Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

God kveld. 

Har noen generelle spørsmål rundt det å eie og anskaffe seg en Rottweiler. Er veldig opptatt av at den hunden som skal inn i min familie får det best mulig hos meg. Jeg har tenkt på hund lenge og har stor interesse for det, men har tidligere vært for ung. Nå fyller jeg snart 18, og har planer om å anskaffe meg en hund etter videregående. Da skal jeg ha meg et friår og etterpå vil det bli 3 år til med studier. Jeg har noen spørsmål når det gjelder Rottweiler og hund generellt. Har noe erfaring med andre raser fra før av.

For en førstegangseier av en Rottweiler, burde man anskaffe seg en tispe eller hannhund? 

Valp eller omplassering? 

Og så tenker jeg spesielt på noe.

Hvor mye mosjon krever en Rottweiler daglig og kan den være alene på dagen når jeg studerer fra for eksempel 9:00 til 15:00. 

En hund vil hos meg få mye kos, oppmerksomhet og all den mosjonen den trenger. 

Takker for alle svar jeg får.

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og så kan du gå på Finn, søke på schäfer og rottweiler og se alle unghundene til omplassering fordi eierne har skaffet seg de ut fra det inntrykket du har..  Det går jo sikkert fint fordi de kjen

Det du beskriver er en turkompis, @andreschj, og det er vanvittig mange andre raser som egner seg bedre til det enn en rottweiler, når du egentlig ikke er så interessert i å drive med en hundesport.  

Ja, jeg skal prøve å skaffe meg mere erfaring og tenke grundig gjennom alt.

Skrevet

Hvis man er fersk, anbefaler jeg tispe.. De er mindre og kan være lettere å ha.. Valp eller voksen er veldig avhengig av både hund, kunnskap og hva man ønsker.. 

En rottweiler krever nok en del.. Den trenger å få virkelig brukt kroppen sin helst hver dag, men min 3-5 ganger i uka. Enten løpe løs i variert terreng, sykling, svømming osv.. Men den trenger også hjernetrim. Aller helst hver dag, men minimum annenhver dag.. Dette er voksen, en unghund kan nok trenge mer.. 

En rottweiler er ikke for noen som ønsker seg en kose-/turhund, men en treningskompis.. Du må faktisk være interessert å bruke mye tid på trening.. I tillegg bør du belage deg på å være med i en treningsgruppe eller bruke en del tid på kurs, hvis du er fersk, så slipper du vanlige problemer.. 

Ønsker du deg hund pga utseende, anbefaler jeg deg å sjekke ut mastiffer istedenfor.. 

Skrevet

En rottis bør nok aller helst få komme til et hjem der den vil bli brukt til noe (hundesport), man trenger jo ikke nødvendigvis å ha så store ambisjoner mtp konkurranse osv, men ta den med på trening og la den få bruke seg slik den er ment. Ellers så er det jo veldig fysiske hunder som liker å rase rundt på tur og hunder som bør komme til noen som er en del aktiv. Hvor mye de krever kommer nok mer an på hvilke linjer du kjøper fra enn hvilket kjønn du velger, men generelt sett så kan jo ofte tisper være litt enklere på en del måter. Rottweilere er hunder som ikke nødvendigvis er omgjengelig med alt og alle av andre hunder når de har blitt voksne så ønsker man seg en hund får å gå i hundeparken så er det kanskje ikke rett valg, ellers har de jo mange fine kvaliteter og er gøyale hunder med rett oppdragelse og trening. :) 

Valp eller omplassering, gå for det du vil ha du, omplassering trenger ikke alltid å gå helt smertefritt det heller så etter min mening er ikke det nødvendigvis et tryggere valg.

De kan være hjemme alene en vanlig arbeids/skoledag så lenge de får gradvis tilvenning, som alle andre hunder :) Separasjonsangst kan jo forekomme hos noen hunder, men har ikke inntrykk av at rottis er en av de rasene hvor det er utbredt/vanlig. 

