Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler


andreschj
 Share

Recommended Posts

God kveld. 

Har noen generelle spørsmål rundt det å eie og anskaffe seg en Rottweiler. Er veldig opptatt av at den hunden som skal inn i min familie får det best mulig hos meg. Jeg har tenkt på hund lenge og har stor interesse for det, men har tidligere vært for ung. Nå fyller jeg snart 18, og har planer om å anskaffe meg en hund etter videregående. Da skal jeg ha meg et friår og etterpå vil det bli 3 år til med studier. Jeg har noen spørsmål når det gjelder Rottweiler og hund generellt. Har noe erfaring med andre raser fra før av.

For en førstegangseier av en Rottweiler, burde man anskaffe seg en tispe eller hannhund? 

Valp eller omplassering? 

Og så tenker jeg spesielt på noe.

Hvor mye mosjon krever en Rottweiler daglig og kan den være alene på dagen når jeg studerer fra for eksempel 9:00 til 15:00. 

En hund vil hos meg få mye kos, oppmerksomhet og all den mosjonen den trenger. 

Takker for alle svar jeg får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og så kan du gå på Finn, søke på schäfer og rottweiler og se alle unghundene til omplassering fordi eierne har skaffet seg de ut fra det inntrykket du har..  Det går jo sikkert fint fordi de kjen

Det du beskriver er en turkompis, @andreschj, og det er vanvittig mange andre raser som egner seg bedre til det enn en rottweiler, når du egentlig ikke er så interessert i å drive med en hundesport.  

Ja, jeg skal prøve å skaffe meg mere erfaring og tenke grundig gjennom alt.

Hvis man er fersk, anbefaler jeg tispe.. De er mindre og kan være lettere å ha.. Valp eller voksen er veldig avhengig av både hund, kunnskap og hva man ønsker.. 

En rottweiler krever nok en del.. Den trenger å få virkelig brukt kroppen sin helst hver dag, men min 3-5 ganger i uka. Enten løpe løs i variert terreng, sykling, svømming osv.. Men den trenger også hjernetrim. Aller helst hver dag, men minimum annenhver dag.. Dette er voksen, en unghund kan nok trenge mer.. 

En rottweiler er ikke for noen som ønsker seg en kose-/turhund, men en treningskompis.. Du må faktisk være interessert å bruke mye tid på trening.. I tillegg bør du belage deg på å være med i en treningsgruppe eller bruke en del tid på kurs, hvis du er fersk, så slipper du vanlige problemer.. 

Ønsker du deg hund pga utseende, anbefaler jeg deg å sjekke ut mastiffer istedenfor.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rottis bør nok aller helst få komme til et hjem der den vil bli brukt til noe (hundesport), man trenger jo ikke nødvendigvis å ha så store ambisjoner mtp konkurranse osv, men ta den med på trening og la den få bruke seg slik den er ment. Ellers så er det jo veldig fysiske hunder som liker å rase rundt på tur og hunder som bør komme til noen som er en del aktiv. Hvor mye de krever kommer nok mer an på hvilke linjer du kjøper fra enn hvilket kjønn du velger, men generelt sett så kan jo ofte tisper være litt enklere på en del måter. Rottweilere er hunder som ikke nødvendigvis er omgjengelig med alt og alle av andre hunder når de har blitt voksne så ønsker man seg en hund får å gå i hundeparken så er det kanskje ikke rett valg, ellers har de jo mange fine kvaliteter og er gøyale hunder med rett oppdragelse og trening. :) 

Valp eller omplassering, gå for det du vil ha du, omplassering trenger ikke alltid å gå helt smertefritt det heller så etter min mening er ikke det nødvendigvis et tryggere valg.

De kan være hjemme alene en vanlig arbeids/skoledag så lenge de får gradvis tilvenning, som alle andre hunder :) Separasjonsangst kan jo forekomme hos noen hunder, men har ikke inntrykk av at rottis er en av de rasene hvor det er utbredt/vanlig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei. 

