Kronisk sykdom (hos eier) og hund i hverdagen

[simira]

  På 4/7/2016 at 10:06 AM, Poter skrev:

Er det elektronisk rullestol du mener?

Expand  

Elektrisk, ikke elektronisk, isåfall.

Jeg er nok for frisk til å få det. Og de dagene jeg er dårlig så tar det meg like mye energi å komme ut i en slik stol som å evt rusle en kort tur i nabolaget og hive ut et par never med tørrfòr i hagen. Så, ikke aktuelt for min del, men kanskje for andre? Hjelpemiddelsentralen har en del forskjellige ting som kan hjelpe mange.

[Poter]

  På 4/7/2016 at 10:10 AM, simira skrev:

Elektrisk, ikke elektronisk, isåfall.

Jeg er nok for frisk til å få det. Og de dagene jeg er dårlig så tar det meg like mye energi å komme ut i en slik stol som å evt rusle en kort tur i nabolaget og hive ut et par never med tørrfòr i hagen. Så, ikke aktuelt for min del, men kanskje for andre? Hjelpemiddelsentralen har en del forskjellige ting som kan hjelpe mange.

Expand  

Autokorrekt!  Skulle stå elektrisk 

Da jeg var på det sykeste skulle jeg absolutt hatt det, men visste ikke om muligheten. 

Ei venninne av meg har elektrisk rullestol og bruker den mye for å trimme hunden. Hun sier den er helt avgjørende for at hun skal komme seg nok ut. 

[Futtikrutt]

.Jeg har vært sendt litt rundt innenfor psykiatrien og fått mange nye mennesker å forholde meg til heletiden. Skjemaer skulle fylles ut og medisiner skulle prøves. Mye var gjort veldig fort og gæli og jeg har fått mange stygge/ufine bemerkninger av de som jobber innenfor VPP. Følt meg utrolig forlatt og tråkket på.

Jeg har vært utsatt for gjentatte overgrep og har derfor slitt med angst, depresjon, selvskadig og spiseforstyrrelse. Jeg har det bedre nå enn jeg har hatt det lenge og det er vel fordi jeg har akseptert at jeg kan ikke gjøre alt alle andre kan. Jeg har heller ikke et stort press eller mye stress å forholde meg til.

For meg er nok hund en redning. Jeg overtok familiehunden i 2015 etter at jeg måtte ta den siste hestne min. Hest er ikke noe jeg lenger kan ha, men hund det er flott. Jeg elsker det. Det er en ny opplevelse. Jeg har jo holdt på med hund, men det har aldri vært min hovedinteresse fordi hestene tok så mye tid. Nå derimot er hund grunnen til at jeg står opp, går på jobb og er ute.

Det er så flott at nå skal jeg kjøpe meg valp og jeg skal ha brukshund om ikke en ferrari så en ganske brukanes firhjulstrekk. Rottweiler er nok hunden for meg

edit: sendte denne før jeg hadde skrevet ferdig så måtte skrive inn på nytt. Ikke meningen.

[Pringlen]

  På 4/7/2016 at 10:45 AM, Poter skrev:

Autokorrekt!  Skulle stå elektrisk 

Da jeg var på det sykeste skulle jeg absolutt hatt det, men visste ikke om muligheten. 

Ei venninne av meg har elektrisk rullestol og bruker den mye for å trimme hunden. Hun sier den er helt avgjørende for at hun skal komme seg nok ut. 

Expand  

Ja

Jeg vet ikke helt hvor galt det skal være for at man får, men ser jo det er folk som "bare" er periodevis dårlige som har. Ellers er det som sagt myket opp på reglene rundt sportsutstyr. Jeg tenkte å søke om trehjulssykkel med hjelpemotor. Da må jeg bidra litt selv også, og det går jo fortere enn med stolen.

[ingerlise]

En del psykiske diagnoser. Med ei tibetanske spaniel.  Akurat nå er jeg så frisk at jeg har kommet i gang med noe jeg har drømt om siden hun var lita. hunde kurs- kanskje min vei til et friskere liv. Hun er min Lykke pille, blir med på alt eller sover flere dager i strekk vis det er tøft nokk for eier å slippe hun i bånd ut døra for å gjøre sitt. Er ikke alle dager det er mulighet for å komme seg ut av huse pg psykisken ikke vil høre etter. Men vurderer nå en hund som er mer krevende pg at helsa er greit stabilt etter 8 år i behandling.  

