Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene - sammen eller hver for seg?


Recommended Posts

Skrevet

Lurer på hvordan andre har gjort det når dere har mer enn en hund...

Krøllebøllene mine er snart 20 mnd og snart 6 mnd.... De er aktive, sosiale og veldig lekne sammen. Når den eldste ikke leker, hender det ofte at valpen er "på", napper henne i øret eller i bakbeinet feks.... Hun blir aldri grinete, men blir med på leken eller gjør et halvhjertet forsøk på å gå unna. Nå skal det sies at hun også kan være bortpå og "irritere" ham til lek selv om hun er eldst så er hun ikke så gammel...

Hittil har de vært hver for seg når de er alene. De ser hverandre, men kan ikke nå hverandre. Dette gjelder både når vi er på jobb og om natta. Hvor "rolige" skal de være før de får være sammen? Kanskje vi bør vente til yngstemann har passert året? Han har fått lov til ALT hittil, hun har sagt fra til ham TO ganger den siste mnd, og det er det.... Det er ofte jeg/vi som stopper dem i herjing, leking og "egling", men jeg er ikke alltid helt sikker på om det er fordi vi ikke "orker", eller om det er for deres egen del.... Veldig ofte ser det ut som om de er med på det begge to, ihvertfall!

Det jeg vel egentlig lurer på, er om jeg skiller dem "for mye", eller om magefølelsen er riktig ang at de bør få litt fred fra hverandre? Når begge har vært ute og tisset når vi kommer hjem fra jobb (tar en og en for at de skal få gjort fra seg, bare tømme blæra osv før vi lager middag, tur er senere), så er det hopp og byks og lek og gjensynsglede så det holder... Nå i kveld har jeg hatt dem sammen i det avgrensede området vi har, og da har de oppført seg veldig greit sammen, men det er vel kanskje like gjerne fordi vi er hjemme? Et alternativ er jo å ha dem sammen om natta, da vil vi jo våkne om det blir for mye baluba, men fortsatt adskilt om dagen...

Hvordan har dere gjort det?

 

Skrevet

Mine har alltid vært sammen, uansett alder og antall. Alle dører åpne, så de kan ligge hvor de vil, men de har nå hatt det med å klumpe seg sammen. 

Skrevet

Jeg deler kun opp de som kan finne på å smelle sammen. Ikke at det er noen stor fare, men det er dumt med krangling når man ikke er hjemme. Derfor liker jeg ikke å ha tre eller fler alene sammen, i så fall kun de jeg stoler helt på. To og to er ikke et problem.

Guest Klematis
Skrevet

Hvis jeg bare er borte en liten tur er de sammen. Hvis jeg er borte i flere timer, f.eks på jobb, så har den ene har tilgang til kjøkkenet, gangen og et soverom, og den andre har stua.

De er adskilt på grunn av at mini skal få være i fred, og for at det ikke skal bli diskusjoner om tyggebein og andre ressurser.

Skrevet

Mine har alltid vært sammen når de er alene hjemme. Låndhunden (2,5 år - mine er 4 og 10,5 år) var også løs sammen med minien (gamla var et annet sted), og det gikk helt strålende. :) Mine er rolige alene, og har hele leiligheten til disp slik at ingen skal måtte ligge oppå hverandre eller ikke få fred. Portisene greier å hoppe opp i senga, det greier ikke mini. Mens mini kan ligge under bordet, som er for lavt for de andre. 

Jeg tror hunder flest er overraskende kjedelige når vi ikke er hjemme faktisk :) Så lenge det ikke er fare for slåssing ville jeg ikke bekymret meg. 

Mine er for øvrig 2,8 og 22 kg, så det hadde vært rått parti. Men de er ganske langt fra hverandre i alder da. Men selv lånehunden var grei med mini. Lot ikke bein eller mat stå fremme da hun var her, selv om jeg er ganske sikker på at det også hadde gått bra. 

Skrevet

Mine har alltid vært sammen og har hele leiligheten å bevege seg i. Håper jeg aldri havner i den situasjonen at jeg må dele opp hunder som bor hos meg. 

Skrevet

Våre har alltid vært sammen når de er alene, uansett antall/alder/størrelse.

Det er en av de største fordelene med å ha flere hunder, synes jeg, at de har selskap av hverandre når de er alene :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg har begynt å ha de sammen nå som den  verste lekinga har gitt seg. De leker litt enda når de er alene, men minien har blitt stor nok til å kunne begrense seg og ikke bare kjøre på og bli villere og villere. Jeg har gjort det slik fordi selv om eldste er ekstremt tålmodig og det ikke har vært noe bråk dem i mellom, så vet jeg at om hun først blir sint, så blir hun skikkelig sint og da vil jeg ikke ha de alene sammen. Men nå ser jeg det som lite sannsynlig at det skal bli noe bråk egentlig.

Skrevet

Der vi bodde før var pågående valper/unghunder vært i gangen, mens den voksne/eldre hunden var i stue/spisestue/kjøkken.  Sperret døråpningen med grind. 

Da var de litt sammen men alikevel fikk den eldste fred og jeg slapp å bekymre meg om at jyplinger spiste opp leiligheten mens vi var borte :)

Skrevet

Mine er sammen. Jeg har hatt med begge på jobb som valper, så da var jo Aiko aleine når Imouto var med, men etter at hun var 5-6 mnd har de alltid vært sammen. De har vært adskilt to ganger i løpet av livet, og det var de to gangene de hadde krangla. :)

Skrevet

Vi har egentlig i bunn og grunn skilt hundene våre. Dette for å være sikre på at de ikke sloss når vi ikke var hjemme. Men om den har klart å "bryte seg ut" eller åpne dørene, så har det jo gått bra! Ellers i de siste årene har ene sovet i bur, mens den andre var løs og den tredje sov på et annet rom. Nå har vi bare en hund foreløpig, så da er det ikke store puslespillet :)

Skrevet

Våre er samme sammen, to tisper på 2,5 år og 10 mnd. Kan tidvis være lek og herjing når vi er hjemme, men rolig når de er alene (tror vi.. :icon_confused:). Minstefrøken kan finne på å gnage litt på tepper osv, pøbel som hun er. Men vi hadde dem adskilt i starten, frem minsten var rundt 6 mnd :)

Guest lijenta
Skrevet

Da jeg hadde to så var dem i samme rom hele tiden. Mener jeg brukte bur på den som var villest en periode og når valpen hadde vokst seg til var de sammen i rommet. 

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen!

Da har jeg ihvertfall et håp om at de kan være sammen når valpis blir LITT mindre eglete (den eldste sier ikke fra...) Han blir 6 mnd i morgen, så da tipper jeg at jeg kanskje kan prøve etter hvert!

Jeg er IKKE redd for slåssing, men de herjer om jeg ikke stopper dem.... Selvsagt ikke sikkert de gjør det når vi ikke er hjemme, men jeg tror jeg skal begynne med en butikktur før vi tar en arbeidsdag for sikkerhets skyld ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...