Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler


andreschj
 Share

Recommended Posts

God kveld. 

Har noen generelle spørsmål rundt det å eie og anskaffe seg en Rottweiler. Er veldig opptatt av at den hunden som skal inn i min familie får det best mulig hos meg. Jeg har tenkt på hund lenge og har stor interesse for det, men har tidligere vært for ung. Nå fyller jeg snart 18, og har planer om å anskaffe meg en hund etter videregående. Da skal jeg ha meg et friår og etterpå vil det bli 3 år til med studier. Jeg har noen spørsmål når det gjelder Rottweiler og hund generellt. Har noe erfaring med andre raser fra før av.

For en førstegangseier av en Rottweiler, burde man anskaffe seg en tispe eller hannhund? 

Valp eller omplassering? 

Og så tenker jeg spesielt på noe.

Hvor mye mosjon krever en Rottweiler daglig og kan den være alene på dagen når jeg studerer fra for eksempel 9:00 til 15:00. 

En hund vil hos meg få mye kos, oppmerksomhet og all den mosjonen den trenger. 

Takker for alle svar jeg får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og så kan du gå på Finn, søke på schäfer og rottweiler og se alle unghundene til omplassering fordi eierne har skaffet seg de ut fra det inntrykket du har..  Det går jo sikkert fint fordi de kjen

Det du beskriver er en turkompis, @andreschj, og det er vanvittig mange andre raser som egner seg bedre til det enn en rottweiler, når du egentlig ikke er så interessert i å drive med en hundesport.  

Ja, jeg skal prøve å skaffe meg mere erfaring og tenke grundig gjennom alt.

Hvis man er fersk, anbefaler jeg tispe.. De er mindre og kan være lettere å ha.. Valp eller voksen er veldig avhengig av både hund, kunnskap og hva man ønsker.. 

En rottweiler krever nok en del.. Den trenger å få virkelig brukt kroppen sin helst hver dag, men min 3-5 ganger i uka. Enten løpe løs i variert terreng, sykling, svømming osv.. Men den trenger også hjernetrim. Aller helst hver dag, men minimum annenhver dag.. Dette er voksen, en unghund kan nok trenge mer.. 

En rottweiler er ikke for noen som ønsker seg en kose-/turhund, men en treningskompis.. Du må faktisk være interessert å bruke mye tid på trening.. I tillegg bør du belage deg på å være med i en treningsgruppe eller bruke en del tid på kurs, hvis du er fersk, så slipper du vanlige problemer.. 

Ønsker du deg hund pga utseende, anbefaler jeg deg å sjekke ut mastiffer istedenfor.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rottis bør nok aller helst få komme til et hjem der den vil bli brukt til noe (hundesport), man trenger jo ikke nødvendigvis å ha så store ambisjoner mtp konkurranse osv, men ta den med på trening og la den få bruke seg slik den er ment. Ellers så er det jo veldig fysiske hunder som liker å rase rundt på tur og hunder som bør komme til noen som er en del aktiv. Hvor mye de krever kommer nok mer an på hvilke linjer du kjøper fra enn hvilket kjønn du velger, men generelt sett så kan jo ofte tisper være litt enklere på en del måter. Rottweilere er hunder som ikke nødvendigvis er omgjengelig med alt og alle av andre hunder når de har blitt voksne så ønsker man seg en hund får å gå i hundeparken så er det kanskje ikke rett valg, ellers har de jo mange fine kvaliteter og er gøyale hunder med rett oppdragelse og trening. :) 

Valp eller omplassering, gå for det du vil ha du, omplassering trenger ikke alltid å gå helt smertefritt det heller så etter min mening er ikke det nødvendigvis et tryggere valg.

De kan være hjemme alene en vanlig arbeids/skoledag så lenge de får gradvis tilvenning, som alle andre hunder :) Separasjonsangst kan jo forekomme hos noen hunder, men har ikke inntrykk av at rottis er en av de rasene hvor det er utbredt/vanlig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei. 

Tusen takk for svar. Jeg vet at jeg vil ha mer enn nok tid til kos og mosjon, og jeg ønsker meg veldig mye en Rottweiler. Det er vel den rasen jeg har tenkt mest på, foruten Border Collie, men dette er en helt annen type hund. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, andreschj skrev:

Hei. 

