Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelse


bianka
 Share

Recommended Posts

Betyr en del ja. :) På siste hund kviet jeg meg- alt klaffet bortsett fra størrelsen, fant heller ikke noe annen rase med ønsket størrelse. Nå er hunden ett år, fortsatt ikke komfertabel med størrelsen. :) Har en hund til, perfekt størrelse. :)

Perfekt str: 25-30 kg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har én i "riktig" størrelse og en som er alt for liten. Så størrelsen betyr mye for meg. Jeg foretrekker mellomstor/stor hund på 20-30 kg. Portisen er perfekt i hannhundstørrelse (25 kg ca), men liiit liten i tispestørrelse. Men tispe blir det, så da får jeg leve med størrelsen også. De er alt fra 16-22 kg. 

Minien min på 3 kg er sinnsykt praktisk på mange måter, men hun er for liten altså. Det blir lenge til jeg går for en sååå liten hund igjen. Mye fordi jeg synes det er vanskelig å trene en så liten hund, og fordi hun aldri blir tatt seriøst hverken av andre hunder eller av folk. Jeg vet hun er egnet for alt mulig av aktiviteter, men hun blir ofte den som forsvinner i mengden fordi hun er såpass uanseelig. 

Egentlig digger jeg den lille størrelsen på minien innendørs, mens jeg foretrekker den store utendørs :P Fremover blir det bare 20-ish kilo her i huset. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelsen betyr ganske mye. Jeg trener ganske mye og ryggen min hadde ikke taklet å hatt en veldig liten hund. Nå har jeg en som jeg synes er så nærme ideel størrelse som mulig. Hun er ca 59cm og 17kg. Hvis jeg kunne valgt så hadde hun vært 5cm høyere. Da hadde hun vært helt perfekt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse er ikke det viktigste, men det er absolutt en ting jeg tenker på i rasevalg. Det er flere raser jeg har slått fra meg blant annet pga. at de er for små i forhold til hva jeg ønsker meg. Jeg er godt fornøyd med størrelsen på hundene mine, bortsett fra at jeg noen ganger skulle ønske at de var litt større. Eneste gangen jeg gjerne skulle hatt en litt mindre hund er når vi reiser. Det er litt dårlig plass under togseter etc. når hunden din er 40kg++

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye :) Men litt kompromisser har jeg inngått. Jeg liker egentlig best veldig store hunder, typ 40 kg og opp, uten at jeg helt vet hvorfor, men hunder på den str passer ikke helt optimalt til mitt bruk så da har jeg lagt meg på mellomstor type. 20-30 kg, aller helst en plass i midten der synes jeg er ganske perfekt egentlig, det er jo ikke små hunder, de passer perfekt ifht min bruk og de er litt mer praktiske og ha med seg rundt enn en hund på 40 kg. Så får man se da hva tiden bringer etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse har mye å si. Det er en av grunnene til mitt rasevalg også. 
Hannen vår har en perfekt størrelse syns jeg. Tispen blir nok hakket for liten i forhold til hva jeg egentlig ønsker. Men jeg har funnet drømmerasen så da får det være! Et par cm og kg fra eller til gjør ikke noe mtp at jeg har fått det jeg ville ha av egenskaper. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det betyr mye for meg. Størrelsen må passe til vårt bruk, og hva som er praktisk i vår hverdag. Jeg vokste opp med 20-35 kg hunder, samboer med 10-13 kg hunder. Samboer var litt skeptisk til 10 kg hund, men nå tror jeg nesten ikke han ville ha hatt noe annet (bortsett fra en stor tjukk svart labrador med navnet Viggo?). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg mye om størrelse, og en av kriteriene jeg hadde da vi skulle skaffe oss hund var at den måtte være mellomstor/stor. :ahappy: Den jeg har nå er 56 cm høy og veier 27 kg, og jeg synes det er helt passe. Kunne tenkt meg større, men ikke mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken størrelsegruppe de faller inn under har jo noe å si. Men for meg er det ikke alfa og omega ved et rasevalg. Jeg synes Siberians har fin størrelse alle sammen, enten det er en liten tispe litt under minimumsmål på 50cm og 15kg eller en diger hannhund på litt over maks med 62cm og 25kg.  Rasen er ikke først og fremst valgt på størrelse, men på egenskaper og væremåte. Jeg kunne fint hatt en annen polar rase - Grønlandshund. Men de er betraktelig større og sterkere, og har litt flere utfordringer i forhold til samkjønnsagressjon,  så jeg hadde nok hatt litt færre av dem.

Har lyst på en maskottrase og da ser jeg først og fremst etter mindre raser, uten at de blir for små. Middels små og tøffe rager vel øverest på "muligens" lista.  Men har også snust litt på f.eks. Wetterhoun som jo er litt større enn alle mine Siberians er pr idag.

