Gå til innhold
Hundesonen.no

Årets påskeegg er til ruging


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Palmesøndag er termin for Foenix, og jeg gleder meg selvfølgelig veldig til å se hva hun gjemmer på. Foenix er ei fire og et halvt år gammel berner sennenhundtispe, røntget fri for HD og AD, cert

Tusen takk, folkens, dere er gode. Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hv

Seks uker drektig-ish, og her er et ferskt bilde av den vordende mor - puppy-tummy'en synes nå fra alle vinkler, ikke bare når hun ligger på rygg og snorker.

Fy f... Noe så forbaska urettferdig. Stakkars lille som ikke fikk en sjanse til å prøve seg på livet. Og du, SFX, som må tåle slag på slag. Jeg blir så sint og trist på en gang. Stor klem til deg som må reise hodet ditt nok en gang, ta et dypt magadrag og ta livet ved hornene. 
Ta tiden du trenger, det fortjener du. Det krever så mye, knust håp, knust hjerte. Men du kommer til å reise deg nok en gang, for du har den styrken og det engasjementet som er beundringsverdig. Følelsene du har nå beviser det, for du har kjent på de før, og du har klatret deg opp igjen og igjen etter mange tap. Jeg skulle bare ønske du kunne slippe. 

:heart: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, alle sammen!

Det er et hardt slag i magen og hjertet, og jeg har brannsår under øynene etter å ha tørket tårer og enda flere tårer. Men vi reiser oss opp igjen. Det viktigste nå er Foenix, tross alt - i går var ikke den enkleste dagen for henne, hun måtte opp på soverommet og sjekke valpekassa et par ganger (jeg lar henne gjøre det, tror det gir henne mer ro enn om hun stenges vekk), og hun satt mye tett inntil meg og virket sånn passe betutta. Men det kan jo være at hun merket min sinnsstemning vel så mye også. Jeg har sovet to netter på sofaen, for jeg orker ikke å sove i senga som står inntil valpekassa, og jeg har ikke orket å demontere den enda. Kanskje i morgen...

I dag synes jeg hun er tilbake til sitt vanlige seg, og jeg jobber med å legge planer og gjøre avtaler så vi kommer oss litt ut av huset. Det er veldig tomt her uten den lille, og kalenderen ble også plutselig veldig tom. Men vi karrer oss tilbake.

Jeg er ikke direkte klar for å planlegge nytt kull enda, og jeg har øyeblikk hvor jeg benekter at jeg noen gang kommer til å ha valper igjen. Men gi meg et par uker, så har jeg nok revidert den holdningen.

Takk for omtanken, det er godt å vite at andre forstår hvor trist og urettferdig dette føles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, folkens, dere er gode.

Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hvor kjapt hunder kommer seg etter ulike former for traumer og andre store opplevelser. Hun var i fullstendig supermamma-modus, og klarer likevel å riste av seg hormoner og instinkt. Jada, det er fremdeles litt melk, puppene har ikke seget tilbake, og hun har vært i bedre muskelkondisjon takket være at hun skåner kroppen under drektigheten - men i dag har jeg ikke sett henne grave eller lete en eneste gang, så jeg tror hun rent psykisk er så godt som ute av mammamodus. Hun koser seg på tur (hun må tvinges ut av huset når hun har småvalper, og pistrer frustrert om vi går for langt fra huset - det vil vel si mer enn ti meter fra døra), og har de siste dagene fått boltre seg med støvtørking av gamle LP-kunnskaper. Hun bobler over av livsglede, og jeg er så stolt over henne.

Det er rett og slett uvirkelig at hun for bare ei uke siden lå i valpekassa med sin lille, og nå er det som om det aldri skjedde.

12890859_10156623911340136_1496462701599

  • Like 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, SFX skrev:

Tusen takk, folkens, dere er gode.

Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hvor kjapt hunder kommer seg etter ulike former for traumer og andre store opplevelser. Hun var i fullstendig supermamma-modus, og klarer likevel å riste av seg hormoner og instinkt. Jada, det er fremdeles litt melk, puppene har ikke seget tilbake, og hun har vært i bedre muskelkondisjon takket være at hun skåner kroppen under drektigheten - men i dag har jeg ikke sett henne grave eller lete en eneste gang, så jeg tror hun rent psykisk er så godt som ute av mammamodus. Hun koser seg på tur (hun må tvinges ut av huset når hun har småvalper, og pistrer frustrert om vi går for langt fra huset - det vil vel si mer enn ti meter fra døra), og har de siste dagene fått boltre seg med støvtørking av gamle LP-kunnskaper. Hun bobler over av livsglede, og jeg er så stolt over henne.

Det er rett og slett uvirkelig at hun for bare ei uke siden lå i valpekassa med sin lille, og nå er det som om det aldri skjedde.

12890859_10156623911340136_1496462701599

Hunder er gode sånn, vi mennesker har jammen litt å lære av de fantastiske dyrene vi deler våre liv med :)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...