si med tanke på avl? Har lest litt rundt på forumet, og det virker kanskje som om P2/P3 er de "verste" tennene å mangle? 

Sjekk hva standarden sier om tannmangel først og fremst. 

Tannmangel kan være arvelig, og er avsolutt noe å tenke over ved avl. Personlig har jeg valgt å unnlate avl på hund med tannmangel. Det er standarden som styrer hvordan det blir bedømt på utstilling, men det er også opp til dommeren. Noen er veldig opptatt av tenner, andre ikke. Så det kan slå begge veier. 

Jeg synes man skal sjekke linjene godt og kartlegge eventuell tannmangel på linjene før man bruker en hund som mangler P2 i avl, men det er mulig andre er uenige i det. 

Skrevet

Det som står i rasestandarden er at det er "meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner". Så spørs det vel kanskje hvordan dommere tolker/praktiserer dette videre. Jeg har kanskje et inntrykk av at tannmangel er relativt vanlig på sheltien, men kan hende jeg tar feil. I RAS'en står det at utfra helseundersøkelsen som ble gjort ble det funnet ut at 14,4% av de 835 hundene som var representerte hadde tannmangel. Nå vet ikke jeg hva dette tallet er for andre raser, men det høres jo ganske mye ut? 

Likevel er det lite fokus på dette i retningslinjene til NSSK om avl, det blir faktisk ikke nevnt engang. 

Skrevet
7 minutter siden, Mackenzie skrev:

Det som står i rasestandarden er at det er "meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner". Så spørs det vel kanskje hvordan dommere tolker/praktiserer dette videre. Jeg har kanskje et inntrykk av at tannmangel er relativt vanlig på sheltien, men kan hende jeg tar feil. I RAS'en står det at utfra helseundersøkelsen som ble gjort ble det funnet ut at 14,4% av de 835 hundene som var representerte hadde tannmangel. Nå vet ikke jeg hva dette tallet er for andre raser, men det høres jo ganske mye ut? 

Likevel er det lite fokus på dette i retningslinjene til NSSK om avl, det blir faktisk ikke nevnt engang. 

Det var høy forekomst synes jeg. 

Kan se ut til at det ikke er noe "biggie" med tannmangel på sheltie. Men man må jo likevel ta stilling til hva man synes om en eventuell trend ved avl, tenker jeg. Man behøver ikke akseptere trenden selv om den er der. :) 

Skrevet

Jeg selv ser ut til å ha en potensiell avlshund som mangler 1*P1 og 1*P2 (7 mnd så det kan rette seg enda).

Men forblir de borte så er det ikke det som gjør at hun ikke blir en avlshund. Men jeg kommer til å ta høyde for det i forhold til partner.

Skrevet
24 minutter siden, Maria skrev:

Det var høy forekomst synes jeg. 

Kan se ut til at det ikke er noe "biggie" med tannmangel på sheltie. Men man må jo likevel ta stilling til hva man synes om en eventuell trend ved avl, tenker jeg. Man behøver ikke akseptere trenden selv om den er der. :) 

Vet du hva det ligger på i dine raser? Sånn for å ha et sammenligningsgrunnlag.

Veldig enig med deg i det. Jeg har aldri satt meg noe særlig inn i tannproblematikken, men ønsker jo ikke å være med på å fortsette trenden om det kan unngås. Men hvordan er det egentlig tannmangel går i arv? Kan det hoppe over ledd? Kan en hund med èn manglende tann gi avkom med større grad tannmangel? 

Skrevet

Er det ikke veldig vanlig med tannmangel på gjeterhunder og små hunder, da?

For å svare på spørsmålet ditt om de kommer til å dukke opp ved 1.5 års alder, så nei, det er ekstremt lite trolig. :P 

Skrevet

Tannmangel er nok mye vanligere enn folk tror, mangler man p2, er det fryktelig lett å ikke tenke over det.

Det nedarves polygenetisk, så det kan plutselig poppe opp selv om man har tatt de hensyna man kan ta.

På min rase er det ikke helt uvanlig at p2 mangler, i.flg FCI-standarden skal de ha et fullt sett, mens den amerikanske er mer pragmatisk, og sier at tannmangel er ok, så lenge det ikke går utover funksjon. P2 er fullstendig ubrukelig, så amerkanerne kan være fornuftige ;)

Sånn i forhold til utstilling, så er et greit tip så holde seg unna tyske dommere, de er generellt veldig glad i tenner.

