Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Elisabeth00 skrev:

@RakshaDa skjønner jeg ikke helt hvilket inntrykk du mener jeg har av saluki? For meg bekrefter du nemlig det inntrykket jeg har av salukien med det du skriver. 

Slik jeg kjenner whippeten en det en superenkel hund som ikke krever noen forkunnskaper, og som passer for de fleste som bare ønsker en familiehund/turkamerat uten å egentlig tenke noe mer over saken. Men man må ville ha en myndete mynde for å ønske seg saluki utifra det inntrykket jeg har, uten at det er noe negativt. At den er utpreget vanskelig har jeg ikke inntrykk av, som du skriver er mynder generelt enkle vesner :)

Ville heller undersøkt linjer :) Om du likevel skal være uheldig er mitt inntrykk at whippeten trives veldig godt sammen.

Du sier jo at det er vanlig med redde salukier, det er jeg ikke enig i. Du sier de er for spesielt interesserte, det er jeg ikke enig i. Man må ikke være supermyndenerd eller rakettforsker for å ha en saluki. Helt vanlig hundemmenske som godtar at man ikke slipper hunden over alt, med alt, og klarer å håndeter størrelsen osv er faktisk nok. Jeg burde vite, for jeg var/er overhodet ikke spesielt interessert i mynder. Helt tilfedig at jeg har to :lol: Det er den der "sær/myndete mynde" jeg ikke skjønner. Eneste sære med mine er at de er usynlige inne og usansynlig dårlige vakthunder. De elsker mennesker, tispa er reservert - og kan se redd ut - ute. Inne sitter hun og labber på deg om du sitter på plassen hennes, Hanhunden elsker alt som går på to bein fra første sekund. Og jo, de vile heller løpe villmann ute enn å trene fot med deg. Men det er vel gjengse for alle mynder? inkludert whippeten? (og mange andre ikke-mynder - la oss ikke snakke om basenjien *fnis* ) 

 

Mulig jeg har helt totalt skrudd sammenligninsgrunnlag, men salukiene er noe av det enkleste og mest behagelige jeg har hatt i hus. :icon_redface: Klarer ikke helt se hvordan de er for  "avanserte" eller for "spesielt interesserte" :lol: Dårlige individer finnes det jo i alle raser. 

Grunnen til at det ikke blir saluki/mynde som neste hund her er fordi jeg vil ha noe mer førerorientert, sauevennlig og vintervennlig (jeg er en sucker for korthårene - og det er bare slemt oppi her). 

 

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her var det jammen mye "rar" oppfatning av saluki, og jeg syntes mange av dem er trist. Jeg har ca 20 års fartstid med rasen, mest som eier, men også som oppdretter, og mesteparten av mitt hundemiljø

Jeg har jo fått låne Hottie på en utstilling av @Tøfflus og jeg kan ikke si hun var redd! Jeg fikk båndet og beskjed om å stikke av å ha det gøy med henne. Det var null problem for Hottie. Hun var så

Jeg trur noe av "problemet" med saluki er hvordan en oversetter atferden. De kan oppleves som utilnærmelige for folk som ikke kjenner dem, der de med majestetisk mine bare snur hodet vekk om du forsøk

Skrevet
5 minutter siden, Raksha skrev:

Du sier jo at det er vanlig med redde salukier, det er jeg ikke enig i. Du sier de er for spesielt interesserte, det er jeg ikke enig i. Man må ikke være supermyndenerd eller rakettforsker for å ha en saluki. Helt vanlig hundemmenske som godtar at man ikke slipper hunden over alt, med alt, og klarer å håndeter størrelsen osv er faktisk nok. Jeg burde vite, for jeg var/er overhodet ikke spesielt interessert i mynder. Helt tilfedig at jeg har to :lol: Det er den der "sær/myndete mynde" jeg ikke skjønner. Eneste sære med mine er at de er usynlige inne og usansynlig dårlige vakthunder. De elsker mennesker, tispa er reservert - og kan se redd ut - ute. Inne sitter hun og labber på deg om du sitter på plassen hennes, Hanhunden elsker alt som går på to bein fra første sekund. Og jo, de vile heller løpe villmann ute enn å trene fot med deg. Men det er vel gjengse for alle mynder? inkludert whippeten? (og mange andre ikke-mynder - la oss ikke snakke om basenjien *fnis* ) 

 

Mulig jeg har helt totalt skrudd sammenligninsgrunnlag, men salukiene er noe av det enkleste og mest behagelige jeg har hatt i hus. :icon_redface: Klarer ikke helt se hvordan de er for  "avanserte" eller for "spesielt interesserte" :lol: Dårlige individer finnes det jo i alle raser. 

