Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv hund med lite motivasjon


mushi
 Share

Recommended Posts

Luna er en veldig aktiv hund, men hun har svært lite motivasjon til noe annet enn å gå vanlig tur. Hadde hun bestemt ville jeg gått to 1,5 times turer hver dag hvor hun kunne lukte og svinse som hun ønsker. Hun drar hele turen og er veldig aktiv i selen. Hun har mye jakt og kan ikke gå løs.

- Jogger vi sammen med ponni har hun bra driv og trekker de første 10-15 minuttene, etter det jogger hun ved siden av meg. Ponni ser veldig dårlig og jeg tror ikke hun kan være med på joggetur så mye lengre. Jeg jogget en tur med kun luna i går og hun døde nesten av kjedsomhet etter 500 meter. Hun er en dregg, later som hun må tisse, legger seg ned etc. Jeg dro henne etter meg en hel sommer da jeg jogget med de hver for seg. Det løsnet ikke før de var to sammen, og selv da tok det lang tid før hun likte det.

- Ski var så og si selvmord. Armer og bein overalt og bånn pine i ca 10 minutter før hun ble lei og la seg ned. Vil ikke gå. Kaster seg ut i grøfta etc. 

- Sykkel tørr jeg ikke prøve

- Kløv går fint en kilometer eller to før hun bare vil hjem og virker deprimert. Det er uavhengig av vekt i kløven.

- Leke med andre hunder var veldig gøy før, men nå er dette moro i max fem minutter før hun gjør noe annet. La henne løpe fra seg i innhegninger alene går ikke. Hun bare står ved grinda og vil hjem.

- Hun har ingen interesse for noe som har med mentaltrening å gjøre. Lei etter fem min. Spiser delene i hjernetrimleker i stedet for snacksen. Gøy å lete etter tørrfor, men jeg har ingen plen tilgjengelig og hun er litt tykk. 

Jeg har ikke noe problem med at hun liker best å gå tur, men hun krever mye aktivitet og det er veldig tidkrevende å gå to timer tur hver dag. Har noen vært borti lignende hunder? Det er ganske frustrerende da jeg gjerne vil finne på andre ting med henne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mirai skrev:

Men hvordan sykler man trygt med en hund på 25 kg som tar fast og prøver å kaste seg i grøfta? Noen smarte triks? Hva er fordeler/ulemper med kickbike vs sykkel på en hund som løper på den måten?

Springer og halvstrup.

Jeg sykler med begge mine, som er 28 + 21 kg samtidig. Dem kan finne på å hive seg både hit og dit om de f.eks ser en katt. Springeren gjør at de ikke kommer noen vei, og jeg klarer fint å holde balansen så lenge de er koblet til springer. Å sykle uten springer/sykkelfestestang er selvmord .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har springer i sele og bånd fra hånd til halsbånd (eller retrieverkobbel på Keo om jeg vet vi skal forbi mye hunder), samt er veldig oppmerksom på hunden. 24kg Keo i bare sele og springer som vil et annet sted enn meg er bare å glemme, med båndet i hånda kan jeg korrigere eller holde igjen før/i handlingen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Mirai skrev:

Men hvordan sykler man trygt med en hund på 25 kg som tar fast og prøver å kaste seg i grøfta? Noen smarte triks? Hva er fordeler/ulemper med kickbike vs sykkel på en hund som løper på den måten?

Sånn pinne eller springer gjør det enklere. Aussiene mine på omlag 20 kg kunne finne på å skjene ut i grøfta, men da var det bare å gjøre seg tung og sykle videre. Var ikke så tung på den tiden, så ca 50 kg mot 20 kg gikk bra. 

Eine, derimot, med sine 30 kg er litt værre å holde på plass. Nå som voksen går det fint, men i pøbelfasen kunne han få det for seg at han skulle andre steder enn rett frem. Da hjalp det ikke å gjøre seg tung og sykle videre, for bakparten på sykkelen fulgte etter ham. Så da ble det bremsing og å stoppe. Har ikke tippet enda *bank i bordet*

Det er også en fordel om hunden ikke når foran fremhjulet med hodet sitt. 

