Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv hund med lite motivasjon


mushi
 Share

Recommended Posts

Luna er en veldig aktiv hund, men hun har svært lite motivasjon til noe annet enn å gå vanlig tur. Hadde hun bestemt ville jeg gått to 1,5 times turer hver dag hvor hun kunne lukte og svinse som hun ønsker. Hun drar hele turen og er veldig aktiv i selen. Hun har mye jakt og kan ikke gå løs.

- Jogger vi sammen med ponni har hun bra driv og trekker de første 10-15 minuttene, etter det jogger hun ved siden av meg. Ponni ser veldig dårlig og jeg tror ikke hun kan være med på joggetur så mye lengre. Jeg jogget en tur med kun luna i går og hun døde nesten av kjedsomhet etter 500 meter. Hun er en dregg, later som hun må tisse, legger seg ned etc. Jeg dro henne etter meg en hel sommer da jeg jogget med de hver for seg. Det løsnet ikke før de var to sammen, og selv da tok det lang tid før hun likte det.

- Ski var så og si selvmord. Armer og bein overalt og bånn pine i ca 10 minutter før hun ble lei og la seg ned. Vil ikke gå. Kaster seg ut i grøfta etc. 

- Sykkel tørr jeg ikke prøve

- Kløv går fint en kilometer eller to før hun bare vil hjem og virker deprimert. Det er uavhengig av vekt i kløven.

- Leke med andre hunder var veldig gøy før, men nå er dette moro i max fem minutter før hun gjør noe annet. La henne løpe fra seg i innhegninger alene går ikke. Hun bare står ved grinda og vil hjem.

- Hun har ingen interesse for noe som har med mentaltrening å gjøre. Lei etter fem min. Spiser delene i hjernetrimleker i stedet for snacksen. Gøy å lete etter tørrfor, men jeg har ingen plen tilgjengelig og hun er litt tykk. 

Jeg har ikke noe problem med at hun liker best å gå tur, men hun krever mye aktivitet og det er veldig tidkrevende å gå to timer tur hver dag. Har noen vært borti lignende hunder? Det er ganske frustrerende da jeg gjerne vil finne på andre ting med henne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mirai skrev:

Men hvordan sykler man trygt med en hund på 25 kg som tar fast og prøver å kaste seg i grøfta? Noen smarte triks? Hva er fordeler/ulemper med kickbike vs sykkel på en hund som løper på den måten?

Springer og halvstrup.

Jeg sykler med begge mine, som er 28 + 21 kg samtidig. Dem kan finne på å hive seg både hit og dit om de f.eks ser en katt. Springeren gjør at de ikke kommer noen vei, og jeg klarer fint å holde balansen så lenge de er koblet til springer. Å sykle uten springer/sykkelfestestang er selvmord .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har springer i sele og bånd fra hånd til halsbånd (eller retrieverkobbel på Keo om jeg vet vi skal forbi mye hunder), samt er veldig oppmerksom på hunden. 24kg Keo i bare sele og springer som vil et annet sted enn meg er bare å glemme, med båndet i hånda kan jeg korrigere eller holde igjen før/i handlingen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Mirai skrev:

Men hvordan sykler man trygt med en hund på 25 kg som tar fast og prøver å kaste seg i grøfta? Noen smarte triks? Hva er fordeler/ulemper med kickbike vs sykkel på en hund som løper på den måten?

Sånn pinne eller springer gjør det enklere. Aussiene mine på omlag 20 kg kunne finne på å skjene ut i grøfta, men da var det bare å gjøre seg tung og sykle videre. Var ikke så tung på den tiden, så ca 50 kg mot 20 kg gikk bra. 

Eine, derimot, med sine 30 kg er litt værre å holde på plass. Nå som voksen går det fint, men i pøbelfasen kunne han få det for seg at han skulle andre steder enn rett frem. Da hjalp det ikke å gjøre seg tung og sykle videre, for bakparten på sykkelen fulgte etter ham. Så da ble det bremsing og å stoppe. Har ikke tippet enda *bank i bordet*

Det er også en fordel om hunden ikke når foran fremhjulet med hodet sitt. 