Tusen takk for svar. Jeg vet at jeg vil ha mer enn nok tid til kos og mosjon, og jeg ønsker meg veldig mye en Rottweiler. Det er vel den rasen jeg har tenkt mest på, foruten Border Collie, men dette er en helt annen type hund. 

 

Både border collie og rottweiler er raser som bør ha mer enn tur, og som bør brukes i en eller annen hundesport eller ihvertfall så bruke hodet sitt. Hvorfor ønsker du deg så veldig rottweiler? Er det andre store mastiffraser som kan passe bedre?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutes ago, simira said:

Både border collie og rottweiler er raser som bør ha mer enn tur, og som bør brukes i en eller annen hundesport eller ihvertfall så bruke hodet sitt. Hvorfor ønsker du deg så veldig rottweiler? Er det andre store mastiffraser som kan passe bedre?

For det første er jeg utrolig glad i å gå tur, så det vil bli mer enn 1 tur om dagen. Det vil bli turer både morgen, på dagen og kvelden. Flere i min familie har hatt denne rasen og jeg har sett så utrolig mye positivt ved rasen. Jeg er fascinert av Rottweiler sitt utseende, lojalitet og styrke. Det er rett og slett en god bestevenn. Det er selvfølgelig alle hunder, men det er denne rasen jeg har fått erfart mest og fått et inntrykk av. Jeg er fullt klar over at denne krever fysisk og mental trening slik at den er fornøyd hver eneste dag, men dette er ingen problem for meg. Jeg er innstilt på å ta vare på min kommende bestevenn med mye kos og mosjon. Jeg har aldri vurdert Mastiff, men jeg kan se litt på det og se om det er interresant. 

Takk for svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, andreschj skrev:

For det første er jeg utrolig glad i å gå tur, så det vil bli mer enn 1 tur om dagen. Det vil bli turer både morgen, på dagen og kvelden. Flere i min familie har hatt denne rasen og jeg har sett så utrolig mye positivt ved rasen. Jeg er fascinert av Rottweiler sitt utseende, lojalitet og styrke. Det er rett og slett en god bestevenn. Det er selvfølgelig alle hunder, men det er denne rasen jeg har fått erfart mest og fått et inntrykk av. Jeg er fullt klar over at denne krever fysisk og mental trening slik at den er fornøyd hver eneste dag, men dette er ingen problem for meg. Jeg er innstilt på å ta vare på min kommende bestevenn med mye kos og mosjon. Jeg har aldri vurdert Mastiff, men jeg kan se litt på det og se om det er interresant. 

Takk for svaret :)

Men du må huske på at en rottis er ikke bare en turhund.. De aller fleste trenger å få Bryne nøtta si skikkelig.. Ikke sånn type lett søk etter godbiter i 5 min.. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Men du må huske på at en rottis er ikke bare en turhund.. De aller fleste trenger å få Bryne nøtta si skikkelig.. Ikke sånn type lett søk etter godbiter i 5 min.. 

Og der har du grunnen i et nøtteskall for at jeg ikke har skaffet meg rottis, som er min favorittrase også. Jeg har rett og slett ikke den livsstilen, eller den interessen for bruk som skal til for å være en rottis verdig. Noen ganger må man bare innse at man ikke kan få alt en ønsker seg, hvis man skal være en god hundeeier.

Kjære TS, det finnes mange hunderraser som vil bli overlykkelige over det livet du kan gi, og virker å ha interesse for. Rottweiler er ikke nødvendigvis en av dem, det er en vanskelig førstegangshund. Har du f.eks. tenkt på stigmaet som følger med? Er du, som er såpass ung, forberedt på fordommene som vil møte deg? Er du forberedt på at mange vil gå over veien når de møter på deg? Den kan ikke slippes løs overalt fordi mange er redd for den, og du har et større sosialt ansvar med en slik type hund. I tillegg, selvfølgelig, til at det er en hund som krever fast hånd og konsekvent oppdragelse med lite rom for feil. 

Vær litt åpen, og kikk på andre raser. Ikke etter utseende eller hva du nødvendigvis har erfaring med, men etter bruksegenskaper og temperament. Det er førsteprioritet ved valg av rase, så kan andre ting tas med i beregningen dersom flere stiller likt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg skjønner godt at du syntes rottweilere virker som en flott rase. Så må jeg også si meg enig med hva andre har sagt her.

