Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i nabolag


Julie Johnsen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

For ikke å snakke om på fjellet! Husker min første fjelltur, da gikk jeg sammen med min mor som selvsagt hilste på alle. Jeg var helt sjokkert over at hun traff så mye kjentfolk på fjellet av alle ste

Jeg stopper gjerne og slår av en prat om vi møter noen når vi er på tur her i området, forsåvidt også om vi går i byen og ser at det er noen som gjerne vil hilse, spørre om hundene eller ett eller ann

Akkurat nå, Heidihj skrev:

Og hu skriver: Jeg bor nå i et nabolag der det bor veeldig mange hundeeiere, og de fleste passerer jeg på tur flere ganger i uken. Da synes jeg det er fryktelig rart at hundefolk her ikke hilser på hverandre. Selv når jeg prøver å få blikkontakt er det bortimot umulig.

Hilsing og nikking er noe mange av oss spesifiserer også. Det er ikke det samme som å stoppe og skravle med alle med hund (eller uten).

Men det er fortsatt snakk om hundeeiere, ikke naboer. Jeg hilser på alle mine naboer jeg (ingen av de har hund forøvrig). Andre hundeeiere derimot hilser jeg ikke på - hvorfor skulle jeg det, bare fordi de har hund? For meg fremstår det som en utrolig merkelig ting å gjøre. Skal jeg hilse på alle andre som har Opel også? :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
2 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Men det er fortsatt snakk om hundeeiere, ikke naboer. Jeg hilser på alle mine naboer jeg (ingen av de har hund forøvrig). Andre hundeeiere derimot hilser jeg ikke på - hvorfor skulle jeg det, bare fordi de har hund? For meg fremstår det som en utrolig merkelig ting å gjøre. Skal jeg hilse på alle andre som har Opel også? :P 

Men det var jo ikke bare fordi de hadde hund. Men folk man treffer ofte og kjenner igjen :)

Hadde du hatt en spesiell interesse for bil eller en spesiell Opel så hadde det sikkert vært naturlig å hilse å andre med det samme også :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Men det var jo ikke bare fordi de hadde hund. Men folk man treffer ofte og kjenner igjen :)

Jeg leser startinnlegget som at det er bare fordi de har hund. Hun nevner hundeeiere og hundefolk, står ingenting om naboer generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har I grunn sett på meg selv som ikke oversosial og en smule sjenert. Men når man leser tråder som dette lærere man jo nye ting om seg selv:P Jeg syntes jo det er kjempe trivelig og prate med andre hundeeiere! Og prater alltid om muligheten  byr seg og vi har tid, det er bare hyggelig og morro. Men nå er jeg veldig nysgjerrig av natur da... så det er  spennende med nye folk og hunder. Jeg har ofte blitt stående midt I byen I 30 min og pratet hund med fremmed folk, når jeg har hatt med valpen. Føles ikke unaturlig  det hele tatt. Fokus er jo på hunden uansett,  det handel jo ikke så mye om oss selv.  Jeg har ikke tenkt tanken en gang at noen kan oppfatte meg uhøflig som hilser eller spør om rasen når jeg treffer andre hundeeiere...  :blink::icon_redface:

 

Og etter og ha vært gift med en nordlending I 15 år er det blitt helt naturlig og hilse på folk. .. når man feks er på tur,  om de har hund eller ikke.  Ikke alle som hilser igjen da... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Belgerpia skrev:

Uhøflig?
Jeg mener - om du passerer folk hver dag over lang tid fordi dere er ute i samme ærend så er det vel ikke uhøflig å nikke og si hei? Det er normal folkeskikk det.
Der jeg bor hilser man på alle, men man må ikke alltid stoppe og det er sjelden vi har "hundemøter" på rundene - bikkjene får oppføre seg, men vi slår av noen fraser om været osv. og så tutler vi videre. Ønsker jeg ikke å snakke en dag, så hilser jeg blidt og så snakker jeg med hundene "nå må vi skynde oss" eller noe i den duren. Fungerer fint.
Jeg bor rett nok på et lite sted, men det er forbausende mye folk man aldri har sett før allikevel - men hilse pent, det gjør vi :)
 

Random quote fordi flere nevner det samme.
Men nikk og hei er ikke det samme som at man må stoppe å prate.

Når jeg leser denne tråden så må jeg si at jeg er litt overrasket over hvor mange som ikke hilser og ikke vil ha kontakt med andre osv.
Og da er det kanskje ikke så rart at det er i ferd med å bli et samfunn der folk ligger ukesvis døde i sine egne leiligheter før de blir oppdaga. Naboen reagerer ikke før det stinker likhus i gangen liksom. Om man tenker at "jeg har nok med mitt, og gidder ikke engang forsøke å være på hils med de rundt" - så er det jammen meg ikke rart.
Nei - man behøver ikke prate med alle, men å registrere hvilke mennesker som bor rundt seg og høflig hilse - det ser jeg på som en selvfølge.

 

2 timer siden, *Kat84* skrev:

Jeg skjønner ikke hva du mener med uhøflig? Altså... Et smil og et hei koster så lite, og kan, som mange andre her har sagt, utgjøre hele forskjellen for en person den dagen. 
Jeg har ingen problemer med at fremmede sier hei hvis jeg er ute med hundene eller jeg er i et turområde. En gang har jeg blitt skeptisk og det var da jeg traff på en av de nye landsmenn som prøvde å starte samtalen med "Hello, you pretty! I need girl in my apartment!" for så å begynne å gå etter meg.. 
Da var jeg glad for at jeg hadde Schäfer som ikke var glad i menn... :getlost:
Men utover det har jeg aldri tenkt over at det er ubehagelig eller noe negativt i å hilse. 

