Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 2, til ag/rally/lp, ikke nervøs


Thea
 Share

Recommended Posts

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den lite robuste, lite nervefaste kortisen du referer til som reagerte på alt mulig rart i miljøet og som det ikke gikk an å ta med noe sted, har nå fått et nytt hjem og oppleves som meget sterk menta

Synes korthårscollie har blitt en mote nå i de siste årene, det males et glansbilde av dem på alle kanter :-) Min erfaring at de ikke er så amazing som alle skal ha det til. De har litt av de samme me

Jeg vil bare kommentere denne. Alle hunder ( med ytterst få unntak) kan gå to timer i skogen. Jeg har selv en miniatyr som det er nærmest umulig å slite ut med bare tur. Hun kan gå og gå og gå.  

Posted Images

Synes korthårscollie har blitt en mote nå i de siste årene, det males et glansbilde av dem på alle kanter :-) Min erfaring at de ikke er så amazing som alle skal ha det til. De har litt av de samme mentalproblemene som langhår kan ha og noen av de er absolutt ikke treningshunder :-)

Labrador av dual linjer :-) Men springeren kan nok passe bra. De er noe mindre og lettere.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer tenkte jeg også på, eller cocker spaniel eller mellompuddel? 

Mitt inntrykk er at det er mye rart på aussien og at de har mye vakt og ganske mye ressursforsvar - du finner fantastiske individer også og de er riktig bra, men da bør du bruke god tid på å lete etter rett oppdretter og rett kombo.

Tolleren (som jeg har hatt selv) hadde passet fint om du fikk en fin en, det er store helseproblemer på rasen og mentaliteten er ekstremt varierende. Du får beintrygge stødige individer som er med på alt og bare supermorsomme å jobbe med også får du de som er fryktaggressive, redd i miljøer og ustabile ovenfor mennesker. Igjen anbefaler jeg deg å lete etter oppdretter og kombo med omhu - sjekk linjene NØYE etter tilfeller av SLE/hjernehinnebetennelse/polyartritt og styr unna de som har noen form for dobling i linjene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, mokken skrev:

Derfor presiserer jeg dual purpose linjer på golden og labrador,  da havner ca man midt i mellom jaktvarianten og utstillings varianten. :) Har selv gått ag med jaktlabbe (omplasseringshund) hvor vi kom til h3/ag2, men ut i fra hva du skriver her så tror jeg det blir feil mtp stress og energinivå.

Har forøvrig en bekjent som går lp 3 med sin springer, og ut i fra eierens beskrivelse er han et ganske rasetypisk individ.  

Så dual purpose er utstillingsvarianten ispedd litt jaktlinjer? Og de er stort sett ikke for grove? Hm, kanskje det hadde vært noe. Må lese mer om dem! Jeg har tenkt det blir litt feil siden jeg absolutt ikke er interessert i jakt, men det er jo få som gjeter med gjeterhundene sine også, så :P 

Når det gjelder springer, snakker dere om utstillingsvarianten her, eller jaktvarianten? Jeg visste ikke før et googlesøk for fem sekunder siden at det var to varianter også på denne rasen... De er fra 46 til 51 cm ser jeg, så en stor springerhannhund høres jo ut som ganske perfekt størrelse for agility :) Eurasieren vår på 59 må dukke i tunnelen ;) Ble mer interessert i springer nå, altså... De høres ut som veldig fine hunder! :) Wikipedia sier dog det er en del HD, AD og PRA, som ikke høres så bra ut... Men det kan jo hende dette er et større problem på engelske/amerikanske linjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Shlush skrev:

Synes korthårscollie har blitt en mote nå i de siste årene, det males et glansbilde av dem på alle kanter :-) Min erfaring at de ikke er så amazing som alle skal ha det til. De har litt av de samme mentalproblemene som langhår kan ha og noen av de er absolutt ikke treningshunder :-)

Labrador av dual linjer :-) Men springeren kan nok passe bra. De er noe mindre og lettere.

Takk for at du sa fra om det! Jeg likte glansbildet av dem veldig godt, men da vet jeg det... Jeg visste ikke at de var mote en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til store og mer tunge hunder i AG, så er ikke det nødvendigvis bare negativt. Jeg kjenner ei som kom på 2. plass i NM klasse 2 AG med sin store, tunge blandingshund. Han var på ingen måte den kjappeste, men han hadde tid til å gjøre hinderne skikkelig. Være borti kontaktfeltene på felthinderne, hoppet skikkelig over hinderne osv. Noe som gjorde at selv om han ikke fikk en veldig god tid, så løp han feilfritt, i motsetning til mange av BCene som var kjappe, men som rev halve banen og fikk en haug med feilpoeng.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Turb skrev:

Springer tenkte jeg også på, eller cocker spaniel eller mellompuddel? 