Grunnen til at det ikke blir saluki/mynde som neste hund her er fordi jeg vil ha noe mer førerorientert, sauevennlig og vintervennlig (jeg er en sucker for korthårene - og det er bare slemt oppi her). 

 

Nå skal ikke jeg uttale meg så mye om mynder (ut over at de salukiene jeg har vært borte i har vært slike søte skygger, enkle og vennelige, og at de whippene jeg kjenner er litt bråkete og styrete, men ellers enkle og greie)

MEN har inntrykk av at det er en litt sånn sonengreie, at hvis en hunderase potensielt har et snev av drifter som går ut over å leke med en ball, og å dilte rundt med blikket klistret på eier, så er de for spesielt interesserte. Uansett hvor enkle de måtte være irl :P

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nå skal ikke jeg uttale meg så mye om mynder (ut over at de salukiene jeg har vært borte i har vært slike søte skygger, enkle og vennelige, og at de whippene jeg kjenner er litt bråkete og styrete, men ellers enkle og greie)

MEN har inntrykk av at det er en litt sånn sonengreie, at hvis en hunderase potensielt har et snev av drifter som går ut over å leke med en ball, og å dilte rundt med blikket klistret på eier, så er de for spesielt interesserte. Uansett hvor enkle de måtte være irl :P

Mulig?

Er også mulig at jeg legger "mer" i "spesielt interesserte"  enn det som er intendert da. :lol: Men for meg som aldri hadde møtt en saluki før jeg fikk en, kun sett på avstand, og fikk den levert på døra 11 uker gammel, uten å ha møtt hverken mor eller far eller engang en tremenning, så synes jeg det er veldig rart at de presenteres som "for spesielt interesserte".  (Jeg hadde riktignok laaang angrerett og snakket mye med oppdretter og spurt og gravd i en liten evighet - men dog). 

Basenjien gjør ørtenganger mer utav seg enn salukiene. :aww: De er ørten ganger med lydhørte, til salukiene er det bare å bli litt morsk i stemmen, så hører de. Basenjien titter på deg med de mest troskyldige øynene i verden og lurer på hvem du snakker til. Gå forbi jorde med 3 hjorter i fullt firsprang med to salukier, en basenji og en baby - et kremt til salukiene og de slakket båndet og bare sutra litt over at lunsjen dro på tur. Basenjien var helt rabiat og jeg kunne knytta knute på han uten å nådd inn. Nei jeg vet det ikke er basenji vs saluki som diskuteres, men selv ikke basenjien er en spesielt vanskelig hund, om man trives med en klov med dårlig dekning, og for en utenforstående kan salukiene lett bli kjedelige i forhold. Jeg går ukentlig på tur med naboene her, som har variabel erfaring med hund, han som er med får bare skryt, ikke drar han, ikke vimser han, han er fryktelig lykkelig med en gang han ser dem men når vi begynner å gå så er han ferdig hilsa og har en jobb å gjøre. 

 

Yep - jeg er raseblind. :icon_redface: :aww:

Kjempesynd om potensielt gode eiere blir skremt vekk av skrekkhistorier om hysterisk redde salukier, når det ikke er så vanskelig å finne det stikk motsatte. Selvsagt også synd om jeg skremmer vekk gode whippeteier fordi jeg ikke har møtt så veldig mange jeg syns har vært det folk sier de er. Men jeg tror de fleste potensielt gode whippeteierne er potensielt gode salukieeiere også, om de vil ha en hund som er større og dermed litt "mer". 

