Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror ikke det er flere som mister dem i dag enn tidligere. Jeg tror det har sammenheng med økt antall hunder i norske familier og at det er veldig synlig via sosiale media dersom hunder blir borte. Før i tida kunne man ringe venner og naboer, men nå vet 'hele' facebook det om hunden blir borte. 

Det virker også som at det er økt fokus på hunder på rømmen, uten at jeg sikkert kan si at det er sånn. Før var det ikke noen krise om man så en løs setter som travet rundt i nabolaget, nå blir alt observert og lagt ut på nett. 

  • Like 3
Skrevet

Jeg er veldig enig med det @Tonje. Det er ikke nødvendigvis flere, det blir bare så mye mer synlig. Selv om man bor sør i Norge, får man med seg hunder som forsvinner oppe i nord. Det er flere landsdekkende grupper på Facebook for hunder som stikker av eller forsvinner og da føles det nok som om hunder forsvinner for eieren hele tiden, for man snakker stort sett om hunder som forsvinner på landsbasis.

Jeg tror det handler en del om at mange har veldig dårlig innkalling på sine hunder. Det er mange jeg treffer på tur hvor jeg omtrent kan se at innkallingen har "kommet av seg selv", der hunden har fått gå løs fra den er liten og holder seg sånn noenlunde i nærheten av eieren, men ikke hører etter om den finner noe som er bittelitt mer interessant enn eieren. Mange har ikke med seg en godbit på tur en gang. Da tenker jeg det ikke er så rart at hun stikker når den finner noe spennende, for eieren har ikke noe å tilby av verdi for hunden. 

Jeg tror også det er en del lufting som foregår uten tilsyn, ofte går det bra, hunden holder seg i nærheten, men av og til finner den noe spennende og tar etter. Kanskje den har vært på jakt etter en katt eller noe. 

Det kan også være hunder som kommer seg ut en åpen dør som enten sjeldent får være løse eller som får lite tur, og som benytter sjansen når den først kommer ut. Eller bare en hund som er selvstendig og har en oppdagertrang som ikke bryr seg om den har eieren med seg eller ikke. 

Likevel synes jeg man skal tenke at det er noe som kan skje de fleste. Et rent uhell. 

  • Like 1
Skrevet
25 minutter siden, Sprettballen skrev:

 

Jeg tror det handler en del om at mange har veldig dårlig innkalling på sine hunder. Det er mange jeg treffer på tur hvor jeg omtrent kan se at innkallingen har "kommet av seg selv", der hunden har fått gå løs fra den er liten og holder seg sånn noenlunde i nærheten av eieren, men ikke hører etter om den finner noe som er bittelitt mer interessant enn eieren. Mange har ikke med seg en godbit på tur en gang. Da tenker jeg det ikke er så rart at hun stikker når den finner noe spennende, for eieren har ikke noe å tilby av verdi for hunden. 

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Skrevet
4 timer siden, Margrete skrev:

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Hvordan fikk du til det (Sånn for å fortsette helt OT!)? Jeg har massevis av snop i lomma, men får de ferten av noe digg så er de borte vekke om jeg er så dum å ikke ha de i bånd. 

Skrevet
Akkurat nå, MaritaS skrev:

Hvordan fikk du til det (Sånn for å fortsette helt OT!)? Jeg har massevis av snop i lomma, men får de ferten av noe digg så er de borte vekke om jeg er så dum å ikke ha de i bånd. 

OT: Nei altså, det hjelper nok masse å ha hunder som er opptatt av fører, men den første hunden jeg gjorde dette på var den fryktede rasen malamute :P Jeg har vært bevist på å gjemme meg mye når de er helt små. Surrer de, så blir deres ressursperson borte. De skal ikke ha panikk, men rett og slett lure på hvor "maten" ble av og når de begynner å lure på det, så roper jeg. Når de er så små får de jo så klart snop når de kommer, og de får alltid snop når de oppsøker meg. Snopet blir fadet ut av seg selv og nå har jeg hunder som kommer uansett. Eller den lille nye har ikke helt fått med seg konseptet ennå, men det kommer seg  :)  Om en av de store surrer nå og ikke kommer med en gang, gjør jeg det samme, men da gjemmmer jeg meg bedre og lar de få litt panikk rett og slett. Som sagt det er nok mye enklere for meg med hunder som er såpass førerorienterte enn med shiba vil jeg tro. Så dette er slettes ingen mirakeldings jeg lover at alle lykkes med.