PS. Langsommere fart kan også gjøre det tryggere.

Endret av Poter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du er sikker på det ikke er noen låsninger eller vondter noe sted? Syns det høres rart ut hun skal være så aktiv, men ikke ville være med på noe annet enn rolig tempo. For meg høres dette ut som en hund som må begrense seg selv pga vondter altså. Min ene hadde samme atferd som du beskriver (men det kom plutselig).  La seg ned, peip, ga full pinne før hun begynte å henge bak på ski/sykkel/jogging. Etter en tur til kiropraktor fant de tre låsninger som ikke var mulig for meg å få reaksjon på når jeg sjekka ryggen selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mushi skrev:

Luna er en veldig aktiv hund, men hun har svært lite motivasjon til noe annet enn å gå vanlig tur. Hadde hun bestemt ville jeg gått to 1,5 times turer hver dag hvor hun kunne lukte og svinse som hun ønsker. Hun drar hele turen og er veldig aktiv i selen. Hun har mye jakt og kan ikke gå løs.

- Jogger vi sammen med ponni har hun bra driv og trekker de første 10-15 minuttene, etter det jogger hun ved siden av meg. Ponni ser veldig dårlig og jeg tror ikke hun kan være med på joggetur så mye lengre. Jeg jogget en tur med kun luna i går og hun døde nesten av kjedsomhet etter 500 meter. Hun er en dregg, later som hun må tisse, legger seg ned etc. Jeg dro henne etter meg en hel sommer da jeg jogget med de hver for seg. Det løsnet ikke før de var to sammen, og selv da tok det lang tid før hun likte det.

- Ski var så og si selvmord. Armer og bein overalt og bånn pine i ca 10 minutter før hun ble lei og la seg ned. Vil ikke gå. Kaster seg ut i grøfta etc. 

- Sykkel tørr jeg ikke prøve

- Kløv går fint en kilometer eller to før hun bare vil hjem og virker deprimert. Det er uavhengig av vekt i kløven.

- Leke med andre hunder var veldig gøy før, men nå er dette moro i max fem minutter før hun gjør noe annet. La henne løpe fra seg i innhegninger alene går ikke. Hun bare står ved grinda og vil hjem.

- Hun har ingen interesse for noe som har med mentaltrening å gjøre. Lei etter fem min. Spiser delene i hjernetrimleker i stedet for snacksen. Gøy å lete etter tørrfor, men jeg har ingen plen tilgjengelig og hun er litt tykk. 

Jeg har ikke noe problem med at hun liker best å gå tur, men hun krever mye aktivitet og det er veldig tidkrevende å gå to timer tur hver dag. Har noen vært borti lignende hunder? Det er ganske frustrerende da jeg gjerne vil finne på andre ting med henne. :)

Hvilken rase er det du har/hvor stor er hun? Hvor gammel er hun? 
Det er jo viktig å finne på noe med hunden som hun LIKER - og mange raser har jo ikke et bruksområde/er avlet for  å drive med så mange aktiviteter som krever psykisk utholdenhet over tid. Alle hunder kan gå timesvis på tur om de blir tilbudt det. Det er ikke uvanlig. Men å få en hund til å jobbe for deg, det krever at hunden er motivert til å gjøre den jobben og psykisk skikket til det. Det høres det jo ikke ut som om hunden din er. 

Er hun en sprinterhund? Det kan høres sånn ut - altså ting er morsomt en bittekort periode, og så er man ferdig. Du sier hun har mye jakt i seg, og jeg ser for meg at det kanskje er lurecorsing som kan være tingen for henne? Løpe fort over en kort periode, og så ferdig. Mer er ikke hjernen skapt til å gjøre. Kanskje? 

