Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden det endelig har begynt å komme smått her igjen, tenkte jeg at jeg skulle dele noen bilder av de søte små.

Kull 1 (f. 18.12.2015)
12346408_10153723821526271_4609758676511

Gutt
10437325_10153724058091271_1347574708253
12347912_10153724058121271_5645448105758
IMG_9817.thumb.JPG.03ce82b9f83f87ec51525

Jente
12391027_10153724061491271_5539360873317
12391448_10153724061511271_7445348472071
IMG_9815.thumb.JPG.3fd20f655530d990541eb

Kull 2 (f. 25.01.2016)

Gutt 1 (over flere dager)
IMG_9808.thumb.JPG.13b8344f78808e41d3061
12625748_10153803540651271_1673686102_n.
12474094_10153808014311271_5725973018121

Gutt 2 (over flere dager)
IMG_9810.thumb.JPG.9b004cdee3a874703805e
12644756_10153807575351271_6428059373623
12647269_10153807575551271_7478192608546

  • Like 9
Skrevet

Herregud så søte! Søstern hadde en sånn en, han var kjempekosete og løp rundt i stua :D Men han ble dritsur når jeg fikk ilder :lol: Er det sånn at man kan løfte dem etter halen? Jeg mener å huske at det var det man skulle gjøre på den tiden, men aner ikke hvorfor eller om det egentlig er greit?

Skrevet
9 minutter siden, Krutsi skrev:

Chinchilla er fantastiske dyr! Så lenge de er mye håndtert ifra starten av.. 

Men dessverre et dyr man ikke kan ha her i hus pr i dag :P 

Min tammeste og mest kosete chinchilla kom faktisk fra pelsoppdretter, og alle ungene hans er/var like kosete og sosiale, så linjene har veldig mye å si på oppførselen. 
Men håndtering er viktig, var ganske mange som ble sjokkert på Oslo Pet Show når jeg sto der med en chinchilla i armene som bare lå og koste, og som de faktisk kunne holde. De fleste som hadde hatt eller kjente noen som hadde hatt chinchilla før fortalte at de omtrent ikke gikk ann og få tatt på.

2 minutter siden, Stine skrev:

Er det sånn at man kan løfte dem etter halen? 

Du skal ikke løfte dem etter halen, men du skal holde halen når du bærer dem, og støtte kroppen med den andre.
Grunnen til at du skal holde dem i halen er at det er det sterkeste leddet på kroppen, mens ribbeina er veldig skjøre, så det er for å unngå skade om de skulle finne på og hoppe ut av hendene på deg (som de gjerne gjør).

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, busann skrev:

 

Du skal ikke løfte dem etter halen, men du skal holde halen når du bærer dem, og støtte kroppen med den andre.
Grunnen til at du skal holde dem i halen er at det er det sterkeste leddet på kroppen, mens ribbeina er veldig skjøre, så det er for å unngå skade om de skulle finne på og hoppe ut av hendene på deg (som de gjerne gjør).

Ja, det var sånn det var ja :)

Skrevet
Akkurat nå, Toril skrev:

Fantastiske småtasser:wub:.

 

Ja de er ganske fantastiske.
Og det er lenge siden det ble kull hos meg av div. grunner. Moren til det øverste kullet er faktisk den siste ungen født før det ble pause. Så er på en måte veldig passene at hun var først. (Har hatt ett kull som ble født her i mellomtiden, men det var ikke min hunn, bare hadde henne på lån for å bruke henne i avl, eieren var like overrasket som meg).

  • Like 1
Skrevet

Min første helt egne var så tam at hun var løs med meg nesten hele tiden når jeg var hjemme.. Når vi gikk, så satt hun enten innenfor genseren eller i lomma foran på magen :P når vi leste lekser, satt hun på boka og så sammen med meg osv.. 

Deretter fikk jeg tak i to omplasseringsdyr.. De var ikke like tamme og beit gjerne hvis de fikk mulighet.. 

Skrevet

Åh, hallandussen da :wub:

Altså, det der var dårlig gjort å legge ut. Nå som jeg endelig hadde klart å rasjonalisere meg vekk fra å gjøre det for tiden tomme rotterommet vårt om til et chilla-rom (jeg tenkte jo at et rom det har bodd rotter på må jo, med litt tweaking, kunne passe perfekt til et par chins), og gå tilbake til rotter. Tanken har vært at jeg har vært i tvil om jeg vil binde opp rotterommet i så mange år, chillaer lever jo mye lenger enn rotter. Men så kommer du her, og er ekkel med å legge ut sånne nurkebilder. Argh, nå er jeg tilbake til å ville ha chillaer  :gaah:

  • Like 2
Skrevet

 

 

Bare ignorer lyden i bak runden, er fremdeles syk. Ignorer også til tider dårlige vinkler, ungene har ikke skjønt hva kant og fall er for noe rart.

  • Like 1
Skrevet
8 minutter siden, Lene_S skrev:

@busann Nå er du virkelig ekkel her, altså! 

*ikkegjørdetikkegjørdetikkegjørdet - ok-gjørdet*

Har du hjem til disse ungene? 

@Lene_S
Hehe, er ikke lett å motstå disse nurkene nei.

Ja planen er at disse skal bli hos meg i allefall en stund framover, til jeg ser om det er angora eller ikke (kan ta ett en stund før man vet det sikkert).
Om de ikke er angora selv så er de angora bærere, som betyr at de uansett koster mer enn en vanlig chinchilla.

Men om du skulle få lyst på chinchilla så ta kontakt, så kan jeg hjelpe deg å finne en oppdretter som har det du leter etter.

Skrevet

Da har det faktisk kommet smått her igjen. Det ble en gutt og en jente, som ble født mellom 07:30 og 08:30 i dag.
Bilder kommer senere, nå skal mor og barn få kose seg sammen.

Skrevet

Ny bilder av babyene.

De yngste, to rose, en gutt og en jente
 


Jenta12717152_999457293448541_397761701648455
12662706_999457250115212_90579430044249212733418_999457246781879_494156386804210

Gutten
12744026_999457333448537_370584728320203
12728948_999457336781870_784946661766629

De 2 eldste.

Jente (Morag's & Sapphire's Aletia)
12654378_999457353448535_120167451041574
12688371_999457480115189_452624115138676
12688230_999457526781851_409488641961002

Gutten (Morag's & Sapphire's Beowulf)
12717722_999457563448514_859210354242564
12742769_999457596781844_823198872566444

De grå babyene

Morag's Alexotraz
12717207_999457603448510_395678309163316
12742854_999457626781841_895786012081625
12662605_999457656781838_471760508494354

Morag's Kamikaze
12717399_999457710115166_26273725136994112717548_999457713448499_232896770023257
12715299_999457753448495_212000935324463

Under fotograferingen fikk vi besøk av en nysgjerrig pus
12717624_999457500115187_170630844962653 

  • Like 6
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...