Agilityhund som tåler rolige dager?

[Gjest]

Liker egentlig ikke å starte så mange tråder,men er så usikker i mitt valg at jeg bare må starte en ny. Har hatt en tråd gående om rasevalg der jeg står mest mellom flat og bc, men.. Nå har jeg tenkt og tenkt og mistet søvn[emoji14] Og er mer usikker enn noen gang.

Er så redd for å ikke kunne leve opp til det de trenger for å være lykkelig. Elsker iveren hos disse rasene, men vil være den eieren de trenger. Jeg ønsker å være aktiv med hunden i både ag og lydighet, men pga helsen min er det vanskelig å kunne holde samme aktivitetsnivå hele tiden. Derfor har jeg lyst å høre litt om hvilke raser som trenger litt mindre, men likevel kan fungere godt i agility. Trenger ikke være type verdensmester, men sånn at man kan konkurrere litt.

Det som er viktig er at det ikke er en rase som har så lett for å bjeffe da jeg har naboer vegg i vegg som jeg ikke vil gå rundt å engste meg for at skal bli irriterte[emoji14] Vil også ha en rase som er relativt frisk, og terrier er i følge min herremann ikke aktuelt.

Noen ideer?

Tusen takk for svar:)

[mokken]

Hva er en rolig dag hos deg? Og hva er en normalt aktivt dag? 

[ida]

I min verden bør en brukshund få bruke seg. Både med lange turer i skog og mark og en eller flere former for hundsport. Det er ikke nok å bare trene i hall eller på bane. En hund må få være bare hund og få fyke i skauen som hvile fra krav og pirk på momenter. Sånn ser jeg det. Orker man ikke å gå i skauen, bør man ikke ha hund. Dette er min svært personlige mening og ikke noe jeg forventer at alle er enige i. Jeg har kun hatt to brukshunder i mitt liv. De elsket å jobbe, men de var i sitt ess når vi bare gikk i skauen og fant et badevann der de kunne hoppe og svømme i fred  Så for en agilityhund som trener mye intensitet og fart, vil hvile være å gå seige, gode skogsturer, der balanse og muskler blir trent i naturlige omgivelser. 

Blir man syk, eller det oppstår andre uventede situasjoner, mener jeg alle hunder skal takle at det ikke skjer en dritt i et par tre dager. 

[Carro92]

Vil tro de fleste hunder kan gå agility og konkurrere. Og de fleste hunder skal da fint takle noen rolige dager, hvis den er vant til det. Med mine hunder har jeg i alle år sørga for å lære den som valp at det kan komme dager det ikke skjer en dritt. Jeg har sjæl en pointer som har et ganske høyt aktivitetsnivå, og den kan fint ta en rolig uke hvis jeg er helt ødelagt, sjuk osv

 

[Malamuten]

Nå vet jeg ikke hvor dårlig formen din er/kan være eller over hvor lange perioder evt, eller hvordan en normal dag hos dere kommer til å se ut (du skriver jo bare veldig åpent) og derfor er det veldig vanskelig å si noe veldig konkret om hvilken hund som kan passe deg eller ikke. Men jeg kan jo dele noen av mine generelle tanker og oppfatninger  Alle hunder tåler rolige dager. Noen er flinkere enn andre til å håndtere at det blir rolig/kjedelig, men det kommer egentlig mer an på individet og hvordan de er skrudd sammen enn rase, og det har lite med hundens intensitet og arbeidskapasitet å gjøre. Har feks en korthårs hollender her hjemme, på 1 år, som er helt crazy å trene med, mangler ingenting på intensitet og motor, i tillegg er hun ung og umoden, men tar rolige dager på strak arm og ligger bare å slapper av så lenge det ikke skjer noe. Skjer det noe er hun klar før vi rekker å spørre. En annen fordel med hunder som feks bc er at selv om de vil mye og bør få en del aktivitet så er deres aktive natur også med på å gjøre det lettere å aktivisere dem. Slipper man dem løs så løper dem, kaster man leker så løper dem, gjemmer man ting så søker de med god intensitet, vil man trene triks eller lp så gjør de det med liv og lyst, går man tur så løper de, har man på de trekksele så trekker de deg rundt på sykkel/ski e.l. og trimmer seg selv osv. Man får mye mer å spille på, for er man i dårlig form så er det kanskje lettere noen dager å bare sette seg på sykkelen eller kjøre feltsøk i nabolaget hvor hunden får det meste jobber selv. Men det er aktive hunder og man må selvsagt ut med dem og bruke tid på dem sånn på det jevne. Bare vær nøye i valg av oppdretter og linjer du vil ha hund fra, velg en som sikter mot en type hund som passer deg og det du vil ha. Sjekk at foreldrene har god avknapp når de ikke er i aktivitet, sjekk at de har arbeidslyst og intensitet der du vil ha den, men uten at det bikker over i stress og uønsket adferd osv. Det er mye forskjellig innen BC, mye bra og mye mindre bra så velg med omhu om du skal ha en, ikke "første og beste"  
 

