Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan smøre seg med tålmodighet?


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Hallo. :lol:

vi har en mutte valp på 6 mnd. Hann. Utrolig snill å grei. Å vi har bestemt at når han fyller 2 år vil vi ha en til.

men gud a meg hvor vanskelig det er å vente!!!! Vet vi bør vente til han er to år. Andre som har skaffa seg valp før den andre var helt voksen? Vet ærlig talt ikke om jeg greier å vente 1,5 år til. Men vet vi bør det og for enkelhetens skyld er det det vi ønsker. 

Men... hvordan kan jeg smøre tålmodigheten min, og klare å motstå fristelsen til å skaffe oss en til??? Hvordan gjør dere det?? :P

Jeg er så valp nr 2 sjuk at det klør i fingra. Å vi har jo knapt hatt den første i 4 mnd så aner jo ikke hvordan unghund tiden blir! Huff. Jeg vil ha en hund til!!!!

:icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellom de to eldste hundene våres er det akkurat 1 år og 1 dag imellom :P Det har gått veldig bra, de er nå 7 og 6 år. Men han på 7 er verdens mest bedagelige hund, så det gjorde ikke så mye med en valp til. Men hvis det hadde vært den yngste hunden vi har på 3 år nå så kunne vi ikke kjøpt oss en ny valp! Hun begynner så smått å lande nå, så når hun har bikka 4 år tror jeg hun kan være klar for en ny valp inn i huset :) Så du må se ann den hunden du har nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unghundstida er så innmari ulik, den kan bli et ******* uten like, og det kan gå glatt, så selv om det er vanskelig å vente så prøv å hør på fornuften på det. En 6 mnd gammel hund er nesten alltid relativt snill og grei, det er fremover det kan bli spennende. Ei venninne av meg tenkte også på samme når valpen hennes var på den alderen, nå er krapylet 10 måneder og på billigsalg :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to stk som det er 1 mnd imellom.. Den eldste fikk jeg tak i når de var rundt 1 år.. 

De har virkelig funnet tonen, og har bestandig noen likesinnede å herje med, finne på ting med eller sjekke ut nye områder.. 

Det er ikke bestandig like praktisk eller festlig.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg ville kanskje venta litt til, for å se hvor mye jobb det blir med den du har i månedene framover. Det varierer sikkert hvordan det blir, men den unghunden jeg hadde for ikke så lenge siden, hadde jeg ikke takla to av, for å si det sånn. Hun var mye mer vill og gal enn jeg så for meg. Jeg hadde lyst til å gi henne bort til den første som meldte seg nesten hver dag ganske lenge. Da hun begynte å gå løs på veggene i huset ringte jeg oppdretteren og var nesten klar for å sende henne i retur. Jeg er glad jeg ikke gjorde det! Nå er hun straks 16 mnd, har landa, slutta med å hoppe og bite hele tiden, innventaret får være i fred, hun har fått tilbake hørselen og er 95% av tiden bare utrolig søt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kronisk valpesyk hele tiden, så det er en viss fare for at dette aldri går over, heller ikke når dere etterhvert har 2 :P Men litt mer seriøst, med den rasen dere har, viss dere vil ha en til av samme kjønn så bør dere vente. Om dere derimot tenker en av motsatt kjønn så er jo ikke aldersforskjell så viktig så da er det jo bare å spørre seg selv om hvor mye kapasitet dere har i hverdagen? Stort sett kan de jo gjøre ting sammen, men en gang i blant bør de jo få ut i verden på egen hånd uten den andre ved siden. Og hva gjør dere om dere får to stk vanskelige ungdommer etterhvert? Har dere da kapasitet til å gå med en og en? eller en hver om begge er like interessert i tur og hund? Eller kanskje dere må ut med en og en en periode fordi feks utagering e.l. kan være ganske smittsomt. Trening på evt problemer blir jo ofte litt mer utfordrende, men ellers er det jo ikke så himla mye mer å ha to unghunder kontra en ung og en voksen... For problemer blir jo gjerne større uansett så lenge man har to.. Det spiller egentlig ikke så stor rolle om man har to jevnaldrende eller en eldre og en ung, om man uansett må ut å trene de to hver for seg. Så da sitter man jo egentlig igjen med om man gidder å ta de med ut litt hver for seg en gang i blant så de får oppleve verden alene innimellom også, og det er jo egentlig ikke allverdens, for det er ikke noe man må gjøre hver dag liksom eller i timesvis pr hund.

Evt så finnes det jo også et annet alternativ, nemlig å ta over en litt eldre, voksen hund nå istedet for å vente til deres valp er godt voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere i samme alder. Men ville ikke anbefalt det av flere årsaker til en som ikke har hatt litt forskjellig med hund før.


