Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan smøre seg med tålmodighet?


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Hallo. :lol:

vi har en mutte valp på 6 mnd. Hann. Utrolig snill å grei. Å vi har bestemt at når han fyller 2 år vil vi ha en til.

men gud a meg hvor vanskelig det er å vente!!!! Vet vi bør vente til han er to år. Andre som har skaffa seg valp før den andre var helt voksen? Vet ærlig talt ikke om jeg greier å vente 1,5 år til. Men vet vi bør det og for enkelhetens skyld er det det vi ønsker. 

Men... hvordan kan jeg smøre tålmodigheten min, og klare å motstå fristelsen til å skaffe oss en til??? Hvordan gjør dere det?? :P

Jeg er så valp nr 2 sjuk at det klør i fingra. Å vi har jo knapt hatt den første i 4 mnd så aner jo ikke hvordan unghund tiden blir! Huff. Jeg vil ha en hund til!!!!

:icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellom de to eldste hundene våres er det akkurat 1 år og 1 dag imellom :P Det har gått veldig bra, de er nå 7 og 6 år. Men han på 7 er verdens mest bedagelige hund, så det gjorde ikke så mye med en valp til. Men hvis det hadde vært den yngste hunden vi har på 3 år nå så kunne vi ikke kjøpt oss en ny valp! Hun begynner så smått å lande nå, så når hun har bikka 4 år tror jeg hun kan være klar for en ny valp inn i huset :) Så du må se ann den hunden du har nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unghundstida er så innmari ulik, den kan bli et ******* uten like, og det kan gå glatt, så selv om det er vanskelig å vente så prøv å hør på fornuften på det. En 6 mnd gammel hund er nesten alltid relativt snill og grei, det er fremover det kan bli spennende. Ei venninne av meg tenkte også på samme når valpen hennes var på den alderen, nå er krapylet 10 måneder og på billigsalg :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to stk som det er 1 mnd imellom.. Den eldste fikk jeg tak i når de var rundt 1 år.. 

De har virkelig funnet tonen, og har bestandig noen likesinnede å herje med, finne på ting med eller sjekke ut nye områder.. 

Det er ikke bestandig like praktisk eller festlig.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg ville kanskje venta litt til, for å se hvor mye jobb det blir med den du har i månedene framover. Det varierer sikkert hvordan det blir, men den unghunden jeg hadde for ikke så lenge siden, hadde jeg ikke takla to av, for å si det sånn. Hun var mye mer vill og gal enn jeg så for meg. Jeg hadde lyst til å gi henne bort til den første som meldte seg nesten hver dag ganske lenge. Da hun begynte å gå løs på veggene i huset ringte jeg oppdretteren og var nesten klar for å sende henne i retur. Jeg er glad jeg ikke gjorde det! Nå er hun straks 16 mnd, har landa, slutta med å hoppe og bite hele tiden, innventaret får være i fred, hun har fått tilbake hørselen og er 95% av tiden bare utrolig søt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kronisk valpesyk hele tiden, så det er en viss fare for at dette aldri går over, heller ikke når dere etterhvert har 2 :P Men litt mer seriøst, med den rasen dere har, viss dere vil ha en til av samme kjønn så bør dere vente. Om dere derimot tenker en av motsatt kjønn så er jo ikke aldersforskjell så viktig så da er det jo bare å spørre seg selv om hvor mye kapasitet dere har i hverdagen? Stort sett kan de jo gjøre ting sammen, men en gang i blant bør de jo få ut i verden på egen hånd uten den andre ved siden. Og hva gjør dere om dere får to stk vanskelige ungdommer etterhvert? Har dere da kapasitet til å gå med en og en? eller en hver om begge er like interessert i tur og hund? Eller kanskje dere må ut med en og en en periode fordi feks utagering e.l. kan være ganske smittsomt. Trening på evt problemer blir jo ofte litt mer utfordrende, men ellers er det jo ikke så himla mye mer å ha to unghunder kontra en ung og en voksen... For problemer blir jo gjerne større uansett så lenge man har to.. Det spiller egentlig ikke så stor rolle om man har to jevnaldrende eller en eldre og en ung, om man uansett må ut å trene de to hver for seg. Så da sitter man jo egentlig igjen med om man gidder å ta de med ut litt hver for seg en gang i blant så de får oppleve verden alene innimellom også, og det er jo egentlig ikke allverdens, for det er ikke noe man må gjøre hver dag liksom eller i timesvis pr hund.

Evt så finnes det jo også et annet alternativ, nemlig å ta over en litt eldre, voksen hund nå istedet for å vente til deres valp er godt voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere i samme alder. Men ville ikke anbefalt det av flere årsaker til en som ikke har hatt litt forskjellig med hund før.


