Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokterhund/vakthund eller ikke?


Sofiea
 Share

Recommended Posts

Kan nevne flere, både for og mot, håper å komme sterkere tilbake senere - har ikke tid akkurat nå - men håper tråden får andre innspill også.

Sånn umiddelbart tenker jeg det alltids er kjekt med en vakt/vokterhund. Ift trygghet (ja, jeg er der....) Ulempen er at det fort kan bli litt for mye vakt og vokt (bjeffing, skepsis overfor fremmede, ressursforsvar) som du ikke nødvendigvis ønsker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi se...jeg har vokter, schäfer

Fordeler:
- Jeg vet at kommer det noen fremmede på døren, så hører hun det og sier i fra. Vi bor i blokk, og hun hører forskjell på om det er naboen som kommer hjem eller om det kommer noen til oss. Hun skremte bort noen narkomane som banket på til leilighetene for et år siden for å "sondere terrenget". Etter at de hadde vært på ferde, var det flere eiendeler hos andre som forsvant. Da de banket på hos oss og naive bondejenta meg åpna, kom de fort fram til at de hadde banka på feil dør. Jeg føler altså en ekstra trygghet i å ha store skumle i huset.

- Jeg er ikke det minste bekymret for å gå på tur i sentrum på kvelden når jeg har henne med. Ikke at hun er farlig, men de fleste skygger banen når hun setter i gang bjeffemaskineriet.

Ulemper:
- De må læres at de ikke kan bjeffe på alt og alle.
- De er generelt mer løsmunnet og det kan bli litt mye av det gode.
- De krever trening og oppdragelse i å lære seg når det er greit og når de skal holde kjeft.
- Vokt er jo at hunden er skeptisk mot det ukjente og gir beskjed om at en potensiell trussel er på vei, og det er flere drifter som spiller inn på om du har en god vokterhund eller bare en som ser spøkelser over alt.
- Vokt henger sammen med andre drifter som mot og skarphet ++ og det kan ligge både mye og lite tyngde bak voktingen. Det gjør deg spesielt ansvarlig for å ha god kontroll og å kjenne hunden din godt så det ikke oppstår farlige situasjoner. 

Nå du skriver vakt, så skille jeg det fra vokt med at vakt er mer varsling. Det er mange hunderaser som varsler. De sier fra om at "hey, mor! Nå kommer det noen, fiks opp!" mens vokter er mer "Hey, det kommer noen! Jeg fikser."
 

Edit: Jeg har en ikke-vokter også. Hun er bare happy-go-lucky, verden er en fløtekake og hun svever på en rosa sky. Alle er snille og vil bli hennes bestevenn. Det er igrunnen veldig greit det også. Hun bjeffer veldig sjeldent, er generelt mer åpen og tilgjengelig ovenfor fremmede. Generelt en veldig enkel hund å ha i hus. Schäferen er mer vurderende og "Du interesserer meg ikke til det motsatte er bevist"-holdning og hun oppsøker sjeldent fremmede. Hun er ikke aggressiv eller redd, bare tilbakeholden. Minien må konstant minnes på hilsemanerer, at det ikke er greit å løpe bort til alle hun ser osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Australian Shepherd, de er kjent for å ha mye vokt.

Fordeler:
- Vi vet når det kommer folk, hun varsler.
- Hun passer på hus og hage.
- Som Sprettballen sier, føler meg aldri utrygg når vi er på tur, uansett hvor. Jatzy er ikke store hunden, men dæven det er krutt om hun skrues på.


Ulemper:
- Kan for bli gneldrete.
- Kan bygge opp et strekt ressursforsvar ovenfor gjenstander/mat.
- Kan virke mistenksom mot fremmende.
- Kan finne på å vokte eier i situasjoner det ikke er nødvendig, f.eks i møte med andre hunder.

Ulempene er saker jeg synes fremtrer dersom eier ikke har kontroll, eller er klar over hva som bor i en aussie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en vakthund. Eller en varsler.  Puli.  

Fordeler : man trenger ikke ringeklokke.  

Ulemper : lyd.... Alle er potensielle øksemordere når de kommer inn døra her.