Mitt inntrykk er at det er mye rart på aussien og at de har mye vakt og ganske mye ressursforsvar - du finner fantastiske individer også og de er riktig bra, men da bør du bruke god tid på å lete etter rett oppdretter og rett kombo.

Tolleren (som jeg har hatt selv) hadde passet fint om du fikk en fin en, det er store helseproblemer på rasen og mentaliteten er ekstremt varierende. Du får beintrygge stødige individer som er med på alt og bare supermorsomme å jobbe med også får du de som er fryktaggressive, redd i miljøer og ustabile ovenfor mennesker. Igjen anbefaler jeg deg å lete etter oppdretter og kombo med omhu - sjekk linjene NØYE etter tilfeller av SLE/hjernehinnebetennelse/polyartritt og styr unna de som har noen form for dobling i linjene. 

Tror dere har rett i det med springer, cocker eller en av de større puddelvariantene, ja :) Skal sette meg mer inn i dem. Toller og aussie høres uaktuelt ut etter det du beskriver...

3 timer siden, Nuka skrev:

Tror jammen vi har hatt flaks med individene av rasen @Thea... Er det virkelig SÅ ille altså? Det er liksom så fjernt siden min på lik linje med din er såpass trygg og gjerne vil ha kontakt med mennesker og dyr, :huh:

Jeg har ikke lyst til å si så mye om det, men eurasier er en rase som har vokst voldsomt i popularitet og du finner veldig mye forskjellig. Mentalitet, i hvert fall en slik type mentalitet jeg gjerne vil ha i en hund, blir for lite vektlagt. Man kan være heldig, som vi har vært, men det blir ganske så lotto, så derfor vil jeg gjerne se meg rundt etter alternativer :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Thea skrev:

Når det gjelder springer, snakker dere om utstillingsvarianten her, eller jaktvarianten?

Jeg tenker i alle fall på utstillingsvarianten, jaktspringer vet jeg ingenting om. Men det er vel en her inne som har hatt begge deler, som kanskje kan si litt om forskjellen på de to variantene? Husker ikke navn, men kanskje noen andre vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Thea skrev:

Oi, om det er en del dårlig mentalitet i aussie, toller og kortis er nok de utelukka... jeg vokste opp med langhårscollie som var veldig stabil, men det er også den eneste collien jeg har kjent skikkelig, og korthårsvarianten har jeg ikke erfaring med. De virker så bra på papiret! ;)

Storpuddel ja, kanskje det kunne være noe. Får lese mer om rasen. Hvordan er den pelsen på skogstur, er den kvist- og borremagnet eller går det tålig greit?

Nja, den raskeste hunden vil jeg nok ikke ha, siden den blir for stressa og heit for meg vil jeg anta, men en sånn helt passelig rask som kan få et par pallplasseringer og mellomtitler hadde vært gøy :)

Lapphund blir nok for mye lyd for oss! Har vurdert lapsk vallhund, men de virker ikke noe særlig stillere enn lapphundene egentlig... Cocker spaniel ja, de har jeg ikke tenkt på. Vet ikke noe særlig spesifikt om dem, er de aktive nok til å gå lange skogsturer? Det kan bli opp til totimers gåturer i kupert terreng enkelte helger, så vil gjerne ha en som kan henge med :)

Jeg vil bare kommentere denne. Alle hunder ( med ytterst få unntak) kan gå to timer i skogen. Jeg har selv en miniatyr som det er nærmest umulig å slite ut med bare tur. Hun kan gå og gå og gå. :) 

Jeg stemmer for øvrig for storpuddel :D 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Når det kommer til store og mer tunge hunder i AG, så er ikke det nødvendigvis bare negativt. Jeg kjenner ei som kom på 2. plass i NM klasse 2 AG med sin store, tunge blandingshund. Han var på ingen måte den kjappeste, men han hadde tid til å gjøre hinderne skikkelig. Være borti kontaktfeltene på felthinderne, hoppet skikkelig over hinderne osv. Noe som gjorde at selv om han ikke fikk en veldig god tid, så løp han feilfritt, i motsetning til mange av BCene som var kjappe, men som rev halve banen og fikk en haug med feilpoeng.

Har tenkt på det samme selv, siden vi trener ag med vår store eurasier, som er rimelig kjapp, men likevel har tid til å tenke seg om. Han kan jo ikke måle seg med BCene på tid, men han tar sjelden feil hinder eller river hindrene, siden han tar seg tid :) Men jeg tenker jo litt på skaderisiko. Han er en ganske lett type selv om han er 59 cm, men om han hadde vært en veldig grov type vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Labradorene jeg har sett, har virket mye tyngre enn ham, men da har jeg sikkert sett utstillingsvarianten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Thea skrev:

Har tenkt på det samme selv, siden vi trener ag med vår store eurasier, som er rimelig kjapp, men likevel har tid til å tenke seg om. Han kan jo ikke måle seg med BCene på tid, men han tar sjelden feil hinder eller river hindrene, siden han tar seg tid :) Men jeg tenker jo litt på skaderisiko. Han er en ganske lett type selv om han er 59 cm, men om han hadde vært en veldig grov type vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Labradorene jeg har sett, har virket mye tyngre enn ham, men da har jeg sikkert sett utstillingsvarianten. 

