Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hallo. :lol:

vi har en mutte valp på 6 mnd. Hann. Utrolig snill å grei. Å vi har bestemt at når han fyller 2 år vil vi ha en til.

men gud a meg hvor vanskelig det er å vente!!!! Vet vi bør vente til han er to år. Andre som har skaffa seg valp før den andre var helt voksen? Vet ærlig talt ikke om jeg greier å vente 1,5 år til. Men vet vi bør det og for enkelhetens skyld er det det vi ønsker. 

Men... hvordan kan jeg smøre tålmodigheten min, og klare å motstå fristelsen til å skaffe oss en til??? Hvordan gjør dere det?? :P

Jeg er så valp nr 2 sjuk at det klør i fingra. Å vi har jo knapt hatt den første i 4 mnd så aner jo ikke hvordan unghund tiden blir! Huff. Jeg vil ha en hund til!!!!

:icon_cry:

Skrevet

Mellom de to eldste hundene våres er det akkurat 1 år og 1 dag imellom :P Det har gått veldig bra, de er nå 7 og 6 år. Men han på 7 er verdens mest bedagelige hund, så det gjorde ikke så mye med en valp til. Men hvis det hadde vært den yngste hunden vi har på 3 år nå så kunne vi ikke kjøpt oss en ny valp! Hun begynner så smått å lande nå, så når hun har bikka 4 år tror jeg hun kan være klar for en ny valp inn i huset :) Så du må se ann den hunden du har nå :)

Skrevet

Unghundstida er så innmari ulik, den kan bli et ******* uten like, og det kan gå glatt, så selv om det er vanskelig å vente så prøv å hør på fornuften på det. En 6 mnd gammel hund er nesten alltid relativt snill og grei, det er fremover det kan bli spennende. Ei venninne av meg tenkte også på samme når valpen hennes var på den alderen, nå er krapylet 10 måneder og på billigsalg :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har to stk som det er 1 mnd imellom.. Den eldste fikk jeg tak i når de var rundt 1 år.. 

De har virkelig funnet tonen, og har bestandig noen likesinnede å herje med, finne på ting med eller sjekke ut nye områder.. 

Det er ikke bestandig like praktisk eller festlig.. 

Guest Klematis
Skrevet

Jeg ville kanskje venta litt til, for å se hvor mye jobb det blir med den du har i månedene framover. Det varierer sikkert hvordan det blir, men den unghunden jeg hadde for ikke så lenge siden, hadde jeg ikke takla to av, for å si det sånn. Hun var mye mer vill og gal enn jeg så for meg. Jeg hadde lyst til å gi henne bort til den første som meldte seg nesten hver dag ganske lenge. Da hun begynte å gå løs på veggene i huset ringte jeg oppdretteren og var nesten klar for å sende henne i retur. Jeg er glad jeg ikke gjorde det! Nå er hun straks 16 mnd, har landa, slutta med å hoppe og bite hele tiden, innventaret får være i fred, hun har fått tilbake hørselen og er 95% av tiden bare utrolig søt.

 

Skrevet

Jeg er kronisk valpesyk hele tiden, så det er en viss fare for at dette aldri går over, heller ikke når dere etterhvert har 2 :P Men litt mer seriøst, med den rasen dere har, viss dere vil ha en til av samme kjønn så bør dere vente. Om dere derimot tenker en av motsatt kjønn så er jo ikke aldersforskjell så viktig så da er det jo bare å spørre seg selv om hvor mye kapasitet dere har i hverdagen? Stort sett kan de jo gjøre ting sammen, men en gang i blant bør de jo få ut i verden på egen hånd uten den andre ved siden. Og hva gjør dere om dere får to stk vanskelige ungdommer etterhvert? Har dere da kapasitet til å gå med en og en? eller en hver om begge er like interessert i tur og hund? Eller kanskje dere må ut med en og en en periode fordi feks utagering e.l. kan være ganske smittsomt. Trening på evt problemer blir jo ofte litt mer utfordrende, men ellers er det jo ikke så himla mye mer å ha to unghunder kontra en ung og en voksen... For problemer blir jo gjerne større uansett så lenge man har to.. Det spiller egentlig ikke så stor rolle om man har to jevnaldrende eller en eldre og en ung, om man uansett må ut å trene de to hver for seg. Så da sitter man jo egentlig igjen med om man gidder å ta de med ut litt hver for seg en gang i blant så de får oppleve verden alene innimellom også, og det er jo egentlig ikke allverdens, for det er ikke noe man må gjøre hver dag liksom eller i timesvis pr hund.

Evt så finnes det jo også et annet alternativ, nemlig å ta over en litt eldre, voksen hund nå istedet for å vente til deres valp er godt voksen.

Skrevet

Jeg har flere i samme alder. Men ville ikke anbefalt det av flere årsaker til en som ikke har hatt litt forskjellig med hund før.