[Poter]

  På 4/7/2016 at 11:00 AM, Pringlen skrev:

Ja

Jeg vet ikke helt hvor galt det skal være for at man får, men ser jo det er folk som "bare" er periodevis dårlige som har. Ellers er det som sagt myket opp på reglene rundt sportsutstyr. Jeg tenkte å søke om trehjulssykkel med hjelpemotor. Da må jeg bidra litt selv også, og det går jo fortere enn med stolen.

Expand  

Tro om man kan få støtte til el-sykkel?

[Pringlen]

  På 4/7/2016 at 12:17 PM, Poter skrev:

Tro om man kan få støtte til el-sykkel?

Expand  

Bare å prøve

[Wildlife]

  På 4/7/2016 at 10:52 AM, JeaOlea skrev:

.Jeg har vært sendt litt rundt innenfor psykiatrien og fått mange nye mennesker å forholde meg til heletiden. Skjemaer skulle fylles ut og medisiner skulle prøves. Mye var gjort veldig fort og gæli og jeg har fått mange stygge/ufine bemerkninger av de som jobber innenfor VPP. Følt meg utrolig forlatt og tråkket på.

Jeg har vært utsatt for gjentatte overgrep og har derfor slitt med angst, depresjon, selvskadig og spiseforstyrrelse. Jeg har det bedre nå enn jeg har hatt det lenge og det er vel fordi jeg har akseptert at jeg kan ikke gjøre alt alle andre kan. Jeg har heller ikke et stort press eller mye stress å forholde meg til.

For meg er nok hund en redning. Jeg overtok familiehunden i 2015 etter at jeg måtte ta den siste hestne min. Hest er ikke noe jeg lenger kan ha, men hund det er flott. Jeg elsker det. Det er en ny opplevelse. Jeg har jo holdt på med hund, men det har aldri vært min hovedinteresse fordi hestene tok så mye tid. Nå derimot er hund grunnen til at jeg står opp, går på jobb og er ute.

Det er så flott at nå skal jeg kjøpe meg valp og jeg skal ha brukshund om ikke en ferrari så en ganske brukanes firhjulstrekk. Rottweiler er nok hunden for meg

edit: sendte denne før jeg hadde skrevet ferdig så måtte skrive inn på nytt. Ikke meningen.

Expand  

Måtte bare sitere deg☺ jeg har ikke noe kroniske sykdommer men en ødelagt hofte som er smertefull til tider. Jeg levde å åndet for hest og sprangridinga. Det var virkelig min store lidenskap. Men etter hver rideøkt ble jeg stående med låst hofte som gjorde vanvittig vondt og flere ganger måtte jeg ringe etter hjelp.

Drømte alltid om hund men så aldri at det kunne erstatte hest på noe måte. 

Drømte alltid om en brukshund men egentlig ikke så mye på hvilke type hundesport. 

Etter vi fikk vår hund som var drømmerasen, så gikk det opp for meg hvor gøy det var med hund og hva den kunne brukes til. Da ble det lettere å godta at jeg nok aldri kommer til å ri igjen. Er veldig glad for hunden har kommet inn i livet mitt å gitt meg en skikkelig hobby igjen!

Måtte bare sitere da du også gikk fra hest til hund selv om det car av andre årsaker.☺

[Futtikrutt]

  På 4/7/2016 at 2:35 PM, Wildlife skrev:

Måtte bare sitere deg☺ jeg har ikke noe kroniske sykdommer men en ødelagt hofte som er smertefull til tider. Jeg levde å åndet for hest og sprangridinga. Det var virkelig min store lidenskap. Men etter hver rideøkt ble jeg stående med låst hofte som gjorde vanvittig vondt og flere ganger måtte jeg ringe etter hjelp.

Drømte alltid om hund men så aldri at det kunne erstatte hest på noe måte. 

Drømte alltid om en brukshund men egentlig ikke så mye på hvilke type hundesport. 

Etter vi fikk vår hund som var drømmerasen, så gikk det opp for meg hvor gøy det var med hund og hva den kunne brukes til. Da ble det lettere å godta at jeg nok aldri kommer til å ri igjen. Er veldig glad for hunden har kommet inn i livet mitt å gitt meg en skikkelig hobby igjen!

Måtte bare sitere da du også gikk fra hest til hund selv om det car av andre årsaker.☺

Expand  

Det er utrolig kjedelig å ikke kunne holde på med det en virkelig liker. Jeg kjøpte meg aldri mer enn en hest som var stor nok til å ri på fordi jeg også har noe galt med rygg/bekken som gjør at jeg ikke akkurat har godt av å ri så veldig mye. Hun var likevel ganske unik for de siste årene kunne jeg ri henne uten smerter eller problemer i det heletatt. Hun gjorde alt arbeidet og mer så til. Det var virkelig som å bare sitte der som passasjer.