Akkurat nå har jeg australsk kelpie, og før det hadde jeg islandsk fårehund. Begge raser som trenger å få brukt hodet, og jeg trives med det. Selv om det er tider i løpet av et år da jeg ikke er så flink til å aktivisere som jeg føler jeg burde være. Og jeg jobber med å bli bedre på det; å gi meg selv et spark bak når det trengs.

Jeg ser også på rottweiler som en mulig fremtidig hund, men har gått flere runder med meg selv om det, og vil sikkert gå flere før jeg bestemmer meg. Rottweilere ER mye ansvar. Og selv om jeg liker hva jeg har lært om dem hittil, så er det fortsatt ikke sikkert at det blir en på meg.

Det er mange raser jeg syntes er nydelige, men som jeg fortsatt velger bort siden de ikke passer meg, eller jeg vet at jeg ikke kan gi dem den treningen de trenger. Noe på grunn av erfaring, noe på grunn av bruksområde, for eksempel. Jeg forstår veldig godt det å like en hunderase, men for det meste må man prøve å være realistisk(og hard mot seg selv), uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler for å skrive en liten motvekts-post her, syns det var mye advarsler.

Selv skaffet jeg meg en omplasserings-schæfer som førstegangshund, og det anbefaler man jo heller ikke vanligvis. Hun på omplasseringen (Tunge Hundepensjonat) plukket ut en flott 2.5 år gammel schæfertispe til meg, som hun kjente oppdretter til, og hun mente at denne hunden kom til å være rolig og fornuftig utifra hva hun kunne se, og utifra at hun kjente godt til oppdretters hunder. Og hun ble den mest eksemplariske hund man kan tenke seg, jeg hadde ingen problemer med henne bortsett fra at hun jaget katter. Og denne hundens eiere var også førstegangshundeeiere...

Naboen som bodde her før hadde en rottweiler, og denne hunden fikk lite mosjon og trening, men var likevel bare en "kosebamse", fantes ikke aggressiv i det hele tatt, fin på møtesituasjoner og alt. Men han kunne lage temmelig mye lyd når andre  hunder kom nær huset deres, så det er nok lurt å ikke la disse hundene stå utenfor huset og opparbeide frustrasjon fordi folk går forbi og de føler at de må vokte. Disse menneskene hadde hatt hund før, men de gjorde slett ikke alt riktig. Jeg tror ikke denne hunden fikk brukt hodet noe særlig, likevel var han veldig snill.

Poenget mitt er at det kommer også an på individet, og noen hunder ser ut som om de fint kan være førstegangshunder, selv om det ikke er "anbefalt". Og det er slett ikke alle som er forutintatt mot dem heller. Jeg har ikke tenkt særlig mye over at rottweiler blir sett på som skremmende, og det var mange som ikke var forutintatt mot min schæfer også, selv om jeg la merke til at noen syns hun var "uvanlig snill" da :)
Og dessuten er det jo bare bra at folk krysser gata når man kommer, så slipper man BÅDE å hilse på alle støtt, og slitsomme hilsesituasjoner med andre hunder ;)

Den hunden jeg har nå ser ikke "farlig" ut, så folk vil klappe henne, men hun er nervøs for fremmede, så det hadde vært bedre om de holdt seg litt unna faktisk. Jeg ser ikke det bare som en bakdel at folk har respekt for rasen, da får jo hunden fred for dem.

Det er jo heller ikke nødvendigvis slik at hvis man har hatt hund èn gang, så er man bedre egnet til å forebygge problemer. Jeg kjenner noen som hadde fuglehunder i årevis og skaffet seg en schæfer og fikk store problemer i møtesituasjoner, for hun var ikke forberedt på at hunden kunne være reaktiv. Hun var slett ikke bedre egnet fordi hun hadde hatt hund før. Hun hadde jo lært at hunder IKKE utagerte, og så fikk hun en som gjorde det. Hun gikk over til fuglehunder igjen etterpå.

På samme måte er det med min andre hund. Den første var eksemplarisk så jeg lærte ikke en dritt om hvordan takle eller forebygge problemer, og oh-la-la fikk jeg problemer med min leonberger/schæferblanding da hun kom i tenårene. Min forrige hund var IKKE reaktiv i møtesituasjoner, og hun var godt sosialisert med mennesker, så hvordan takle at din neste hund skifter personlighet når hun ser en møtende hund eller en enslig mann som går tur i skogen? Jeg måtte lære ALT på nytt.