 

Hun er en sosial puli og blir fort venner med besøk , men ikke alle vakthunder er like enkle sånn.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ser egentlig bare ulemper med det. Jada, man føler seg jo litt ekstra trygg og passet på, men det er så vanvittig mye enklere med hunder som ikke tenker på sånt. Det er håndterbart, og jeg har ikke noe problem med å ta raser hvor jeg får det på kjøpet for å få de andre egenskapene jeg vil ha i hunden. Men det er enklere uten. Jeg har en med mye, en med litt og en husky som overhode ikke tenker på sånt. Alle som kommer er en velkommen ny venn. Men når man vil ha en viss type hunder med spesielle bruksegenskaper, så får man fort med litt vokting på kjøpet :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det er bare leven med hunder som varsler og/eller vokter :P Ingen fordeler, nei...

Enig..

Der er ikke en egenskap jeg ville satt høyest i jakten på en hund.  Det er unyttig og irriterende.  

Men samtidig så får man jo gjerne egenskaper som førerorintert etc i samme pakka :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en, og en som henger seg på. Han var i utgangspunktet ikke en utpreget vokter, han bjeffet aldri på døren. Helt til vi plutselig hadde en ruset person i gangen. Nå bjeffer han på alt som potensielt kan komme på døren. Han reagerer ikke på ringerklokken, men hvis noen tar i døren vår.  Vi har fryktelig mange alkoholikere og narkomane i borettslaget vårt, og de nærmeste her, så jeg føler meg ganske trygg med han her. Vi har vært borti at en ble drept av sin narkomane stesønn i borettslaget nedenfor, og en som tok overdose rett utenfor døren til blokken på bare de 2 årene her. I tillegg til slåsskamper og ran. Å ha en vokter her ser jeg på som deilig faktisk. Så får vi heller bare tåle at han bjeffer på de han ikke trenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Mud skrev:

Enig..

Der er ikke en egenskap jeg ville satt høyest i jakten på en hund.  Det er unyttig og irriterende.  

Men samtidig så får man jo gjerne egenskaper som førerorintert etc i samme pakka :)

 

Bare unødvendige og plagsomme egenskaper i en pakke, altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det samme, ingen fordeler egentlig. Jeg har jo voktere og joda, det kan være kjekt å vite at man går trygt over alt, men utover det er det egentlig bare ekstra stress og kjas. Det går fint å ha en, ihvertfall om man har en stødig en som ikke føler for å vokte i utide, men det er liksom bare ekstraarbeid. Mye kjekkere og enklere å ha en ikke voktende hund :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordeler:

  • Trygghet - med en stor, hårete schäfer med mørkt ansikt føler man seg rimelig trygg, både når man er alene hjemme eller er ute i mørket alene.
  • Risikoen for innbrudd mens bikkja er hjemme er ca NULL - ser man en frådende schäfer som brøler med hvitglinsende tenner så har man forhåpentligvis vett til å bryte seg inn et annet sted.
  • Du finner fort ut av det dersom det er uvedkommende på eiendommen.
  • Jehovas vitner trenger ikke så mye overtalelse før de går.

Ulemper:

  • LYD! Noen varsler på alt og alle, og i situasjoner de ikke trenger å varsle.
  • De må kontrolleres, er ikke så gøy hvis bikkja finner ut at tante Olga eller snekkeren ikke får komme inn i huset.
  • De kan ha alvor i seg - det er ikke sikkert det bare kommer lyd.
  • Kan skremme livsskiten av folk som uheldigvis kommer inn på tomta (kan være både positivt og negativt).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre aussier med ulik type vokt. Den første hadde ikke noe særlig til vokt i seg, det var vel mer varsling. Nummer to hadde godt av vokt og skarphet i seg og han hadde god balanse i det, så der var det bare fordeler. Han varslet ikke når noen kom på døra og brukte aldri egenskapene sine før det var nødvendig. Så klart var det ikke tvingende nødvendig å passe på meg og skjerme meg for møtende hunder, han jagde dem vekk med passe pondus, men det kom ikke før jeg ble syk, så sånn sett var det jo greit. Tredjemann, derimot, hadde lite mot og ble fryktagressiv. Det er ikke noe særlig å ha, altså! Det var det bare mas og kontroll, kontroll, kontroll fra min side. Veldig slitsomt og ikke et hundehold jeg ønsker å ha. 