  • Like 1
Skrevet

Seperasjonsangst er ikke vanlig nei, men det er helt vanlig at de er destruktive til de blir 2-3 år.. Særlig hvis de ikke får brukt seg nok eller det blir mange timer de er hjemme alene :P 

  • Like 4
  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei. 

Tusen takk for svar. Jeg vet at jeg vil ha mer enn nok tid til kos og mosjon, og jeg ønsker meg veldig mye en Rottweiler. Det er vel den rasen jeg har tenkt mest på, foruten Border Collie, men dette er en helt annen type hund. 

 

Skrevet
1 time siden, andreschj skrev:

Hei. 

Tusen takk for svar. Jeg vet at jeg vil ha mer enn nok tid til kos og mosjon, og jeg ønsker meg veldig mye en Rottweiler. Det er vel den rasen jeg har tenkt mest på, foruten Border Collie, men dette er en helt annen type hund. 

 

Både border collie og rottweiler er raser som bør ha mer enn tur, og som bør brukes i en eller annen hundesport eller ihvertfall så bruke hodet sitt. Hvorfor ønsker du deg så veldig rottweiler? Er det andre store mastiffraser som kan passe bedre?

  • Like 1
Skrevet
51 minutes ago, simira said:

Både border collie og rottweiler er raser som bør ha mer enn tur, og som bør brukes i en eller annen hundesport eller ihvertfall så bruke hodet sitt. Hvorfor ønsker du deg så veldig rottweiler? Er det andre store mastiffraser som kan passe bedre?

For det første er jeg utrolig glad i å gå tur, så det vil bli mer enn 1 tur om dagen. Det vil bli turer både morgen, på dagen og kvelden. Flere i min familie har hatt denne rasen og jeg har sett så utrolig mye positivt ved rasen. Jeg er fascinert av Rottweiler sitt utseende, lojalitet og styrke. Det er rett og slett en god bestevenn. Det er selvfølgelig alle hunder, men det er denne rasen jeg har fått erfart mest og fått et inntrykk av. Jeg er fullt klar over at denne krever fysisk og mental trening slik at den er fornøyd hver eneste dag, men dette er ingen problem for meg. Jeg er innstilt på å ta vare på min kommende bestevenn med mye kos og mosjon. Jeg har aldri vurdert Mastiff, men jeg kan se litt på det og se om det er interresant. 

Takk for svaret :)

Skrevet
46 minutter siden, andreschj skrev:

For det første er jeg utrolig glad i å gå tur, så det vil bli mer enn 1 tur om dagen. Det vil bli turer både morgen, på dagen og kvelden. Flere i min familie har hatt denne rasen og jeg har sett så utrolig mye positivt ved rasen. Jeg er fascinert av Rottweiler sitt utseende, lojalitet og styrke. Det er rett og slett en god bestevenn. Det er selvfølgelig alle hunder, men det er denne rasen jeg har fått erfart mest og fått et inntrykk av. Jeg er fullt klar over at denne krever fysisk og mental trening slik at den er fornøyd hver eneste dag, men dette er ingen problem for meg. Jeg er innstilt på å ta vare på min kommende bestevenn med mye kos og mosjon. Jeg har aldri vurdert Mastiff, men jeg kan se litt på det og se om det er interresant. 

Takk for svaret :)

Men du må huske på at en rottis er ikke bare en turhund.. De aller fleste trenger å få Bryne nøtta si skikkelig.. Ikke sånn type lett søk etter godbiter i 5 min.. 

  • Like 5
Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Men du må huske på at en rottis er ikke bare en turhund.. De aller fleste trenger å få Bryne nøtta si skikkelig.. Ikke sånn type lett søk etter godbiter i 5 min.. 

Og der har du grunnen i et nøtteskall for at jeg ikke har skaffet meg rottis, som er min favorittrase også. Jeg har rett og slett ikke den livsstilen, eller den interessen for bruk som skal til for å være en rottis verdig. Noen ganger må man bare innse at man ikke kan få alt en ønsker seg, hvis man skal være en god hundeeier.