 

Sånn, da håper jeg @Tøfflus kommer inn i tråden når hun har kommet hjem og landet, for hun har garantert mye mer fornuftig å fortelle om salukiene enn det jeg har, hun kjenner miljøet, hundene og hva som rører seg der. Jeg bare har salukier jeg. :aww:  Har møtt betraktelig flere whippeter i mitt liv enn salukier :lol: 

 

 

 

 

  • Like 1
Skrevet

@Raksha For meg er det mye når jeg ser redsler på hver utstilling/arrangement, når det gjerne bare er 10 eller færre påmeldte hunder. Jeg mener ikke å si at flesteparten er slik, men at mitt inntrykk er at det er relativt vanlig. Som jeg også har nevnt er det bare basert på individene jeg har møtt og personer jeg har snakket med om rasen (vurderte den sterkt en periode, men foreløpig venter vi), så for alt jeg vet har jeg møtt en gruppe som ikke er representative for rasen totalt sett.

Spesielt interesserte, jeg skjønner at du legger noe annet i det enn hva jeg mente, så det burde jeg nok utdypt det mer i utgangspunktet. Som nevnt har jeg ikke inntrykket av at de er spesielt krevende. Pudler er også for spesielt interesserte, uten at jeg mener de er noe krevende av den grunn. :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville gått for en "potetrase", jeg ville altså godt for en rase som ikke begrenser deg så fryktelig - så er mulighet for å gå opp om du vil konkurrere iværtfall der.

Alle tollerene jeg har møtt er trivelige hunder som ikke er heit - men likevell liker og jobbe. Synes det høres ut som en fin rase. 

Eller hva med belger (terv/groen)? De jeg har av "utstillinglinjer" er trivelige, flere familiehund, uten å være heit. Men kan nå opp.

Skrevet
2 minutter siden, Kristiin skrev:

Jeg ville gått for en "potetrase", jeg ville altså godt for en rase som ikke begrenser deg så fryktelig - så er mulighet for å gå opp om du vil konkurrere iværtfall der.

Alle tollerene jeg har møtt er trivelige hunder som ikke er heit - men likevell liker og jobbe. Synes det høres ut som en fin rase. 

Eller hva med belger (terv/groen)? De jeg har av "utstillinglinjer" er trivelige, flere familiehund, uten å være heit. Men kan nå opp.

Que? Hun spør spesifikt om saluki vs whippet og du anbefaler helt andre raser? På bagrunn av... hva? :blink:

 

  • Like 2
Skrevet
8 timer siden, Raksha skrev:

Que? Hun spør spesifikt om saluki vs whippet og du anbefaler helt andre raser? På bagrunn av... hva? :blink:

 

...og jeg tror den havnet i heeelt feil tråd :lol:

edit: nå fikk jeg lagt den inn i riktig tråd :icon_redface: sorry!

Skrevet

Jeg har hatt både saluki og whippet, og jevnt over går forskjellene mer på individ enn rase. Whippeten er kanskje mer naturlig "førerorientert", og lettere å få til å samarbeide enn salukien, men begge blir vel jevnt over som du gjør de til. Jeg har hatt 5 salukier og 2 whippet, og alle har vært sosiale og interessert i kontakt med alt og alle. Jeg har bare hatt hannhunder, og har inntrykk av at tisper kanskje kan være mer forsiktige og reserverte enn hannhundene? Begge rasene er stort sett veldig rolige inne, men er med på alt sprell ute. I oppveksten kan nok de være ganske rampete når det gjelder å finne på bøll når de er alene, men ingen av mine har hatt problemer med å være hjemme alene pga av "seperasjonsangst". Har dog aldri hatt bare en hund, så de har jo sjelden vært helt alene.

  • Like 5
Skrevet

I mitt hode er saluki litt mer "sær" type og mer reservert (mer typisk mynde), mens whippet er mer utadvente. Jeg hadde selv valgt whippet, fordi jeg liker mer sosiale type hunder, og de whippetene jeg har møtt har vært ganske lik mine greyhounds, glade og ivrige, mens de få salukiene jeg har møtt har vært mer: æsj, gå bort, ikke ta på meg.  :P

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Kristiin skrev:

...og jeg tror den havnet i heeelt feil tråd :lol:

edit: nå fikk jeg lagt den inn i riktig tråd :icon_redface: sorry!

:lol: sånt skjer

Skrevet
1 time siden, Wednesday skrev:

Virkelig? *Bestiller fire salukier med det samme*. 