Jeg tenker som så at uansett hva slags hund du har, så vil det alltid være en viss skaderisiko knyttet til den typen sport. I forhold til å kjøpe f.eks. labrador, som også er disponert for HD/AD osv. så er det viktig at man tar hensyn til den typen belastning når den er ung, røntge den før man trener den i AG for fullt osv. Man kan jo trene før den er røntga og ferdig utvokst også, men da ikke på de mest belastede hinderne. Man kan jo trene felt og lære å løpe gjennom hinderstøtter(uten hinder) osv. men vente med typisk vippa, hopp og slalom til den er voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Thea skrev:

Så dual purpose er utstillingsvarianten ispedd litt jaktlinjer? Og de er stort sett ikke for grove? Hm, kanskje det hadde vært noe. Må lese mer om dem! Jeg har tenkt det blir litt feil siden jeg absolutt ikke er interessert i jakt, men det er jo få som gjeter med gjeterhundene sine også, så :P 

Når det gjelder springer, snakker dere om utstillingsvarianten her, eller jaktvarianten? Jeg visste ikke før et googlesøk for fem sekunder siden at det var to varianter også på denne rasen... De er fra 46 til 51 cm ser jeg, så en stor springerhannhund høres jo ut som ganske perfekt størrelse for agility :) Eurasieren vår på 59 må dukke i tunnelen ;) Ble mer interessert i springer nå, altså... De høres ut som veldig fine hunder! :) Wikipedia sier dog det er en del HD, AD og PRA, som ikke høres så bra ut... Men det kan jo hende dette er et større problem på engelske/amerikanske linjer?

Jeg kan ramse opp en "haug" med sykdommer som jeg er oppmerksom på med AK. Det betyr ikke at storparten av hundene har den sykdommen :) De er faktisk regnet som en av de friskeste rasene nå, men da hadde du blitt ganske avskrekket om jeg begynte nevne L7S1, DCM, EP, Katerakt, CA, transitional Vertebrae o.l.

Både HD, AD og PRA er ganske lett å "kontrollere" på den skandinaviske Springer avlen med litt forskning så finner man ganske lett ut om de er i risikosonen eller ikke når det kommer til ett kull. De tre sykdommene er faktisk de jeg regnet som "lett" å ha med å gjøre og lett å unngå for det er kjente og aksepterte sykdommer som fins i ett register.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Thea skrev:

Så dual purpose er utstillingsvarianten ispedd litt jaktlinjer? Og de er stort sett ikke for grove? Hm, kanskje det hadde vært noe. Må lese mer om dem! Jeg har tenkt det blir litt feil siden jeg absolutt ikke er interessert i jakt, men det er jo få som gjeter med gjeterhundene sine også, så :P 

Når det gjelder springer, snakker dere om utstillingsvarianten her, eller jaktvarianten? Jeg visste ikke før et googlesøk for fem sekunder siden at det var to varianter også på denne rasen... De er fra 46 til 51 cm ser jeg, så en stor springerhannhund høres jo ut som ganske perfekt størrelse for agility :) Eurasieren vår på 59 må dukke i tunnelen ;) Ble mer interessert i springer nå, altså... De høres ut som veldig fine hunder! :) Wikipedia sier dog det er en del HD, AD og PRA, som ikke høres så bra ut... Men det kan jo hende dette er et større problem på engelske/amerikanske linjer?

Springeren deles inn i tre varianter: Utstilling, jakt og dual purose. Der er i praksis bare to typer springere i Norge: Jaktvarianten og dual purpose. Den siste er også en veldig god brukshund, en del brukes til jakt også blandt disse.Jaktvarienten er litt "opphypa". Er mitt inntrykk. Der er mange med springer som konkurerer både i Rally, agility og andre brukssporter, og det ¨å lære dem ro, er sjelden et problem. Min dual pupose frøken er ganske energisk og "høy", utrolig motivert for all typer trening, veldig på, førerorientert. Brukes ikke til jakt. Ingen problemer med henne ift ro innendørs. Godt gemytt, liker egentlig alle, men er dressert til å ha fokus på meg i alle settinger og situajsoner. Så ingen oversosial adferd utendørs.
Mtp helse har dual purpose mindre muskel-skjelettproblemer enn jaktvararianten. Sistnevnte har ofte skulderproblemer pga svært dårlig vinklede skuldre og forben. Et avlsproblem siden fokuset der har stort sett kun vært jaktegenskaper. Mange jaktspringere flyr også ganske høyt" mentalt og kan være en utfordring å få til å "lande".
Pelsmengden varierer på dual purpose. Min er moderat pelset, krever lite stell - har brukspels. en del har mye mer pels. Så smak og behag.
Ift HD, AD osc så er det ikke et stort problem, og de røntges og rtg -svar brukes i avlsplanlegging. Mindre problem hos springer enn feks hos labrador. Steller man hundene med klipp av pels rundt øregangene, og tørker dem skikkelig etter vask, børster en gang per uke osv, så holder man problemer med ører og hud på avstand. Der finnes som hos andre raser allergi, våteksem osv, men det er ikke et stort problem.
 