Kjære TS, det finnes mange hunderraser som vil bli overlykkelige over det livet du kan gi, og virker å ha interesse for. Rottweiler er ikke nødvendigvis en av dem, det er en vanskelig førstegangshund. Har du f.eks. tenkt på stigmaet som følger med? Er du, som er såpass ung, forberedt på fordommene som vil møte deg? Er du forberedt på at mange vil gå over veien når de møter på deg? Den kan ikke slippes løs overalt fordi mange er redd for den, og du har et større sosialt ansvar med en slik type hund. I tillegg, selvfølgelig, til at det er en hund som krever fast hånd og konsekvent oppdragelse med lite rom for feil. 

Vær litt åpen, og kikk på andre raser. Ikke etter utseende eller hva du nødvendigvis har erfaring med, men etter bruksegenskaper og temperament. Det er førsteprioritet ved valg av rase, så kan andre ting tas med i beregningen dersom flere stiller likt. 

  • Like 2
Skrevet

Selv om jeg skjønner godt at du syntes rottweilere virker som en flott rase. Så må jeg også si meg enig med hva andre har sagt her.

Akkurat nå har jeg australsk kelpie, og før det hadde jeg islandsk fårehund. Begge raser som trenger å få brukt hodet, og jeg trives med det. Selv om det er tider i løpet av et år da jeg ikke er så flink til å aktivisere som jeg føler jeg burde være. Og jeg jobber med å bli bedre på det; å gi meg selv et spark bak når det trengs.

Jeg ser også på rottweiler som en mulig fremtidig hund, men har gått flere runder med meg selv om det, og vil sikkert gå flere før jeg bestemmer meg. Rottweilere ER mye ansvar. Og selv om jeg liker hva jeg har lært om dem hittil, så er det fortsatt ikke sikkert at det blir en på meg.

Det er mange raser jeg syntes er nydelige, men som jeg fortsatt velger bort siden de ikke passer meg, eller jeg vet at jeg ikke kan gi dem den treningen de trenger. Noe på grunn av erfaring, noe på grunn av bruksområde, for eksempel. Jeg forstår veldig godt det å like en hunderase, men for det meste må man prøve å være realistisk(og hard mot seg selv), uansett.

  • Like 1
Skrevet

Føler for å skrive en liten motvekts-post her, syns det var mye advarsler.

Selv skaffet jeg meg en omplasserings-schæfer som førstegangshund, og det anbefaler man jo heller ikke vanligvis. Hun på omplasseringen (Tunge Hundepensjonat) plukket ut en flott 2.5 år gammel schæfertispe til meg, som hun kjente oppdretter til, og hun mente at denne hunden kom til å være rolig og fornuftig utifra hva hun kunne se, og utifra at hun kjente godt til oppdretters hunder. Og hun ble den mest eksemplariske hund man kan tenke seg, jeg hadde ingen problemer med henne bortsett fra at hun jaget katter. Og denne hundens eiere var også førstegangshundeeiere...

Naboen som bodde her før hadde en rottweiler, og denne hunden fikk lite mosjon og trening, men var likevel bare en "kosebamse", fantes ikke aggressiv i det hele tatt, fin på møtesituasjoner og alt. Men han kunne lage temmelig mye lyd når andre  hunder kom nær huset deres, så det er nok lurt å ikke la disse hundene stå utenfor huset og opparbeide frustrasjon fordi folk går forbi og de føler at de må vokte. Disse menneskene hadde hatt hund før, men de gjorde slett ikke alt riktig. Jeg tror ikke denne hunden fikk brukt hodet noe særlig, likevel var han veldig snill.

Poenget mitt er at det kommer også an på individet, og noen hunder ser ut som om de fint kan være førstegangshunder, selv om det ikke er "anbefalt". Og det er slett ikke alle som er forutintatt mot dem heller. Jeg har ikke tenkt særlig mye over at rottweiler blir sett på som skremmende, og det var mange som ikke var forutintatt mot min schæfer også, selv om jeg la merke til at noen syns hun var "uvanlig snill" da :)
Og dessuten er det jo bare bra at folk krysser gata når man kommer, så slipper man BÅDE å hilse på alle støtt, og slitsomme hilsesituasjoner med andre hunder ;)

Den hunden jeg har nå ser ikke "farlig" ut, så folk vil klappe henne, men hun er nervøs for fremmede, så det hadde vært bedre om de holdt seg litt unna faktisk. Jeg ser ikke det bare som en bakdel at folk har respekt for rasen, da får jo hunden fred for dem.

