Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg traff min kjære på nettet også.... :) På en side som heter Frodig.no. Det er ikke den mest brukte datingsiden, men jeg traff stort sett bare trivelige folk når jeg var aktiv der. Jeg luker fort ut de som er seriøse og de som bare er ute etter en ting... 

Jeg prøvde meg på Sukker også, men fikk så og si ingen respons der. Så jeg meldte meg fort ut. Siden jeg er overvektig, så fant jeg nettsiden Frodig.no og trivdes godt der. 

Første gang jeg traff min kjære på cafe, så visste jeg at han SKAL jeg treffe igjen :D Vi fikk kjemi med en gang, selv om han var veldig sjenert og ikke sa stort :) Men etter det første møte, så traff vi hverandre jevnlig :D Nå har vi vært sammen i 1 år og jeg kunne ikke funnet en bedre kjæreste. Han er jo også verdens snilleste og alt det der klisset :D 

Jeg tror nettdating blir mer og mer vanlig. Jeg hadde nok forblitt evig singel, hadde det ikke vært for disse nettdatingsidene :D Go for it, sier jeg.... :D Du vet jo ikke om du plutselig treffer drømmemannen :P 

  • Like 4
Skrevet

Jeg traff xn min via nett, og alt var ganske bra i starten.. Vi snakket masse, møttes og ble et par etter 2-3 møter bare. Flytta sammen etter 3mnd.. det funke ei lita stund, og nå har vi ikke kontakt,at all :)

Nettdating er vanskelig,og det er mye rart der ute :P

I tillegg er jeg ikke straight, og å finne ei med relativt samme interesser er ikke enkelt :P Dessuten,får man litt følelsen av at alle har vært på alle i det miljøet :P Ikke såå ille sikkert,men.. :P

Skrevet
På 2/10/2016 at 10:32 AM, Lillekrapyl skrev:

Traff mannen på IRC for snart 10 år siden :P ellers lite erfaring med nettdating

OMG IRC! Nesten glemt jeg hehe

Noen venninner og jeg var på IRC og traff en gjeng 10 mil fra oss. Vi endte opp med å bli veldig gode venner med dem, festa masse sammen og så klart måtte jeg innlede et forhold med han ene petimetern der. Varte ikke så lenge det altså, petimetere er ikke min greie. Men moro var det!

 

Sukker var ikke noe for meg. Jeg har tydeligvis idiot-magnet når jeg er på Sukker. Det gav jeg opp rimelig fort :P

Skrevet
På 10.2.2016 at 5:32 PM, Lillekrapyl skrev:

Traff mannen på IRC for snart 10 år siden :P ellers lite erfaring med nettdating

 

9 minutter siden, Nymeria skrev:

OMG IRC! Nesten glemt jeg hehe

Noen venninner og jeg var på IRC og traff en gjeng 10 mil fra oss. Vi endte opp med å bli veldig gode venner med dem, festa masse sammen og så klart måtte jeg innlede et forhold med han ene petimetern der. Varte ikke så lenge det altså, petimetere er ikke min greie. Men moro var det!

 

Sukker var ikke noe for meg. Jeg har tydeligvis idiot-magnet når jeg er på Sukker. Det gav jeg opp rimelig fort :P

IRC lever forøvrig fremdeles. Jeg kom på at en venninne også giftet seg med en av gutta vi traff via en kanal der. Det er 13 år siden jeg møtte mannen på IRC, så da er det ytterligere noen år siden de møttes. Jeg hadde noen mer og mindre tvilsomme irc-dates før den tid, men som aldri ble noe av... heldigvis?

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns nettdating er morsomt :ahappy: Ikke ta det for seriøst, så kan det være noen overrasker deg. Jeg ble medlem på Sukker bare for moro skyld, var egentlig ikke på jakt etter noe. Ble 1 date der. Har også hatt Tinder og Happn i noen år. Vært på et par Tinder dates, blant annet en som jeg fremdeles treffer den dag i dag :teehe: Så får tiden vise hva som skjer på den fronten. Ikke vært på noen Happn dater. Som jeg leste en dag på facebook - skjønner ikke hvorfor happn heter happn, det skjer jo aldri noe der :lol:

Skrevet

Jeg har aldri prøvd det selv, men jeg kjenner til flere som har funnet hverandre via nettdating, og senere har giftet seg, samt flere vellykkede Tinderforhold. Jeg vil tro at det er langt enklere å finne en egnet person via en nettdatingside enn å finne noen på byen (det forutsetter jo at man faktisk går på byen og at persontypen man leter etter går på byen). Der får man forhåpentligvis silet ut folk som ikke passer sånn noenlunde, og man kan ha løpende kontakt med flere personer samtidig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...