 

Yep! Ok, kanskje ikke som valper og unghunder. :lol: tror ikke jeg ville hatt fire salukuer på 1år :lol:

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, Raksha skrev:

 

 

Nå syns jo jeg at jeg "kjenner" @Symra&Pippin noe etter mange år på samme forum, og jeg har null nada nix reservasjoner mot å anbefale saluki til henne. Om det er rette hunden får hun jo selvsagt bestemme selv, men jeg har ingen skrupler med det - og jeg pleier å være særdeles restriktiv med å anbefale rasen. 

 

Takk for tilliten! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, HHH skrev:

Jeg har hatt både saluki og whippet, og jevnt over går forskjellene mer på individ enn rase. Whippeten er kanskje mer naturlig "førerorientert", og lettere å få til å samarbeide enn salukien, men begge blir vel jevnt over som du gjør de til. Jeg har hatt 5 salukier og 2 whippet, og alle har vært sosiale og interessert i kontakt med alt og alle. Jeg har bare hatt hannhunder, og har inntrykk av at tisper kanskje kan være mer forsiktige og reserverte enn hannhundene? Begge rasene er stort sett veldig rolige inne, men er med på alt sprell ute. I oppveksten kan nok de være ganske rampete når det gjelder å finne på bøll når de er alene, men ingen av mine har hatt problemer med å være hjemme alene pga av "seperasjonsangst". Har dog aldri hatt bare en hund, så de har jo sjelden vært helt alene.

Da er ikke min oppfatning av rasene så veldig på jordet.

 

Kunne godt tenkt meg en saluki hvis jeg skulle hatt en hund til som var større enn whippeten. 

Skrevet

Her var det jammen mye "rar" oppfatning av saluki, og jeg syntes mange av dem er trist. Jeg har ca 20 års fartstid med rasen, mest som eier, men også som oppdretter, og mesteparten av mitt hundemiljø innbefatter rasen, så jeg mener jeg har et relativt godt grunnlag for å uttale meg. Jeg har drevet aktivt med mine hunder både på utstilling og LC og har tilgode å se mange av disse redde og sky hundene som fortalt om her. Ja, det finnes noen, som i alle andre raser, og dessverre finnes det også noen som ikke er så opptatt av dette og avler på dem, men at disse individene er i majoritet mener jeg er helt feil. Saluki er ganske så selvstendig, "what's in it for me?" om du ber den om noe, og skal absolutt ikke være redd, men ofte oppfattes de slik fordi de kan være 0 intr i fremmede. Jeg har selv blitt fortalt av hundefolk, med raser som er mye mer tilgjengelige, at mine er redde, noe som er helt på jordet.

Jeg syntes rasen er enkel, men, for det er alltid noen men, du skal vite hva den er ment for og være villig til å ta de forholdsregler du må. Feks, de har gjerne større radius når de springer fritt enn mange andre raser, de har som oftest et ganske så stort jakt-instinkt og de jakter gjerne uten mennesket sitt. De er heller ikke alltid utpreget glad i hverken andre mennesker eller hunder, men sine egne elsker de til døden. Noen er skikkelig utspekulerte og oppfinnsomme når det kommer til å få viljen sin, hvilket for mange har resultert i mye ødelagt greier. De liker å være i flokk og "synger" gjerne om de blir etterlatt alene. Og mange har ører som absolutt ikke virker.

Men...igjen men, dette er ikke malen, men heller ikke uvanlig, dette er slik de kan være, og det skal man være forberedt på om man vil ha rasen.

Jeg har pr nå tre stk, vi bor i byen i leilighet, og går tur både i byen og i marka. Utenom båndtvang løper de løse, men ikke ukritisk, jeg vet hva jeg har og ser an forholdene deretter. Stort sett kommer de på innkalling og stort sett holder de seg i nærheten av meg. I båndtvangen er de løse kun på steder hvor dette er tillatt, men ikke steder hvor det kan forekomme vilt/husdyr. Jeg har også vært innom individer som har ødelagt hjemme, "sunget" i hytt og gevær, vært umulig å kalle inn etc etc, men de fleste jeg kjenner er ikke slik. De har ingen problemer med hjemme-alene til tross for at vi aldri har trent på det, uansett om de er sammen eller helt alene. De er hyggelige hunder, glad i de fleste mennesker, ikke fullt så glad i andre hunder før de blir kjent med dem, men de oppfører seg slik jeg vil, og forventer, av dem.