Det er jo heller ikke nødvendigvis slik at hvis man har hatt hund èn gang, så er man bedre egnet til å forebygge problemer. Jeg kjenner noen som hadde fuglehunder i årevis og skaffet seg en schæfer og fikk store problemer i møtesituasjoner, for hun var ikke forberedt på at hunden kunne være reaktiv. Hun var slett ikke bedre egnet fordi hun hadde hatt hund før. Hun hadde jo lært at hunder IKKE utagerte, og så fikk hun en som gjorde det. Hun gikk over til fuglehunder igjen etterpå.

På samme måte er det med min andre hund. Den første var eksemplarisk så jeg lærte ikke en dritt om hvordan takle eller forebygge problemer, og oh-la-la fikk jeg problemer med min leonberger/schæferblanding da hun kom i tenårene. Min forrige hund var IKKE reaktiv i møtesituasjoner, og hun var godt sosialisert med mennesker, så hvordan takle at din neste hund skifter personlighet når hun ser en møtende hund eller en enslig mann som går tur i skogen? Jeg måtte lære ALT på nytt.

Har aldri hatt en dårlig opplevelse med hverken schæfer eller rottweiler, men har blitt bitt av samojed som jo skal være så snille..

Så jeg tror det kommer veldig mye an på individet også, og at man vet at foreldrene er sunne mentalt, eller at man ser at en voksen omplasseringshund er det. Det tror jeg er like viktig som valg av rase.

Skrevet
7 timer siden, Schæferblanding skrev:

Føler for å skrive en liten motvekts-post her, syns det var mye advarsler.

Selv skaffet jeg meg en omplasserings-schæfer som førstegangshund, og det anbefaler man jo heller ikke vanligvis. Hun på omplasseringen (Tunge Hundepensjonat) plukket ut en flott 2.5 år gammel schæfertispe til meg, som hun kjente oppdretter til, og hun mente at denne hunden kom til å være rolig og fornuftig utifra hva hun kunne se, og utifra at hun kjente godt til oppdretters hunder. Og hun ble den mest eksemplariske hund man kan tenke seg, jeg hadde ingen problemer med henne bortsett fra at hun jaget katter. Og denne hundens eiere var også førstegangshundeeiere...

Naboen som bodde her før hadde en rottweiler, og denne hunden fikk lite mosjon og trening, men var likevel bare en "kosebamse", fantes ikke aggressiv i det hele tatt, fin på møtesituasjoner og alt. Men han kunne lage temmelig mye lyd når andre  hunder kom nær huset deres, så det er nok lurt å ikke la disse hundene stå utenfor huset og opparbeide frustrasjon fordi folk går forbi og de føler at de må vokte. Disse menneskene hadde hatt hund før, men de gjorde slett ikke alt riktig. Jeg tror ikke denne hunden fikk brukt hodet noe særlig, likevel var han veldig snill.

Poenget mitt er at det kommer også an på individet, og noen hunder ser ut som om de fint kan være førstegangshunder, selv om det ikke er "anbefalt". Og det er slett ikke alle som er forutintatt mot dem heller. Jeg har ikke tenkt særlig mye over at rottweiler blir sett på som skremmende, og det var mange som ikke var forutintatt mot min schæfer også, selv om jeg la merke til at noen syns hun var "uvanlig snill" da :)
Og dessuten er det jo bare bra at folk krysser gata når man kommer, så slipper man BÅDE å hilse på alle støtt, og slitsomme hilsesituasjoner med andre hunder ;)

Den hunden jeg har nå ser ikke "farlig" ut, så folk vil klappe henne, men hun er nervøs for fremmede, så det hadde vært bedre om de holdt seg litt unna faktisk. Jeg ser ikke det bare som en bakdel at folk har respekt for rasen, da får jo hunden fred for dem.

