Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser


Evelina
 Share

Recommended Posts

Hva er fordelen og ulempen med hunderaser som er "sosiale" som elsker alle andre mennesker og hunder og livet, kontra en mer reservert rase? Er det lettere å ha hunder som er reserverte å gå uten bånd i skogen? Altså en som ikke stikker av? Eller hva med hunderaser som har ett beskyttelsesinstinkt? Hva liker dere best? Førerorenterte raser? Er det mest praktisk å ha en hund som vil hilse på alt og alle eller en som er reservert som holder seg i nærheten av eieren enn å løpe bort til fremmede? Hvordan er trenbarheten? Fokus på deg og ikke alt annet rundt deg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare hatt en hund, og hun er oversosial og elsker alle. Utrolig slitsomt på tur når hun synes alle må hilses på. Men jeg vet i alle fall at hvis hun løper bort til fremmede er det for å kose, ikke for å bite de i leggen :P På trening/konkurranser er det derimot fullt fokus, da er det kun oss to og hun bryr seg ikke noe om verken dommer eller publikum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som er tidels ganske oversosial. Han ser på alle nye folk som vil hilse på han som en potensiell ny bestevenn :P Men jeg har til en viss grad klart å styre det. Det er kun visst folk vier han oppmerksomhet ute på tur f.eks, at han blir ivrig. Stort sett er han mest opptatt av å snuse og lese avisen, så det er ikke alltid han enser at folk går forbi.

Det har nok litt med alderen å gjøre på min også. Han blir 6 år neste uke og er blitt roligere med årene. Når han var i puberteten, kunne vi knapt gå forbi folk, fordi han MÅTTE bort å si hei! Jeg er glad for at han har roet seg med alderen :D Jeg tror det hadde blitt slitsomt for meg hvis han hadde vært så "PÅ" hele tiden :) 

Jeg kan fint trene med Teo, når andre er i nærheten. Men vi trener nå bare på hobbybasis da, ikke konkurranse :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to som er uinteressert i fremmede, den ene bryr seg ikke om hunder heller, den andre bare om hunder. Sykt deilig på tur. De kan gå løs nesten over alt begge to, og de holder seg alltid i nærheten. :) Jeg liker dem veldig godt slik må jeg innrømme. Så for meg er det lett å si at det er en egenskap som gjør mye av hundeholdet veldig enkelt! Den lille er skeptisk til fremmede, så det krever litt tilpasning. Den store liker alle, men oppsøker dem bare inne, så hun er den enkleste av dem sånn sett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, man må jo kanskje jobbe litt mer med innkalling (ifht forstyrrelser som folk og hunder) om man har en oversosial en, men det viktigste er jo å velge en hund man trives med. Det finnes jo mange andre egenskaper som kan være viktigere for hundeholdet enn det, og sosiale hunder har jo sine fordeler også, slik som alle egenskaper gjerne både har positive og negative sider på hver sin måte. Mange av de hundene som er mindre sosiale er jo raser som gjerne kan bikke over mot å være skeptiske på folk, eller ihvertfall slik at de kan løpe imot å bjeffe feks om det plutselig kommer noen i skogen etter at man har gått alene en stund og det kan jo føre med seg en del utfordringer det også og her må man jo også regne med å måtte jobbe med lydighet og innkalling slik at man da får stoppet hunden fra å skremme folk. Og reserverte hunder er ikke nødvendigvis noe bedre til å holde seg i nærheten i skogen. Trenbarhet kommer jo an på rase, det er veldig mange forskjellige raser både innenfor de veldig sosiale og de mindre sosiale, noen er veldig trenbare andre ikke så mye (gjelder begge leire). Noen sosiale er lett å få lydige og stoppe fra å løpe bort til folk fordi de er veldig opptatt av fører og lettrent samtidig som de er sosiale. Noen reserverte er veldig opptatt av fører og lett og trene, mens andre kanskje ikke bryr seg så mye om hverken fører eller forstyrrelser og bare gjør som de selv vil. Også er det jo aldri noen garanti, feks mallen skal jo være både reservert og opptatt av fører/lett trent. De fleste passer nok inn i den beskrivelsen med litt variasjoner, men det finnes en god del som er sosiale og mer enn gjerne løper bort å hopper på folk, det finnes de som er veldig selvstendige og lite opptatt av hva fører mener, bare så man er forberedt på at det kan variere uansett hvilken rase man velger. 