Kort fortalt:
"My advice would be to get something other than a Saluki. They're like drugs. They're addictive. You can never have just one. They find their way into your heart and take over your life. They defy logic. They make you spend money that you don't have. They frustrate you with their independent nature then, in the next moment melt you with their devotion. You don't own Salukis, Salukis own you." Todd Schirey

 

Pippin&Symra: Jeg skal oppover til ditt distrikt 7-8. mai, LC-prøve på Sona, Trøndelag. Hvis du har tid, lyst og anledning kan vi jo prøve få til å møtes så kan du få hilse på mine og jeg kan snakke om rasen i det vide og det brede, også det negative.

  • Like 12
Skrevet

Jeg synes det er kjempeflott å lese at rasen ikke er så nervesvak og nervøs som jeg har fått inntrykk av. Det setter kanskje rasen tilbake på liste over potensiell hund neste gang. Jeg synes de er slående vakre, men jeg vil ikke ha en vakker hund om "det andre" ikke virker. Selv ønsker jeg ikke egentlig en labradorsosial hund(selv om det ikke gjør noe), men jeg vil heller ikke ha en nervøs hund. En hund som ikke bryr seg så mye om fremmede, verken hunder eller folk, ser jeg ikke på som negativt i det hele tatt, så lenge de oppfører seg pent rundt fremmede. De trenger ikke ønske kontakt, men da vil jeg heller at de skal gå vekk enn å lage noe bråk utav det. Litt sånn som schäferen min er ovenfor fremmede. 

Skrevet

Kan fortelle om min whippet hannhund, som er 4,5 år.

Han er svært snill, god, trygg på alle mennesker vi møter og en fredelig sjel. Ingen vaktinstinkt, røyter minimalt og er svært enkel på mange vis! Stødig fyr! Går pent i bånd og ved sykkel. Og så er han vanvittig vakker <3

MEN han maser... noe vi har og fortsatt fokuserer på å minimere. Han blir også lett overivrig i noen få situasjoner, dette jobber vi også med å dempe. Jeg har aldri oppmuntret til dette. Men jeg ser i ettertid at jeg kunne gjort ting annerledes fra starten av - men det er jo lett å være etterpåklok. Vil si at på disse to punktene har han vært og er fortsatt mer krevende enn min dalmatiner/border collie blanding har vært noen gang. 

Han har også jaktinnstinkt, og jakter vilt han ser. Men kommer raskt tilbake av seg selv. Har ikke en sjans til å rope han tilbake om han ser vilt. Begge hundene mine kan oppdage vilt samtidig fra samme utgangspunkt, og blandingen kommer på innkalling, og bryr seg lite. Det er deilig! Whippeten kan også delvis gå og speide etter vilt. Men han er super på innkalling når det ikke er vilt i syne :)

Et annet minus med min whippet er at han synes lite om å være ute om ikke noe skjer (i hans oppfatnig ihvertfall)... Såfremt det ikke er sommer og sol så er det å være i ro ute litt kjedelig, selv om vi er ute sammen med ham. Kan sette seg på trappa og se litt misfornøyd ut :P Selv om han har klær på er han lite robust mtp temperatur også.  Enten tur/aktivisering eller sove i seng. Alt imellom er unødvendig (satt på spissen :D ). 

 

 

 

  • Like 1
Skrevet

@Tøfflus hvor leser du at vi skriver at majoriteten av rasen er nervøse eller redde? Det er overhodet ikke mitt inntrykk i alle fall.

Jeg skrev at mitt inntrykk var at det var relativt vanlig, ikke at det gjaldt majoriteten (og har til og med utdypet hva det er basert på, ikke prøvd å fremlegge det som en sannhet). Tror jeg skal slutte å skrive her. Salukifolkene i tråden her bekrefter i alle fall mitt inntrykk av rasen, men reagerer veldig på det jeg skriver. Som nevnt er det drømmerasen min, så det er en rase jeg liker veldig godt :P 

Skrevet
1 time siden, Elisabeth00 skrev:

@Tøfflus hvor leser du at vi skriver at majoriteten av rasen er nervøse eller redde? Det er overhodet ikke mitt inntrykk i alle fall.