Tusen takk for svar. Jeg vet at jeg vil ha mer enn nok tid til kos og mosjon, og jeg ønsker meg veldig mye en Rottweiler. Det er vel den rasen jeg har tenkt mest på, foruten Border Collie, men dette er en helt annen type hund. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, andreschj skrev:

Hei. 

Tusen takk for svar. Jeg vet at jeg vil ha mer enn nok tid til kos og mosjon, og jeg ønsker meg veldig mye en Rottweiler. Det er vel den rasen jeg har tenkt mest på, foruten Border Collie, men dette er en helt annen type hund. 

 

Både border collie og rottweiler er raser som bør ha mer enn tur, og som bør brukes i en eller annen hundesport eller ihvertfall så bruke hodet sitt. Hvorfor ønsker du deg så veldig rottweiler? Er det andre store mastiffraser som kan passe bedre?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutes ago, simira said:

Både border collie og rottweiler er raser som bør ha mer enn tur, og som bør brukes i en eller annen hundesport eller ihvertfall så bruke hodet sitt. Hvorfor ønsker du deg så veldig rottweiler? Er det andre store mastiffraser som kan passe bedre?

For det første er jeg utrolig glad i å gå tur, så det vil bli mer enn 1 tur om dagen. Det vil bli turer både morgen, på dagen og kvelden. Flere i min familie har hatt denne rasen og jeg har sett så utrolig mye positivt ved rasen. Jeg er fascinert av Rottweiler sitt utseende, lojalitet og styrke. Det er rett og slett en god bestevenn. Det er selvfølgelig alle hunder, men det er denne rasen jeg har fått erfart mest og fått et inntrykk av. Jeg er fullt klar over at denne krever fysisk og mental trening slik at den er fornøyd hver eneste dag, men dette er ingen problem for meg. Jeg er innstilt på å ta vare på min kommende bestevenn med mye kos og mosjon. Jeg har aldri vurdert Mastiff, men jeg kan se litt på det og se om det er interresant. 

Takk for svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, andreschj skrev:

For det første er jeg utrolig glad i å gå tur, så det vil bli mer enn 1 tur om dagen. Det vil bli turer både morgen, på dagen og kvelden. Flere i min familie har hatt denne rasen og jeg har sett så utrolig mye positivt ved rasen. Jeg er fascinert av Rottweiler sitt utseende, lojalitet og styrke. Det er rett og slett en god bestevenn. Det er selvfølgelig alle hunder, men det er denne rasen jeg har fått erfart mest og fått et inntrykk av. Jeg er fullt klar over at denne krever fysisk og mental trening slik at den er fornøyd hver eneste dag, men dette er ingen problem for meg. Jeg er innstilt på å ta vare på min kommende bestevenn med mye kos og mosjon. Jeg har aldri vurdert Mastiff, men jeg kan se litt på det og se om det er interresant. 

Takk for svaret :)

Men du må huske på at en rottis er ikke bare en turhund.. De aller fleste trenger å få Bryne nøtta si skikkelig.. Ikke sånn type lett søk etter godbiter i 5 min.. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Men du må huske på at en rottis er ikke bare en turhund.. De aller fleste trenger å få Bryne nøtta si skikkelig.. Ikke sånn type lett søk etter godbiter i 5 min.. 

Og der har du grunnen i et nøtteskall for at jeg ikke har skaffet meg rottis, som er min favorittrase også. Jeg har rett og slett ikke den livsstilen, eller den interessen for bruk som skal til for å være en rottis verdig. Noen ganger må man bare innse at man ikke kan få alt en ønsker seg, hvis man skal være en god hundeeier.