Edit: Og sånn ellers så er det jo mye man kan gjøre for å gjøre ting lettere for seg selv mtp hunden. Er man sengeliggende så er det vell ikke så mye som hjelper, men er man sliten, sliter med å gå langt eller slikt så finnes det mange lettvintløsninger man kan lære seg så hunden får det den trenger og trives mens eier også får tatt hensyn til sine behov. Feks ha noen lekekompiser i bakhånd så man kan treffes å stå på jordet mens hundene leker eller rusle rolig en liten runde mens hundene løper 10x så langt og får strekt godt på seg og hatt det gøy. Kløv, sykkel/ski, kjettingtrekk etc, man kan gå spor fra rett utenfor døra, bor man i bymiljø så er jo det en veldig utfordrende oppgave. Feltsøk hvor som helst, i skog, på asfalt, på plen, da er det jo mer eller mindre bare å stå å se på å belønne når hunden finner, kjøre til et vann på sommeren og kaste ball i vannet. Ellers så er det jo noe så enkelt som ballkasting, ikke noe man skal overdrive, men helt ok for å suplementere litt i en dårlig periode, feks gå litt til en egnet plass, kaste litt ball, gå hjem. Triks, lydighetsmomenter osv kan man trene inne, godbitsøk både inne og ute. Flere av disse er kanskje ikke noen erstatning for en god tur eller en skikkelig trening, men det kan være et fint suplement de dagene turene blir litt kortere eller man ikke orker å dra på klubben for å trene. 

[Gjest]

Her var det jo kommet noen svar, ikke fått noe varsler så har ikke sett det før nå 

 

På 4.1.2016, 11.55.51, Malamuten skrev:

Nå vet jeg ikke hvor dårlig formen din er/kan være eller over hvor lange perioder evt, eller hvordan en normal dag hos dere kommer til å se ut (du skriver jo bare veldig åpent) og derfor er det veldig vanskelig å si noe veldig konkret om hvilken hund som kan passe deg eller ikke. Men jeg kan jo dele noen av mine generelle tanker og oppfatninger  

Har vel skrevet litt for åpent for å få så mye ut av det ser jeg nå ja:p 

Jeg er avhengig av å ha en hund som viser at den har lyst til å jobbe for at jeg skal få energi til å gjøre noe, jeg sliter med utmattelse og har dager der jeg ikke kjenner likt noe som helst fordi kroppen er tom, da er det som hjelper meg til å ihvertfall komme meg ut på en tur, at hunden ihvertfall har energi og "smitter" meg litt. Noen dager har jeg vondt i kne og hofter og er i mindre humør og form til å gå så langt så da er det greit med en dag det skjer litt mindre. 

Jeg har det slik at jeg godt kan melde meg på kurs en måned frem i tid og da vite og forberede meg på at jeg skal dit, det kan være hardt å komme seg i gang, men jeg drar fordi jeg har lyst, og fordi jeg vil trene hunden. I slike tilfeller vil jeg også få noen dager i etterkant der jeg "får igjen" for å ha slitt meg selv litt ut og blir derfor noen "tomme" dager i etterkant.