Den såkallt rene "utstillingsvarianten" finnes stort sett i USA.  De er store og tunge hunder med veldig mye pels og ofte tunge øyelokk. enkelte oppdrettere i Norden som kun bruker springeren til utstilling har dessverre begynt å ta inn slike trekk i sin avl, men det er ikke noe vanskelig å styre unna disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Thea skrev:

Oi, om det er en del dårlig mentalitet i aussie, toller og kortis er nok de utelukka... jeg vokste opp med langhårscollie som var veldig stabil, men det er også den eneste collien jeg har kjent skikkelig, og korthårsvarianten har jeg ikke erfaring med. De virker så bra på papiret! ;)

Storpuddel ja, kanskje det kunne være noe. Får lese mer om rasen. Hvordan er den pelsen på skogstur, er den kvist- og borremagnet eller går det tålig greit?

Nja, den raskeste hunden vil jeg nok ikke ha, siden den blir for stressa og heit for meg vil jeg anta, men en sånn helt passelig rask som kan få et par pallplasseringer og mellomtitler hadde vært gøy :)

Lapphund blir nok for mye lyd for oss! Har vurdert lapsk vallhund, men de virker ikke noe særlig stillere enn lapphundene egentlig... Cocker spaniel ja, de har jeg ikke tenkt på. Vet ikke noe særlig spesifikt om dem, er de aktive nok til å gå lange skogsturer? Det kan bli opp til totimers gåturer i kupert terreng enkelte helger, så vil gjerne ha en som kan henge med :)

Jeg holder pudlene mine kortklippet (ikke barbert altså, men korte), og det er forbausende lite som setter seg fast i pelsen.  Nå har vi akkurat vært to timer i skauen, og de var gjørmete så vannet bare RANT brunt av dem i badekaret, men de hadde ikke med seg en eneste kvist eller barnål, faktisk...

En kortklippet puddel er ikke SÅ vanskelig å holde velstelt heller.... Man lager seg bare sin egen rutine, hver måned/annenhver måned eller noe sånt.... Men ikke minst tror jeg de har de egenskapene du er ute etter, tispa her digger agility!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Thea skrev:

Så dual purpose er utstillingsvarianten ispedd litt jaktlinjer? Og de er stort sett ikke for grove? Hm, kanskje det hadde vært noe. Må lese mer om dem! Jeg har tenkt det blir litt feil siden jeg absolutt ikke er interessert i jakt, men det er jo få som gjeter med gjeterhundene sine også, så :P 

Når det gjelder springer, snakker dere om utstillingsvarianten her, eller jaktvarianten? Jeg visste ikke før et googlesøk for fem sekunder siden at det var to varianter også på denne rasen... De er fra 46 til 51 cm ser jeg, så en stor springerhannhund høres jo ut som ganske perfekt størrelse for agility :) Eurasieren vår på 59 må dukke i tunnelen ;) Ble mer interessert i springer nå, altså... De høres ut som veldig fine hunder! :) Wikipedia sier dog det er en del HD, AD og PRA, som ikke høres så bra ut... Men det kan jo hende dette er et større problem på engelske/amerikanske linjer?

Dual purpose er litt av begge deler ja, ikke så grov som utstillingslinjene og ikke så heftig som jaktlinjene. 

Helsebilde på springere kjenner jeg ikke veldig godt til med unntak av hva jeg har lest i RAS. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke du skal velge bort kh.collien pga det som blir nevnt i tråden her. Jeg har selv kh.collie, og jeg syns ikke nervøsitet har vært et problem hos noen av de jeg har møtt. Missforstå meg rett, det kan forekomme nervøsitet hos rasen (på lik linje med noen av de andre rasene som er nevnt her), men jeg syns ikke det har vært særlig utpreget. Før du bestemmer deg for å velge den bort, vil jeg at du reiser ut og møter forskjellige individer, for det er en veldig fin rase. 