Kjære TS, det finnes mange hunderraser som vil bli overlykkelige over det livet du kan gi, og virker å ha interesse for. Rottweiler er ikke nødvendigvis en av dem, det er en vanskelig førstegangshund. Har du f.eks. tenkt på stigmaet som følger med? Er du, som er såpass ung, forberedt på fordommene som vil møte deg? Er du forberedt på at mange vil gå over veien når de møter på deg? Den kan ikke slippes løs overalt fordi mange er redd for den, og du har et større sosialt ansvar med en slik type hund. I tillegg, selvfølgelig, til at det er en hund som krever fast hånd og konsekvent oppdragelse med lite rom for feil. 

Vær litt åpen, og kikk på andre raser. Ikke etter utseende eller hva du nødvendigvis har erfaring med, men etter bruksegenskaper og temperament. Det er førsteprioritet ved valg av rase, så kan andre ting tas med i beregningen dersom flere stiller likt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg skjønner godt at du syntes rottweilere virker som en flott rase. Så må jeg også si meg enig med hva andre har sagt her.

Akkurat nå har jeg australsk kelpie, og før det hadde jeg islandsk fårehund. Begge raser som trenger å få brukt hodet, og jeg trives med det. Selv om det er tider i løpet av et år da jeg ikke er så flink til å aktivisere som jeg føler jeg burde være. Og jeg jobber med å bli bedre på det; å gi meg selv et spark bak når det trengs.

Jeg ser også på rottweiler som en mulig fremtidig hund, men har gått flere runder med meg selv om det, og vil sikkert gå flere før jeg bestemmer meg. Rottweilere ER mye ansvar. Og selv om jeg liker hva jeg har lært om dem hittil, så er det fortsatt ikke sikkert at det blir en på meg.

Det er mange raser jeg syntes er nydelige, men som jeg fortsatt velger bort siden de ikke passer meg, eller jeg vet at jeg ikke kan gi dem den treningen de trenger. Noe på grunn av erfaring, noe på grunn av bruksområde, for eksempel. Jeg forstår veldig godt det å like en hunderase, men for det meste må man prøve å være realistisk(og hard mot seg selv), uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler for å skrive en liten motvekts-post her, syns det var mye advarsler.

Selv skaffet jeg meg en omplasserings-schæfer som førstegangshund, og det anbefaler man jo heller ikke vanligvis. Hun på omplasseringen (Tunge Hundepensjonat) plukket ut en flott 2.5 år gammel schæfertispe til meg, som hun kjente oppdretter til, og hun mente at denne hunden kom til å være rolig og fornuftig utifra hva hun kunne se, og utifra at hun kjente godt til oppdretters hunder. Og hun ble den mest eksemplariske hund man kan tenke seg, jeg hadde ingen problemer med henne bortsett fra at hun jaget katter. Og denne hundens eiere var også førstegangshundeeiere...

Naboen som bodde her før hadde en rottweiler, og denne hunden fikk lite mosjon og trening, men var likevel bare en "kosebamse", fantes ikke aggressiv i det hele tatt, fin på møtesituasjoner og alt. Men han kunne lage temmelig mye lyd når andre  hunder kom nær huset deres, så det er nok lurt å ikke la disse hundene stå utenfor huset og opparbeide frustrasjon fordi folk går forbi og de føler at de må vokte. Disse menneskene hadde hatt hund før, men de gjorde slett ikke alt riktig. Jeg tror ikke denne hunden fikk brukt hodet noe særlig, likevel var han veldig snill.

Poenget mitt er at det kommer også an på individet, og noen hunder ser ut som om de fint kan være førstegangshunder, selv om det ikke er "anbefalt". Og det er slett ikke alle som er forutintatt mot dem heller. Jeg har ikke tenkt særlig mye over at rottweiler blir sett på som skremmende, og det var mange som ikke var forutintatt mot min schæfer også, selv om jeg la merke til at noen syns hun var "uvanlig snill" da :)
Og dessuten er det jo bare bra at folk krysser gata når man kommer, så slipper man BÅDE å hilse på alle støtt, og slitsomme hilsesituasjoner med andre hunder ;)

Den hunden jeg har nå ser ikke "farlig" ut, så folk vil klappe henne, men hun er nervøs for fremmede, så det hadde vært bedre om de holdt seg litt unna faktisk. Jeg ser ikke det bare som en bakdel at folk har respekt for rasen, da får jo hunden fred for dem.

