Hundeeier ber foreldre passe på barna sine

[Justisia]

artikkel

Hundeeier: - Det er ikke mitt ansvar å passe på at deres barn oppfører seg bra rundt mitt dyr.

[Mud]

Men det er vel hundeeiers ansvar å passe på at hunden ikke blir plaget?  Det være seg av barn eller voksne?  

Det er et skremmende antall voksne som ikke vet hvor grensene til hunder går og hvordan man skal oppføre seg rundt de. Som hundeeier opplyser jeg barna om hvordan de skal oppføre seg, og hører de ikke ( har vel bare skjedd 1 gang på 18 år, barn er stort sett greie sånn, voksne er verre ) så får de ikke hilse.  

[Guest 2ne]

Nei, det er ikke hennes ansvar å passe på andres barn, men hun gjør heller ingen god jobb i å passe på - som i å beskytte - sin hund. Her lar hun en unge holde på med den til den prøver å bite. Det er en major fail av henne. 

[Sissi]

Jeg tror ikke man må være så redd for og si ifra til andre sine barn, om de går over grensen eller oppfører seg ufint. Jeg hadde ihvertfall ikke nølt og pratet med barnet enn og forvente noe hos foreldrene. Foreldre kan i noen tilfeller være helt blinde for at ikke alle liker barnet deres over seg. Jeg har selv opplevd unger som er pågående, men er jo ikke verre enn at jeg prater med dem, sier rett ut at sånn kan du ikke gjøre da blir hunden redd/usikker osv. og evt viser/forteller dem hvordan ting bør gjøres. Hører dem ikke etter,eller det blir for mye, ber jeg dem gå sin vei. Og sier gjerne ifra til foreldrene også om at hunden min blir usikker rundt barnet. Alltid på en blid og imøtekommende måte. Da er det egentlig opp til de hvordan de reagerer uten at det er mitt problem. Jeg har i grunn aldri møtt unger som ikke har respektert at jeg har sagt nok er nok .. de trenger bare og høre det rett frem. Man trenger ikke være uvennlig eller sur for at de forstår heller.

 

[SandyEyeCandy]

Sier i fra hele tida, jeg.

[xxx12345]

Men hvorfor i herrens navn stopper hun ikke ungen når hun ser den plager bikkja?

[simira]

Jeg stusset også på at hun ikke jaget bort ungen så fort hunden var ukomfortabel.

Ellers - jeg passer på bikkja mi - du passer på ungen din. Om du ikke passer på ungen får både du og den tåle at jeg gir beskjed.

[Sofie & Aska]

Ja, altså hvis du ser at hunden din er ukomfortabel så må du jo stoppe barnet før det går så langt at hunden prøver å bite!

[Snøfrost]

Jeg har ingen hemninger mot å si ifra til andres barn. Hverken når det gjelder mine hunder eller hvis de f.eks. plager en katt eller byduer. Er selvsagt blid og i møtekommende først, men hjelper det ikke så tar jeg hardere i. Ingen unger har blitt mer enn lit forskrekka og spake. Sjelden jeg møter problemet da. Stort sett kun når jeg er på tur i en større by, og det skjer jo ikke så ofte.

[Guest Maries]

Hunden min er med på jobb og jeg jobber i Oslo sentrum, tar kollektivt og har en liten, søt hund. Får daglig både barn og voksne som "kaster" seg over henne. Etter x antall ganger så har jeg begynt å bli ganske streng. Har opplevd flere ganger at foreldre dytter barna sine bort til hunden uten å spørre først. Da gir jeg foreldrene klar beskjed om at de må lære barna sine at de ikke skal gå bort til fremmede hunder uten å spørre først. 

[soelvd]

Selv om hun i teorien ikke har noe ansvar for hva ungen gjør så har hun i aller største grad ansvaret for hunden sin og å beskytte den mot ubehagelige situasjoner. Med det sagt er det vel ingen som dør av å si ifra til et barn i blant. Litt irriterende at det er nødvendig, ja, men det er jo ikke noen kjempekrise. Heller det enn å sette hunden min i en ubehagelig situasjon.

