Gå til innhold
Hundesonen.no

Sporoppsøk (nbf)


Shlush
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Jeg vet ikke om jeg gjør det riktig, men helt fra starten i sportreningen har jeg sluppet hunden litt unna sporet (fordi jeg vil de skal ta det opp selvstendig fra starten). På konk krysser man sporet på en 90 graders vinkel i oppsøket og jeg har startet et sted mellom der og 45 grader.

Kjenner det blir freaky å forklare, men det har alltid vært et lite oppsøk når vi har trent spor, så bikkj har alltid måttet lete litt etter det. Ser for meg at man øker avstanden mer og mer. :)

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Michellus skrev:

Jeg vet ikke om jeg gjør det riktig, men helt fra starten i sportreningen har jeg sluppet hunden litt unna sporet (fordi jeg vil de skal ta det opp selvstendig fra starten). På konk krysser man sporet på en 90 graders vinkel i oppsøket og jeg har startet et sted mellom der og 45 grader.

Kjenner det blir freaky å forklare, men det har alltid vært et lite oppsøk når vi har trent spor, så bikkj har alltid måttet lete litt etter det. Ser for meg at man øker avstanden mer og mer. :)

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Ah, der sa du noe annet jeg lurte på :-) Konkurransesettingen. Man slipper hunden på sporet rett fra siden i konk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente fra start sånn som skissen i regelverket viser med Harly, men begynner litt nærmere starten på sporet, for så å flytte meg gradvis lengre ut mot "konkurranseavstand". Var det 30 m mon tro? 

Lykke begynte jeg med som valp og da begynte vi 2 m fra sporstart og bare ruslet over for å se om hun plukket opp sporet. 

Harly som er rimelig heit må sitte ved siden av meg for å koble ordentlig inn når han får på linen, ellers koker han lett over :)

 

Screenshot_2016-03-17-08-31-35-1.png.6dc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg startet allerede da jeg startet å lære inn spor, satte aldri Twist rett i sporet, men bestandig fra siden. En kan variere hvor skarp vinkelen skal være de første gangene, feks sette på 45 grader på ( i sporets retning) også til slutt sette på 90 grader. Også må en variere hvor langt fra/tett på sporet en setter hunden på. Min hund feks må variere fra 1/2 m og oppover, fordi han skyter fart og slår ikke på nesa om jeg bare har lang avstand til sporet.

I konkurranse, må du også huske på at du skal gå på en tenkt linje ( oppsøksløyfene er den tenkte linja), til hunden finner og bestemmer seg for hvor retningen på sporet går. Om du går utenom denne linja, vil du høre "tilbake til linja". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Drar opp denne igjen. Kan man trene på bare oppsøket på en måte? Eks legge et minispor på kanskje 30 meter hvor det ligger en belønning/gjenstand i enden slik at man får belønnet oppsøket? Jeg tenker det er jo fort gjort at hunden går bakspor om den aldri lærer seg at det er den veien som er rett vei å gå, men jeg har heller aldri skjønt hvordan hunden skal forstå hvilken vei sporet går :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MegaMarie said:

Jeg tenker det er jo fort gjort at hunden går bakspor om den aldri lærer seg at det er den veien som er rett vei å gå, men jeg har heller aldri skjønt hvordan hunden skal forstå hvilken vei sporet går :lol:

Jeg var på et sporkurs med Tobias Gustavsson, og han sa noe sånt som at 9 av 10(?) hunder ikke kan retningsbestemme et spor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, AussieAllTheWay said:

Har forsøkt å tegne hvordan jeg gjør det når jeg skal trene kun oppsøk. :lol::lol:
Jeg pleier også å la hunden selv finne sporet, men jeg lar de også få det påvist noen anger før jeg starter D.

5b7feb50786c3_oppsk.jpg.5d829f321da0a678f91dce822154d217.jpg

Åå det så bra ut ? Takk, det skal vi prøve en dag. (Snuser litt på start i C-spor en dag ?) 

4 hours ago, Wilhelmina said:

Jeg var på et sporkurs med Tobias Gustavsson, og han sa noe sånt som at 9 av 10(?) hunder ikke kan retningsbestemme et spor.

Interessant. Så da kan det være helt normalt at de går bakspor og veldig vanskelig å lære de forskjell? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MegaMarie said:

Interessant. Så da kan det være helt normalt at de går bakspor og veldig vanskelig å lære de forskjell? 

Ikke godt å si... Jeg googla meg likesågodt frem til de artiklene denne påstanden var basert på, så kan du jo lese litt der hvis du får veldig lyst ;)

https://academic.oup.com/chemse/article/30/4/291/270231

http://pawsoflife-org.k9handleracademy.com/Library/Trailing Water/Wells.pdf

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, MegaMarie said:

Drar opp denne igjen. Kan man trene på bare oppsøket på en måte? Eks legge et minispor på kanskje 30 meter hvor det ligger en belønning/gjenstand i enden slik at man får belønnet oppsøket? Jeg tenker det er jo fort gjort at hunden går bakspor om den aldri lærer seg at det er den veien som er rett vei å gå, men jeg har heller aldri skjønt hvordan hunden skal forstå hvilken vei sporet går :lol:

Etter det jeg har hørt så er det ikke mange meter med spor en hund skal gå over før den er i stand til å vite om den går med luktkilden eller bort fra. Isåfall er det vell bare opp til oss å lære dem hva dom er rett og galt via erfaring. 

Jeg bruker å sette på hunden litt på skrå i mot den retningen jeg vil at hunden skal gå, for å sørge for at hunden velger rett, og med mengdetrening så tenker jeg at det vil lære hunden hva vi vil/hva som er rett  og du kan selvsagt trene bare oppsøk ? men om de alltid går rett vei, har forventning til sporet osv så vil de jo ønske å gå rett vei når de finner et spor selv om du ikke trener nådde sporoppsøk på egen hånd.?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå en hund som aldri går feil vei i sporet. Hun utreder alltid sporet når hun treffer på det og jeg tror det er genetisk for henne. Jeg har aldri trent oppsøk på henne, men derimot har jeg brukt litt tid på å "lære" henne å gå i en rett linje ut i fra meg for å lete etter sporet. De to forrige hundene trente jeg mye oppsøk og de ble aldri gode til det, de traff sporet og bare gikk det en retning...det ble helt tilfeldig hvilken vei det bar.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...