Jeg kjøpte kh.collie for å drive med ag, nå ble det ikke det da vi fokuserer på lydighet og redning i stedet for, men kullbroren til min trener og konkurrerer i ag. Det er også flere andre som konkurrerer med sine og jeg sitter ikke med inntrykket at de ikke er egnet, tvert i mot, men det hele står og faller på hvor langt du ønsker å komme. En kh.collie er lett å trene, men du får ikke så mye gratis, det gjorde hvert fall ikke jeg. Min hadde ikke utpreget god kamplyst, så det er noe jeg har måttet jobbe fram hos henne, men du kan være heldig der også. Det finnes en god del kh.collie som har tøffere gemytt og mer kamp i seg, men da må du kanskje ut av Norge. Linjer er alfa omega når det kommer til å finne en god kortis.

Det jeg biter meg merke i med kh.collien når jeg sammenligner den med andre raser (bruksraser da det er slike jeg har mest med å gjøre) er at de ikke er utpreget ekstreme på noen områder. Der en schæfer hopper utfor stupet uten å tenke seg om i jakten på en ball, stopper kh.collien opp og tenker seg om en gang eller to. Eller der jaktgoldenen stuper uti buskaset på jakt etter figuranten, velger gjerne kh.collien en vei rundt buskaset. Etc. Dette er en sammenligning jeg har trukket med mitt individ, her også finnes det individuelle forskjeller, men jeg syns kh.collien er mer laid back på generell basis, den fyker aldri i taket. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg har trent både korthå.collie og springer må jeg si at selv om korth.collien tildels kan ta ting raskt, så er den ikke veldig lett trenbar av den grunn. Der er store individuelle forskjeller. Og det som av andre beskrives som "å tenke seg om", kan like godt være skepsis mot å utføre handlinger pga underliggende angst ift underlag eller annet.
Og det som ofte beskrives/forklares som "drift" hos korth.collien er etter min oppfatning ofte stress.
Der er nok forskjell på linjer, men jevnt over er springeren en tryggere valg om man vil ha en trenbar hund med en viss motor. Jeg opplevde også korth.colliene til å ha lav lekelyst (jeg jobba som en gal for å få den opp, med liten effekt - dvs lek med mennesker. Leke med hunder kunne de til en viss grad - løpsleker primært). Springeren er derimot veldig leken. Så der slipper jeg å bruke 90 % av treningstiden på å få hunden "opp" før "selve treningen".
Min erfaring.
Skal en hund bruke stil agility, bør man ha en hund som tør å hoppe over hinder, løpe på broer, gjennom tunneller osv. Jeg mener at DET kan man ikke forvente at alle korth.colier skal tørre. Jeg har tilgode å høre om eller treffe på springere som vegrer seg mot slike aktiviteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, enna skrev:

Siden jeg har trent både korthå.collie og springer må jeg si at selv om korth.collien tildels kan ta ting raskt, så er den ikke veldig lett trenbar av den grunn. Der er store individuelle forskjeller. Og det som av andre beskrives som "å tenke seg om", kan like godt være skepsis mot å utføre handlinger pga underliggende angst ift underlag eller annet.
Og det som ofte beskrives/forklares som "drift" hos korth.collien er etter min oppfatning ofte stress.
Der er nok forskjell på linjer, men jevnt over er springeren en tryggere valg om man vil ha en trenbar hund med en viss motor. Jeg opplevde også korth.colliene til å ha lav lekelyst (jeg jobba som en gal for å få den opp, med liten effekt - dvs lek med mennesker. Leke med hunder kunne de til en viss grad - løpsleker primært). Springeren er derimot veldig leken. Så der slipper jeg å bruke 90 % av treningstiden på å få hunden "opp" før "selve treningen".
Min erfaring.
Skal en hund bruke stil agility, bør man ha en hund som tør å hoppe over hinder, løpe på broer, gjennom tunneller osv. Jeg mener at DET kan man ikke forvente at alle korth.colier skal tørre. Jeg har tilgode å høre om eller treffe på springere som vegrer seg mot slike aktiviteter.

At du skriver at det "å tenke seg om" kan beskrives på samme måte som skepsis eller angst er jeg enig i, det har hvertfall vært tilfelle hos mitt indvid.

men.

Jeg tenker at om du klarer å få opp en god lek hos hunden din, samtidig som dere får et så godt treningsforhold at hunden stoler på deg, så trenger ikke skepsisen til underlag bli et stort problem. Da er kanskje motivasjonen til hunden (selv hos en kh.collie) høy nok til at den trosser skepsisen sin. Jeg snakker av erfaring her, min hund har slitt med skepsis til flere ting, men vi har klart å jobbe oss gjennom det, og de er tilnærmet ikke-eksisterende i dag. Jeg syns det blir feil å si at ikke alle collier skal tørre å gå en agilitybane, jeg mener alle bør tørre det, ellers er det noe riv ruskende galt med avlen. Jeg gikk på en skikkelig brøler med min der, jeg sendte henne over vippa på banen og glapp taket slik at den smalt i bakken i stor fart, hunden ble naturlig nok skeptisk til denne dødsfella etterpå, men med litt lirking og lovnader om kjøttkake og drakamp klarte vi til slutt å bli enig om at det ikke var så skummelt likevel, og den er ikke et problem hos henne i dag. Både skepsisen og tilgivelsen til dødsfella kom forøvrig samme dag.