Det er deilig å ha en hund som er litt reservert(i noen sammenhenger ihvertfall) og det er jo det jeg har, men jeg personlig hadde nok aller helst valgt en annen type hund hadde det ikke vært for at jeg føler at det er denne rasen som passer mitt bruksområde best. Hadde jeg fått et veldig bra individ så hadde jeg nok hatt rasen uansett, men i praksis så er det nesten alltid "noe" med disse hundene at jeg hadde ikke tatt sjansen tror jeg ikke om det ikke hadde vært for at jeg vil drive med IPO. Hadde nok valgt kelpie eller noe sånt istedet om jeg ikke hadde hatt behov for å trene biting. Hadde valget stått mellom oversosial hund eller vokter/vakthundtyper så hadde jeg antagelig gått for den sosiale. Men det finnes jo heldigvis noen mellomting også så, feks collie slår meg ihvertfall (mulig jeg tar feil) som en litt reservert hund. En som liker folk og er omgjengelig, men som ikke nødvendigvis er sånn labrador oversosial. Eller noe ala kelpie som gjerne er veldig sosial, men som likevell er forholdsvis lett å kontrollere med litt trening fordi de er så lettrente/førbare :) Men igjen, det er jo smak og behag hvilke raser man liker, det er jo nesten alltid snakk om positive og negative sider med alle og selv om man kanskje slipper unna med mindre trening på en ting så er det kanskje noe annet som må trenes mer på. Så man må se på helheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som gjerne skal være litt reservert. Merk at det er reservert, og ikke asosial eller skeptisk til folk. Jeg merker det ved at hunden min ikke nødvendigvis bryr seg om alle vi møter på tur, men går rett forbi dem. Hvis vi stopper opp er han ikke nødvendigvis interessert før jeg har vekslet noen ord med dem, men da kan han godt være godvenner med dem. Så han er sosial selv om han er reservert. Personlig synes jeg det er ganske praktisk. Han har dog litt vokt også, så han kan finne på å boffe indignert på folk som tar kontakt med ham ut av det blå på tur, når han ikke er forberedt på at det kommer en sosial situasjon. 

Jeg liker dessuten førerorienterte hunder. Jeg liker at hunden er naturlig interessert i meg og har kort radius. Men det er smak og behag. Andre liker mer selvstendige raser. Jeg kunne godt vært foruten voktinga (eller er det vakt? Husker aldri forskjellen), men den kommer jo med de andre egenskapene til rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to sosiale hunder, men begge er trent til å ikke bry seg om mennesker på tur med mindre de sier hei til dem. Så begge mine passerer mennesker på tur, selv når de er løs, uten problemer :) Jeg liker best sosiale hunder, men jeg har aldri hatt en reservert hund. Jeg syns det er vanskelig å bli "kjent" med reserverte raser, så da har jeg liksom ikke helt falt for en reservert rase heller. Men det kan godt være jeg hadde trivdes med det om jeg hadde hatt en selv :)

Har ikke noe formening om vokt. Ingen av mine har noe utpreget vokt. Den ene kan vokte bil og leiligheten litt. Men ikke noe mer. Tror det hadde vært slitsomt med en hund med mye vokt i seg, men jeg vet ikke, for jeg har aldri hatt det. 

Førerorienterte raser, helt klart! Jeg liker å trene hundene og jeg liker å ha de løs med på tur. Da bør de være førerorientert. 