[Guest Maries]

Leste artikkelen en gang til litt nøyere og eier sa ifra gjentatte ganger til barnet som kom bort til hunden, men barnet ga seg ikke og foreldrene gjorde ikke noe. Mulig hun kunne vært tydeligere eller noe, men vet av erfaring at det ikke alltid er like lett... 

[Justisia]

1 time siden, Maries skrev:

Leste artikkelen en gang til litt nøyere og eier sa ifra gjentatte ganger til barnet som kom bort til hunden, men barnet ga seg ikke og foreldrene gjorde ikke noe. Mulig hun kunne vært tydeligere eller noe, men vet av erfaring at det ikke alltid er like lett... 

Hun har en pomeranian. Den er liten og veldig enkel å løfte opp. Hun tok, etter min mening, ikke det ansvar hun som hundeeier har påtatt seg da hun skaffet seg hunden: sørge for at den har det bra!

Har bodd og jobbet i Oslo, hadde hund med meg på banen, mye folk som på død og liv skulle klå på dem, unger og voksne. Jeg sa NEI (og ja, jeg var kjipern og sa det i ganske bestemt streng tone), hørte de ikke gikk jeg mellom hunden og de som ville klå slik at jeg fysisk sperret veien for dem. Ga de seg ikke da ble jeg SINT og fortalte at de fikk se til helskåte å pelle seg vekk og finne noe annet å klå på! De ble gjerne sure (dette var voksne da, for barna hørte som regel, og som regel var jeg ikke så streng i tonen til dem som mot voksne) og måtte slenge noe dritt til meg, men dem om det. 

Nå har jeg mindre hunder enn hva jeg hadde da, og hadde i en situasjon som jenta i artikkelen beskriver, tatt hunden min i armene og beskyttet den. Men, jeg tror vel at ungen hadde blitt taua inn av foreldra sine før det hadde skjedd ;-) Men jeg hadde ALDRI latt hundene mine bli plaget slik at de måtte forsvare seg slik den stakkars pommen hennes måtte.

[Guest Maries]

2 minutter siden, Justisia skrev:

Hun har en pomeranian. Den er liten og veldig enkel å løfte opp. Hun tok, etter min mening, ikke det ansvar hun som hundeeier har påtatt seg da hun skaffet seg hunden: sørge for at den har det bra!

Har bodd og jobbet i Oslo, hadde hund med meg på banen, mye folk som på død og liv skulle klå på dem, unger og voksne. Jeg sa NEI (og ja, jeg var kjipern og sa det i ganske bestemt streng tone), hørte de ikke gikk jeg mellom hunden og de som ville klå slik at jeg fysisk sperret veien for dem. Ga de seg ikke da ble jeg SINT og fortalte at de fikk se til helskåte å pelle seg vekk og finne noe annet å klå på! De ble gjerne sure (dette var voksne da, for barna hørte som regel, og som regel var jeg ikke så streng i tonen til dem som mot voksne) og måtte slenge noe dritt til meg, men dem om det. 

Nå har jeg mindre hunder enn hva jeg hadde da, og hadde i en situasjon som jenta i artikkelen beskriver, tatt hunden min i armene og beskyttet den. Men, jeg tror vel at ungen hadde blitt taua inn av foreldra sine før det hadde skjedd ;-) Men jeg hadde ALDRI latt hundene mine bli plaget slik at de måtte forsvare seg slik den stakkars pommen hennes måtte.

Jeg skjermer også hunden min og tar ansvar for det, men det er ikke så lett alltid og det er slitsomt enkelte ganger, så jeg forstår frustrasjonen i innlegget. 

[Lene_S]

4 timer siden, simira skrev:

Ellers - jeg passer på bikkja mi - du passer på ungen din. Om du ikke passer på ungen får både du og den tåle at jeg gir beskjed.

I to setninger summert AKKURAT hva jeg tenker om saken.