Har aldri hatt en dårlig opplevelse med hverken schæfer eller rottweiler, men har blitt bitt av samojed som jo skal være så snille..

Så jeg tror det kommer veldig mye an på individet også, og at man vet at foreldrene er sunne mentalt, eller at man ser at en voksen omplasseringshund er det. Det tror jeg er like viktig som valg av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Schæferblanding skrev:

Føler for å skrive en liten motvekts-post her, syns det var mye advarsler.

Selv skaffet jeg meg en omplasserings-schæfer som førstegangshund, og det anbefaler man jo heller ikke vanligvis. Hun på omplasseringen (Tunge Hundepensjonat) plukket ut en flott 2.5 år gammel schæfertispe til meg, som hun kjente oppdretter til, og hun mente at denne hunden kom til å være rolig og fornuftig utifra hva hun kunne se, og utifra at hun kjente godt til oppdretters hunder. Og hun ble den mest eksemplariske hund man kan tenke seg, jeg hadde ingen problemer med henne bortsett fra at hun jaget katter. Og denne hundens eiere var også førstegangshundeeiere...

Naboen som bodde her før hadde en rottweiler, og denne hunden fikk lite mosjon og trening, men var likevel bare en "kosebamse", fantes ikke aggressiv i det hele tatt, fin på møtesituasjoner og alt. Men han kunne lage temmelig mye lyd når andre  hunder kom nær huset deres, så det er nok lurt å ikke la disse hundene stå utenfor huset og opparbeide frustrasjon fordi folk går forbi og de føler at de må vokte. Disse menneskene hadde hatt hund før, men de gjorde slett ikke alt riktig. Jeg tror ikke denne hunden fikk brukt hodet noe særlig, likevel var han veldig snill.

Poenget mitt er at det kommer også an på individet, og noen hunder ser ut som om de fint kan være førstegangshunder, selv om det ikke er "anbefalt". Og det er slett ikke alle som er forutintatt mot dem heller. Jeg har ikke tenkt særlig mye over at rottweiler blir sett på som skremmende, og det var mange som ikke var forutintatt mot min schæfer også, selv om jeg la merke til at noen syns hun var "uvanlig snill" da :)
Og dessuten er det jo bare bra at folk krysser gata når man kommer, så slipper man BÅDE å hilse på alle støtt, og slitsomme hilsesituasjoner med andre hunder ;)

Den hunden jeg har nå ser ikke "farlig" ut, så folk vil klappe henne, men hun er nervøs for fremmede, så det hadde vært bedre om de holdt seg litt unna faktisk. Jeg ser ikke det bare som en bakdel at folk har respekt for rasen, da får jo hunden fred for dem.

Det er jo heller ikke nødvendigvis slik at hvis man har hatt hund èn gang, så er man bedre egnet til å forebygge problemer. Jeg kjenner noen som hadde fuglehunder i årevis og skaffet seg en schæfer og fikk store problemer i møtesituasjoner, for hun var ikke forberedt på at hunden kunne være reaktiv. Hun var slett ikke bedre egnet fordi hun hadde hatt hund før. Hun hadde jo lært at hunder IKKE utagerte, og så fikk hun en som gjorde det. Hun gikk over til fuglehunder igjen etterpå.

På samme måte er det med min andre hund. Den første var eksemplarisk så jeg lærte ikke en dritt om hvordan takle eller forebygge problemer, og oh-la-la fikk jeg problemer med min leonberger/schæferblanding da hun kom i tenårene. Min forrige hund var IKKE reaktiv i møtesituasjoner, og hun var godt sosialisert med mennesker, så hvordan takle at din neste hund skifter personlighet når hun ser en møtende hund eller en enslig mann som går tur i skogen? Jeg måtte lære ALT på nytt.

Har aldri hatt en dårlig opplevelse med hverken schæfer eller rottweiler, men har blitt bitt av samojed som jo skal være så snille..

Så jeg tror det kommer veldig mye an på individet også, og at man vet at foreldrene er sunne mentalt, eller at man ser at en voksen omplasseringshund er det. Det tror jeg er like viktig som valg av rase.