Det er jo heller ikke nødvendigvis slik at hvis man har hatt hund èn gang, så er man bedre egnet til å forebygge problemer. Jeg kjenner noen som hadde fuglehunder i årevis og skaffet seg en schæfer og fikk store problemer i møtesituasjoner, for hun var ikke forberedt på at hunden kunne være reaktiv. Hun var slett ikke bedre egnet fordi hun hadde hatt hund før. Hun hadde jo lært at hunder IKKE utagerte, og så fikk hun en som gjorde det. Hun gikk over til fuglehunder igjen etterpå.

På samme måte er det med min andre hund. Den første var eksemplarisk så jeg lærte ikke en dritt om hvordan takle eller forebygge problemer, og oh-la-la fikk jeg problemer med min leonberger/schæferblanding da hun kom i tenårene. Min forrige hund var IKKE reaktiv i møtesituasjoner, og hun var godt sosialisert med mennesker, så hvordan takle at din neste hund skifter personlighet når hun ser en møtende hund eller en enslig mann som går tur i skogen? Jeg måtte lære ALT på nytt.

Har aldri hatt en dårlig opplevelse med hverken schæfer eller rottweiler, men har blitt bitt av samojed som jo skal være så snille..

Så jeg tror det kommer veldig mye an på individet også, og at man vet at foreldrene er sunne mentalt, eller at man ser at en voksen omplasseringshund er det. Det tror jeg er like viktig som valg av rase.

Og så kan du gå på Finn, søke på schäfer og rottweiler og se alle unghundene til omplassering fordi eierne har skaffet seg de ut fra det inntrykket du har.. 

Det går jo sikkert fint fordi de kjenner en som er sånn og sånn.. 

  • Like 9
Skrevet

Det du beskriver er en turkompis, @andreschj, og det er vanvittig mange andre raser som egner seg bedre til det enn en rottweiler, når du egentlig ikke er så interessert i å drive med en hundesport. :) Det er lett å ønske seg en eller annen rase fordi de ser kule ut eller fordi naboen hadde en sånn mens en vokste opp, men det er helt avgjørende å starte med hva du vil bruke hunden til, hva du kan tilby den og kartlegge hvordan hverdagen din faktisk ser ut, sånn at du finner deg noe som passer inn i den, i stedet for at du må legge om hele livet ditt for å tilfredsstille en hund som kanskje blei mer krevende enn det du så for deg.

Til sammenligning går jeg rett i underkant av en mil hver dag med hundene mine, lengre i helgene og kortere om vi i stedet kløver, trekker kjetting, løper eller annet mer fysisk krevende. Jeg synes ikke at hundesporter som krever pirking på momenter er noe gøy, så jeg holder meg til fysisk trening. Jeg har en primitiv hunderase som trives med det. Jeg hadde lyst på rottweiler etter ei bestemt tispe da jeg først skulle ha hund, men er glad det aldri funka, for da ville jeg i dag hatt en hund jeg hadde hatt konstant dårlig samvittighet overfor. Jeg trener såpass mye med hundene mine at også en rottweiler ville blitt godt fornøyd med den fysiske stimuleringa, men poenget er at det bor så mye mer i dem! Det er mye drifter og kapasitet i en rottis, og sjøl om de selvsagt elsker å gå tur, synes jeg det blir feil å skaffe seg en sånn hund uten å stimulere de iboende egenskapene, og de blir ikke dekka av bare turer og sofakos. (Selvsagt er det mange som ville trivdes med det også, men det er ikke poenget, da en rottis ikke skal være en potetsekk). 

 

  • Like 7
Skrevet

Man tenger ikke aspirere til Norgesmesterskap i den eller andre grenen, eller være hjerneforsker for å ha en rottweiler, gud bedre. Har selv hatt rasen i mange år, var riktignok oppvokst med hund, men det var min første egne hund. Mange av de flinke, aktive hundevennene mine i rottismiljøet var førstegangs eiere, og det gikk helt utmerket med de fleste. Rasen trenger en bestemt hånd ja, og den trenger aktivisering og hodearbeid i tillegg til mosjonering. Det er en hund som det bor mye i, samkjønnsaggresjon er ikke ukjent, rasen har diverse helseissues, og de kan være sta som bare h.......-. Der fins mye useriøst oppdrett, det beste er nok å holde seg til raseklubbens valpelister, og sjekke nøye hva de forskjellige oppdretterne legger vekt på.