 

Edit: Angående hunder. Jeg har en som er redd andre hunder og en som ikke bryr seg, uten om de hun kjenner. Hun som ikke bryr seg er for opptatt på tur til å ta seg tid til å hilse. Hun løper rett forbi hunder som er løs. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er reservert ute og oversosial inne. Helt greit sånn sett. Når han er løs holder han seg alltid i nærheten av meg/de han kjenner, så hadde det ikke vært for at hardnakket mener at katter hører hjemme toppen av trær hadde jeg i teorien ikke trengt bånd i det hele tatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer spaniel er vel kjent for å være ganske sosial. Men mye har med trening å gjøre (ev mangel på sådan) å gjøre også tror jeg. Og hva slags forventninger man lærer opp hunden til å ha. Så min frøken , i alder av 18 mnd, bryr seg lite om andre mennesker enn meg. Hun har hele tiden så sterke forventninger til det å få MIN oppmerksomhet at hun er helt uinteressert i andre tobente. Ikke engang om de har leke eller godbiter bryr hun seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg har en som er reservert og er veldig fornøyd med det. Utrolig enkel å ha løs rett og slett, bryr seg ikke om fremmede folk eller hunder (selv om det selvsagt kunne vært fint om han ville hatt noen hundevenner og, men). 

Jeg foretrekker helt klart mer reserverte hunder (og raser) fremfor veldig happy-go-lucy. Som eier så hund? Men man skal aldri si aldri, hadde nok tatt den utfordringen og. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har en av hver. En som er reservert og foretrekker de han kjenner, og er redd barn og fryktaggressiv mot andre hunder.

Da er det mye enklere med hun som alltid er blid og elsker alt som rører seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har desverre fått to oversosiale terver. Såppass at det er slitsomt å gå noen sted her. 
Han eldste begynner å bli grei å passere folk med, hunder derimot sliter vi med enda fordi han vil så gjerne hilse. 
Hun minste hun hopper mot hver og en person uavnhegig om de vil hilse eller ikke :P Er ikke alle som syns det er så kult å få en 25kg stor belger hoppende mot deg. 

Khal kan vi ikke ha løs der vi vet det kommer folk. Han begynner å bli bedre nå, men tar ikke sjansen. Han løper rett bort og hopper på dem for å få kos. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som skal sosialiseres godt tidlig for å unngå å bli reserverte mot fremmede. Vi har egentlig ikke gjort så mye annet enn å ha ham med på dagliglivet vårt... Nå er han tenåring så det er vel gjerne for tidlig å slå fast hvordan han blir som voksen, men så langt kunne han gjerne vært mer reservert og mer førerorientert... Han bruker kanskje noen minutter på å se an nye folk og kan være avventende, men om noen gjør antydning til å hilse på ham eller lokke på ham går han fra avventende til bestevenn på to sekunder. Folk han kjenner er han helt gæern etter. Andre hunder er han også veldig interessert i. Så å gå tur med ham er til tider slitsomt, enten det er folk eller hunder han ser og vil hilse på... Noen ganger kan passering gå helt fint med nok godbiter og fullt fokus, andre ganger står han på to og drar i båndet. Jeg kan ikke passere folk med slakk line akkurat, han kan fort finne på å hive seg etter dem. Og vi jobber med saken hele tiden når vi er ute...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Tuesday, April 05, 2016 at 9:41 PM, Wachita skrev:

Jeg har desverre fått to oversosiale terver. Såppass at det er slitsomt å gå noen sted her. 
Han eldste begynner å bli grei å passere folk med, hunder derimot sliter vi med enda fordi han vil så gjerne hilse. 
Hun minste hun hopper mot hver og en person uavnhegig om de vil hilse eller ikke :P Er ikke alle som syns det er så kult å få en 25kg stor belger hoppende mot deg. 

Khal kan vi ikke ha løs der vi vet det kommer folk. Han begynner å bli bedre nå, men tar ikke sjansen. Han løper rett bort og hopper på dem for å få kos. 

