Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette blir mitt første innlegg på denne siden og også min første hund og har ingen erfaring med hund fra tidligere, håper at noen der ute har innsikt som kan gjøre valget mitt lettere. 

Jeg er i starten av 20 årene, studerer i Oslo og bor i flott leilighet. Har ingen økonomiske vansker. Etter mye fundering har jeg kommet fram til at jeg vil ha hund, en liten malteser jente. 

Det er noen som selger en 5 måneder gammel jente, hun bor sammen med ca 10 andre hunder ute på landet. Hun har aldri gått tur i bånd. Hundene har vært i bur på kjøkkenet om natten og er ikke i resten av huset. De hadde inngjerding i hagen så hundene løp ut og inn som de selv ville.

Hundene var nesten aldri alene. Alle hundene blir håndtert av barn og hadde ingen problemer med det. 

Da jeg var på besøk var hunden jeg kunne tenkt meg veldig rolig og lot meg klappe henne og kose, hun var ikke veldig gira eller interessert. Hun kastet opp litt, men vet ikke hvorfor. Eieren sa hun hadde sikkert spist noe gress. Hundene hennes tisser ikke i buret om natta, men må enda passes på en del om dagen. 

Foreldrene hennes er registrert i NKK og valpene er registrerte. De selges med kontrakt fra NKK, og jeg kunne få med helt fersk veterinærattest.  

En utfordring er at jeg i dag går på skolen hver dag og hunden blir en del alene, har mulighet til å dra hjem de fleste dager, og har en kjæreste som kan lufte. 

Det andre alternativet er å kjøpe helt små valper hos oppdretter, da har jeg sommerferien på meg til å trene på tissing og å være alene. 

 

Skrevet
Akkurat nå, OsloHund skrev:

Dette blir mitt første innlegg på denne siden og også min første hund og har ingen erfaring med hund fra tidligere, håper at noen der ute har innsikt som kan gjøre valget mitt lettere. 

Jeg er i starten av 20 årene, studerer i Oslo og bor i flott leilighet. Har ingen økonomiske vansker. Etter mye fundering har jeg kommet fram til at jeg vil ha hund, en liten malteser jente. 

Det er noen som selger en 5 måneder gammel jente, hun bor sammen med ca 10 andre hunder ute på landet. Hun har aldri gått tur i bånd. Hundene har vært i bur på kjøkkenet om natten og er ikke i resten av huset. De hadde inngjerding i hagen så hundene løp ut og inn som de selv ville.

Hundene var nesten aldri alene. Alle hundene blir håndtert av barn og hadde ingen problemer med det. 

Da jeg var på besøk var hunden jeg kunne tenkt meg veldig rolig og lot meg klappe henne og kose, hun var ikke veldig gira eller interessert. Hun kastet opp litt, men vet ikke hvorfor. Eieren sa hun hadde sikkert spist noe gress. Hundene hennes tisser ikke i buret om natta, men må enda passes på en del om dagen. 

Foreldrene hennes er registrert i NKK og valpene er registrerte. De selges med kontrakt fra NKK, og jeg kunne få med helt fersk veterinærattest.  

En utfordring er at jeg i dag går på skolen hver dag og hunden blir en del alene, har mulighet til å dra hjem de fleste dager, og har en kjæreste som kan lufte. 

Det andre alternativet er å kjøpe helt små valper hos oppdretter, da har jeg sommerferien på meg til å trene på tissing og å være alene. 

 

Jeg personlig ville nok valgt å hente en på 8 uker, for å få til sosialiseringen helt fra starten av.

  • Like 7
Skrevet

Hvordan er denne hundens liv nå i forhold til hva du ønsker hun skal takle i hverdagen hos deg? Slike ting hadde veid ganske tung for meg ved kjøp av en eldre valp eller voksen hund.

 

Skrevet

Det første jeg tenker er at overgangen fra livet i flokk på landet til alenehund i Oslo kan bli i største laget. I din situasjon ville jeg heller kjøpt valp fra oppdretter som har tatt sosialisering på alvor så valpen er vant til litt forskjellige inntrykk. Gjerne en oppdretter som bor slik til at valpene er vant til noe trafikkstøy og bylyder.

Jeg tror du fort kan ende opp med at denne valpen blir veldig stressa...

