Gå til innhold
Hundesonen.no

oppdretter eller valpekjøper velge valp?


Wildlife
 Share

Recommended Posts

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg som oppdretter: jeg bestemmer hvem av valpene som skal til hvilken kjøper, men hører på kjøpers ønsker også. Jeg som kjøper: jeg ønsker å velge selv, men hører på hva oppdretter mener også.

Som oppdretter vil jeg ikke la "folk flest" få velge seg valp, men de skal ikke tvinges til å kjøpe en valp de ikke vil ha heller. Det er jeg som går med valpene hele dagene og kjenner deres personlig

Det er jo ikke alltid ting blir som man hadde tenkt... og håpet på... og ment...   Forrige gangen jeg skulle ha valp, så var det liksom bestemt at jeg skulle ha den ene av de to tispene som ble f

Jeg synes det er fint når oppdretter velger valp til hver valpekjøper. Det er tross alt oppdretter som har fulgt valpene og vet som bor i dem. Et enkelt besøk av en potensiell valpekjøper forteller heller lite om valpene da de utvikler seg for hver dag som går. Ingen regel uten unntak så klart. Da jeg kjøpte valp sist gang var jeg klar på at jeg ville ha en kraftig hannhund til utstilling (aldri noen garantier der da, men) og dermed plukket oppdretter ut tre potensielle hunder jeg kunne velge mellom da de var typelike og veldig jevne gemyttmessig. Jeg tror det er viktig at både valpekjøper og oppdretter samarbeider når det kommer til å plukke ut rett valp til rett hjem, men kanskje oppdretter bør ha det siste ordet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foretrekker at oppdretter kommer med inspill på hvem som passer best og at jeg deretter får yttre ønske om hvem jeg helst vil ha. 

Men det burde i mine øyne være oppdretter som har det siste ordet, og er det ikke en valp jeg ønsker kan jeg faktisk kjøpe ett annet sted :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det kjentes riktig ut at oppdretter valgte. Vi bodde jo nært og besøkte de flere ganger, og fortalte mye om våre ønsker med valpene. Og hadde jo en favoritt begge to. Men oppdretter hadde siste ordet, og det ble ihvertfall helt rett (han som var favoritten), men her var det bare to gutter å velge mellom da :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter vil jeg ikke la "folk flest" få velge seg valp, men de skal ikke tvinges til å kjøpe en valp de ikke vil ha heller. Det er jeg som går med valpene hele dagene og kjenner deres personlighet og mentalitet, og dermed forhåpentligvis kan matche det til rett valpekjøper (som jeg forventer å bli såpass godt kjent med at jeg vet litt om hva slags hundehold de ser for seg). Men har de preferanser, har de talerett, om ikke stemmerett. Men de har vetorett i å si nei til tilbudt valp.

Eksempel: En familie på tre var på besøk da valpene i sist kull var syv uker gamle, for første gang, og de ble i 40 minutter. Da de kom, hilste hele kullet på dem, men deretter gikk to av tre valper for å sove videre, da de hadde vært ute og lekt i snøen rett før. Det var derfor bare en valp som var hos de potensielle valpekjøperne, som lekte og koste og tilbragte tid med dem. Ti minutter etter at familien dro, kom det en tekstmelding om at de ville kjøpe den sosiale som hilste, da de andre virket så redde. Så feil hadde de lest situasjonen.

Som valpekjøper anser jeg meg ikke som "folk flest", og vil derfor ha et ord med i laget når jeg kjøper valp - jeg vet hvilke eksteriøre trekk jeg trenger og hvilke jeg ikke ønsker for å gå videre i mitt avlsprogram, for eksempel. Har jeg tisper med lange lender, så kjøper jeg ikke inn en hannhundvalp med like lang lend, for eksempel. Men jeg hører også veldig på oppdretter, nettopp fordi de ser valpene mer enn jeg kan gjøre, og de kjenner også sine linjer og vet hva som er typisk i ulike alderstrinn, vet at ditten ender som datten til slutt, også videre. Jeg liker å ha god kommunikasjon og diskusjon, ved at jeg er tydelig på hva jeg er på utkikk etter, og oppdretter kan hjelpe meg å vurdere og fortelle det de ser av valpen. 

