Gå til innhold
Hundesonen.no

Vårt whippet kull.


Mari_Anne
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg er ganske ny på forumet, men fikk lyst til å lage en "tråd" om whippet kullet vi venter. 
Tispen heter Tappinski's Run For The Mill (2 x CK på utstilling) og EUW15 Nord uch Kathstone's A Sunday Smile. Både Sandy og Marco, som de kalles til daglig, er øyenlyst u.a.
Vi har stor tro på kullet, og gleder oss noe enormt! :D Det blir ultralyd om to dager og jeg krysser fingrene for at det er noen små der. Det ser slik ut på Sandy, som er blitt veldig trøtt og rolig :).

Kullet er ventet 05. mars. Jeg oppdaterer mer etterhvert.

(Fotograf av Marcos bilde: Jessica Bolander)

Sandy_profil.jpg

Marco profil.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

En stund siden sist oppdatering, men nå er det noen spennende dager hos oss :D Sandy er kommet til dag 60 i drektigheten. Tempen er gått ned til 37,4. Men jeg antar den kanskje skal ytterligere ned før det regnes som ordentlig temp.fall. Noen som vil gjette kjønn og antall? ;-) 

DSC_1432.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, der så det fullt ut!

Rocket tok min "idealkull"-modell, så da får jeg gjette på åtte - fem tisper og tre hannhunder.

For en som ikke er vant til å tenke fargegenetikk i sitt oppdrett - hvordan er spådommene for en slik fargekombinasjon du har gjort her? Har de samme bunnfarge, men at faren er tigret (eller hva det heter for whippet), eller er det større forskjeller?

Lykke til med fødselen!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SFX skrev:

Oj, der så det fullt ut!

Rocket tok min "idealkull"-modell, så da får jeg gjette på åtte - fem tisper og tre hannhunder.

For en som ikke er vant til å tenke fargegenetikk i sitt oppdrett - hvordan er spådommene for en slik fargekombinasjon du har gjort her? Har de samme bunnfarge, men at faren er tigret (eller hva det heter for whippet), eller er det større forskjeller?

Lykke til med fødselefødsele

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kjennes veldig fullt ut. Nesten en magisk følelse å kjenne alle de små valpe-bevegelsene :-) 

Jeg er veldig spent på fargene, men tror de fleste vil bli varianter av brindle med hvitt. Sandy er den eneste i sitt kull som er fawn, de andre er brindle. Pappaen til dette kullet har kun brindle søsken, og brindle har lett for å "slå gjennom". Men det finnes mange ulike brindle -varianter også, og så håper jeg på at det blir noen fawn. Ellers er ikke farge det viktigste for meg. Håper bare fødselen går greit og at valpene er friske og livskraftige :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg beklager at jeg er litt sen til å oppdatere. 

Fødselen dro ut i langdrag. Det tok lang tid fra fostervannet gikk til første valp kom. Jeg ringte derfor vakthavende veterinær (den som hadde vakt var typisk nok en times kjøring unna) og vi skulle få komme. Men akkurat da vi skulle ut i bilen fikk jeg se i snuta på den lille, og snart var det født en vakker, liten gutt :). Jeg ringte veterinæren og avlyste ankomsten vår, for jeg trodde at når førstemann vel var ute, ville resten komme som perler på en snor. Dette skjedde ikke. Sandy hadde rier, men det var likevel ikke fremgang i fødselen. Jeg hadde løpende kontakt med veterinæren. Da det begynte komme grønne flytninger, tok jeg umiddelbart kontakt med veterinær igjen, og fikk beskjed om at nå var det bare å komme seg avgårde. Midt på natta måtte Sandy og den lille nyfødte ut på en times biltur. Jeg rakk jo tenke noen "worst-case-scenario" på veien opp og veien føltes uendelig. Men vi kom omsider frem og det ble raskt bestemt keisersnitt. Det gikk heldigvis veldig bra! :) En valp hadde ligger helt på tvers og gjort at alt stoppet opp.

Det var hele 9 valper inne i magen til Sandy (inkl. den som ble født hjemme), slik at det var vel MegaMarie og SFX som kom nærmest i antall da de gjettet 8. Toril var nok nærmest i gjettingen når det gjelder kjønnsfordeling, for det ble mange gutter. 7 flotte gutter og 2 nydelige jenter har vi å glede oss over :heart:. Fargene er ulike varianter av fawn og brindle. I begynnelsen hadde Sandy litt lite melk. Det er nok ikke så rart mtp at det ble en lang og slitsom fødsel som endte i keisersnitt. Men melkeproduksjonen har tatt seg opp veldig nå og alt ser heldigvis bra ut med både mor og barn :)

IMG_7963.JPG

IMG_7967.JPG

IMG_7974.JPG

IMG_7978.JPG

IMG_7985.JPG

IMG_7988.JPG

IMG_7998.JPG

IMG_8003.JPG

IMG_8005.JPG

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...