1) det er større sjanse for konflikt om de er for like i alder (også fordi om de er av ulikt kjønn - selv om alvorlighetsgraden da nok vil være mye lavere)

2) du får 2 unghunder samtidig. Når 1åringen har blitt 1,5 og valpen har blitt 1år så har du minst 6 mnd med 2 unghunder. Unghunder kan være festlige på måter man kanskje ikke tenkte over eller ikke helt forstod hva innebar før man opplever det selv.

3) det å skulle oppdra to hunder samtidig kan by på en del utfordringer, og de girer gjerne hverandre opp.

4) når man ikke har noen andre voksne hunder rundt gis ingenting gratis. Har man en voksen og veloppdragen hund så lærer faktisk valpen ganske mye av denne. Ikke minst om hundespråk.

 

Er sikkert mye mer også, men det var det jeg kom på i farta :)
Jeg liker mine hunder som er like i alder, et par av tispene liker ikke hverandre så godt, men det omgår jeg greit. De jobber fint i samme spann da. Og jeg holder en knapp på at det går over når de har fått vokst litt mer i hodet. Eldste blir 2 i mai, yngste har nettopp blitt 1.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi satser på å vente til neste sommer. Det er absolutt planen. Vi vil absolutt ha valp. Ga oss et helt annet forhold til hunden kontra den hunden vi fikk som voksen (omplasserings blandingshund som ble avliva av div issues). Vi er litt lystne på ei tispe og føler vi har kapasitet til det som kreves. Vi er to stk som liker godt å gå ut å trene med hunden og krangler nesten om hvem son tur det er. Haha. En av oss må være hjemme med barna. Vi går jo alle sammen når det passer men ofte blir turene etter middag og barna skal se barne tv pg så er det legge tid. Da er det lettere og gå en på tur. Det er også lettere og gå i ønska tempo uten barna. Hehe. Så vi er så absolutt åpne for at vi må ut med en og en av og til. Fordelene med og vente er jo maaaange. Og vi har i bunn og grunn bestemt det. Vi leter også etter rette hus med stooooor tomt☺ så faren for jeg går konstant valpesjuk er der nok. Kjenner igjen følelsen fra da jeg var ekstremt lysten på baby nr 2. Haha... 

Nei vi må nok bote tenna i sammen og smøre oss med tålmodighet. Prøve å slutte å holde oss oppdatert på hvem som får kull når. Søren ikke lett når finn-søket automatisk skriker malamute og namk sin side besøkes ofte. Haha. 

Jeg er frelst. Gjenstår dog å se om det vedvarer gjennom unghund perioden. Forvent det værste og håper på det beste:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg misunner eller synes synd på dere som går konstant valpesyke. Jeg synes valpetiden er noe dritt. Nå var riktignok nykomlingen ganske grei da, men nå er unghundtiden på full inntog og jeg hater henne litt av og til nå kjenner jeg. Mest fordi hun har blitt fryktelig oppfinnsom og rampete alene hjemme :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kommer an på rase og individ. Vi har flere som er jevngamle. Det går bra. Beholdt tre valper fra eget kull , de er nå 20 mnd. So far so good. har også to nå straks seks år gamle tisper, ikke kullsøstre men  kjøpt inn samme sommer- de er beste venner.  ellers er det ofte et år mellom våre hunder. En valp i året for å holde kontinuitet i spannet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, HeleneFS skrev:

Åååå nå håpte jeg dette var en tråd for å hjelpe med å valpesyke soniser til å få ventetiden til å gå fortere jeg :P haha, trenger tips!!!!

Haha ja takk. Trenger tips til å få tiden til å gå. Fyller tiden med det jeg kan av aktiviteter med hunden jeg allerede har. Men ventetiden før vi fikk han var også uutholdelig. Men så fikk vi valp plutselig litt kjappere enn planlagt. Eller. Det car mye som skjedde så ble et annet kull født tidligere enn det opprinnelige?

brukte tiden på å lese lese lese, gikk en tur på omplasseringssenteret her og fikk hilse på noen andre valper. Dyrka hund for fyllt. Vet ikke om det hjalp. Tror ikke noe hjalp. Hehe. Maste på oppdretter etter nye bilder osv. Det er pining den ventinga. 

Håååååper det skal være et kull litt nærmere oss når vi ønsker slik vi kan dra på besøk litt ☺☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ventetiden er et herk ja. Jeg er ikke spesielt valpesyk, men hundesyk. Etter siste Leonbergeren døde så har jeg planlagt nestemann nøye. 3-4 år etter kom jeg frem til rase og oppdretter, den tiden har gått greit og trodde jeg hadde allverden med tålmodighet, men tiden ifra jeg tok kontakt med oppdretter til vi får valpen virker bare uendelig lang. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...