Konklusjonen blir vel at så lenge hunden er godt balansert mentalt, så går det bra, er den ikke det, så blir det mye mas og det er mye ulikt på skalaen mellom godt balansert og fryktagressiv. De fleste av oss lever vel sånn til at vokt ofte blir en utfordring enn et gode. Å ha en reaktiv hund er krevende. Ser bare med labradoren min nå, det er ikke mye stress der, altså! Verden er et riktig så trivelig sted mener han, og det er ganske greit å ha en sånn type når man bor i tettbebygde strøk. Savner likevel å ha noen som kan si i fra hjemme og ute på tur og i større grad kunne passe på meg, men happy go lucky er veldig praktisk og enkelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også kan man jo legge til at man stort sett går trygt med hund uansett, fordi folk flest vet jo ikke nødvendigvis at store hårete malamuter ikke kommer til å gjøre noe om man blir overfalt, mens den som er halve størrelsen og har fluffy pels biter. Når jeg hadde kodak(malamute) og varga(malinois) så var det oftest kodak folk var redde for, men det er ikke han som hadde kommet til å bite noen for å si det slik. Han hadde nok ikke forsvart meg samme hva som hadde skjedd, så godlynt var han, men at det går en stor hund ved siden av noen er nok avskrekkende på de fleste uansett. Sånn om man tenker å ha vokter for tryggheten sin del så er nok ikke det nødvendig heller.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg ser egentlig bare ulemper med det. Jada, man føler seg jo litt ekstra trygg og passet på, men det er så vanvittig mye enklere med hunder som ikke tenker på sånt. Det er håndterbart, og jeg har ikke noe problem med å ta raser hvor jeg får det på kjøpet for å få de andre egenskapene jeg vil ha i hunden. Men det er enklere uten. Jeg har en med mye, en med litt og en husky som overhode ikke tenker på sånt. Alle som kommer er en velkommen ny venn. Men når man vil ha en viss type hunder med spesielle bruksegenskaper, så får man fort med litt vokting på kjøpet :) 

Jeg er enig med deg. Vokting er ikke en egenskap jeg vektlegger når jeg kjøper hund. Det er mer sånn at jeg må finne meg i at det følger med i pakkedealen. Nå synes jeg vokterfrøkna her er ganske grei da, hun er ikke noe gneldrehund heldigvis. Jeg er allergisk mot bjeffing. Det var litt mer styr med henne som unghund, men hun har alltid vært en stille hund hjemme. Bjeffer ikke fordi det går folk forbi eller naboen går i gangen.

Hun skremte vettet av elektrikeren en gang. For han kom inn uten å banke på først og det fant hun seg ikke i. Når jeg fikk kommet meg bort til henne og sagt det var greit så var det i orden, men hun viste meg da at hun "kan" jobben sin om det er nødvendig. Hun kunne jo ikke vite at han var ønsket når jeg ikke hadde invitert han inn liksom.

Samme med en jogger som syntes det var lurt å løpe rett mot oss mens vi satt og ventet på noen. Det fant hun seg heller ikke i. Hun sto og stirret stivt på joggeren før hun begynte å knurre og bjeffe når joggeren var et par meter borte. Det er også en situasjon jeg synes det var greit hun sa i fra i, for det var jo ganske truende atferd sett fra en hunds perspektiv. Ut over det får folk lov til å passere og eksistere uten noe særlig kjefting fra henne, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
30 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg er enig med deg. Vokting er ikke en egenskap jeg vektlegger når jeg kjøper hund. Det er mer sånn at jeg må finne meg i at det følger med i pakkedealen. Nå synes jeg vokterfrøkna her er ganske grei da, hun er ikke noe gneldrehund heldigvis. Jeg er allergisk mot bjeffing. Det var litt mer styr med henne som unghund, men hun har alltid vært en stille hund hjemme. Bjeffer ikke fordi det går folk forbi eller naboen går i gangen.

Hun skremte vettet av elektrikeren en gang. For han kom inn uten å banke på først og det fant hun seg ikke i. Når jeg fikk kommet meg bort til henne og sagt det var greit så var det i orden, men hun viste meg da at hun "kan" jobben sin om det er nødvendig. Hun kunne jo ikke vite at han var ønsket når jeg ikke hadde invitert han inn liksom.

Samme med en jogger som syntes det var lurt å løpe rett mot oss mens vi satt og ventet på noen. Det fant hun seg heller ikke i. Hun sto og stirret stivt på joggeren før hun begynte å knurre og bjeffe når joggeren var et par meter borte. Det er også en situasjon jeg synes det var greit hun sa i fra i, for det var jo ganske truende atferd sett fra en hunds perspektiv. Ut over det får folk lov til å passere og eksistere uten noe særlig kjefting fra henne, hehe.