  • Like 1
Skrevet
21 minutter siden, patricia skrev:

Man tenger ikke aspirere til Norgesmesterskap i den eller andre grenen, eller være hjerneforsker for å ha en rottweiler, gud bedre. Har selv hatt rasen i mange år, var riktignok oppvokst med hund, men det var min første egne hund. Mange av de flinke, aktive hundevennene mine i rottismiljøet var førstegangs eiere, og det gikk helt utmerket med de fleste. Rasen trenger en bestemt hånd ja, og den trenger aktivisering og hodearbeid i tillegg til mosjonering. Det er en hund som det bor mye i, samkjønnsaggresjon er ikke ukjent, rasen har diverse helseissues, og de kan være sta som bare h.......-. Der fins mye useriøst oppdrett, det beste er nok å holde seg til raseklubbens valpelister, og sjekke nøye hva de forskjellige oppdretterne legger vekt på.

Det er ingen som har sagt at man engang trenger å stille opp på en konkurranse..

men det er ikke rasen man kjøper seg fordi man vil ha en hund å gå tur med.. 

  • Like 3
Skrevet
3 minutter siden, patricia skrev:

Man tenger ikke aspirere til Norgesmesterskap i den eller andre grenen, eller være hjerneforsker for å ha en rottweiler, gud bedre. Har selv hatt rasen i mange år, var riktignok oppvokst med hund, men det var min første egne hund. Mange av de flinke, aktive hundevennene mine i rottismiljøet var førstegangs eiere, og det gikk helt utmerket med de fleste. Rasen trenger en bestemt hånd ja, og den trenger aktivisering og hodearbeid i tillegg til mosjonering. Det er en hund som det bor mye i, samkjønnsaggresjon er ikke ukjent, rasen har diverse helseissues, og de kan være sta som bare h.......-. Der fins mye useriøst oppdrett, det beste er nok å holde seg til raseklubbens valpelister, og sjekke nøye hva de forskjellige oppdretterne legger vekt på.

Men her sier du jo akkurat det jeg peker på: Folka du viser til var aktive i rottismiljøet og ga dem hodebry i tillegg til mosjon. TS ønsker seg en turhund som også skal få kos.

  • Like 3
Skrevet

Tusen takk for alle svar. Dere alle har mest sannsynlig mye mere greie på dette enn meg og dere vil sikkert hundens beste, og jeg vet Rottweiler er en krevende rase. Jeg skal virkelig tenke meg om flere ganger før jeg bestemmer meg, men alle raser kan jo i teorien være en fin familiehund med trening og en god eier. 

Noen andre raser jeg skulle vurdert?

Hva tenker dere for eksempel om Border collie?

  • Like 2
Skrevet

Border collie er også en rase som bør brukes til noe mer enn "tur og kos". Hvis du titter litt på forumet her så ser du flere som har problemer med bc og andre gjeterhundraser som jager biler, sykler og under, napper i beina og annen problemadferd. Dette oppstår lettere om hunden ikke blir brukt til noe.

Hva slags type hunder liker du? Bør hunden kunne gå løs? Har størrelse noen betydning? Har du noe i mot pelsstell?

 

Skrevet

Hvis du virkelig har lyst på rottweiler, og er klar for utfordringene det bærer med seg, og vet du vil bruke en god del tid på fysisk og psykisk trening, så synes jeg du skal få deg rottweiler. ? Jeg kjøpte en krevende rase som førstegangshund, og det var mye jobb, og mye prøving og feiling. Men er man villig til å bruke tid på det, lære av andre, be om hjelp, så går det jo bra. Jeg er iaf veldig glad for at jeg ikke kjøpte en rase som jeg egentlig ikke ville ha, og heller tok utfordringa. Selv om det var mye slit det første året. Sett deg bare godt inn i rasen og dens behov. 