Vi stiller ei som mangler p2, noen dommere trekker, andre ikke (og noen dommere gjør begge deler :P Stilte for en som satte henne opp som 2.btk med res.cert, året etter for samme dommer, fikk hun good p.g.a tannmangel :P ).

Skrevet
15 minutter siden, Mackenzie skrev:

Men hvordan er det egentlig tannmangel går i arv? Kan det hoppe over ledd? Kan en hund med èn manglende tann gi avkom med større grad tannmangel? 

Jeg snakket ganske mye med nå avdøde Per Erik Sundgren fra Sverige om dette (han var vel professor i husdyrgenetikk eller noe slikt), og han mente det var veldig uforutsigbart hvordan dette ble nedarvet, og som Mumle Mu sier, så kan det plutselig poppe opp helt tilfeldig, men om man har en hund MED tannmangel, så er det jo greit å tenke over at man ikke parrer den med en hund som også har slik mangel, evt har foreldre med kjente mangler. 

Jeg parret min tispe som manglet P3 - med en hannhund som ikke hadde noen kjente tannmangler i linjene. Den valpen jeg beholdt selv, manglet 2 P1, mens et par andre også hadde noen tannmangler (ikke alle jeg har oversikt over). På utstilling var det sjelden det ble påpekt, men enkelte tyske og øst-europeiske dommere holdt igjen CK på mine hunder pga det. De ble begge to internasjonale champions med vinnertitler og greier, så mange dommere så ikke etter det, evt de lot det ikke få betydning for bedømmelsen. 

 

Skrevet

Kommer an på dommeren. På min rase er det vanlig med tannmangel. Dette er ikke en diskvalifiserende feil, men det en selvfølgelig ønskelig med fullt tannsett. Har opplevd dommere som ikke kommenterer det engang, mens noen kommenterer men lar det ikke virke inn på premiegraden.

En gang så var tennene det første dommeren sjekket, etter det så han omtrent ikke på hundene som manglet tenner. Gadd ikke kjenne på dem eller noe. Blått på alle. Så finnes de som ikke klarer å se at hunden er mer enn sine manglende tenner.

Tyskere er gjerne opptatt av fullt tannsett, så har aldri meldt på for slike. Så kan jo være greit å undersøke litt før man melder på, så man ikke melder på fôr en tann-nazi. Men så lenge det ikke er uvanlig på rasen er det jo ikke noe stress da :)

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Skrevet

Hva sier rasestandarden?

Aussien skal ha komplett sakse/tangbitt med alle tenner. Min mangler to tenner og har fått alt fra gulsløyfe til cert og bir.

Det kommer helt an på om dommeren gidder å se sikkelig nedi gapet på bikkja, og om dommer bryr seg om tannmangel eller ikke. Viktig å huske på dette med arv om man skal ha kull, i hvertfall prøve å unngå å doble feilen, altså man velger en parter fra en slekt med mest mulig komplett tannsett. Jeg ble rådet til å ta røtgen av kjeven til Jatzy, for å se om de manglende tennen rett og slett ikke hadde brutt opp, da spesielt mtp avl. Nå ble hun aldri noen avlshund, så jeg gadd ikke ta noe røntgen heller.

Så lenge ikke hunden hemmes av tannmanglen, så er det ikke noe å bekymre seg for. Første året fikk min hund fort sår og kutt der hun mangler tenner. Men med årene har tannkjøttet blitt robust og det skal mye til for at hun skader seg der. 

 

Skrevet

Tyskere er helt gærne på tenner, så det sier seg selv at schäferen skal ha komplett tannsett. Har man ikke det ryker man fort på en blåsløyfe. Er noen som har doble P1, såvidt jeg har skjønt, og noen mangler P1, men ellers tror jeg ikke det er så vanlig. Ei heller er det problematisk ift avl, da tennene telles på avlsgodkjenning/kåring, så man vil alltid vite om en evt partner har tannfeil.

En schäfer med tannmangel vil nok sjelden gjøre det noe bra på utstilling, men for funksjonalitetens del spiller det jo liten rolle.

Guest Christine
Skrevet

Faren til ene min hund manglet P2. Han ble brukt på to tisper på kort tid, og ca halvparten av avkommene (i de to kullene) mangler P2. 

Skrevet
Akkurat nå, Christine skrev:

Faren til ene min hund manglet P2. Han ble brukt på to tisper på kort tid, og ca halvparten av avkommene (i de to kullene) mangler P2. 