  • Like 2
Skrevet

Jeg hentet hund fra ca samme forhold bare at den hadde bodd ute alene med andre hunder og var 11 mnd. Det var ekstremt mye arbeid. Jeg ser for meg at alene-hjemme-treningen vil være vanskelig hvis den ikke har vært helt alene før. 

Det er ikke noe i veien med å kjøpe en unghund, men den bør kunne være alene hjemme og er fin i gemyttet. :) 

Skrevet
40 minutter siden, OsloHund skrev:

Dette blir mitt første innlegg på denne siden og også min første hund og har ingen erfaring med hund fra tidligere, håper at noen der ute har innsikt som kan gjøre valget mitt lettere. 

Jeg er i starten av 20 årene, studerer i Oslo og bor i flott leilighet. Har ingen økonomiske vansker. Etter mye fundering har jeg kommet fram til at jeg vil ha hund, en liten malteser jente. 

Det er noen som selger en 5 måneder gammel jente, hun bor sammen med ca 10 andre hunder ute på landet. Hun har aldri gått tur i bånd. Hundene har vært i bur på kjøkkenet om natten og er ikke i resten av huset. De hadde inngjerding i hagen så hundene løp ut og inn som de selv ville.

Hundene var nesten aldri alene. Alle hundene blir håndtert av barn og hadde ingen problemer med det. 

Da jeg var på besøk var hunden jeg kunne tenkt meg veldig rolig og lot meg klappe henne og kose, hun var ikke veldig gira eller interessert. Hun kastet opp litt, men vet ikke hvorfor. Eieren sa hun hadde sikkert spist noe gress. Hundene hennes tisser ikke i buret om natta, men må enda passes på en del om dagen. 

Foreldrene hennes er registrert i NKK og valpene er registrerte. De selges med kontrakt fra NKK, og jeg kunne få med helt fersk veterinærattest.  

En utfordring er at jeg i dag går på skolen hver dag og hunden blir en del alene, har mulighet til å dra hjem de fleste dager, og har en kjæreste som kan lufte. 

Det andre alternativet er å kjøpe helt små valper hos oppdretter, da har jeg sommerferien på meg til å trene på tissing og å være alene. 

 

I utgangspunktet så trenger det ikke å være noe problem å ta over en 5 mnd gammel valp, men her ser jeg for meg at du kan få en del jobb og at det er snakk om en hund som har gått glipp av en del ifht sosialisering og miljøtrening, og slikt bør jo helst gjøres før hunden er 4 mnd. I tillegg så er jo dette hunder som kan ha problemer med å være hjemme alene og overgangen fra flokk til alenehund kan være stor og tung. Selv om hunden virker trygg der hjemme så vet du jo heller ikke hvordan den kommer til å reagerer når den befinner seg utenfor hus og hage og i mer utfordrende strøk om den ikke er vant til det. 

Er det en veldig bra hund så kan alt dette gå helt smertefritt selv om den ikke har fått vært med på så mye, men det kan raskt også bli mye jobb og i verste fall problemer som ikke går å fikse. Det kan man selvsagt få med valper også, men da får man ihvertfall litt bedre ods.

Skrevet

Jeg tror også at hjemme-alene treninga vil bli en stor utfordring om hunden så og si aldri har vært alene før, har bodd i en flokk, og allerede er 5 måneder. 

Skrevet

Alder og bomiljø er ikke nødt å by noen problemer sånn egentlig.. Det er avhengig av mentaliteten på hunden..

men spørsmålet er vel heller om dette er et lurt valg mtp oppdretter osv.. For jeg synes dette høres litt sånn tvilsomt ut..

feks jeg går lite tur med hundene mine i bånd, men allikevel har mine blitt vant med bånd leeeenge før de blir så gamle.. 

  • Like 5
Skrevet

Tja, som krutsi sier, så kommer det helt ann på hundenes mentalitet. En brukbar hund MÅ ikke oppleve ditt og datt som valp for å takle verden. Bortsett fra det med bur om natta, kan oppveksten hundene har her beskrives omtrent likt. Å ikke ha gått i bånd burde ikke være noe problem. Det tar færre sekunder å venne seg til bånd for en 5 mnd hund, enn en på 8 uker. Hvor lett den venner seg til alenetid har igjen med mentalitet å gjøre. Tilvenningen er uansett enklere for en eldre valp, enn en helt liten. Føler ts at dette er en oppegående og ålreit valp, så gå gjerne for det. Uansett bør du ha litt ferie/fri for tilvenning i nytt hjem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...