1) det er større sjanse for konflikt om de er for like i alder (også fordi om de er av ulikt kjønn - selv om alvorlighetsgraden da nok vil være mye lavere)

2) du får 2 unghunder samtidig. Når 1åringen har blitt 1,5 og valpen har blitt 1år så har du minst 6 mnd med 2 unghunder. Unghunder kan være festlige på måter man kanskje ikke tenkte over eller ikke helt forstod hva innebar før man opplever det selv.

3) det å skulle oppdra to hunder samtidig kan by på en del utfordringer, og de girer gjerne hverandre opp.

4) når man ikke har noen andre voksne hunder rundt gis ingenting gratis. Har man en voksen og veloppdragen hund så lærer faktisk valpen ganske mye av denne. Ikke minst om hundespråk.

 

Er sikkert mye mer også, men det var det jeg kom på i farta :)
Jeg liker mine hunder som er like i alder, et par av tispene liker ikke hverandre så godt, men det omgår jeg greit. De jobber fint i samme spann da. Og jeg holder en knapp på at det går over når de har fått vokst litt mer i hodet. Eldste blir 2 i mai, yngste har nettopp blitt 1.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi satser på å vente til neste sommer. Det er absolutt planen. Vi vil absolutt ha valp. Ga oss et helt annet forhold til hunden kontra den hunden vi fikk som voksen (omplasserings blandingshund som ble avliva av div issues). Vi er litt lystne på ei tispe og føler vi har kapasitet til det som kreves. Vi er to stk som liker godt å gå ut å trene med hunden og krangler nesten om hvem son tur det er. Haha. En av oss må være hjemme med barna. Vi går jo alle sammen når det passer men ofte blir turene etter middag og barna skal se barne tv pg så er det legge tid. Da er det lettere og gå en på tur. Det er også lettere og gå i ønska tempo uten barna. Hehe. Så vi er så absolutt åpne for at vi må ut med en og en av og til. Fordelene med og vente er jo maaaange. Og vi har i bunn og grunn bestemt det. Vi leter også etter rette hus med stooooor tomt☺ så faren for jeg går konstant valpesjuk er der nok. Kjenner igjen følelsen fra da jeg var ekstremt lysten på baby nr 2. Haha... 

Nei vi må nok bote tenna i sammen og smøre oss med tålmodighet. Prøve å slutte å holde oss oppdatert på hvem som får kull når. Søren ikke lett når finn-søket automatisk skriker malamute og namk sin side besøkes ofte. Haha. 

Jeg er frelst. Gjenstår dog å se om det vedvarer gjennom unghund perioden. Forvent det værste og håper på det beste:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg misunner eller synes synd på dere som går konstant valpesyke. Jeg synes valpetiden er noe dritt. Nå var riktignok nykomlingen ganske grei da, men nå er unghundtiden på full inntog og jeg hater henne litt av og til nå kjenner jeg. Mest fordi hun har blitt fryktelig oppfinnsom og rampete alene hjemme :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kommer an på rase og individ. Vi har flere som er jevngamle. Det går bra. Beholdt tre valper fra eget kull , de er nå 20 mnd. So far so good. har også to nå straks seks år gamle tisper, ikke kullsøstre men  kjøpt inn samme sommer- de er beste venner.  ellers er det ofte et år mellom våre hunder. En valp i året for å holde kontinuitet i spannet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, HeleneFS skrev:

Åååå nå håpte jeg dette var en tråd for å hjelpe med å valpesyke soniser til å få ventetiden til å gå fortere jeg :P haha, trenger tips!!!!

Haha ja takk. Trenger tips til å få tiden til å gå. Fyller tiden med det jeg kan av aktiviteter med hunden jeg allerede har. Men ventetiden før vi fikk han var også uutholdelig. Men så fikk vi valp plutselig litt kjappere enn planlagt. Eller. Det car mye som skjedde så ble et annet kull født tidligere enn det opprinnelige?

brukte tiden på å lese lese lese, gikk en tur på omplasseringssenteret her og fikk hilse på noen andre valper. Dyrka hund for fyllt. Vet ikke om det hjalp. Tror ikke noe hjalp. Hehe. Maste på oppdretter etter nye bilder osv. Det er pining den ventinga. 

Håååååper det skal være et kull litt nærmere oss når vi ønsker slik vi kan dra på besøk litt ☺☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ventetiden er et herk ja. Jeg er ikke spesielt valpesyk, men hundesyk. Etter siste Leonbergeren døde så har jeg planlagt nestemann nøye. 3-4 år etter kom jeg frem til rase og oppdretter, den tiden har gått greit og trodde jeg hadde allverden med tålmodighet, men tiden ifra jeg tok kontakt med oppdretter til vi får valpen virker bare uendelig lang. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...