PS. Langsommere fart kan også gjøre det tryggere.

Endret av Poter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du er sikker på det ikke er noen låsninger eller vondter noe sted? Syns det høres rart ut hun skal være så aktiv, men ikke ville være med på noe annet enn rolig tempo. For meg høres dette ut som en hund som må begrense seg selv pga vondter altså. Min ene hadde samme atferd som du beskriver (men det kom plutselig).  La seg ned, peip, ga full pinne før hun begynte å henge bak på ski/sykkel/jogging. Etter en tur til kiropraktor fant de tre låsninger som ikke var mulig for meg å få reaksjon på når jeg sjekka ryggen selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mushi skrev:

Luna er en veldig aktiv hund, men hun har svært lite motivasjon til noe annet enn å gå vanlig tur. Hadde hun bestemt ville jeg gått to 1,5 times turer hver dag hvor hun kunne lukte og svinse som hun ønsker. Hun drar hele turen og er veldig aktiv i selen. Hun har mye jakt og kan ikke gå løs.

- Jogger vi sammen med ponni har hun bra driv og trekker de første 10-15 minuttene, etter det jogger hun ved siden av meg. Ponni ser veldig dårlig og jeg tror ikke hun kan være med på joggetur så mye lengre. Jeg jogget en tur med kun luna i går og hun døde nesten av kjedsomhet etter 500 meter. Hun er en dregg, later som hun må tisse, legger seg ned etc. Jeg dro henne etter meg en hel sommer da jeg jogget med de hver for seg. Det løsnet ikke før de var to sammen, og selv da tok det lang tid før hun likte det.

- Ski var så og si selvmord. Armer og bein overalt og bånn pine i ca 10 minutter før hun ble lei og la seg ned. Vil ikke gå. Kaster seg ut i grøfta etc. 

- Sykkel tørr jeg ikke prøve

- Kløv går fint en kilometer eller to før hun bare vil hjem og virker deprimert. Det er uavhengig av vekt i kløven.

- Leke med andre hunder var veldig gøy før, men nå er dette moro i max fem minutter før hun gjør noe annet. La henne løpe fra seg i innhegninger alene går ikke. Hun bare står ved grinda og vil hjem.

- Hun har ingen interesse for noe som har med mentaltrening å gjøre. Lei etter fem min. Spiser delene i hjernetrimleker i stedet for snacksen. Gøy å lete etter tørrfor, men jeg har ingen plen tilgjengelig og hun er litt tykk. 

Jeg har ikke noe problem med at hun liker best å gå tur, men hun krever mye aktivitet og det er veldig tidkrevende å gå to timer tur hver dag. Har noen vært borti lignende hunder? Det er ganske frustrerende da jeg gjerne vil finne på andre ting med henne. :)

Hvilken rase er det du har/hvor stor er hun? Hvor gammel er hun? 
Det er jo viktig å finne på noe med hunden som hun LIKER - og mange raser har jo ikke et bruksområde/er avlet for  å drive med så mange aktiviteter som krever psykisk utholdenhet over tid. Alle hunder kan gå timesvis på tur om de blir tilbudt det. Det er ikke uvanlig. Men å få en hund til å jobbe for deg, det krever at hunden er motivert til å gjøre den jobben og psykisk skikket til det. Det høres det jo ikke ut som om hunden din er. 

Er hun en sprinterhund? Det kan høres sånn ut - altså ting er morsomt en bittekort periode, og så er man ferdig. Du sier hun har mye jakt i seg, og jeg ser for meg at det kanskje er lurecorsing som kan være tingen for henne? Løpe fort over en kort periode, og så ferdig. Mer er ikke hjernen skapt til å gjøre. Kanskje? 