Jeg forstår likevel hva du mener, og jeg vil også påstå at springer gjerne er et tryggere valg. Jeg sier "gjerne" fordi jeg ikke har så stor kjennskap til rasen utenom noen få individer jeg har møtt, det jeg har lest og det ene individet jeg trener med. Det er likevel et smak og behag-argument inne i bildet her. Jeg personlig ville aldri valgt springer over kh.collie, og det er fordi jeg personlig trives bedre med kh.collie (gr.1 generelt) enn springer (igjen kun utifra min lille omgang med springer).

Jeg tror ikke jeg har en utprega tøff kortis, tvert i mot om jeg skal tro det andre skriver om sine, men jeg har jobbet meg gjennom problemene vi har møtt på og hun har blitt en ganske trygg og fin kortis likevel. Jeg forstår også at ikke alle ønsker å måtte jobbe med problemer som anses som trivielle, men det er smak og behag. Alle raser har "noe" med seg likevel, og trivielle problemer kan oppstå på tvers av raser. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lica Skal man trene med og konkurrere med en hund, er ikke vegring mot miljøer og underlag trivielle problemer. Det er trekk som begrenser både treningene og muligheten til å konkurrere ganske betraktelig.
Skal man ha en enkel familiehund, og har et rolig liv uten mange stressmomenter, kan korth.collie være et godt valg. Har man høyt tempo i hverdagen og/eller ønsker en hund med motor, mener jeg at korth.collie ikke er egnet.
En del fremstiller korth.colien som en potet. Med den erfaringen jeg hadde med meg i bagasjen (med andre raser- ganske robuste vorsteh, labrador og polare hunder) da jeg anskaffet meg kortis, opplevde jeg kortisen som alt annet enn robust. Derfor reagerer jeg når den selges ut som hund egnet som konkurransehund, tøff, robust osv. I tillegg opplevde jeg sykdom på mine korth.collier. Bla svært alvorlig og aggressv allergi. Og den siste -som jeg leverte tilbake til oppdretter - ble så begrenset av sin skepsis/angst mot ulike underlag og miljøer at det tok helt overhånd. Det å ta henne med på feks en enkel familiepicnik med grilling var feks helt umulig fordi hun nektet å sette seg i bilen hvis vi hadde kano på taket, eller om bilen var pakket med baggasje hun ikke visste hva var. Hun nektet å krysse broer (vi bor langs en elv og kommer ingen veg uten å krysse elven), en del trapper var et stort problem (og det var umulig å forutsi hvilke), samt en del lokaler som ble brukt til utstiling og kurs med mer. Å bruke all tid på kurs som skulle blitt brukt tll annet enn å jobbe med å få hunden til å akseptere underlaget, er ikke trivielt. Det gjør at man ikke kan melde seg og hunden på innendørs konkurranser, utstilinger, treninger osv, for plutselig er der noe i miljøet som gjør at hunden melder seg helt ut.

For min del hvertfall, så vil jeg ha hund som øker kvaliteten på hverdagen min, såvel som at den kan "brukes" til ymse aktiviteter. Ikke en hund der man hele tiden bruker tiden og energien på å måtte jobbe med "trivialiteter".

Springeren var tiltenkt et annet familiemdlem, men fordi den viste seg å ha større motor og mer energi enn det denne andre personen evnet å håndtere, tok jeg henne selv som trenings-og konkurransehund. Og hun er en drøm av en hund. Ingen problemer av noe slag. Verken hjemme, ute eller i andre fremmede settinger. Fokusert, høy motivasjon for å jobbe, energisk, konsentrert.  :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, enna skrev:

Lica Skal man trene med og konkurrere med en hund, er ikke vegring mot miljøer og underlag trivielle problemer. Det er trekk som begrenser både treningene og muligheten til å konkurrere ganske betraktelig.
Skal man ha en enkel familiehund, og har et rolig liv uten mange stressmomenter, kan korth.collie være et godt valg. Har man høyt tempo i hverdagen og/eller ønsker en hund med motor, mener jeg at korth.collie ikke er egnet.
En del fremstiller korth.colien som en potet. Med den erfaringen jeg hadde med meg i bagasjen (med andre raser- ganske robuste vorsteh, labrador og polare hunder) da jeg anskaffet meg kortis, opplevde jeg kortisen som alt annet enn robust. Derfor reagerer jeg når den selges ut som hund egnet som konkurransehund, tøff, robust osv. I tillegg opplevde jeg sykdom på mine korth.collier. Bla svært alvorlig og aggressv allergi. Og den siste -som jeg leverte tilbake til oppdretter - ble så begrenset av sin skepsis/angst mot ulike underlag og miljøer at det tok helt overhånd. Det å ta henne med på feks en enkel familiepicnik med grilling var feks helt umulig fordi hun nektet å sette seg i bilen hvis vi hadde kano på taket, eller om bilen var pakket med baggasje hun ikke visste hva var. Hun nektet å krysse broer (vi bor langs en elv og kommer ingen veg uten å krysse elven), en del trapper var et stort problem (og det var umulig å forutsi hvilke), samt en del lokaler som ble brukt til utstiling og kurs med mer. Å bruke all tid på kurs som skulle blitt brukt tll annet enn å jobbe med å få hunden til å akseptere underlaget, er ikke trivielt. Det gjør at man ikke kan melde seg og hunden på innendørs konkurranser, utstilinger, treninger osv, for plutselig er der noe i miljøet som gjør at hunden melder seg helt ut.

