Gå til innhold
Hundesonen.no

 Politiet: Tenk om hundeeiere hadde lært seg å passe på hundene sine?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Jeg tror ikke det er flere som mister dem i dag enn tidligere. Jeg tror det har sammenheng med økt antall hunder i norske familier og at det er veldig synlig via sosiale media dersom hunder blir borte. Før i tida kunne man ringe venner og naboer, men nå vet 'hele' facebook det om hunden blir borte. 

Det virker også som at det er økt fokus på hunder på rømmen, uten at jeg sikkert kan si at det er sånn. Før var det ikke noen krise om man så en løs setter som travet rundt i nabolaget, nå blir alt observert og lagt ut på nett. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med det @Tonje. Det er ikke nødvendigvis flere, det blir bare så mye mer synlig. Selv om man bor sør i Norge, får man med seg hunder som forsvinner oppe i nord. Det er flere landsdekkende grupper på Facebook for hunder som stikker av eller forsvinner og da føles det nok som om hunder forsvinner for eieren hele tiden, for man snakker stort sett om hunder som forsvinner på landsbasis.

Jeg tror det handler en del om at mange har veldig dårlig innkalling på sine hunder. Det er mange jeg treffer på tur hvor jeg omtrent kan se at innkallingen har "kommet av seg selv", der hunden har fått gå løs fra den er liten og holder seg sånn noenlunde i nærheten av eieren, men ikke hører etter om den finner noe som er bittelitt mer interessant enn eieren. Mange har ikke med seg en godbit på tur en gang. Da tenker jeg det ikke er så rart at hun stikker når den finner noe spennende, for eieren har ikke noe å tilby av verdi for hunden. 

Jeg tror også det er en del lufting som foregår uten tilsyn, ofte går det bra, hunden holder seg i nærheten, men av og til finner den noe spennende og tar etter. Kanskje den har vært på jakt etter en katt eller noe. 

Det kan også være hunder som kommer seg ut en åpen dør som enten sjeldent får være løse eller som får lite tur, og som benytter sjansen når den først kommer ut. Eller bare en hund som er selvstendig og har en oppdagertrang som ikke bryr seg om den har eieren med seg eller ikke. 

Likevel synes jeg man skal tenke at det er noe som kan skje de fleste. Et rent uhell. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Sprettballen skrev:

 

Jeg tror det handler en del om at mange har veldig dårlig innkalling på sine hunder. Det er mange jeg treffer på tur hvor jeg omtrent kan se at innkallingen har "kommet av seg selv", der hunden har fått gå løs fra den er liten og holder seg sånn noenlunde i nærheten av eieren, men ikke hører etter om den finner noe som er bittelitt mer interessant enn eieren. Mange har ikke med seg en godbit på tur en gang. Da tenker jeg det ikke er så rart at hun stikker når den finner noe spennende, for eieren har ikke noe å tilby av verdi for hunden. 

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Margrete skrev:

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Hvordan fikk du til det (Sånn for å fortsette helt OT!)? Jeg har massevis av snop i lomma, men får de ferten av noe digg så er de borte vekke om jeg er så dum å ikke ha de i bånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Hvordan fikk du til det (Sånn for å fortsette helt OT!)? Jeg har massevis av snop i lomma, men får de ferten av noe digg så er de borte vekke om jeg er så dum å ikke ha de i bånd. 

OT: Nei altså, det hjelper nok masse å ha hunder som er opptatt av fører, men den første hunden jeg gjorde dette på var den fryktede rasen malamute :P Jeg har vært bevist på å gjemme meg mye når de er helt små. Surrer de, så blir deres ressursperson borte. De skal ikke ha panikk, men rett og slett lure på hvor "maten" ble av og når de begynner å lure på det, så roper jeg. Når de er så små får de jo så klart snop når de kommer, og de får alltid snop når de oppsøker meg. Snopet blir fadet ut av seg selv og nå har jeg hunder som kommer uansett. Eller den lille nye har ikke helt fått med seg konseptet ennå, men det kommer seg  :)  Om en av de store surrer nå og ikke kommer med en gang, gjør jeg det samme, men da gjemmmer jeg meg bedre og lar de få litt panikk rett og slett. Som sagt det er nok mye enklere for meg med hunder som er såpass førerorienterte enn med shiba vil jeg tro. Så dette er slettes ingen mirakeldings jeg lover at alle lykkes med.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Margrete skrev:

OT: Nei altså, det hjelper nok masse å ha hunder som er opptatt av fører, men den første hunden jeg gjorde dette på var den fryktede rasen malamute :P Jeg har vært bevist på å gjemme meg mye når de er helt små. Surrer de, så blir deres ressursperson borte. De skal ikke ha panikk, men rett og slett lure på hvor "maten" ble av og når de begynner å lure på det, så roper jeg. Når de er så små får de jo så klart snop når de kommer, og de får alltid snop når de oppsøker meg. Snopet blir fadet ut av seg selv og nå har jeg hunder som kommer uansett. Eller den lille nye har ikke helt fått med seg konseptet ennå, men det kommer seg  :)  Om en av de store surrer nå og ikke kommer med en gang, gjør jeg det samme, men da gjemmmer jeg meg bedre og lar de få litt panikk rett og slett. Som sagt det er nok mye enklere for meg med hunder som er såpass førerorienterte enn med shiba vil jeg tro. Så dette er slettes ingen mirakeldings jeg lover at alle lykkes med.

Dangit, jeg som var ute etter en enkel quick-fix ;)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Tonje skrev:

Jeg tror ikke det er flere som mister dem i dag enn tidligere. Jeg tror det har sammenheng med økt antall hunder i norske familier og at det er veldig synlig via sosiale media dersom hunder blir borte. Før i tida kunne man ringe venner og naboer, men nå vet 'hele' facebook det om hunden blir borte. 

Det virker også som at det er økt fokus på hunder på rømmen, uten at jeg sikkert kan si at det er sånn. Før var det ikke noen krise om man så en løs setter som travet rundt i nabolaget, nå blir alt observert og lagt ut på nett. 

Fler som mister dem,,nei? Før mistet man ikke bikkjer. Da tok de seg en tur. Og så kom de tilbake etterhvert. Eller ikke...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns egentlig den meldingen var litt stygg jeg. Jeg ville blitt skikkelig lei meg om det var en av mine hunder, og en sånn melding er jo å sparke noen som kanskje allerede ligger nede. 

Mange har forbedringspotensiale ja, det har nok jeg også, men i mange tilfeller er det jo rent uhell. Noen hunder finner jo plutselig ut kunsten av å åpne dører. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Sagaa skrev:

Jeg syns egentlig den meldingen var litt stygg jeg. Jeg ville blitt skikkelig lei meg om det var en av mine hunder, og en sånn melding er jo å sparke noen som kanskje allerede ligger nede. 

Mange har forbedringspotensiale ja, det har nok jeg også, men i mange tilfeller er det jo rent uhell. Noen hunder finner jo plutselig ut kunsten av å åpne dører. :P 

Stygt synes jeg ikke det var, er nok et lite hjertesukk fra politiet (!) som bruker arbeidstiden på ikke mindre enn 9 bortkomne bikkjer.. De har sikkert andre ting de vil bruke tiden på, som promillekontroller, patruljering i bybildet eller rapportskriving. Ni bikkjer er mye i ett politidistrikt en langhelg.. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Margrete skrev:

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Nå har jo du ganske så førerorienterte hunder og du har senere skrevet at du brukte godbit når de var små og at du gjemmer deg om de surrer av sted. Da har du jo faktisk gjort noe for å få til en innkalling. Mange av de jeg treffer gjør ingenting, de slipper bare hunden og satser på at den holder seg sånn noenlunde i nærheten slik den pleier. Det er en forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var helt vilt mye meldinger om hunder som var bragt inn div steder de ti dagene i påska. En husky / Malamute om dagen på sosiale medier her nede. Akkurat når det gjelder politiet tror jeg folk er mye kjappere med å kontakte dem for alt mulig , også løshunder. Det ser man jo på hundeforum og hundegrupper på fb også. Veldig mange som hiver seg på "kontakt mattilsynet"  og ikke  " ta en prat med eier"  som første innskytelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Ozzy skrev:

Stygt synes jeg ikke det var, er nok et lite hjertesukk fra politiet (!) som bruker arbeidstiden på ikke mindre enn 9 bortkomne bikkjer.. De har sikkert andre ting de vil bruke tiden på, som promillekontroller, patruljering i bybildet eller rapportskriving. Ni bikkjer er mye i ett politidistrikt en langhelg.. 

Det står "9 stk i dag:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...