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Margrete skrev:

OT: Nei altså, det hjelper nok masse å ha hunder som er opptatt av fører, men den første hunden jeg gjorde dette på var den fryktede rasen malamute :P Jeg har vært bevist på å gjemme meg mye når de er helt små. Surrer de, så blir deres ressursperson borte. De skal ikke ha panikk, men rett og slett lure på hvor "maten" ble av og når de begynner å lure på det, så roper jeg. Når de er så små får de jo så klart snop når de kommer, og de får alltid snop når de oppsøker meg. Snopet blir fadet ut av seg selv og nå har jeg hunder som kommer uansett. Eller den lille nye har ikke helt fått med seg konseptet ennå, men det kommer seg  :)  Om en av de store surrer nå og ikke kommer med en gang, gjør jeg det samme, men da gjemmmer jeg meg bedre og lar de få litt panikk rett og slett. Som sagt det er nok mye enklere for meg med hunder som er såpass førerorienterte enn med shiba vil jeg tro. Så dette er slettes ingen mirakeldings jeg lover at alle lykkes med.

Dangit, jeg som var ute etter en enkel quick-fix ;)

  • Like 5
Skrevet
6 timer siden, Tonje skrev:

Jeg tror ikke det er flere som mister dem i dag enn tidligere. Jeg tror det har sammenheng med økt antall hunder i norske familier og at det er veldig synlig via sosiale media dersom hunder blir borte. Før i tida kunne man ringe venner og naboer, men nå vet 'hele' facebook det om hunden blir borte. 

Det virker også som at det er økt fokus på hunder på rømmen, uten at jeg sikkert kan si at det er sånn. Før var det ikke noen krise om man så en løs setter som travet rundt i nabolaget, nå blir alt observert og lagt ut på nett. 

Fler som mister dem,,nei? Før mistet man ikke bikkjer. Da tok de seg en tur. Og så kom de tilbake etterhvert. Eller ikke...

  • Like 5
Skrevet

Jeg syns egentlig den meldingen var litt stygg jeg. Jeg ville blitt skikkelig lei meg om det var en av mine hunder, og en sånn melding er jo å sparke noen som kanskje allerede ligger nede. 

Mange har forbedringspotensiale ja, det har nok jeg også, men i mange tilfeller er det jo rent uhell. Noen hunder finner jo plutselig ut kunsten av å åpne dører. :P 

Skrevet
54 minutter siden, Sagaa skrev:

Jeg syns egentlig den meldingen var litt stygg jeg. Jeg ville blitt skikkelig lei meg om det var en av mine hunder, og en sånn melding er jo å sparke noen som kanskje allerede ligger nede. 

Mange har forbedringspotensiale ja, det har nok jeg også, men i mange tilfeller er det jo rent uhell. Noen hunder finner jo plutselig ut kunsten av å åpne dører. :P 

Stygt synes jeg ikke det var, er nok et lite hjertesukk fra politiet (!) som bruker arbeidstiden på ikke mindre enn 9 bortkomne bikkjer.. De har sikkert andre ting de vil bruke tiden på, som promillekontroller, patruljering i bybildet eller rapportskriving. Ni bikkjer er mye i ett politidistrikt en langhelg.. 

  • Like 8
Skrevet
17 timer siden, Margrete skrev:

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Nå har jo du ganske så førerorienterte hunder og du har senere skrevet at du brukte godbit når de var små og at du gjemmer deg om de surrer av sted. Da har du jo faktisk gjort noe for å få til en innkalling. Mange av de jeg treffer gjør ingenting, de slipper bare hunden og satser på at den holder seg sånn noenlunde i nærheten slik den pleier. Det er en forskjell.

Skrevet

Var helt vilt mye meldinger om hunder som var bragt inn div steder de ti dagene i påska. En husky / Malamute om dagen på sosiale medier her nede. Akkurat når det gjelder politiet tror jeg folk er mye kjappere med å kontakte dem for alt mulig , også løshunder. Det ser man jo på hundeforum og hundegrupper på fb også. Veldig mange som hiver seg på "kontakt mattilsynet"  og ikke  " ta en prat med eier"  som første innskytelse...

Skrevet
21 timer siden, Ozzy skrev:

Stygt synes jeg ikke det var, er nok et lite hjertesukk fra politiet (!) som bruker arbeidstiden på ikke mindre enn 9 bortkomne bikkjer.. De har sikkert andre ting de vil bruke tiden på, som promillekontroller, patruljering i bybildet eller rapportskriving. Ni bikkjer er mye i ett politidistrikt en langhelg.. 

Det står "9 stk i dag:blink:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...