Godt min mutte ikke er eneste som er slik. Han er 8 mnd og går fint å passere folk nå. Slit å passere hunder da han er 40 kg nå og vanvittig sterk og bare MÅ bort. Trener og trener men dette er jo en sosial rase. Men hannene er kjent for å bli samkjønnsaggressive så jeg lurer litt på hvordan utviklinga vil bli her ? fortsatt leke leke eller en som bare vil slåss eller en som "boffer" litt forbi.. hmm.. hadde håpet på en som ikke brydde seg men ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Fordelen er at man kan si "ja" om folk har lyst til å hilse og at man ikke trenger å være bekymret over hundene sine om det kommer noen på besøk. Hannhunden min, en groenendael, er sånn og jeg føler meg aldri bekymra med tanken på han + mennesker. Han er glad i alt og alle, spesielt barn unntatt veldig høye menn, men han viser også at han vil ha kontakt på hans premisser innimellom (spesielt på MHen hans kommer dette tydelig frem. Føler han ser presset til å hilse, backer han unna). Angus eier ikke "beskyttelsesinstinkt" i det hele tatt og er han løs ute og vi treffer folk, kan han løpe bort for å hilse noe som ikke er så veldig heldig da alle ikke synes det er greit med 67 cm svart hund hoppende av glede rundt seg. Lar han ikke hilse på andre hunder da han er dust med hannhunder og gris med tisper.

Andre hunden min er en tispe av samme rase, og hun er motsetningen til Angus. Alice har mye vakt og samtidig er hun sosialt usikker på mennesker. Barn får hun hvert fall ikke hilse på, hun er redd for barn og med tanke på hvordan hun reagerer mot voksne hun er usikker på tør jeg ikke se hva som skjer. Med folk hun kjenner er det fest og kos og synging, mens med folk hun ikke kjenner ser jeg tydelig at hun unngår kontakt. Er vi ute i byen hvor det er folk overalt overser hun folk, mens treffer vi dem der de ikke dukker opp hele tiden kan hun skremme dem. Dette har skjedd en gang mens jeg har hatt henne, og etter den ene hendelsen har jeg vært superforsiktig med å ha henne løs. Fordelen med henne er at hun ikke går mer enn 10 meter unna meg og snur på femøringen når jeg roper. Jeg har ingen problemer med å la Alice hilse på andre hunder da hun har et godt språk og er kun interessert i å leke. Veldig søt med andre hunder!

Nå skal ikke belgere være oversosiale, men de skal heller ikke være usikre sosialt. Jeg har egentlig aldri opplevd en belger som er "ekte" reservert uten å ha noe usikkerhet på den sosiale fronten og de fleste jeg har møtt har vært sosiale uten å være oversosiale. Dette er en førerorientert rase med høy trenbarhet, og de skal ha vakt. Når det kommer til hva jeg foretrekker selv, så er jeg der hvor jeg heller vil ha en oversosial belger igjen enn en som kan finne på å skremme bort folk når situasjonen sier så. Det er mye lettere å trene på synes jeg, for går jeg for fort fram, så får bare folk en glad hund til seg enn en som knurrer og bjeffer dem bort. Heldigvis kan alt trenes på og vi har gjort store fremskritt på dem begge. Trives godt med begge hundene på hver sin måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.4.2016 at 11:29 AM, Evelina skrev:

Hva er fordelen og ulempen med hunderaser som er "sosiale" som elsker alle andre mennesker og hunder og livet, kontra en mer reservert rase? Er det lettere å ha hunder som er reserverte å gå uten bånd i skogen? Altså en som ikke stikker av? Eller hva med hunderaser som har ett beskyttelsesinstinkt? Hva liker dere best? Førerorenterte raser? Er det mest praktisk å ha en hund som vil hilse på alt og alle eller en som er reservert som holder seg i nærheten av eieren enn å løpe bort til fremmede? Hvordan er trenbarheten? Fokus på deg og ikke alt annet rundt deg? 

Sosial hund betyr ikke at innkalling er vanskelig nei. Eldste hunden vi har nå er veldig sosial og antageligvis den som også er best på innkalling. Han er i himmelen hvis han får hilse på folk men vi begrenser det ettersom han er veldig intens. Han er kjenpefokusert når vi trener, jobb er jobb og fritid er fritid. Yngste hunden er stort sett sosial med folk men noen velger hun av en eller annen grunn å overse. Hun har forøvrig også lettere for å "falle ut" på trening pga forstyrrelser. 

Jeg foretrekker sosiale hunder fremfor reserverte fordi jeg opplever skillet mellom reservert og redd som veldig tynt til tider. 

Ettersom jeg ikke ønsker en rase som mest sansynlig må gå i bånd hele sitt liv så foretrekker jeg førerorienterte hunder fremfor feks raser med stort jaktinstinkt og mye selvstendighet.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...