For min del hvertfall, så vil jeg ha hund som øker kvaliteten på hverdagen min, såvel som at den kan "brukes" til ymse aktiviteter. Ikke en hund der man hele tiden bruker tiden og energien på å måtte jobbe med "trivialiteter".

Springeren var tiltenkt et annet familiemdlem, men fordi den viste seg å ha større motor og mer energi enn det denne andre personen evnet å håndtere, tok jeg henne selv som trenings-og konkurransehund. Og hun er en drøm av en hund. Ingen problemer av noe slag. Verken hjemme, ute eller i andre fremmede settinger. Fokusert, høy motivasjon for å jobbe, energisk, konsentrert.  :wub:

Jeg er ikke uenig med deg jeg, og det er ytterst sjelden jeg går ut å anbefaler rasen til folk som ønsker å bruke hunden aktivt og har ønske om å komme langt, men jeg syns det er urettferdig overfor rasen å svartmale den slik du gjør, for så ille har ikke jeg opplevd rasen. Jeg tror ikke de andre her på forumet med rasen er enig med deg heller, uten at jeg skal legge ord i munnen deres. Vi sitter nok med forskjellig syn på bruksegenskapene til kh.collien, for jeg tror absolutt den er brukandes til det meste, så lenge du tar hensyn til hva du har. Jeg syns det er trist at du har vært så uheldig med dine, jeg har det stikk motsatt med min. Vi har mestret problemene vi har møtt på og jeg ser en lys framtid med min som konkurransehund og forhåpentligvis godkjent redningshund :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått for en "potetrase", jeg ville altså godt for en rase som ikke begrenser deg så fryktelig - så er mulighet for å gå opp om du vil konkurrere iværtfall der.

Alle tollerene jeg har møtt er trivelige hunder som ikke er heit - men likevell liker og jobbe. Synes det høres ut som en fin rase. 

Eller hva med belger (terv/groen)? De jeg har av "utstillinglinjer" er trivelige, flere familiehund, uten å være heit. Men kan nå opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@enna Du har selvfølgelig rett i det du skriver, men det virker som du mener at alle / de fleste collier er sånn? Det er i hvert fall ikke mitt inntrykk. Kortisen regnes vel som en forholdsvis frisk rase, og selv om den ikke passer inn i beskrivelsen tøff og robust, er den neppe så underlags- og miljøsvak som du beskriver jevnt over. Dårlige individer finnes innen alle raser, og det virker litt rart for meg å beskrive rasen som helhet basert på disse dårlige individene. Som sagt så er min bare 11 måneder, men så langt har jeg ikke opplevd noe i nærheten av det du beskriver. Heldigvis :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, enna skrev:

Siden jeg har trent både korthå.collie og springer må jeg si at selv om korth.collien tildels kan ta ting raskt, så er den ikke veldig lett trenbar av den grunn. Der er store individuelle forskjeller. Og det som av andre beskrives som "å tenke seg om", kan like godt være skepsis mot å utføre handlinger pga underliggende angst ift underlag eller annet.
Og det som ofte beskrives/forklares som "drift" hos korth.collien er etter min oppfatning ofte stress.
Der er nok forskjell på linjer, men jevnt over er springeren en tryggere valg om man vil ha en trenbar hund med en viss motor. Jeg opplevde også korth.colliene til å ha lav lekelyst (jeg jobba som en gal for å få den opp, med liten effekt - dvs lek med mennesker. Leke med hunder kunne de til en viss grad - løpsleker primært). Springeren er derimot veldig leken. Så der slipper jeg å bruke 90 % av treningstiden på å få hunden "opp" før "selve treningen".
Min erfaring.
Skal en hund bruke stil agility, bør man ha en hund som tør å hoppe over hinder, løpe på broer, gjennom tunneller osv. Jeg mener at DET kan man ikke forvente at alle korth.colier skal tørre. Jeg har tilgode å høre om eller treffe på springere som vegrer seg mot slike aktiviteter.