Det er jo heller ikke nødvendigvis slik at hvis man har hatt hund èn gang, så er man bedre egnet til å forebygge problemer. Jeg kjenner noen som hadde fuglehunder i årevis og skaffet seg en schæfer og fikk store problemer i møtesituasjoner, for hun var ikke forberedt på at hunden kunne være reaktiv. Hun var slett ikke bedre egnet fordi hun hadde hatt hund før. Hun hadde jo lært at hunder IKKE utagerte, og så fikk hun en som gjorde det. Hun gikk over til fuglehunder igjen etterpå.

På samme måte er det med min andre hund. Den første var eksemplarisk så jeg lærte ikke en dritt om hvordan takle eller forebygge problemer, og oh-la-la fikk jeg problemer med min leonberger/schæferblanding da hun kom i tenårene. Min forrige hund var IKKE reaktiv i møtesituasjoner, og hun var godt sosialisert med mennesker, så hvordan takle at din neste hund skifter personlighet når hun ser en møtende hund eller en enslig mann som går tur i skogen? Jeg måtte lære ALT på nytt.

Har aldri hatt en dårlig opplevelse med hverken schæfer eller rottweiler, men har blitt bitt av samojed som jo skal være så snille..

Så jeg tror det kommer veldig mye an på individet også, og at man vet at foreldrene er sunne mentalt, eller at man ser at en voksen omplasseringshund er det. Det tror jeg er like viktig som valg av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Schæferblanding skrev:

Føler for å skrive en liten motvekts-post her, syns det var mye advarsler.

Selv skaffet jeg meg en omplasserings-schæfer som førstegangshund, og det anbefaler man jo heller ikke vanligvis. Hun på omplasseringen (Tunge Hundepensjonat) plukket ut en flott 2.5 år gammel schæfertispe til meg, som hun kjente oppdretter til, og hun mente at denne hunden kom til å være rolig og fornuftig utifra hva hun kunne se, og utifra at hun kjente godt til oppdretters hunder. Og hun ble den mest eksemplariske hund man kan tenke seg, jeg hadde ingen problemer med henne bortsett fra at hun jaget katter. Og denne hundens eiere var også førstegangshundeeiere...

Naboen som bodde her før hadde en rottweiler, og denne hunden fikk lite mosjon og trening, men var likevel bare en "kosebamse", fantes ikke aggressiv i det hele tatt, fin på møtesituasjoner og alt. Men han kunne lage temmelig mye lyd når andre  hunder kom nær huset deres, så det er nok lurt å ikke la disse hundene stå utenfor huset og opparbeide frustrasjon fordi folk går forbi og de føler at de må vokte. Disse menneskene hadde hatt hund før, men de gjorde slett ikke alt riktig. Jeg tror ikke denne hunden fikk brukt hodet noe særlig, likevel var han veldig snill.

Poenget mitt er at det kommer også an på individet, og noen hunder ser ut som om de fint kan være førstegangshunder, selv om det ikke er "anbefalt". Og det er slett ikke alle som er forutintatt mot dem heller. Jeg har ikke tenkt særlig mye over at rottweiler blir sett på som skremmende, og det var mange som ikke var forutintatt mot min schæfer også, selv om jeg la merke til at noen syns hun var "uvanlig snill" da :)
Og dessuten er det jo bare bra at folk krysser gata når man kommer, så slipper man BÅDE å hilse på alle støtt, og slitsomme hilsesituasjoner med andre hunder ;)

Den hunden jeg har nå ser ikke "farlig" ut, så folk vil klappe henne, men hun er nervøs for fremmede, så det hadde vært bedre om de holdt seg litt unna faktisk. Jeg ser ikke det bare som en bakdel at folk har respekt for rasen, da får jo hunden fred for dem.