Så for meg er størrelsen viktig, men langt ifra viktigst. Det er det hundens egenskaper, væremåte og helse som er.  Men jeg har sperrer på de aller minste rasene og det som er nevneverdig større enn en schäfer hann. Men nå har de fleste raser i disse størrelsekategoriene heller ikke de egenskapene jeg ønsker i en hund. Selv om det sikkert finnes unntak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, bianka skrev:

Virker som hundesonen liker best større hunder. :D :D

Jeg syns seks kilo er akkurat passe. Nå skal det sies at jeg har syntes 12, 17, 21 og 25 har vært akkurat passe, også :lol: Men Tinka er den første lille hunden her i huset og definitivt ikke den siste! Jeg brukte litt tid på tilvenning, men godbiter kan knipses og hun er så trygg og tøff i de fleste situasjoner at all den løftingen jeg planla å drive med i møte med store hunder, har ikke blitt noe av :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse har en del å si, men jeg har en del kg. slingringsmonn likevel. Jeg foretrekker mellomstore hunder i det øverste sjiktet, evt. store hunder i de laveste kg. klassene. Sånn grovt mellom 45-60 cm manke og mellom ca 15 og 30 kg. Rundt 20 kg er vel det mest ideelle for min del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betyr lite. (Bortsett fra de veldig små, som jeg er redd for å tråkke på...og derfor ikke vil ha).
Jeg er mest opptatt av hvordan hunden er sammenskrudd i hodet, gemyttet, egenskaper. Så alt fra 10 kg og oppover er greit. Mtp størrelse alene. Jeg har hatt fra 10 kg til 40 kg. De jeg har nå er 12 og 21 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

etter 22 år med hund så ser jeg at jeg faller mest for hunder rundt c 60 cm i mankehøyde og rundt ca 25 - 30 kg tunge. 

Jeg ser jo også etter en maskott hund men den må jo tåle å holde følge med de andre så den blir forhåpentligvis byttet ut med en fyr i steden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 kg-50 kg. Liker ikke små hunder men er glad for vi er forskjellige☺ ser det praktiske med små hunder men uten helt å vite hvorfor har jeg alltid foretrukket litt større hunder. Husker enda når familien min skulle få hund når jeg var liten og vi skulle ha cavalier. Jeg skulle på død pg liv ha schæfer. Ville ha stor hund. Dette har fulgt meg hele livet. Likte alltid de store hundene best. Så nå føler jeg for første gang jeg har hunden jeg ønsket meg hele livet. Malamute??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store, korthårede mastiffer/bulletyper. Jeg elsker virkelig den størrelsen uten å ha hatt en sånn selv, og det har alltid vært et hemmelig ønske i mitt hundehjerte. Samtidig så ser jeg hvor ufattelig herlig det er med de små franske bulldogene på ca 10 kg. De er små, men ikke så små at de blir så altfor sarte. Fanghund med god størrelse! Sånn sett faller boxeren utenfor begge deler.

Neste gang blir det en liten hund på rundt 10 kg, rett og slett fordi det praktiske i hverdagen veier tungt. Jeg kan strekke meg til en staff av liten størrelse (altså rasestandard vekt) den ene veien, eller en shiba andre veien. Jeg ser ingen ulemper med den størrelsen i det hele tatt, bortsett fra at de akkurat overstiger vekten man kan ha med inn på flyet. :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes min belgerhanne er perfekt i størrelse. Han veier rundt 28-29 og er ca 66cm høy. Men tenker at alle belgere er innenfor egentlig. Det er en rase jeg trives så godt med at det ikke spiller så stor rolle om jeg skulle få et stort eller lite individ.

Det blir derfor veldig spennende nå som pyrren kommer i hus! Han blir vel ca halve vekta og rundt 15cm lavere. Rasen ble valgt nettopp fordi jeg måtte fire på størrelsen (praktiske årsaker og hensyn til han jeg har fra før). Var egentlig vanskeligere å svelge at det måtte bli en annen rase enn at den måtte være mindre. Tror det blir bra jeg. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
    • Jeg tror nok løsningen her er å være tålmodig, og gi ham tid til å forstå hva som er forventet av ham. Du har åpenbart en matmotivert hund, som i seg selv er en stor fordel i lydighetstrening Vær nøye med å ikke gi godbit før han viser ønsket atferd, og gjør nok repetisjoner slik at han forstår mønsteret.    Gi det litt tid, så forstår han at det ikke hjelper å hoppe etter godbiten for å få den, iallfall!
    • Jeg har en hund som er veldig glad i mat og alt med mat skaper stress. Lydighet er vanskelig fordi uten godbiter så vil han ikke gjøre noe og med godbiter så blir han så stressa og kun opptatt av godbit og da hører han ikke etter hva han skal gjøre. Hvordan kan jeg trene lydighet da? Han liker ikke leker så det utgår. Han er ikke stresset uten mat men med en gang mat er med i bildet så stresser han fullt. 
    • Han raser opp i vekt han der. I går var vi på miljøtrening med valpekurset, og fikk veid han inne på en dyrebutikk. Nå veier han 10,3 kg 🤯 Kan ikke tro at den lille valpen er så tung allerede! Vi har hatt mange gode dager i det siste, og noen utfordringer. Som gjeterhund så har han altså begynt å reagere på biler, joggere, syklister, folk på sparkesykler. Men vi har jobbet masse med det, og det er allerede blitt mye bedre ☺️ Vi må bare fortsette å jobbe med det tenker jeg. Ellers har han hatt mange dager uten uhell inne, og han er begynt å gi beskjed ved å skrape på enten altandøren eller ytterdøren. Så det er bra! 😄 På tirsdag er siste dagen av valpekurset. Kjedelig! Det har gått så fort. Syns det har vært fint å ha en fast ting i uken å dra på med han, i tillegg til noen som setter øvelser som skal trenes på, slik at vi må trene på de øvelsene til neste kurskveld. Så jeg er litt gira på å lete frem et nytt kurs allerede. Vi får se hva jeg finner. Det er sikkert ingen kurs før etter sommerferien uansett.
    • Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...