Når det er sagt, så hadde jeg tredjevalget på tre tisper sist jeg kjøpte inn tispe (men fikk likevel nøyaktig den jeg ville ha, fordi de andre valgte de andre tispene), og da jeg importerte hannhund i fjor så jeg ham ikke før jeg hentet ham - men jeg hadde blitt fôret med bilder, videoer og gode evalueringer av valpen fra oppdretter og ei venninne av meg. Jeg hadde også da tredjevalget av tre - så spørsmålet var jo ham eller ingen av dem. Han var nøyaktig slik de beskrev, bortsett fra at han var enda bedre mentalt enn jeg hadde forestilt meg. Men dette er folk jeg stoler på og har vært involvert med i flere år, jeg gjør ikke et usett kjøp fra hvilken som helst oppdretter.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo gjerne ha et ord med i spillet, samtidig så regner jeg med at oppdretter kjenner valpene best og er flink ifht å plassere rett valp hos rett kjøper. :) Så sånn sett handler det jo mest om å formidle hva jeg ønsker ut av hunden, og finne en oppdretter man stoler på. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært heldig og hatt førstevalget på valp de 4 siste gangene jeg har kjøpt/fått valp, men jeg har tatt valgene mine i samarbeid med oppdretter - og noen ganger har jeg vel ikke hatt et reelt valg (som da jeg skulle ha Yasmine som var eneste tispe i kullet). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter valgte valp til meg og det synes jeg er veldig greit. Jeg var førstegangskjøper og uerfaren, mens oppdretter visste litt om min familie og kjente valpene best såklart.

Jeg kan dog skjønne at erfarne hundekjøpere ofte vil ha et ord med i spillet når oppdretter skal velge valp til dem. Uansett så er et godt samarbeid mellom valpekjøper og oppdretter det viktigste synes jeg. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har kjøpt sistemann i kullet en gang (hadde ikke blitt solgt pga feiltegninger), oppdretter har valgt til meg en gang, og de sto siste hundene jeg har kjøpt har jeg fått velge selv. Jeg er ikke i tvil om at jeg helst ønsker å velge selv. Oppdretter kjenner kanskje valpene best, men jeg vet hva jeg ser etter. Det skal sies at jeg hadde besøkt valpene 2 og 3 ganger før jeg valgte. Jeg tar gjerne i mot tips fra oppdretter og setter pris på om denne sier i fra om hun/han er uenig i hvilken valp som passer best, men jeg vil velge selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammle er valpene når det blir bestemt hvem så skal hvor? :)

Her fikk vi velge farge å så valgte oppdretter hund ut i fra det til oss. Vi hadde jo falt litt ekstra for den ene men ble like glad for beskjed om det ble den andre. ☺ men så fikk vi beskjed en stund etterpå igjen at det ble den andre som vi likte best. Vi sa dog ingenting om det da det egentlig var det samme. 

Ellers var vi en situasjon hvor vi virkelig hadde fallt for en valp i et annet kull. Og da mener jeg ikke vare litt men skikkelig. Her car det to hanner. Vi sa vi ville ha den vi hadde fallt for. Vi følte den andre isåfall bare ble som en god nr 2 og når vi fikk tilbud om nr 2  når de var 7 uker så takket vi pent nei da vi ønsket å føle at det var 100 prosent riktig og vi var så innstillt på at det ble den andre valpen. Vi følte rett og slett ikke nr 2 var vår.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjør litt forskjellig, alt etter som hva som passer seg der og da. Både med salg og kjøp. Av de senere hundekjøpene er det bare hygenen jeg har valgt selv, og siden jeg ikke gadd å hente henne selv, så frigjorde jeg gubben fra å vurdere noe som helst, ved å ta den eneste tricoloren i kullet :P Korthåren lot vi oppdretter velge for oss, selv om han aldri hadde hatt noe valpekull tidligere. Der hadde vi flaks :)

Stort sett velger vi valper for valpekjøperene. Noen ganger lar jeg dem tro at de har valgt selv, mens jeg styrer valget. Andre ganger kan enkelte få velge reellt mellom noen av valpene. Det blir litt forskjell etter som hva jeg vurderer som fornuftig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rocky plukka vi jo ut selv og hentet samme dag, da 7 uker gammel. Var bare 2 hanner å velge mellom, men jeg falt jo egentlig hodestups for ene tispa i kullet, men mamma skulle ikke ha tispe. :lol: Så da sto vi mellom mikke mus valpen som var veldig mørk (Rocky) og en skikkelig tjukk sak med stort fint bliss. Mamma ville vel egentlig helst ha den andre, men jeg ville ha den mørke. :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Wildlife skrev:

Hvor gammle er valpene når det blir bestemt hvem så skal hvor? :)

På forrige kullet bestemte jeg når hannene var rundt 5-6 uker, hvem av de som skulle hvor. Tispene fordelte jeg ikke før i siste liten, da jeg var litt usikker på hvilken av de jeg skulle beholde selv.