Av mine to terver, så er det ikke den som har lettest for å bjeffe som har mest vokting :) Han som vokter mest skal det mer til før bjeffer enn han andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor alene og gjør mange ting alene, som for eksempel å gå på stranda, så for meg er det en veldig trygghet at hunden vokter. Har også opplevd at hundene mine er bedre til å bedømme mennesker enn jeg er. Hadde schæfer før og nå har jeg schæferblanding som også vokter.

Bakdelen er at man må regne det inn i treningen, man må trene på å gå forbi andre hunder (og mennesker), trene på å ikke reagere så mye på mennesker som ser rare ut (med hatt, uniform og lignende), trene på å ikke vokte bilen for mye (men det kan jo være en fordel siden det er mindre attraktivt å stjele en bil med en rasende schæfer inni), og trene på at det kommer besøkende.

Ting som jeg må tenke på er at jeg tar bort hunden fra døra når det kommer folk, og introduserer henne når de har satt seg ned i stua og alt er rolig. Det er lurt å ikke la en voktende hund stå ute i bånd foran huset, og å holde den borte fra store vinduer på fremsiden, så man ikke får en hund som står og øser seg opp over folk som går forbi. Ellers trener jeg kontakttrening/sladremetoden/alternativ adferd i "voktesituasjoner".

Så fordelen er ekstra trygghet, og bakdelen er ekstra arbeid :)

Og det som er ekstra bakdel er om man har overtatt en dårlig sosialisert hund eller en som er blitt mishandlet, da vil de jo ta ut redselen i vokting, og man må trene ekstra mye.

Men jeg foretrekker absolutt en hund som vokter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tuvane skrev:

Fordeler:

  • Trygghet - med en stor, hårete schäfer med mørkt ansikt føler man seg rimelig trygg, både når man er alene hjemme eller er ute i mørket alene.
  • Risikoen for innbrudd mens bikkja er hjemme er ca NULL - ser man en frådende schäfer som brøler med hvitglinsende tenner så har man forhåpentligvis vett til å bryte seg inn et annet sted.
  • Du finner fort ut av det dersom det er uvedkommende på eiendommen.
  • Jehovas vitner trenger ikke så mye overtalelse før de går.

Tja, erfaringsmessig overvurderer man nok lett den effekten en stor, voktende hund har på ubudne gjester :P Jeg tar selvsagt høyde for at schäfere har mer avskrekkende virkning på folk, enn en dogo eller to, men må si jeg har mine tvil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Tja, erfaringsmessig overvurderer man nok lett den effekten en stor, voktende hund har på ubudne gjester :P Jeg tar selvsagt høyde for at schäfere har mer avskrekkende virkning på folk, enn en dogo eller to, men må si jeg har mine tvil...

Jeg kjenner ingen med schäfer som har hatt innbrudd mens de har hatt hunder i huset, i alle fall. :P

Hvis jeg selv var innbruddstyv hadde jeg nok holdt meg til hus uten hund, evt hus med retrievere i. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Tuvane skrev:

Jeg kjenner ingen med schäfer som har hatt innbrudd mens de har hatt hunder i huset, i alle fall. :P

Hvis jeg selv var innbruddstyv hadde jeg nok holdt meg til hus uten hund, evt hus med retrievere i. :P

Nei, jeg har aldri hatt innbrudd, hverken før eller etter dogoene :P Og jeg tenkte jo også at "ingen bryter seg inn et sted hvor de møter noe slikt i døra". Allikevel har jeg nok av anekdoter som tilsier at folk egentlig ikke bryr seg veldig mye om å møte et digert, gneldrende gap :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh! Jeg er 100% klar over at jeg kanskje er er påvirket av den cuba libren, den hvite russeren og de gin-tonicene og vinen jeg har drukket i kveld, men jeg hadde aldri trudd at det kunne vært så digg å ha en vokter/varler (for jeg vet ikke helt forskjellen) før jeg faktisk hadde en selv. 

Min hund er stort sett glad i alle, med mindre du er suspekt. 
Eksempel nr 1: Uteligger i Ungarn som vi hilste på hver dag og som var verdens triveligste fyr. En dag var denne uteliggeren tydelig full og hadde ikke de grensene som han vanligvis hadde mot meg. Hunden min stiller seg mellom fyren og meg og kommer med tydelig språk på at dette ikke er greit. Fyren hopper en meter bakover, unnskylder seg, og vi er ferdige med saken. Neste gang vi møter han er han igjen en kul person å få kos ifra.