Når hun ble avlivet så var ikke hest lenger en lidenskap. Det hadde lenge vært for tungt så jeg hadde begynt å hate alt med hest, utenom henne selvfølgelig. Så når hun ble avlivet så var det slutt. Nå et år senere kan jeg likevel savne hest og vurdere det i framtiden, men jeg har prøvd å ta kontakt med stallen å prøve å stelle med andres hester og det har ikke gått. For det er ingen hest som kan sammenlignes med min å så lenge jeg ikke klarer la være å sammenligne og bli irritert så er det ikke vits.

Hund derimot er noe så helt anderledes og på en måte mye nærmere.De er jo der med sin idiotiske lykke og plager deg til du ikke klarer la være å bli glad selv.  Hun jeg har nå irriterer meg grønn og jeg ser aldri for meg at jeg skal kunne trene henne til noe mer enn små triks og miks. Hun er ganske håpløs selv om hun har mange flotte egenskapeter, men jeg er så glad i henne at jeg kan ligge våken om natten å tenke på at jeg ikke vil miste henne og hva skal jeg gjøre når hun en dag skal dø (dramatisk neida!)

 

[Sagaa]

Tja.. Jeg knakk nakken 12 år gammel på barneskolen, ingen fant ut at det var lurt å ta meg med til legen, ingen registrerte det, og det skulle vise seg i ettertid at det kom til å ta over livet i stor grad. Det tok noen år før jeg kom frem til svaret, men diagnosene som følger er klar instabilitet i C0-C2 (+ diverse følgeskader), clusterhodepine (Også kalt klasehodepine og selvmordshodepine), migrene, Chiari malformasjon, og hypothyreose.

Jeg valgte å ikke ha hund i mange år på grunn av helsen, det var mange dager jeg ikke kom meg ut av senga engang, men i dag har jeg basert rase etter hva jeg føler passer vår familie. Det ble da Finsk Lapphund, jeg elsker å være aktiv, gå på fjellturer og ønsker en hund som kan være med på det, samtidig en rase som har en god avknapp, noe som trengs på mine dårlige dager.

[Anette]

Har Chiari malformasjon, syringomyeli (cyster i ryggmargen), vannhode, et dusin diagnoser med fibro, irritabel tarm, migrene, allergi osv som bare er sånn pynt  

Har en border collie og driver aktivt med den, alle ser selvfølglig bare den aktive siden og ikke at jeg er utslitt og ligger rett ut etterpå men da har jeg jo en så søt hund som kryper innunder pleddet og ligger der sammen med meg. Er arbeidsufør og driver og pusler med nettbutikken og butikken vår +  hunden. 

Sitte stille er ikke et begrep jeg er så glad i så jeg gjør mye på trass, men har faktisk iløpet av de siste årene blitt mye flinkere til å si stopp og bremse!

Jeg håper på å få skrapet sammen nok penger til en operasjon som vil stagnere syringomyelien, og lette på en del symptomer iløpet av dette året, og det håper jeg at jeg får til!  

[tonjek]

Jeg har i mange år hatt diagnosene angst og depresjon, og har trolig fibromyalgi, selv om det ikke er satt en diagnose der enda. Legene finner ikke helt ut av det. I tillegg har jeg en slitasje i en mellomvirvelskive, sliter med mye låsninger (spesielt i bekkenet), alltid sliten og hatt søvnproblemer mesteparten av livet.

Jeg har en border collie, og jeg vil nesten tørre å påstå at depresjon kan strykes av diagnoselista mi pga ham, og angsten er kraftig redusert. Jeg har en helt annen hverdag og sinnstemning nå enn jeg hadde for bare et par år siden.

Jeg går på AAP, og har aldri klart å holde en jobb i mer enn 2-3 måneder av gangen. Da er jeg totalt utkjørt og ligger rett ut. Har ikke klart å fullføre utdannelse heller pga helsa, så har to avbrutte lærekontrakter. Vært sykemeldt et par år, og har nå gått på aap i godt over et år.

Begynte egentlig å venne meg til tanken om at jeg kanskje aldri kom til å kunne jobbe, men jeg har nå klart å få meg en praksisplass i en hundebarnehage et par ganger i uka. Og jeg føler at jeg mestrer det, utrolig nok. Hund gir meg så utrolig mye, og jeg begynner å få et lite håp om at jeg kanskje kan, på sikt, klare en deltidsstilling i hundebarnehagen.