1) det er større sjanse for konflikt om de er for like i alder (også fordi om de er av ulikt kjønn - selv om alvorlighetsgraden da nok vil være mye lavere)

2) du får 2 unghunder samtidig. Når 1åringen har blitt 1,5 og valpen har blitt 1år så har du minst 6 mnd med 2 unghunder. Unghunder kan være festlige på måter man kanskje ikke tenkte over eller ikke helt forstod hva innebar før man opplever det selv.

3) det å skulle oppdra to hunder samtidig kan by på en del utfordringer, og de girer gjerne hverandre opp.

4) når man ikke har noen andre voksne hunder rundt gis ingenting gratis. Har man en voksen og veloppdragen hund så lærer faktisk valpen ganske mye av denne. Ikke minst om hundespråk.

 

Er sikkert mye mer også, men det var det jeg kom på i farta :)
Jeg liker mine hunder som er like i alder, et par av tispene liker ikke hverandre så godt, men det omgår jeg greit. De jobber fint i samme spann da. Og jeg holder en knapp på at det går over når de har fått vokst litt mer i hodet. Eldste blir 2 i mai, yngste har nettopp blitt 1.

 

Skrevet

Ja vi satser på å vente til neste sommer. Det er absolutt planen. Vi vil absolutt ha valp. Ga oss et helt annet forhold til hunden kontra den hunden vi fikk som voksen (omplasserings blandingshund som ble avliva av div issues). Vi er litt lystne på ei tispe og føler vi har kapasitet til det som kreves. Vi er to stk som liker godt å gå ut å trene med hunden og krangler nesten om hvem son tur det er. Haha. En av oss må være hjemme med barna. Vi går jo alle sammen når det passer men ofte blir turene etter middag og barna skal se barne tv pg så er det legge tid. Da er det lettere og gå en på tur. Det er også lettere og gå i ønska tempo uten barna. Hehe. Så vi er så absolutt åpne for at vi må ut med en og en av og til. Fordelene med og vente er jo maaaange. Og vi har i bunn og grunn bestemt det. Vi leter også etter rette hus med stooooor tomt☺ så faren for jeg går konstant valpesjuk er der nok. Kjenner igjen følelsen fra da jeg var ekstremt lysten på baby nr 2. Haha... 

Nei vi må nok bote tenna i sammen og smøre oss med tålmodighet. Prøve å slutte å holde oss oppdatert på hvem som får kull når. Søren ikke lett når finn-søket automatisk skriker malamute og namk sin side besøkes ofte. Haha. 

Jeg er frelst. Gjenstår dog å se om det vedvarer gjennom unghund perioden. Forvent det værste og håper på det beste:lol:

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg misunner eller synes synd på dere som går konstant valpesyke. Jeg synes valpetiden er noe dritt. Nå var riktignok nykomlingen ganske grei da, men nå er unghundtiden på full inntog og jeg hater henne litt av og til nå kjenner jeg. Mest fordi hun har blitt fryktelig oppfinnsom og rampete alene hjemme :P

  • Like 1
Skrevet

kommer an på rase og individ. Vi har flere som er jevngamle. Det går bra. Beholdt tre valper fra eget kull , de er nå 20 mnd. So far so good. har også to nå straks seks år gamle tisper, ikke kullsøstre men  kjøpt inn samme sommer- de er beste venner.  ellers er det ofte et år mellom våre hunder. En valp i året for å holde kontinuitet i spannet. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg mistet fullstendig lyst på valp etter at Vigdis ble født :P Og jeg er fortsatt ikke valpesyk men jeg vil ha ny hund, så da må man bare kjøpe seg en valp (putter ikke en voksen hund inn i flokken her)

Skrevet
Akkurat nå, HeleneFS skrev:

Åååå nå håpte jeg dette var en tråd for å hjelpe med å valpesyke soniser til å få ventetiden til å gå fortere jeg :P haha, trenger tips!!!!

Haha ja takk. Trenger tips til å få tiden til å gå. Fyller tiden med det jeg kan av aktiviteter med hunden jeg allerede har. Men ventetiden før vi fikk han var også uutholdelig. Men så fikk vi valp plutselig litt kjappere enn planlagt. Eller. Det car mye som skjedde så ble et annet kull født tidligere enn det opprinnelige?

brukte tiden på å lese lese lese, gikk en tur på omplasseringssenteret her og fikk hilse på noen andre valper. Dyrka hund for fyllt. Vet ikke om det hjalp. Tror ikke noe hjalp. Hehe. Maste på oppdretter etter nye bilder osv. Det er pining den ventinga. 

Håååååper det skal være et kull litt nærmere oss når vi ønsker slik vi kan dra på besøk litt ☺☺

Skrevet

Den ventetiden er et herk ja. Jeg er ikke spesielt valpesyk, men hundesyk. Etter siste Leonbergeren døde så har jeg planlagt nestemann nøye. 3-4 år etter kom jeg frem til rase og oppdretter, den tiden har gått greit og trodde jeg hadde allverden med tålmodighet, men tiden ifra jeg tok kontakt med oppdretter til vi får valpen virker bare uendelig lang. :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...