Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene - sammen eller hver for seg?


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Lurer på hvordan andre har gjort det når dere har mer enn en hund...

Krøllebøllene mine er snart 20 mnd og snart 6 mnd.... De er aktive, sosiale og veldig lekne sammen. Når den eldste ikke leker, hender det ofte at valpen er "på", napper henne i øret eller i bakbeinet feks.... Hun blir aldri grinete, men blir med på leken eller gjør et halvhjertet forsøk på å gå unna. Nå skal det sies at hun også kan være bortpå og "irritere" ham til lek selv om hun er eldst så er hun ikke så gammel...

Hittil har de vært hver for seg når de er alene. De ser hverandre, men kan ikke nå hverandre. Dette gjelder både når vi er på jobb og om natta. Hvor "rolige" skal de være før de får være sammen? Kanskje vi bør vente til yngstemann har passert året? Han har fått lov til ALT hittil, hun har sagt fra til ham TO ganger den siste mnd, og det er det.... Det er ofte jeg/vi som stopper dem i herjing, leking og "egling", men jeg er ikke alltid helt sikker på om det er fordi vi ikke "orker", eller om det er for deres egen del.... Veldig ofte ser det ut som om de er med på det begge to, ihvertfall!

Det jeg vel egentlig lurer på, er om jeg skiller dem "for mye", eller om magefølelsen er riktig ang at de bør få litt fred fra hverandre? Når begge har vært ute og tisset når vi kommer hjem fra jobb (tar en og en for at de skal få gjort fra seg, bare tømme blæra osv før vi lager middag, tur er senere), så er det hopp og byks og lek og gjensynsglede så det holder... Nå i kveld har jeg hatt dem sammen i det avgrensede området vi har, og da har de oppført seg veldig greit sammen, men det er vel kanskje like gjerne fordi vi er hjemme? Et alternativ er jo å ha dem sammen om natta, da vil vi jo våkne om det blir for mye baluba, men fortsatt adskilt om dagen...

Hvordan har dere gjort det?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg deler kun opp de som kan finne på å smelle sammen. Ikke at det er noen stor fare, men det er dumt med krangling når man ikke er hjemme. Derfor liker jeg ikke å ha tre eller fler alene sammen, i så fall kun de jeg stoler helt på. To og to er ikke et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hvis jeg bare er borte en liten tur er de sammen. Hvis jeg er borte i flere timer, f.eks på jobb, så har den ene har tilgang til kjøkkenet, gangen og et soverom, og den andre har stua.

De er adskilt på grunn av at mini skal få være i fred, og for at det ikke skal bli diskusjoner om tyggebein og andre ressurser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har alltid vært sammen når de er alene hjemme. Låndhunden (2,5 år - mine er 4 og 10,5 år) var også løs sammen med minien (gamla var et annet sted), og det gikk helt strålende. :) Mine er rolige alene, og har hele leiligheten til disp slik at ingen skal måtte ligge oppå hverandre eller ikke få fred. Portisene greier å hoppe opp i senga, det greier ikke mini. Mens mini kan ligge under bordet, som er for lavt for de andre. 

Jeg tror hunder flest er overraskende kjedelige når vi ikke er hjemme faktisk :) Så lenge det ikke er fare for slåssing ville jeg ikke bekymret meg. 

Mine er for øvrig 2,8 og 22 kg, så det hadde vært rått parti. Men de er ganske langt fra hverandre i alder da. Men selv lånehunden var grei med mini. Lot ikke bein eller mat stå fremme da hun var her, selv om jeg er ganske sikker på at det også hadde gått bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begynt å ha de sammen nå som den  verste lekinga har gitt seg. De leker litt enda når de er alene, men minien har blitt stor nok til å kunne begrense seg og ikke bare kjøre på og bli villere og villere. Jeg har gjort det slik fordi selv om eldste er ekstremt tålmodig og det ikke har vært noe bråk dem i mellom, så vet jeg at om hun først blir sint, så blir hun skikkelig sint og da vil jeg ikke ha de alene sammen. Men nå ser jeg det som lite sannsynlig at det skal bli noe bråk egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der vi bodde før var pågående valper/unghunder vært i gangen, mens den voksne/eldre hunden var i stue/spisestue/kjøkken.  Sperret døråpningen med grind. 

Da var de litt sammen men alikevel fikk den eldste fred og jeg slapp å bekymre meg om at jyplinger spiste opp leiligheten mens vi var borte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har egentlig i bunn og grunn skilt hundene våre. Dette for å være sikre på at de ikke sloss når vi ikke var hjemme. Men om den har klart å "bryte seg ut" eller åpne dørene, så har det jo gått bra! Ellers i de siste årene har ene sovet i bur, mens den andre var løs og den tredje sov på et annet rom. Nå har vi bare en hund foreløpig, så da er det ikke store puslespillet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre er samme sammen, to tisper på 2,5 år og 10 mnd. Kan tidvis være lek og herjing når vi er hjemme, men rolig når de er alene (tror vi.. :icon_confused:). Minstefrøken kan finne på å gnage litt på tepper osv, pøbel som hun er. Men vi hadde dem adskilt i starten, frem minsten var rundt 6 mnd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen!

Da har jeg ihvertfall et håp om at de kan være sammen når valpis blir LITT mindre eglete (den eldste sier ikke fra...) Han blir 6 mnd i morgen, så da tipper jeg at jeg kanskje kan prøve etter hvert!

Jeg er IKKE redd for slåssing, men de herjer om jeg ikke stopper dem.... Selvsagt ikke sikkert de gjør det når vi ikke er hjemme, men jeg tror jeg skal begynne med en butikktur før vi tar en arbeidsdag for sikkerhets skyld ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...