Nå har jeg aldri bodd i storby, men synes det virker rart å ikke hilse på de man treffer uansett hvor man bor. 
Men det er vel den der typiske "ugh, byfolk" som gjør seg gjeldende :P 
(Nei, jeg har ikke fordommer mot byfolk, tenkte mer på "kulturforskjellene" ;)

Sånn er det her også :)
Alle hilser med et hei eller et nikk og smil, men det er ikke det samme som at man står og har lange samtaler med alle. 
Det er blitt mer av folk som stopper meg for å prate, men det er jo en av konsekvensene av å ha en hund de fleste verken har sett eller hørt om før. 

Synes egentlig det er ganske koselig jeg at folk faktisk tar seg tid til å legge merke til de rundt seg. 
Det blir jo sett på som et stort samfunnsproblem at folk sitter med nesa i mobilen, går med headset, og mangler totalt interesse for omgivelsene. Så kanskje ikke så rart at enkelte tenker at det er frekt eller rart å si hei? 
Jeg foretrekker i hvert fall å kunne veksle et hei eller et smil med de jeg møter, enten det er i nærmeste by (hvis Haugesund kvalifiserer til det i det store bildet da :lol:), i nabolaget, eller i turområder :) 
Har jeg en skikkelig drittdag så gjør det underverker og snur tankegangen lett :)

 

Jeg tolket også innlegget som at man stopper og slår av en prat. Jeg nikker og smiler til de som tar øyekontakt eller som nikker og smiler først og svarer selvsagt hei om noen sier det. Det jeg svarte på var at jeg ikke stopper og snakker med dem og jeg trodde det var det tråden handlet om. Og for ordens skyld: begynner noen å prate eller stille spørsmål om Eine etc. så svarer jeg, det er ikke sånn at jeg overser dem og haster videre ;) Men jeg tar sjeldent initiativ selv til å slå av en prat.

For å utype hva jeg mente med at jeg synes det kan være uhøflig om en fremmed mann stopper og hilser på meg, så synes jeg det er ubehagelig, selv om han har hund. Jeg har hatt litt for mange "uheldige" (for å si det mildt) erfaringer med fremmede menn, så da skygger jeg banen så godt det lar seg gjøre. Mine nærmeste naboer som jeg ser flere ganger om dagen blir det så klart annerledes med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Jeg leser startinnlegget som at det er bare fordi de har hund. Hun nevner hundeeiere og hundefolk, står ingenting om naboer generelt.

Tanken var egentlig bare at det er unaturlig for meg å ikke annerkjenne / hilse folk man ser ofte som man har en klar fellesnevner med. Jeg synes ikke det er rart at ikke alle stopper for å snakke, det er jeg ikke interessert i bestandig selv heller. -Men at man nikker, sier hei og en gang i blant kommer i prat med andre hundeeiere i samme nabolag synes jeg er naturlig (selvfølgelig avhenger det av beliggenhet osv). 

Hvis jeg gikk med barnevogn og 4 dager i uken passerte en annen med barnevogn i samme nabolag, kunne man kanskje hatt akkurat den samme diskursjonen, men jeg går med hund- og derfor er temaet hund :P (ref. opel)

Morro og interessant at det er så mange ulike syn på saken. :)

Jeg har en i nabolaget har terv (som meg) og jeg synes det er ekstra rart at han ikke møter blikket mitt, selv om han kanskje ikke tenker over det i det hele tatt- og kanskje ikke har intensjon om å være uhøflig. Man har vel bare ulikt syn på hva som er vanlig og behagelig hilsepraksis :P

Jeg er fra en bygda opprinnelig, så det kan jo være derfor jeg synes det er ekstra rart med denne ikke-hilse-skikken. 

 

 

edit: skriveleif

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Julie Johnsen skrev:

Jeg har en i nabolaget har terv (som meg) og jeg synes det er ekstra rart at han ikke møter blikket mitt, selv om han kanskje ikke tenker over det i det hele tatt- og kanskje ikke har intensjon om å være uhøflig. Man har vel bare ulikt syn på hva som er vanlig og behagelig hilsepraksis :P

Ja, der må jeg motsi meg selv litt - for møter jeg andre med Cavalier da er vi bestevenner altså ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i nabolaget har Bonita og jeg god kontakt med de fleste som har hund i området. Er så mange hunder og eiere at vi har til og med egen facebookgruppe, og har ofte felles turer og annet sosialt på gang :) Møtes vi tilfeldig utenfor så slår vi følge på lufteturen til hverandre. Nå er de fleste hundene i nabolaget enkle og omgjengelige hunder :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en hilser! Jeg elsker å si HEI! Det som jeg synes er litt morsomt er at jeg merker stor forskjell bare jeg beveger meg utenfor kommunegrensen til Bergen. 

På fjellene og i nabolaget i  Bergen hilser ingen på meg, men der jeg bodde for et par uker siden (blir vel betegnet som bygden) hilste jeg på alle naboene, problemet var at jeg egentlig ikke visste hvem som var naboene eller bare besøkende, så jeg bare hilste på alle som gikk i gaten "min" :P . Enten jeg kjørte forbi i bil eller gikk forbi. Det er kjempehyggelig og jeg savner det nå når jeg er tilbake til "sentrale strøk", for her er jeg betegnet som en raring. Blir glad innimellom når jeg treffer en hilser da. Jeg må innrømme at nå sjekker jeg først om de er oppsøkende selv før jeg sier HEI.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier hei til de hundeeierne i nabolaget jeg liker - ergo, ikke alt for mange :P 

Ellers hilser jeg egentlig på de fleste som er mottakelige, med hund eller ei. Brukte det også i passeringstrening før. Da sa jeg hei til alle uansett hvor grinete de måtte være :P Funka som bare det på min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...