Og selvfølgelig er det en helt fair sak å takke nei, om man ikke vil ha den valpen man får tilbudt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Stort sett velger vi valper for valpekjøperene. Noen ganger lar jeg dem tro at de har valgt selv, mens jeg styrer valget. Andre ganger kan enkelte få velge reellt mellom noen av valpene. Det blir litt forskjell etter som hva jeg vurderer som fornuftig.

Samme her. Jeg lar ikke "Den kom først til meg" valpekjøpere styret det, men fornuftige med riktig tankegang og vet hva de ønsker i en hund. Derimot er jeg flink på å styre valpekjøpere :P

Jeg er en kombinasjon, får jeg ikke valpen jeg vil ha vil jeg ikke ha noen, men jeg hører gjerne på hva oppdretteren sier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På første så var det bare en valp oppdretter mente jeg burde ha, og jeg hadde jo ikke peiling så jeg syntes det var helt greit. Jeg hadde en valp jeg gjerne heller ville ha, men det var egentlig kun utifra farge så egentlig helt urelevant. Jeg kunne ikke fått en bedre hund. På andre så sto det mellom to, det var de to beste hannene, ganske gjevne, oppdretter skulle ha en av de og jeg skulle ha den andre, jeg fikk velge først. Men det var jo de som hadde plukket ut de to som de to de likte best og som en av de de mente passet til meg og mine ønsker. Valp nr 3, jeg kunne nok ha fått akkurat hvilken jeg ville, men oppdretter pekte ut de 3 han mente var best, forklarte hvorfor og beskrev valpene så godt som mulig(valpene var i Frankrike og jeg hadde ingen mulighet til å besøke dem før det var tid for å hente valp). Utifra bildene var det en jeg falt for, men det var ikke den som ble valgt, jeg valgte den oppdretter syntes var den beste tispa og den han mente at passet best hos meg. Med unntak av at jeg tror de har fått lite/ingen sosialisering, noe som dessverre er et problem, så er hun alt jeg kunne ha ønsket meg og mer til og jeg ser absolutt igjen de egenskapene oppdretter beskrev i hunden. Hun er helt rå og problemet håper jeg vi får jobbet oss greit igjennom med tid og stunder. 

Jeg kan velge selv, men jeg synes det er helt ok at oppdretter peker i rett retning og jeg har ingen problem med at det er oppdretter som til syvende og sist velger hvem som skal hvor, om oppdretter vil det, for som flere har sagt oppdretter kjenner valpene best, så lenge de tar hensyn til mine ønsker. Jeg vet dessuten med meg selv at det er så lett å bli betatt av små uviktige ting når man står der og skal ta inn masse inntrykk på en gang og prøve å finne ut av en gjeng med valper som man ikke kjenner. Søte små fluffballer er de som regel også og det kan jo også klusse til bedømmelsen litt :P 

Skal jeg noen gang selge valper så er det definitivt min avgjørelse hvem som skal hvor, men jeg vil selvsagt ha innspill og ønsker (det må man jo for å få rett hund til rett hjem) også får evt valpekjøpere velge individ selv om det ender opp med at det er flere som er like aktuelle hos enkelte :) Det er jo kanskje litt avhengig av rase og bruksområde også, på noen så er det kanskje et fett, bruksområde tur og familiehund og en erfaren eier som kan takle hva som helst, ja da skulle de fått valgt selv.

Edit: Rundt 6 uker tror jeg at det har vært individutvelgelse alle plasser jeg har kjøpt valp fra. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har valgt alt fra denne valpen som kom bort til meg først og ble der. til at eier av valpene kom med et tilbud. Det var to jeg likte godt i det kullet men viste dagen før kennel eieren ringte at det var denne som skulle være min og jeg svarte at det viste jeg alt i går. 

Liker best et samarbeid jeg da. Selger kjenner jo valpene best og kjøper må da tenke i mellom hva den gjerne vil ha og hva den kan mestre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to første gangene jeg kjøpte valp fikk vi velge av de som var ledige når vi tok kontakt med oppdretter. Sist så hadde jeg egentlig gitt beskjed til oppdretter at jeg ønsket meg en brindle, men at farge ikke var det viktigste når alt kom til alt. Men oppdretter var veldig grei og sa at det skulle vi få til, og det var tre brindle i kullet. Jeg hadde en favoritt basert på hvem som hadde finest tegninger i ansiktet (hehe) og ventet spent på hvilken av de tre oppdretter valgte ut til oss. Etterhvert synes jeg ventetiden ble lang og jeg var såå klar til å få vite hvilken valp vi skulle få, og oppdretter sa de fremdeles prøvde å få kabalen til å gå opp, så da tilbydde jeg meg å ta en av de røde valpene istedenfor hvis det ble enklere for dem. Oppdretter sa det var greit og da fikk jeg velge mellom de to røde i kullet, jeg hadde ingen favoritt av de to så jeg valgte den oppdretter sa hun synes var best. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var veldig tydelig på at dette kom til å bli vår første hund som voksne og ikke ønsket de mest aktive i kullet siden vi ikke visste om vi kom til å trene aktivt. Når tiden kom for å bestemme hvilken valp som skulle hvor fikk vi velge mellom to hannhunder som oppdretter mente var "midt-på-treet" jf. aktivitet og veldig jevne i gemytt. Syntes det ble utrolig vanskelig å skulle velge, hadde ingen DENNE skal vi ha - begge var like fine for oss, så vi sa at den andre kjøperen kunne få ønske først. De fortalte hvilken de ville ha, og det var helt greit for oss og ta den andre. :)