Angående rase, så valgte jeg rett og slett den jeg ønsket meg, og som jeg trodde ville passe. Bc'en er tross alt ikke så veldig krevende fysisk, så lenge de får den mentale stimulansen de trenger. Og jeg må innrømme at han ikke får en times tur hver dag, og ja, det gnager på samvittigheten. Men på en annen side gjør vi mye annet. Vi drar oss avgårde på agilitytreninger flere ganger i uka, jeg har hatt en kamerat jeg møter hvor vi slipper hundene på en gresslette hvor de kan løpe og leke til de stuper, vi trener litt lydighet, gjeter litt iblant, tusler i forskjellige miljøer og så går jo selvfølgelig en del turer også, selv om de ikke alltid er like lange. Da han var liten, bodde vi slik til at vi hadde stor hage med landlig beliggenhet, så han tuslet mye løs der. Nå som han har blitt større, går han litt med kløv, og vi har begynt med litt kjettingtrekk og sykling. Nå blir han også med i hundebarnehagen to ganger i uka. Og resten av tiden er vi rett og slett bare sammen. Han er veldig lite alene, og sover vanligvis i senga sammen med meg om natten. Jeg tror han faktisk er en fornøyd og tilfredsstillt hund tross alt.

Jeg planlegger nummer to om ikke så altfor lenge (forhåpentligvis). Det blir nok også en bc, som forhåpentligvis kan bli en hund jeg kan konkurrere en del med i agility, og gjerne også komme oss gjennom en gjeterhundprøve.

[Symra&Pippin]

Så mange som sliter og har det vanskelig da! 

 

[simira]

  På 4/9/2016 at 12:16 PM, Symra&Pippin skrev:

Så mange som sliter og har det vanskelig da! 

 

Expand  

Neida, det er bare at det er her på sonen vi samler oss, og vi som har tid til å henge her døgnet rundt.

[Eloise]

Selv sliter jeg med ymse psykiske greier, med mye angst, depresjon og søvnproblemer som følger. Har slitt siden jeg var 13, og da jeg flyttet hjemmefra var jeg redd for å bo uten hund, men samtidig redd for om jeg kom til å klare det. Jeg har en god backup i familie, men foreldre blir eldre og neste hund blir nok en mindre rase. Føles tryggere med en hund som jeg selv kan klare å løfte dersom den blir syk og må bæres, jeg trenger mindre bil med tanke på hund (og det er jo billigere, som er ganske viktig når man er enslig og 100% ufør.

Så ja, jeg tenker mye på det. Uten backup ville jeg ikke hatt den rasen jeg har. Jeg lurer derfor veldig på basenji, som vel blir ca. 1/3 av vekta til boxeren.

[Guest LXT]

Jeg vet jo at dyr er helsebringende i seg selv, men å lese denne tråden får det bare svart på hvitt bekreftet. Og jeg er helt overbevist om at hundene deres har det kjempebra med dere, selv om man ev, ikke får løpt maraton i skogen eller konkurrert i hundesporter. Jeg er så glad for at dere har hundene deres og jeg tror hundene deres er veldig glad for å ha dere i livet sitt 

[Poter]

  På 4/9/2016 at 7:00 PM, Nymeria skrev:

Jeg vet jo at dyr er helsebringende i seg selv, men å lese denne tråden får det bare svart på hvitt bekreftet. Og jeg er helt overbevist om at hundene deres har det kjempebra med dere, selv om man ev, ikke får løpt maraton i skogen eller konkurrert i hundesporter. Jeg er så glad for at dere har hundene deres og jeg tror hundene deres er veldig glad for å ha dere i livet sitt 

Expand  

Å, så fint sagt! 

Jeg synes også det er så fint å lese om hvilken betydning hundene har for den enkelte. De er noen engler, disse hundene 

[Guest LXT]

  På 4/9/2016 at 7:44 PM, Poter skrev:

Å, så fint sagt! 

Jeg synes også det er så fint å lese om hvilken betydning hundene har for den enkelte. De er noen engler, disse hundene 

Expand  

Terapiengler uten å vite om det selv

[MerlePerle]

Er bare så glad for at jeg samlet nok mot til å lage denne tråden... Jeg er jo ikke helt alene selv om det tidvis føles sånn... Og det er ikke dere heller, det beviser denne tråden... Dere er litt av en inspirerende gjeng. Klem til alle som trenger en 

En ting er sikkert... Dyr er viktigere enn ca alt man kan få på blåresept...