Brukte to hannhunder, begge med tannmangel, på samme tispe. Første kullet ble det ingen tannmangel på 7 valper. Kull 2 ser det så langt ut som 2/3 kan få tannmangel av 7. (Det siste kullet er 7 mnd). 

Iallefall 3 generasjoner på tispe siden er det ingen tannmangel. (Arv og genetik er gøy og ikke alltid kjempe logisk  :lol: )

Skrevet
1 time siden, Tuvane skrev:

Tyskere er helt gærne på tenner, så det sier seg selv at schäferen skal ha komplett tannsett. Har man ikke det ryker man fort på en blåsløyfe. Er noen som har doble P1, såvidt jeg har skjønt, og noen mangler P1, men ellers tror jeg ikke det er så vanlig. Ei heller er det problematisk ift avl, da tennene telles på avlsgodkjenning/kåring, så man vil alltid vite om en evt partner har tannfeil.

En schäfer med tannmangel vil nok sjelden gjøre det noe bra på utstilling, men for funksjonalitetens del spiller det jo liten rolle.

Da er de "snille" på schäfer. På dachs er alt annet enn p1 mangel 0pr. Og følgelig heller ikke noe man avler på :)

Skrevet

Vigdis mangler en P2 mener jeg å huske, aldri fått påpek på det. Men de fleste dommere er mer opptatt av riktig stilling på hjørnetenner på min rase :)

Skrevet

Ikke at det blir noen enorm utstillingkarriere på den hunden her, men om de trekker for tenner er det kjørt, aldri sett så synlig tannmangel før... :P 

12771764_10156643881255457_6197791298056557437_o.jpg

Skrevet
35 minutter siden, Turb skrev:

Ikke at det blir noen enorm utstillingkarriere på den hunden her, men om de trekker for tenner er det kjørt, aldri sett så synlig tannmangel før... :P 

12771764_10156643881255457_6197791298056557437_o.jpg

Vet om en annen som mangler 5, den er Nuch :)

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pringlen skrev:

Da er de "snille" på schäfer. På dachs er alt annet enn p1 mangel 0pr. Og følgelig heller ikke noe man avler på :)

Nå er det ifølge rasestandard på schäfer en alvorlig feil med tannmangel, men hos dachs er det bare en feil, og det står til og med at mangel på P1 ikke er en feil...

Skrevet
3 minutter siden, Tuvane skrev:

Nå er det ifølge rasestandard på schäfer en alvorlig feil med tannmangel, men hos dachs er det bare en feil, og det står til og med at mangel på P1 ikke er en feil...

Da er det rart de ikke dømmer det strengere :) Det står forøvrig under diskvalifiserende feil, alle mangler utenom det som ikke regnes som feil... (2×p1, M3) Sikkert derfor dommerene faktisk er nøye på det...

Skrevet
39 minutter siden, Pringlen skrev:

Da er det rart de ikke dømmer det strengere :) Det står forøvrig under diskvalifiserende feil, alle mangler utenom det som ikke regnes som feil... (2×p1, M3) Sikkert derfor dommerene faktisk er nøye på det...

Du skrev jo akkurat at man fikk 0? Mangel på P1 er jo ikke feil hos dachs, står det i standarden, mens det er står i rasestandarden for schäfer at alle tannmangler er alvorlige feil, mens dette er diskvalifiserende feil: 3. premolar (P3) pluss en annen tann, eller 1 hjørnetann, eller 1 4. premolar (P4), eller 1 1. molar (M1) eller 2. molar (M2), ellertotalt 3 tenner eller mer.

Ergo virker det jo strengere på schäfer. En schäfer med manglende P1 gir blått, mangler du noe mer så blir det nok ikke så fin farge på sløyfa. :P

Skrevet
8 minutter siden, Tuvane skrev:

Du skrev jo akkurat at man fikk 0? Mangel på P1 er jo ikke feil hos dachs, står det i standarden, mens det er står i rasestandarden for schäfer at alle tannmangler er alvorlige feil, mens dette er diskvalifiserende feil: 3. premolar (P3) pluss en annen tann, eller 1 hjørnetann, eller 1 4. premolar (P4), eller 1 1. molar (M1) eller 2. molar (M2), ellertotalt 3 tenner eller mer.

Ergo virker det jo strengere på schäfer. En schäfer med manglende P1 gir blått, mangler du noe mer så blir det nok ikke så fin farge på sløyfa. :P

Ah, da misforsto jeg deg. Jeg leste det som at tannmangel hos sch. bare trekker ned en premiegrad. Men da er det ikke så helt ulikt hva de får 0 for :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...