Jeg synes det har vært helt supert og gjøre det slik at vi fortalte hva vi ønsket også sa oppdretter hvilke valper som kunne passe for oss. Hvis vi hadde hatt flere hunder tidligere og mer erfaring kan det vel hende at vi hadde ønsket å velge selv i større grad. Det får tiden vise når det en gang er på tide med en ny hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det flott at oppdretter velger hund til meg. Da jeg kjøpte min schæfer, fortalte jeg oppdretter hva jeg skulle bruke hunden til ( bruks-spor, rundering, felt og lydighet). Oppdretter er erfaren og plukket valp som passet til mitt bruk. Oppdretter ser valpen hver dag i 8 uker, og jeg stoler på at oppdretter vet hva han driver med og på hva han ser av egenskaper som passer meg. Jeg bor også mange timer unna, og hadde ikke mulighet til å besøke valpene ofte.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri valgt valp, jeg. Vi har hatt en del brukthunder, som kom til oss i 2-6 års alder, der var vi litt sent ute, kan du si. I Dita sitt kull ville vi egentlig hatt ei anna tispe, men hun var alt lovet bort, så da ble det neste ledige. Juba var 6 måneder når han kom hit, og er en skikkelig facebook-brud, mens Danara var oppdretters førstevalg og havnet derfor hos oss.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker til valpekjøperene. Noen få får to alternativ. Jeg hører hva folk sier, hva de ønsker og tilpasser valget mitt etter dette. Så skal det også sies at det siste kullet mitt var veldig jevnt, og det var vel kun en som pekte seg ut ved å være ekstremt mye mer aktiv enn alle de andre. Utenom det ble det litt "ellemelle" og på personlighet. De viktige tingene var med veldig få avvik (faktisk beholdt jeg den "dårligste" av de selv. Uten at det betyr at valpen er dårlig :P ) 

Om noen kommer til meg og sier de "skal ha", sånn utover kjønn, så trenger ikke jeg de som valpekjøper rett og slett. 

Valget er en dialog, men når alt kommer til alt er det jeg som fordeler. Liker de ikke valget jeg tar så er det helt greit å trekke seg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde første valget på kullet til Blondie, i tillegg til et annet kull oppdretteren hadde. Selv om vi hadde sagt vi ville ha tispe, kunne vi få velge hannhund om det var det vi heller fikk lyst på da vi møtte de. Det ble Blondie da, som den dagen utenom sin bror var den mest frempå, den som likte å leke mest og ville være mest med oss. Oppdretter sa at de andre valpene pleide å være mer frempå de også, og syntes det var rart de ikke var det den dagen. Jeg tror kanskje litt på at det var en mening med det jeg da :P Litt overtroisk. Jeg er ihvertfall utrolig fornøyd med henne :ahappy: 

Med Tidi hadde jeg valget mellom 2 tisper. Jeg kom ikke på besøk på forhånd og kom bare en dag før levering for å "velge" valp. Jeg hadde sagt at jeg stolte på oppdretter og den som hun mente var best ble chippet med navnet jeg ville ha på min valp, men jeg kunne likevel forandre mening om jeg ville når jeg besøkte de, men da ville den hete noe annet i stamtavle navnet. Jeg syns den andre jeg kunne velge mellom var så anonym i forhold og jeg la aldri merke til henne. Så det ble Tidi :) Kunne jeg fått valgt mellom alle der og da hadde jeg kanskje valgt en av hennes søstre jeg ikke kunne velge som skulle til et potensielt avlshjem. Men i dag utifra hvordan de er blitt som voksne er jeg glad for at jeg fikk den jeg fikk :ahappy: 

Jeg hører på oppdretter som tross alt har bodd med hundene i flere uker og vet bedre enn meg hvordan de er. Men jeg vil også bli hørt på hva jeg ønsker, og om jeg hadde besøkt valpen og følt at noe var feil, så hadde jeg ikke tatt den valpen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...