Og så kan du gå på Finn, søke på schäfer og rottweiler og se alle unghundene til omplassering fordi eierne har skaffet seg de ut fra det inntrykket du har.. 

Det går jo sikkert fint fordi de kjenner en som er sånn og sånn.. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver er en turkompis, @andreschj, og det er vanvittig mange andre raser som egner seg bedre til det enn en rottweiler, når du egentlig ikke er så interessert i å drive med en hundesport. :) Det er lett å ønske seg en eller annen rase fordi de ser kule ut eller fordi naboen hadde en sånn mens en vokste opp, men det er helt avgjørende å starte med hva du vil bruke hunden til, hva du kan tilby den og kartlegge hvordan hverdagen din faktisk ser ut, sånn at du finner deg noe som passer inn i den, i stedet for at du må legge om hele livet ditt for å tilfredsstille en hund som kanskje blei mer krevende enn det du så for deg.

Til sammenligning går jeg rett i underkant av en mil hver dag med hundene mine, lengre i helgene og kortere om vi i stedet kløver, trekker kjetting, løper eller annet mer fysisk krevende. Jeg synes ikke at hundesporter som krever pirking på momenter er noe gøy, så jeg holder meg til fysisk trening. Jeg har en primitiv hunderase som trives med det. Jeg hadde lyst på rottweiler etter ei bestemt tispe da jeg først skulle ha hund, men er glad det aldri funka, for da ville jeg i dag hatt en hund jeg hadde hatt konstant dårlig samvittighet overfor. Jeg trener såpass mye med hundene mine at også en rottweiler ville blitt godt fornøyd med den fysiske stimuleringa, men poenget er at det bor så mye mer i dem! Det er mye drifter og kapasitet i en rottis, og sjøl om de selvsagt elsker å gå tur, synes jeg det blir feil å skaffe seg en sånn hund uten å stimulere de iboende egenskapene, og de blir ikke dekka av bare turer og sofakos. (Selvsagt er det mange som ville trivdes med det også, men det er ikke poenget, da en rottis ikke skal være en potetsekk). 

 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man tenger ikke aspirere til Norgesmesterskap i den eller andre grenen, eller være hjerneforsker for å ha en rottweiler, gud bedre. Har selv hatt rasen i mange år, var riktignok oppvokst med hund, men det var min første egne hund. Mange av de flinke, aktive hundevennene mine i rottismiljøet var førstegangs eiere, og det gikk helt utmerket med de fleste. Rasen trenger en bestemt hånd ja, og den trenger aktivisering og hodearbeid i tillegg til mosjonering. Det er en hund som det bor mye i, samkjønnsaggresjon er ikke ukjent, rasen har diverse helseissues, og de kan være sta som bare h.......-. Der fins mye useriøst oppdrett, det beste er nok å holde seg til raseklubbens valpelister, og sjekke nøye hva de forskjellige oppdretterne legger vekt på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, patricia skrev:

Man tenger ikke aspirere til Norgesmesterskap i den eller andre grenen, eller være hjerneforsker for å ha en rottweiler, gud bedre. Har selv hatt rasen i mange år, var riktignok oppvokst med hund, men det var min første egne hund. Mange av de flinke, aktive hundevennene mine i rottismiljøet var førstegangs eiere, og det gikk helt utmerket med de fleste. Rasen trenger en bestemt hånd ja, og den trenger aktivisering og hodearbeid i tillegg til mosjonering. Det er en hund som det bor mye i, samkjønnsaggresjon er ikke ukjent, rasen har diverse helseissues, og de kan være sta som bare h.......-. Der fins mye useriøst oppdrett, det beste er nok å holde seg til raseklubbens valpelister, og sjekke nøye hva de forskjellige oppdretterne legger vekt på.