  • Like 3
Skrevet
1 hour ago, simira said:

Border collie er også en rase som bør brukes til noe mer enn "tur og kos". Hvis du titter litt på forumet her så ser du flere som har problemer med bc og andre gjeterhundraser som jager biler, sykler og under, napper i beina og annen problemadferd. Dette oppstår lettere om hunden ikke blir brukt til noe.

Hva slags type hunder liker du? Bør hunden kunne gå løs? Har størrelse noen betydning? Har du noe i mot pelsstell?

 

Jeg vil ikke ha noen liten hund, men pelsstell er helt greit. Er veldig fint hvis man kan ha hunden litt løst. 

Skrevet

Du kan jo feks se på bullmastiff eller engelsk mastiff, hvis du liker de store og kraftige.. 

Men; tenk godt igjennom et evt hundekjøp mtp høyskole. I mange byer er det vanskelig å få seg bosted der det er lov med hund, da koster det gjerne mer, og det er værre å finne noe med en stor hund enn liten.. og det kan også bli veldig mange timer du må være borte fra den litt avhengig om du skal jobbe ved siden av og av hva du skal gå.. 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Du kan jo feks se på bullmastiff eller engelsk mastiff, hvis du liker de store og kraftige.. 

Men; tenk godt igjennom et evt hundekjøp mtp høyskole. I mange byer er det vanskelig å få seg bosted der det er lov med hund, da koster det gjerne mer, og det er værre å finne noe med en stor hund enn liten.. og det kan også bli veldig mange timer du må være borte fra den litt avhengig om du skal jobbe ved siden av og av hva du skal gå.. 

Signerer. Nå gjorde jeg det selv, og angrer ikke et sekund. Hadde nok gjort akkurat det samme igjen, men det har ødelagt mye av skolegangen min :P Men for all del. Man kan være heldig, og man må være av en type som aldri gir opp uansett hvor håpløse situasjoner man blir stående i.

Skrevet
3 hours ago, tutle said:

Signerer. Nå gjorde jeg det selv, og angrer ikke et sekund. Hadde nok gjort akkurat det samme igjen, men det har ødelagt mye av skolegangen min :P Men for all del. Man kan være heldig, og man må være av en type som aldri gir opp uansett hvor håpløse situasjoner man blir stående i.

Hva mener du med ødelagt skolegang?

Unnskyld at jeg spør, men vil gjerne vite så mye som mulig.

Skrevet
3 minutter siden, andreschj skrev:

Hva mener du med ødelagt skolegang?

Unnskyld at jeg spør, men vil gjerne vite så mye som mulig.

Jeg også føler litt på den skolegangen.

Jeg fikk min første hund da jeg var 16, helt i starten av videregående. Nå er jeg straks 21 og jeg føler meg noen ganger ganske fanget mtp sosiale sammenhenger og andre ting relatert til skolen. Jeg har bare meg selv, så jeg får ikke dratt på feks foredrag arrangert av skolen, jeg kan ikke dra så mye på sosiale eventer fordi jeg ikke alltid har pass til hunden. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, men hunden stopper det.

Samtidig er jeg jo veldig glad i hundetrening og å drive med hund, så jeg gjør jo mye av det uansett, men jeg har så lyst til å gjøre mer som er i sammenheng med studiet mitt. Jeg kunne gjort det mye bedre om jeg ikke hadde hatt hund. Men samtidig så gir hun meg så mye at jeg ville valgt det samme igjen. Det er nok noe som er veldig, veldig viktig å tenke på, for du er også ung. Du MÅ tenke på hva du skal gjøre om du skal flytte for deg selv. Hva gjør du hvis du må jobbe i tillegg til å gå på skole? Hunden kan jo ikke være alene fra 7-21.. 

Skrevet

Mitt tips er å vente til 2. Året på høyskole før du kjøper deg hund, og når du har skaffet seg bosted der det er OK med hund.. Først da er du egentlig i en situasjon til å vurdere om du egentlig har en hverdag til hund og økonomi til det.. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...