Det er jo heller ikke nødvendigvis slik at hvis man har hatt hund èn gang, så er man bedre egnet til å forebygge problemer. Jeg kjenner noen som hadde fuglehunder i årevis og skaffet seg en schæfer og fikk store problemer i møtesituasjoner, for hun var ikke forberedt på at hunden kunne være reaktiv. Hun var slett ikke bedre egnet fordi hun hadde hatt hund før. Hun hadde jo lært at hunder IKKE utagerte, og så fikk hun en som gjorde det. Hun gikk over til fuglehunder igjen etterpå.

På samme måte er det med min andre hund. Den første var eksemplarisk så jeg lærte ikke en dritt om hvordan takle eller forebygge problemer, og oh-la-la fikk jeg problemer med min leonberger/schæferblanding da hun kom i tenårene. Min forrige hund var IKKE reaktiv i møtesituasjoner, og hun var godt sosialisert med mennesker, så hvordan takle at din neste hund skifter personlighet når hun ser en møtende hund eller en enslig mann som går tur i skogen? Jeg måtte lære ALT på nytt.

Har aldri hatt en dårlig opplevelse med hverken schæfer eller rottweiler, men har blitt bitt av samojed som jo skal være så snille..

Så jeg tror det kommer veldig mye an på individet også, og at man vet at foreldrene er sunne mentalt, eller at man ser at en voksen omplasseringshund er det. Det tror jeg er like viktig som valg av rase.

Og så kan du gå på Finn, søke på schäfer og rottweiler og se alle unghundene til omplassering fordi eierne har skaffet seg de ut fra det inntrykket du har.. 

Det går jo sikkert fint fordi de kjenner en som er sånn og sånn.. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver er en turkompis, @andreschj, og det er vanvittig mange andre raser som egner seg bedre til det enn en rottweiler, når du egentlig ikke er så interessert i å drive med en hundesport. :) Det er lett å ønske seg en eller annen rase fordi de ser kule ut eller fordi naboen hadde en sånn mens en vokste opp, men det er helt avgjørende å starte med hva du vil bruke hunden til, hva du kan tilby den og kartlegge hvordan hverdagen din faktisk ser ut, sånn at du finner deg noe som passer inn i den, i stedet for at du må legge om hele livet ditt for å tilfredsstille en hund som kanskje blei mer krevende enn det du så for deg.

Til sammenligning går jeg rett i underkant av en mil hver dag med hundene mine, lengre i helgene og kortere om vi i stedet kløver, trekker kjetting, løper eller annet mer fysisk krevende. Jeg synes ikke at hundesporter som krever pirking på momenter er noe gøy, så jeg holder meg til fysisk trening. Jeg har en primitiv hunderase som trives med det. Jeg hadde lyst på rottweiler etter ei bestemt tispe da jeg først skulle ha hund, men er glad det aldri funka, for da ville jeg i dag hatt en hund jeg hadde hatt konstant dårlig samvittighet overfor. Jeg trener såpass mye med hundene mine at også en rottweiler ville blitt godt fornøyd med den fysiske stimuleringa, men poenget er at det bor så mye mer i dem! Det er mye drifter og kapasitet i en rottis, og sjøl om de selvsagt elsker å gå tur, synes jeg det blir feil å skaffe seg en sånn hund uten å stimulere de iboende egenskapene, og de blir ikke dekka av bare turer og sofakos. (Selvsagt er det mange som ville trivdes med det også, men det er ikke poenget, da en rottis ikke skal være en potetsekk). 