Jeg skrev at mitt inntrykk var at det var relativt vanlig, ikke at det gjaldt majoriteten (og har til og med utdypet hva det er basert på, ikke prøvd å fremlegge det som en sannhet). Tror jeg skal slutte å skrive her. Salukifolkene i tråden her bekrefter i alle fall mitt inntrykk av rasen, men reagerer veldig på det jeg skriver. Som nevnt er det drømmerasen min, så det er en rase jeg liker veldig godt :P 

Blant annet i innlegget du ref til her. Hvis inntrykket er at det er relativt vanlig tenker mitt hode at man tror majoriteten er slik, selv om du også skriver at du ikke mener at flesteparten er slik. Godt å lese at jeg tolket feil :)

Men også i andre innlegg hvor man har oppfattet at saluki er redd. Selv om det skrives at dette er basert kun på møter med få individer blir det for meg helt feil at man skal ha det inntrykket liksom. Rasen generelt er ikke redd, noen individer kan være. Og det ville jeg gjerne til livs. Muligens feil ordbruk fra min side, beklager det.

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Tøfflus skrev:

Blant annet i innlegget du ref til her. Hvis inntrykket er at det er relativt vanlig tenker mitt hode at man tror majoriteten er slik, selv om du også skriver at du ikke mener at flesteparten er slik. Godt å lese at jeg tolket feil :)

Men også i andre innlegg hvor man har oppfattet at saluki er redd. Selv om det skrives at dette er basert kun på møter med få individer blir det for meg helt feil at man skal ha det inntrykket liksom. Rasen generelt er ikke redd, noen individer kan være. Og det ville jeg gjerne til livs. Muligens feil ordbruk fra min side, beklager det.

Jeg kunne definitivt ordlagt meg bedre/utdypt hva jeg mente i første innlegg, det ble gjort slik rett og slett fordi jeg ikke tenkte over det som en stor greie. Det var mer for å skissere en forskjell jeg har opplevd på rasene. Jeg påpekte ganske tidlig at jeg ikke mente at det gjaldt de fleste :)

I forhold til det nederste du skriver så er det jo nettopp det erfaringer gjør. Erfaringene man har med en rase er jo det som danner inntrykket man har av rasen. Derfor er det også veldig viktig å skrive hva erfaringene er basert på, og det gjorde jeg tydelig i mitt startinnlegg. Det er forskjell på å skrive "rasen er sånn og slik", og på å skrive at "jeg oppfatter rasen sånn og slik, basert på disse erfaringene". Som jeg skriver lenger oppe trenger jo ikke erfaringene å være representative for rasen som helhet. 

Jeg syns det er veldig godt å lese at akkurat det med redsel ser ut til å være mindre utbredt enn hva jeg har erfart. Jeg har jo en annen rase som kan være reservert, men som ofte heller er skeptisk. Så akkurat den sitter litt i meg, jeg vil absolutt ikke ha et skeptisk individ igjen. Spesielt ikke etter å ha erfart hvor utrolig deilig det er med hunder som er omgjengelige uansett situasjon, som man aldri trenger å ta spesielle hensyn til :) 

Skrevet

Tusen takk alle sammen, og spesielt til @Tøfflus, jeg håpet at du skulle dukke opp! :)

Vet du, jeg hadde faktisk lurt litt på om jeg skulle dra til Sona for å se på LC, det er ikke mange minutters kjøretur herfra. Der får jeg jo sett whipser også, og sikkert endel kjentfolk. @Raksha, kom du også! Du trenger sikkert å lufte deg litt! 

Det er jo lenge til jeg skal ha ny hund, Pippin gullegull skal jo bli 17 år! :aww: Men det er så gøy å studere nye raser og planlegge og drømme!

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Tusen takk alle sammen, og spesielt til @Tøfflus, jeg håpet at du skulle dukke opp! :)

Vet du, jeg hadde faktisk lurt litt på om jeg skulle dra til Sona for å se på LC, det er ikke mange minutters kjøretur herfra. Der får jeg jo sett whipser også, og sikkert endel kjentfolk. @Raksha, kom du også! Du trenger sikkert å lufte deg litt! 

Det er jo lenge til jeg skal ha ny hund, Pippin gullegull skal jo bli 17 år! :aww: Men det er så gøy å studere nye raser og planlegge og drømme!