Jeg tror kanskje du har litt feil utgangspunkt når du sier at du ønsker å finne på andre ting med henne. Kanskje er hun ikke av en rase som passer så himla godt til å gjøre mange forskjellige ting - kanskje er det å få gå en tur og snuse som er tingen. Også må du lære henne at når det ikke blir tur, så må hun holde seg rolig og ikke mase. Det er en treningssak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Heidihj skrev:

Og du er sikker på det ikke er noen låsninger eller vondter noe sted? Syns det høres rart ut hun skal være så aktiv, men ikke ville være med på noe annet enn rolig tempo. For meg høres dette ut som en hund som må begrense seg selv pga vondter altså. Min ene hadde samme atferd som du beskriver (men det kom plutselig).  La seg ned, peip, ga full pinne før hun begynte å henge bak på ski/sykkel/jogging. Etter en tur til kiropraktor fant de tre låsninger som ikke var mulig for meg å få reaksjon på når jeg sjekka ryggen selv.

Jeg har veldig tempo på turene mine og "rusler" aldri tur. Småløper gjerne opp og ned bakker på turer med litt terreng/stier og det setter hun veldig pris på. Da er det full fres! 

Hun virker helt normal ellers. HD/AD-røntget med greie resultater. Hopper og spretter i skogen, kaster seg frem etter ting og generelt mye liv og kan være vanskelig å holde igjen tross størrelsen hvis hun vil et sted. Hun kan fint jogge 45-60 min sammen med den andre hunden og har bra driv. Alene virker det som hun kjeder seg etter en halv km.  Men jeg skal ha det i bakhodet hvis jeg ser noe jeg reagerer på i oppførsel. 

23 minutter siden, simira skrev:

Springer med sele med frontfeste?

Om hun synes det er gøy å lete etter tørrfôr kan du jo prøve søk inne? Her er fra noseworkkurset vi gikk i høst, har brukt det inne på stua med begge hundene:

Det så artig ut! Bra tips! Skal se om jeg får til dette. Hun er dummere enn et brød på søk med godbiter, kanskje dette er tingen!  

1 time siden, Poter skrev:

Hun høres nesten ut som en husky :) Blodspor eller vanlig spor og sykling/sparking er kanskje tingen?

EDIT: Hvilken rase er hun, forresten? 

11 minutter siden, Siri skrev:

 

13 minutter siden, Heidihj skrev:

 

Her ble det et par quote ekstra jeg ikke får vekk, men hun er 3 år og av ukjent blanding. 

Mye tips om sykkel, men er ikke så aktuelt. Jeg er veldig dårlig til å sykle og klarer såvidt å sykle av meg selv. 

Man kan vel ikke dukke opp på lurecoursing med en hund som ikke er mynde? Og hvordan blir det med jakten hennes da? Det er slitsomt nok at hun vil drepe alt som rører seg nå og jeg er redd for at det blir verre! 

 

 

23 minutter siden, simira skrev:

 

 

1 time siden, Poter skrev:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får ikke gått mer tur sammen med andre med hund da? :) Kan jo være en enkel løsning på variasjonsproblemet også kan dere bare rusle vanlige soseturer de andre dagene? 

De fleste hunder jeg vet av, selv de som ikke nødvendigvis er så veldig interessert i så mye, liker å bruke nesa. Inkl min egen. Varga er flink på tur da, hun liker å jobbe fysisk, men lek, lydighet osv det har hun lite til overs for og det blir bare mindre og mindre interessant for hvert år som går. I fjor begynte vi å pusle litt med spor, både på gress (ipo type), asfalt/grus og skogsspor og det er en helt annen hund, hu har nesten ikke tid til å ta med seg godbitene (som er det eneste jeg bruker som motivasjon)  og når vi kommer til slutten vil hun bare videre selv om hun aldri har funnet noe/noen (annet enn en pølsehaug) i slutten. Så det er tydeligvis ganske så givende. Til sånn pusling for hundens del trenger man jo heller ikke bruke så mye tid på det, mtp liggetid og slikt. Eller så bør jo kanskje blodspor kunne være noe for en med mye jakt :) Smeller eller noe slikt står på lista her over ting gamla skal få prøve seg på, det ser jo ganske gøy ut :) 

Edit: Eller teste å bryte opp turen litt, enten i intervalløkter med kort jobbing også en liten pause før en ny økt med jobbing osv, og pause da før hunden gir seg selv. Eller bryte opp turen med lek, godbitsøk eller noe annet hun liker før dere går videre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...