Jeg tror kanskje du har litt feil utgangspunkt når du sier at du ønsker å finne på andre ting med henne. Kanskje er hun ikke av en rase som passer så himla godt til å gjøre mange forskjellige ting - kanskje er det å få gå en tur og snuse som er tingen. Også må du lære henne at når det ikke blir tur, så må hun holde seg rolig og ikke mase. Det er en treningssak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Heidihj skrev:

Og du er sikker på det ikke er noen låsninger eller vondter noe sted? Syns det høres rart ut hun skal være så aktiv, men ikke ville være med på noe annet enn rolig tempo. For meg høres dette ut som en hund som må begrense seg selv pga vondter altså. Min ene hadde samme atferd som du beskriver (men det kom plutselig).  La seg ned, peip, ga full pinne før hun begynte å henge bak på ski/sykkel/jogging. Etter en tur til kiropraktor fant de tre låsninger som ikke var mulig for meg å få reaksjon på når jeg sjekka ryggen selv.

Jeg har veldig tempo på turene mine og "rusler" aldri tur. Småløper gjerne opp og ned bakker på turer med litt terreng/stier og det setter hun veldig pris på. Da er det full fres! 

Hun virker helt normal ellers. HD/AD-røntget med greie resultater. Hopper og spretter i skogen, kaster seg frem etter ting og generelt mye liv og kan være vanskelig å holde igjen tross størrelsen hvis hun vil et sted. Hun kan fint jogge 45-60 min sammen med den andre hunden og har bra driv. Alene virker det som hun kjeder seg etter en halv km.  Men jeg skal ha det i bakhodet hvis jeg ser noe jeg reagerer på i oppførsel. 

23 minutter siden, simira skrev:

Springer med sele med frontfeste?

Om hun synes det er gøy å lete etter tørrfôr kan du jo prøve søk inne? Her er fra noseworkkurset vi gikk i høst, har brukt det inne på stua med begge hundene:

Det så artig ut! Bra tips! Skal se om jeg får til dette. Hun er dummere enn et brød på søk med godbiter, kanskje dette er tingen!  

1 time siden, Poter skrev:

Hun høres nesten ut som en husky :) Blodspor eller vanlig spor og sykling/sparking er kanskje tingen?

EDIT: Hvilken rase er hun, forresten? 

11 minutter siden, Siri skrev:

 

13 minutter siden, Heidihj skrev:

 

Her ble det et par quote ekstra jeg ikke får vekk, men hun er 3 år og av ukjent blanding. 

Mye tips om sykkel, men er ikke så aktuelt. Jeg er veldig dårlig til å sykle og klarer såvidt å sykle av meg selv. 

Man kan vel ikke dukke opp på lurecoursing med en hund som ikke er mynde? Og hvordan blir det med jakten hennes da? Det er slitsomt nok at hun vil drepe alt som rører seg nå og jeg er redd for at det blir verre! 

 

 

23 minutter siden, simira skrev:

 

 

1 time siden, Poter skrev:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får ikke gått mer tur sammen med andre med hund da? :) Kan jo være en enkel løsning på variasjonsproblemet også kan dere bare rusle vanlige soseturer de andre dagene? 

De fleste hunder jeg vet av, selv de som ikke nødvendigvis er så veldig interessert i så mye, liker å bruke nesa. Inkl min egen. Varga er flink på tur da, hun liker å jobbe fysisk, men lek, lydighet osv det har hun lite til overs for og det blir bare mindre og mindre interessant for hvert år som går. I fjor begynte vi å pusle litt med spor, både på gress (ipo type), asfalt/grus og skogsspor og det er en helt annen hund, hu har nesten ikke tid til å ta med seg godbitene (som er det eneste jeg bruker som motivasjon)  og når vi kommer til slutten vil hun bare videre selv om hun aldri har funnet noe/noen (annet enn en pølsehaug) i slutten. Så det er tydeligvis ganske så givende. Til sånn pusling for hundens del trenger man jo heller ikke bruke så mye tid på det, mtp liggetid og slikt. Eller så bør jo kanskje blodspor kunne være noe for en med mye jakt :) Smeller eller noe slikt står på lista her over ting gamla skal få prøve seg på, det ser jo ganske gøy ut :) 

Edit: Eller teste å bryte opp turen litt, enten i intervalløkter med kort jobbing også en liten pause før en ny økt med jobbing osv, og pause da før hunden gir seg selv. Eller bryte opp turen med lek, godbitsøk eller noe annet hun liker før dere går videre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...