Ja, kom, kom (ellers kommer kanskje jeg til deg med alt ****-pakket mitt og krever husly *flirer*) Jeg kan iaf sende deg info om oppmøte etc når vi får det :)

Raksha ja, du må også komme :D 

Skrevet
Akkurat nå, Tøfflus skrev:

Ja, kom, kom (ellers kommer kanskje jeg til deg med alt ****-pakket mitt og krever husly *flirer*) Jeg kan iaf sende deg info om oppmøte etc når vi får det :)

Raksha ja, du må også komme :D 

Du verden så koselig det hadde vært om jeg kunne by deg husrom, da skulle vi skravlet mynder og hunder generelt og baksnakket soniser og drukket rødvin da. Dessverre så ville Pippin ha stresset fra dere kom til dere dro, og jeg har ingen som kan passe. Men vi må prøve å få til å treffes i alle fall. :)

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Tusen takk alle sammen, og spesielt til @Tøfflus, jeg håpet at du skulle dukke opp! :)

Vet du, jeg hadde faktisk lurt litt på om jeg skulle dra til Sona for å se på LC, det er ikke mange minutters kjøretur herfra. Der får jeg jo sett whipser også, og sikkert endel kjentfolk. @Raksha, kom du også! Du trenger sikkert å lufte deg litt! 

Det er jo lenge til jeg skal ha ny hund, Pippin gullegull skal jo bli 17 år! :aww: Men det er så gøy å studere nye raser og planlegge og drømme!

 

3 timer siden, Tøfflus skrev:

Ja, kom, kom (ellers kommer kanskje jeg til deg med alt ****-pakket mitt og krever husly *flirer*) Jeg kan iaf sende deg info om oppmøte etc når vi får det :)

Raksha ja, du må også komme :D 

 

Ååh det hadde vært gøy! Hmmm... Jeg trenger ikke ha med hund engang. Får tenke litt på det, litt klønete når jeg ikke kjører bil da. 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg trur noe av "problemet" med saluki er hvordan en oversetter atferden. De kan oppleves som utilnærmelige for folk som ikke kjenner dem, der de med majestetisk mine bare snur hodet vekk om du forsøker deg på kontakt (og jada, det er visst massevis av salukier som "elsker alt og alle", men dem ser vi ikke så mye til, sant). Jeg har jo diskutert dette med Tøfflus for ikke så lenge siden her på sonen også, for for dem som lever med rasen og som kjenner dem ordentlig, så er jo alt veldig naturlig og helt greit, men for mange andre kan de framstå som noe helt annet. Jeg synes de virker veldig skjøre tidvis, skvetne og litt nervøse, og det er både fordi de oppføre seg som litt oppskjørta fullblodshester, og kanskje fordi de fjonete øra gir et litt sånn svevende inntrykk. :lol: Snakker nå om alle dem jeg ser bli lufta rundt omkring og på utstillinger, samt hva salukieiere forteller. Veldig mange av de tingene som trekkes fram som framifrå med hundene er ting jeg tar som en selvfølge, som det å takle kollektivt, å takle og være hjemme aleine uten å være destruktiv, å takle en byhverdag osv. 

Det at dere som lever med dem ikke opplever dem som skjøre, sære eller nervøse er jo vel og bra, men de er primitive i framtoning, og later feks til å heller ville gjemme seg bak eier enn å løpe fram om sjekke ut dersom de er usikre på noe. I stedet for å bli fornærma over at folk opplever salukier på den eller den måten, trur jeg dere ville vært tjent med å heller forsøke å oversette og forklare atferden, enn å gi inntrykk av at dere overhodet ikke kjenner dere igjen, for det virker litt sånn "huet i sanda"-aktig. Jeg har feks ingen problemer med å forstå at folk synes at shibaer er noen små troll, men jeg kan forklare og kontekstualisere en del av de mer ekstreme trekkene, og er særdeles ærlig på rasens tilkortkommenheter uten å gå i forsvar eller blir fornærma.

Jeg ville forøvrig valgt saluki any day of the week framfor whippet, både mtp eksteriør og lynne. Whippeter blir for happy-go-lucky-pinnedyr for meg (sagt med all mulig kjærlighet, jeg savner forsatt tispa til huseieren min og kjenner mange skikkelige fine whippeter, altså), de har så mye lyd, øra ligger sånn rart bakover og jeg blir helt forstyrra av at huden er så tynn at en kan se tvers gjennom hasene deres i motlys. Vi har alle vårt og stri med. :teehe:

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...