Eksempel nr. 2: Hunden er vant til at folk kommer og går i huset og vi har stort sett døren ulåst. En dag kommer det en gammel, forvirret mann inn i gangen vår, han visste ikke helt hvor han hørte til. Hunden løper til og bjeffer og holder mannen på plass til vi kommer til og forteller at dette går greit og tar over situasjonen (hører kanskje til historien at gammlinen var fange i Japan under krigen og hadde opplevd litt av hvert). 

Eksempel nr. 3: Tanukis reaksjon på spøkelsene i MH. En del i den testen jeg kan sette fingeren på, f.eks at han ga **** i siste moment og stakk på jakt etter en elg og alt røk til *******, men akkurat det å passe på meg syntes jeg han gjorde bra. 

Eksempel nr. 4: Vi er ikke alltid enige i hva det er vits i å forsvare meg for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en retriever som voktet faktisk. Hun vil jeg anser som litt krevende i enkelte situasjoner nettopp pga av det. Hun passet hagen, greit nok. Det gjør malamutene til en viss grad og, men hun hadde full kontroll på hvilke folk som fikk komme inn i huset og hvilke folk som fikk komme mot meg på tur. Kom det uvedkommende på døra tilta hun. Spesielt om natta. Det var en periode det var mye innbrudd i boligområdet vi bodde. Samtlige naboer rundt oss hadde fått besøk om natta, men vi slapp. Retrieveren vekte oss et par ganger i denne perioden med noen illsinte og varslede brøl mot døra, og da stod det faktisk folk utenfor som prøvde å komme inn. De forsvant fort.. 

Hadde flere episoder der hun virkelig knurra og var klar til å forsvare meg da vi var ute alene på kvelden. Fulle folk og narkomane kunne ikke finne på å ta kontakt med oss. Da stod hun klar. Og hun hadde gått på. Garantert. Hjemme så var det helt greit med fremmede, men noen reagerte hun på. Og jeg er rimelig sikker på at det var folk jeg i utgangspunktet ikke ville ha noe med å gjøre. For hun var en sabla god menneskekjenner. Naboen vår var en sær type. En fyr som Elwira ikke slapp inn overhodet. En gang hadde han tatt inn posten, og skulle bare åpne døra vår for å legge den inn i gangen. Da var det bare flaks at jeg tilfeldigvis var rett i nærheten av bikkja.

Disse egenskapene var stort sett pes, men jeg følte meg trygg. Hadde et par veldig ekle hendelser i skogen der menn oppsøkte teltet mitt, og de kom ikke ikke langt. Elwira lå og knurra og viste tenner ved siden av meg hele kvelden og natta. Utrolig ekle opplevelser, men hun passa på! Godt på. Det hadde ikke malamutene gjort.. Den delen savner jeg litt faktisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt boerboel (i England, kjøpt som vakthund pga ikke verdens beste nabolag) i ca ett år og en aussie også i ca ett år. Ser ingen fordeler i min hverdag med å ha vokting i hunden, og det kommer nok til å gå lang tid før jeg kjøper en hund med høy sannsynlighet for at har vokting i seg. 
Det er veldig lite jeg gjør hvor jeg føler at "nei dette tør jeg ikke gjøre alene" eller at noen f. eks skal bryte seg inn og hunden ville være det som forandret situasjonen. 

Eller for å si det på en annen måte; de eventuelle fordelene jeg kunne fått med voktingene blir så små vektet opp mot ulempene de ville hatt i mitt hundehold (de egenskapene du må dempe og forholde deg til samtidig). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en schäfer i etasjen over. (Vi leier i kjelleren av et hus) Skal nevnes at oppdragelsen på denne er manglende, men han er en snill, overlykkelig kar for de han kjenner. :P 

Fordeler:
- Jeg er overhodet ikke bekymra for innbrudd, selv når mannen er bortreist. Har du gått forbi her når bikkja er hjemme alene så setter du ikke en fot på tomta igjen, om planen din var å rane huset. :lol: Og generelt å møte et stirrende tryne i gangvinduet når eier er hjemme kan være ganske avskremmende for en med slike hensikter. 

Ulemper:
- Mye lyd, spesielt når han er alene, ute i garde eller i bil. Bil er nok mest ekstremt, da er han rimelig rasende, spesielt på andre hunder.  
- Han mener også at nabobikkja er en inntrenger, noe som har sendt den til dyrelegen en gang etter en uheldig situasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...