Det er ingen som har sagt at man engang trenger å stille opp på en konkurranse..

men det er ikke rasen man kjøper seg fordi man vil ha en hund å gå tur med.. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, patricia skrev:

Man tenger ikke aspirere til Norgesmesterskap i den eller andre grenen, eller være hjerneforsker for å ha en rottweiler, gud bedre. Har selv hatt rasen i mange år, var riktignok oppvokst med hund, men det var min første egne hund. Mange av de flinke, aktive hundevennene mine i rottismiljøet var førstegangs eiere, og det gikk helt utmerket med de fleste. Rasen trenger en bestemt hånd ja, og den trenger aktivisering og hodearbeid i tillegg til mosjonering. Det er en hund som det bor mye i, samkjønnsaggresjon er ikke ukjent, rasen har diverse helseissues, og de kan være sta som bare h.......-. Der fins mye useriøst oppdrett, det beste er nok å holde seg til raseklubbens valpelister, og sjekke nøye hva de forskjellige oppdretterne legger vekt på.

Men her sier du jo akkurat det jeg peker på: Folka du viser til var aktive i rottismiljøet og ga dem hodebry i tillegg til mosjon. TS ønsker seg en turhund som også skal få kos.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar. Dere alle har mest sannsynlig mye mere greie på dette enn meg og dere vil sikkert hundens beste, og jeg vet Rottweiler er en krevende rase. Jeg skal virkelig tenke meg om flere ganger før jeg bestemmer meg, men alle raser kan jo i teorien være en fin familiehund med trening og en god eier. 

Noen andre raser jeg skulle vurdert?

Hva tenker dere for eksempel om Border collie?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie er også en rase som bør brukes til noe mer enn "tur og kos". Hvis du titter litt på forumet her så ser du flere som har problemer med bc og andre gjeterhundraser som jager biler, sykler og under, napper i beina og annen problemadferd. Dette oppstår lettere om hunden ikke blir brukt til noe.

Hva slags type hunder liker du? Bør hunden kunne gå løs? Har størrelse noen betydning? Har du noe i mot pelsstell?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du virkelig har lyst på rottweiler, og er klar for utfordringene det bærer med seg, og vet du vil bruke en god del tid på fysisk og psykisk trening, så synes jeg du skal få deg rottweiler. ? Jeg kjøpte en krevende rase som førstegangshund, og det var mye jobb, og mye prøving og feiling. Men er man villig til å bruke tid på det, lære av andre, be om hjelp, så går det jo bra. Jeg er iaf veldig glad for at jeg ikke kjøpte en rase som jeg egentlig ikke ville ha, og heller tok utfordringa. Selv om det var mye slit det første året. Sett deg bare godt inn i rasen og dens behov. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, simira said:

Border collie er også en rase som bør brukes til noe mer enn "tur og kos". Hvis du titter litt på forumet her så ser du flere som har problemer med bc og andre gjeterhundraser som jager biler, sykler og under, napper i beina og annen problemadferd. Dette oppstår lettere om hunden ikke blir brukt til noe.

Hva slags type hunder liker du? Bør hunden kunne gå løs? Har størrelse noen betydning? Har du noe i mot pelsstell?

 

Jeg vil ikke ha noen liten hund, men pelsstell er helt greit. Er veldig fint hvis man kan ha hunden litt løst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo feks se på bullmastiff eller engelsk mastiff, hvis du liker de store og kraftige.. 

Men; tenk godt igjennom et evt hundekjøp mtp høyskole. I mange byer er det vanskelig å få seg bosted der det er lov med hund, da koster det gjerne mer, og det er værre å finne noe med en stor hund enn liten.. og det kan også bli veldig mange timer du må være borte fra den litt avhengig om du skal jobbe ved siden av og av hva du skal gå.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Du kan jo feks se på bullmastiff eller engelsk mastiff, hvis du liker de store og kraftige.. 

Men; tenk godt igjennom et evt hundekjøp mtp høyskole. I mange byer er det vanskelig å få seg bosted der det er lov med hund, da koster det gjerne mer, og det er værre å finne noe med en stor hund enn liten.. og det kan også bli veldig mange timer du må være borte fra den litt avhengig om du skal jobbe ved siden av og av hva du skal gå.. 

Signerer. Nå gjorde jeg det selv, og angrer ikke et sekund. Hadde nok gjort akkurat det samme igjen, men det har ødelagt mye av skolegangen min :P Men for all del. Man kan være heldig, og man må være av en type som aldri gir opp uansett hvor håpløse situasjoner man blir stående i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, tutle said:

Signerer. Nå gjorde jeg det selv, og angrer ikke et sekund. Hadde nok gjort akkurat det samme igjen, men det har ødelagt mye av skolegangen min :P Men for all del. Man kan være heldig, og man må være av en type som aldri gir opp uansett hvor håpløse situasjoner man blir stående i.