 

12 timer siden, enna skrev:

Lica Skal man trene med og konkurrere med en hund, er ikke vegring mot miljøer og underlag trivielle problemer. Det er trekk som begrenser både treningene og muligheten til å konkurrere ganske betraktelig.
Skal man ha en enkel familiehund, og har et rolig liv uten mange stressmomenter, kan korth.collie være et godt valg. Har man høyt tempo i hverdagen og/eller ønsker en hund med motor, mener jeg at korth.collie ikke er egnet.
En del fremstiller korth.colien som en potet. Med den erfaringen jeg hadde med meg i bagasjen (med andre raser- ganske robuste vorsteh, labrador og polare hunder) da jeg anskaffet meg kortis, opplevde jeg kortisen som alt annet enn robust. Derfor reagerer jeg når den selges ut som hund egnet som konkurransehund, tøff, robust osv. I tillegg opplevde jeg sykdom på mine korth.collier. Bla svært alvorlig og aggressv allergi. Og den siste -som jeg leverte tilbake til oppdretter - ble så begrenset av sin skepsis/angst mot ulike underlag og miljøer at det tok helt overhånd. Det å ta henne med på feks en enkel familiepicnik med grilling var feks helt umulig fordi hun nektet å sette seg i bilen hvis vi hadde kano på taket, eller om bilen var pakket med baggasje hun ikke visste hva var. Hun nektet å krysse broer (vi bor langs en elv og kommer ingen veg uten å krysse elven), en del trapper var et stort problem (og det var umulig å forutsi hvilke), samt en del lokaler som ble brukt til utstiling og kurs med mer. Å bruke all tid på kurs som skulle blitt brukt tll annet enn å jobbe med å få hunden til å akseptere underlaget, er ikke trivielt. Det gjør at man ikke kan melde seg og hunden på innendørs konkurranser, utstilinger, treninger osv, for plutselig er der noe i miljøet som gjør at hunden melder seg helt ut.

For min del hvertfall, så vil jeg ha hund som øker kvaliteten på hverdagen min, såvel som at den kan "brukes" til ymse aktiviteter. Ikke en hund der man hele tiden bruker tiden og energien på å måtte jobbe med "trivialiteter".

Springeren var tiltenkt et annet familiemdlem, men fordi den viste seg å ha større motor og mer energi enn det denne andre personen evnet å håndtere, tok jeg henne selv som trenings-og konkurransehund. Og hun er en drøm av en hund. Ingen problemer av noe slag. Verken hjemme, ute eller i andre fremmede settinger. Fokusert, høy motivasjon for å jobbe, energisk, konsentrert.  :wub:

Det du beskriver med kortiser høres ut som ting man kan risikere med eurasier også, og hovedgrunnen til at jeg ser etter alternativer. Jeg vil ha en rase hvor det er ganske så sannsynlig at man får en hund som tenker "åh, noe nytt, det er sikkert noe gøy", eller i alle fall ikke "herregud, noe nytt, det der er sikkert ikke bra uansett hva dere sier".

Springeren høres ut som drømmehunden! :)

2 timer siden, Kristiin skrev:

Jeg ville gått for en "potetrase", jeg ville altså godt for en rase som ikke begrenser deg så fryktelig - så er mulighet for å gå opp om du vil konkurrere iværtfall der.

Alle tollerene jeg har møtt er trivelige hunder som ikke er heit - men likevell liker og jobbe. Synes det høres ut som en fin rase. 

Eller hva med belger (terv/groen)? De jeg har av "utstillinglinjer" er trivelige, flere familiehund, uten å være heit. Men kan nå opp.

Tollerne jeg har møtt har også vært trivelige og arbeidsglade hunder :) Men det kom fram i denne tråden at det var ganske varierende gemytt og helse på dem, som høres litt skummelt ut...

Belger tør jeg ikke, bare fordi vi hadde terv i familien da jeg var tenåring. Foreldrene mine kunne lite om hund, egentlig, og hun ble smågal av å være understimulert. Selv om jeg vet det var derfor, klarer jeg ikke å slippe inntrykket av terven som en potensiell nervøs hund, og er redd groen blir mye det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Thea skrev:

Belger tør jeg ikke, bare fordi vi hadde terv i familien da jeg var tenåring. Foreldrene mine kunne lite om hund, egentlig, og hun ble smågal av å være understimulert. Selv om jeg vet det var derfor, klarer jeg ikke å slippe inntrykket av terven som en potensiell nervøs hund, og er redd groen blir mye det samme?

Belger er en helt annen hund nå enn for 10-15 år siden når det gjelder gemytt. Av alle de belgerne eg har truffet de siste fire årene (det begynner å bli en del!) er det en eller to eg ikke vil ha i hus. De aller fleste langhårsbelgerne lever som aktive familiehunder :) Mine to får 1-2 timer tur daglig, og trenes i lydighet/spor noen dager i uken, og er ellers med på det som skjer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...