 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man tenger ikke aspirere til Norgesmesterskap i den eller andre grenen, eller være hjerneforsker for å ha en rottweiler, gud bedre. Har selv hatt rasen i mange år, var riktignok oppvokst med hund, men det var min første egne hund. Mange av de flinke, aktive hundevennene mine i rottismiljøet var førstegangs eiere, og det gikk helt utmerket med de fleste. Rasen trenger en bestemt hånd ja, og den trenger aktivisering og hodearbeid i tillegg til mosjonering. Det er en hund som det bor mye i, samkjønnsaggresjon er ikke ukjent, rasen har diverse helseissues, og de kan være sta som bare h.......-. Der fins mye useriøst oppdrett, det beste er nok å holde seg til raseklubbens valpelister, og sjekke nøye hva de forskjellige oppdretterne legger vekt på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, patricia skrev:

Man tenger ikke aspirere til Norgesmesterskap i den eller andre grenen, eller være hjerneforsker for å ha en rottweiler, gud bedre. Har selv hatt rasen i mange år, var riktignok oppvokst med hund, men det var min første egne hund. Mange av de flinke, aktive hundevennene mine i rottismiljøet var førstegangs eiere, og det gikk helt utmerket med de fleste. Rasen trenger en bestemt hånd ja, og den trenger aktivisering og hodearbeid i tillegg til mosjonering. Det er en hund som det bor mye i, samkjønnsaggresjon er ikke ukjent, rasen har diverse helseissues, og de kan være sta som bare h.......-. Der fins mye useriøst oppdrett, det beste er nok å holde seg til raseklubbens valpelister, og sjekke nøye hva de forskjellige oppdretterne legger vekt på.

Det er ingen som har sagt at man engang trenger å stille opp på en konkurranse..

men det er ikke rasen man kjøper seg fordi man vil ha en hund å gå tur med.. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, patricia skrev:

Man tenger ikke aspirere til Norgesmesterskap i den eller andre grenen, eller være hjerneforsker for å ha en rottweiler, gud bedre. Har selv hatt rasen i mange år, var riktignok oppvokst med hund, men det var min første egne hund. Mange av de flinke, aktive hundevennene mine i rottismiljøet var førstegangs eiere, og det gikk helt utmerket med de fleste. Rasen trenger en bestemt hånd ja, og den trenger aktivisering og hodearbeid i tillegg til mosjonering. Det er en hund som det bor mye i, samkjønnsaggresjon er ikke ukjent, rasen har diverse helseissues, og de kan være sta som bare h.......-. Der fins mye useriøst oppdrett, det beste er nok å holde seg til raseklubbens valpelister, og sjekke nøye hva de forskjellige oppdretterne legger vekt på.

Men her sier du jo akkurat det jeg peker på: Folka du viser til var aktive i rottismiljøet og ga dem hodebry i tillegg til mosjon. TS ønsker seg en turhund som også skal få kos.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar. Dere alle har mest sannsynlig mye mere greie på dette enn meg og dere vil sikkert hundens beste, og jeg vet Rottweiler er en krevende rase. Jeg skal virkelig tenke meg om flere ganger før jeg bestemmer meg, men alle raser kan jo i teorien være en fin familiehund med trening og en god eier. 

Noen andre raser jeg skulle vurdert?

Hva tenker dere for eksempel om Border collie?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie er også en rase som bør brukes til noe mer enn "tur og kos". Hvis du titter litt på forumet her så ser du flere som har problemer med bc og andre gjeterhundraser som jager biler, sykler og under, napper i beina og annen problemadferd. Dette oppstår lettere om hunden ikke blir brukt til noe.