Hva mener du med ødelagt skolegang?

Unnskyld at jeg spør, men vil gjerne vite så mye som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, andreschj skrev:

Hva mener du med ødelagt skolegang?

Unnskyld at jeg spør, men vil gjerne vite så mye som mulig.

Jeg også føler litt på den skolegangen.

Jeg fikk min første hund da jeg var 16, helt i starten av videregående. Nå er jeg straks 21 og jeg føler meg noen ganger ganske fanget mtp sosiale sammenhenger og andre ting relatert til skolen. Jeg har bare meg selv, så jeg får ikke dratt på feks foredrag arrangert av skolen, jeg kan ikke dra så mye på sosiale eventer fordi jeg ikke alltid har pass til hunden. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, men hunden stopper det.

Samtidig er jeg jo veldig glad i hundetrening og å drive med hund, så jeg gjør jo mye av det uansett, men jeg har så lyst til å gjøre mer som er i sammenheng med studiet mitt. Jeg kunne gjort det mye bedre om jeg ikke hadde hatt hund. Men samtidig så gir hun meg så mye at jeg ville valgt det samme igjen. Det er nok noe som er veldig, veldig viktig å tenke på, for du er også ung. Du MÅ tenke på hva du skal gjøre om du skal flytte for deg selv. Hva gjør du hvis du må jobbe i tillegg til å gå på skole? Hunden kan jo ikke være alene fra 7-21.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vell valpen, selvfølgelig. Kan du fortelle meg hvilken forskning som dette baseres på? For jeg kan bla opp med ganske så mange som beviser at valper skal sove mye og hvorfor dette er så viktig for en voksende valp. Hvorfor tror du babyer sover så mye? Bare for at foreldrene skal få litt pause? Så fint at du har fått minimale med skader, hjemme her er de på null. Å ha en grind er et viktig verktøy for mange for å beskytte valpen, ikke møblene sine. Veldig uheldig om en overtrøtt og overstimulert valp får i seg noe skummelt.  Ja friske valper har mye energi og det skal de få utløp for ila en dag, men det finnes en balanse. For heftig med turer og for mye aktivitet kan ha betydelige skader på både kropp og sinn for resten av livet. Og om vi skal leke med tanken din om at en valp har masse energi den må få ut og ikke burde stenges inne, tror du ikke en valp bare ville blitt destruktiv og sytete om den ble det? Men nei, de legger seg og sover fordi de er trøtt. Ro må hos mange valper læres og det er ikke alle som er like flink til det, og om man ikke lar de sove nokk går det over i uønsket atferd. Uansett ser ikke dette ut som noe vi blir enige om, så vi kan bare la det ligge  
    • Uenig har du selvsagt all rett til å være men hvem tror du det gagner mest at hvalpen sover mye? Eier eller hund? Jeg har en sterk mistanke om at det er førstnevnte som finner det praktisk at hvalpen skal sove mesteparten av døgnet.. For klart er det både praktisk og enkelt at hvalpen ‘sover’ mesteparten av døgnet ( denne ‘sovingen’ er gjerne et resultat av at hvalpen ikke har noe annet valg, innestengt som den er i bur eller binge).   Jeg har ennå tilgode å oppleve en valp som sover mesteparten av døgnet og jeg har hverken bur, binge eller andre stengsler i bruk. Skadene på innboet er etter overs 40 års hundehold aldeles minimale. Faktisk har kattene stått for mye mer ødeleggelser og de var aldri mer enn tre. (dette var katter som var frittgående). Friske hvalper har masse energi og da bør man som god eier  la de få utfolde energien på en for hvalpen god måte.ikke bruke ulike former for tvangsroing. Det gavner ikke hunden at man ‘elsker den helt ekstremt’ om man ikke omsetter denne ‘elskingen’ i for hvalpen/hunden meningsfylt tilværelse.. 
    • Jeg blir stadig overrasket over at så mange anbefaler hvalpekurs  til ‘alle’ uten å ha peiling på hva man egentlig sender valp/eier avgårde til.. Jeg nekter å tro at flesteparten av de som ivrer så for hvalpekurs, har fullstendig oversikt over alle disse ‘instruktørene’ fra Jæren   til Alta..og hva slags metoder de utsetter valp/eier for. 
    • Hei! Har tidligere hatt irsk setter fra oppdretter i Sandnes med fokus på jaktlinjer. Elsker rasen og synes det er en fantastisk familiehund og turkamerat både hjemme og på fjellet. Nå er jeg mer interessert i en "show dog" setter som er større, mørkere og med lenger pels. Er det noen her som kjenner til oppdrettere i Norden eller England som avler mer i show dog retning fremfor jaktretning?     
    • Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom. Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang. Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening.    Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.   Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på. Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide. Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer) (fortsetter senere, fikk besøk 🙂) Som sagt, hvorvidt det er lurt å skaffe en eller to vil nok avhenge av både hva du skal bruke hundene til og  rase/individ. Hvis målet med hundeholdet er ‘alminnelig’ familie/turhund og ikke noe som krever ekstra ‘spesialtrening’ og dette er greit omgjengelige raser/individer ( med omgjengelig mener jeg raser som ikke er kjent for hunde/samkjønnsaggresjon) og at man selv har/vil bruke mye av sin tid på hundene, ser jeg ikke problemet. Selv har jeg alltid hatt hunder i flokk og det har fungert helt utmerket med ett unntak. Jeg overtok en omplasseringshund av rase som er kjent for å være tvilsom mot andre hunder. Det gikk helt fint i ett års tid eller så og så smalt det, til gangs. Hunden måtte omplasseres igjen, noe annet var ikke mulig. Nå er alle mine hunder innendørs, er aldri i bur/binge eller adskilt men jeg har aldri opplevd at de er mer knyttet til hverandre enn meg. Hverken de som jeg har overtatt voksne eller som kullsøsken. Har man hundene stående ute i hundegård eller tilbringer lite tid med dem, er det godt mulig at det vil forholde seg annerledes. Dette gjaldt også det kullet jeg beholdt selv og de kullsøskene jeg har kjøpt. Jeg har nå to unghunder  med bare 4.5 måneders aldersforskjell. Samme her, jeg kan uten problemer ta en ut av flokken, selv om jeg sjelden gjør det.  Jeg driver heller ikke noe trening med en og en på alle slags tenkelige og utenkelige ting/hendelser. I så fall vil man jo stort sett ikke fått tid til annet, hvis man skal utsette hvalpen for alt som den kanskje kan komme i kontakt med , før eller senere.    Etter min erfaring ‘henger’ det hele på hovedsaklig to ting, hvalpens medfødte mentale egenskaper og eierens egnethet. Selvfølgelig kan man trene en mentalt svak hund til å tåle mer enn den kanskje i utgangspunktet ‘tåler’ men man gjør  det himla mye enklere for seg selv, hvis man gjør god research  før man får hundene i hus. Når jeg snakker om eierens egnethet mener jeg slett ikke bare kunnskap men også om eierens mentale kvaliteter så og si. Er man av typen som er nervøs og hengir seg til katastrofetenking i større og mindre situasjoner, så kan jeg garantere at hunden plukker det opp. Hvilket selvsagt er uheldig.    Oppsan, jeg får vel runde av før det blir en novelle.. Det positive( særdeles for hvalpene) med å være to er etter min mening sterkt undervurdert! Det er helt klart fullstendig unaturlig for en valp og bli skilt fra mor og kullsøsken ved 8 ukers alder. ( personlig mener jeg at leveringsalder burde være lovpålagt 12 uker). Fra å ha trygghet og ikke minst kullsøsken å leke og herje med ( og tro meg friske, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet!) blir de ved 8 ukers alder fjernet og tatt med til en helt fremmed plass. Joda, det går greit i de fleste tilfeller men det er ingen tvil om at hvalpene har enormt utbytte av å ha ett kullsøsken ( eventuelt omtrent jevnaldrig   valp å leke med og sove sammen med. Et menneske kan aldri erstatte lek sammen med andre hvalper. Jeg tror ikke man skal undervurdere en trygg oppvekst og påvirkningen. det har på en voksen hund( eller menneske for den del) Selv om det helt klart er mye arbeid med valp enten det er en eller to så syns jeg vel at mange er overraskende negative, uten å ha egen erfaring å støtte seg på. Lykke til og lurer du på noe , bare spør  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...