Hva slags type hunder liker du? Bør hunden kunne gå løs? Har størrelse noen betydning? Har du noe i mot pelsstell?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du virkelig har lyst på rottweiler, og er klar for utfordringene det bærer med seg, og vet du vil bruke en god del tid på fysisk og psykisk trening, så synes jeg du skal få deg rottweiler. ? Jeg kjøpte en krevende rase som førstegangshund, og det var mye jobb, og mye prøving og feiling. Men er man villig til å bruke tid på det, lære av andre, be om hjelp, så går det jo bra. Jeg er iaf veldig glad for at jeg ikke kjøpte en rase som jeg egentlig ikke ville ha, og heller tok utfordringa. Selv om det var mye slit det første året. Sett deg bare godt inn i rasen og dens behov. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, simira said:

Border collie er også en rase som bør brukes til noe mer enn "tur og kos". Hvis du titter litt på forumet her så ser du flere som har problemer med bc og andre gjeterhundraser som jager biler, sykler og under, napper i beina og annen problemadferd. Dette oppstår lettere om hunden ikke blir brukt til noe.

Hva slags type hunder liker du? Bør hunden kunne gå løs? Har størrelse noen betydning? Har du noe i mot pelsstell?

 

Jeg vil ikke ha noen liten hund, men pelsstell er helt greit. Er veldig fint hvis man kan ha hunden litt løst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo feks se på bullmastiff eller engelsk mastiff, hvis du liker de store og kraftige.. 

Men; tenk godt igjennom et evt hundekjøp mtp høyskole. I mange byer er det vanskelig å få seg bosted der det er lov med hund, da koster det gjerne mer, og det er værre å finne noe med en stor hund enn liten.. og det kan også bli veldig mange timer du må være borte fra den litt avhengig om du skal jobbe ved siden av og av hva du skal gå.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Du kan jo feks se på bullmastiff eller engelsk mastiff, hvis du liker de store og kraftige.. 

Men; tenk godt igjennom et evt hundekjøp mtp høyskole. I mange byer er det vanskelig å få seg bosted der det er lov med hund, da koster det gjerne mer, og det er værre å finne noe med en stor hund enn liten.. og det kan også bli veldig mange timer du må være borte fra den litt avhengig om du skal jobbe ved siden av og av hva du skal gå.. 

Signerer. Nå gjorde jeg det selv, og angrer ikke et sekund. Hadde nok gjort akkurat det samme igjen, men det har ødelagt mye av skolegangen min :P Men for all del. Man kan være heldig, og man må være av en type som aldri gir opp uansett hvor håpløse situasjoner man blir stående i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, tutle said:

Signerer. Nå gjorde jeg det selv, og angrer ikke et sekund. Hadde nok gjort akkurat det samme igjen, men det har ødelagt mye av skolegangen min :P Men for all del. Man kan være heldig, og man må være av en type som aldri gir opp uansett hvor håpløse situasjoner man blir stående i.

Hva mener du med ødelagt skolegang?

Unnskyld at jeg spør, men vil gjerne vite så mye som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, andreschj skrev:

Hva mener du med ødelagt skolegang?

Unnskyld at jeg spør, men vil gjerne vite så mye som mulig.

Jeg også føler litt på den skolegangen.

Jeg fikk min første hund da jeg var 16, helt i starten av videregående. Nå er jeg straks 21 og jeg føler meg noen ganger ganske fanget mtp sosiale sammenhenger og andre ting relatert til skolen. Jeg har bare meg selv, så jeg får ikke dratt på feks foredrag arrangert av skolen, jeg kan ikke dra så mye på sosiale eventer fordi jeg ikke alltid har pass til hunden. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, men hunden stopper det.

Samtidig er jeg jo veldig glad i hundetrening og å drive med hund, så jeg gjør jo mye av det uansett, men jeg har så lyst til å gjøre mer som er i sammenheng med studiet mitt. Jeg kunne gjort det mye bedre om jeg ikke hadde hatt hund. Men samtidig så gir hun meg så mye at jeg ville valgt det samme igjen. Det er nok noe som er veldig, veldig viktig å tenke på, for du er også ung. Du MÅ tenke på hva du skal gjøre om du skal flytte for deg selv. Hva gjør du hvis du må jobbe i tillegg til å gå på skole? Hunden kan jo ikke være alene fra 7-21.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...