Jeg vil dra på trening et par dager i uken, så fremt at jeg er i form,kurs etter hva som dukker opp av interesse, turer i skog og fjell. Jeg skal definitivt være aktiv med hunden, så jeg syns ikke jeg kvalifiserer til tøyhundeier. Hunden er noe av de få tingene som faktisk gjør at jeg fungerer. Nå må jeg etter mye tenking og vurdering nok la min slippe, og jeg ser mørkt på å være uten. Jeg elsker å trene spesielt agility, men også lp, rl, og mye jeg kunne tenkt meg å prøve. Jeg er avhengig av det sosiale det gir å være med på treninger og jeg ville nok ikke kommet meg mye ut uten hund for å være dønn ærlig.

Det jeg frykter aller mest er at jeg skal gi for lite, og få en hund som utvikler problemer. Jeg har fått tegnet et bilde av at de hunder som krever mye må få et par tre timer med aktivitet i skog og mark  i tillegg til trening,godbitsøk etc hver dag, og det er noe som jeg rett og slett ikke makter over. 

Slik som jeg har hatt det med den jeg har nå, så prøver vi å gå ihvertfall en time hver dag og få til litt leking, og hjernetrim inne. Hun har etterhvert som hun har blitt værre, vist veldig lite iver etter å gjøre noe siden hun har vondt, men mens hun var sprek var vi veldig aktiv med treninger og kurs etc.

woah nå var jeg veldig åpen kjenner jeg:p 

 

 

[Malamuten]

38 minutter siden, Celeritas skrev:

Her var det jo kommet noen svar, ikke fått noe varsler så har ikke sett det før nå 

 

Har vel skrevet litt for åpent for å få så mye ut av det ser jeg nå ja:p 

Jeg er avhengig av å ha en hund som viser at den har lyst til å jobbe for at jeg skal få energi til å gjøre noe, jeg sliter med utmattelse og har dager der jeg ikke kjenner likt noe som helst fordi kroppen er tom, da er det som hjelper meg til å ihvertfall komme meg ut på en tur, at hunden ihvertfall har energi og "smitter" meg litt. Noen dager har jeg vondt i kne og hofter og er i mindre humør og form til å gå så langt så da er det greit med en dag det skjer litt mindre. 

Jeg har det slik at jeg godt kan melde meg på kurs en måned frem i tid og da vite og forberede meg på at jeg skal dit, det kan være hardt å komme seg i gang, men jeg drar fordi jeg har lyst, og fordi jeg vil trene hunden. I slike tilfeller vil jeg også få noen dager i etterkant der jeg "får igjen" for å ha slitt meg selv litt ut og blir derfor noen "tomme" dager i etterkant.

Jeg vil dra på trening et par dager i uken, så fremt at jeg er i form,kurs etter hva som dukker opp av interesse, turer i skog og fjell. Jeg skal definitivt være aktiv med hunden, så jeg syns ikke jeg kvalifiserer til tøyhundeier. Hunden er noe av de få tingene som faktisk gjør at jeg fungerer. Nå må jeg etter mye tenking og vurdering nok la min slippe, og jeg ser mørkt på å være uten. Jeg elsker å trene spesielt agility, men også lp, rl, og mye jeg kunne tenkt meg å prøve. Jeg er avhengig av det sosiale det gir å være med på treninger og jeg ville nok ikke kommet meg mye ut uten hund for å være dønn ærlig.

Det jeg frykter aller mest er at jeg skal gi for lite, og få en hund som utvikler problemer. Jeg har fått tegnet et bilde av at de hunder som krever mye må få et par tre timer med aktivitet i skog og mark  i tillegg til trening,godbitsøk etc hver dag, og det er noe som jeg rett og slett ikke makter over. 

Slik som jeg har hatt det med den jeg har nå, så prøver vi å gå ihvertfall en time hver dag og få til litt leking, og hjernetrim inne. Hun har etterhvert som hun har blitt værre, vist veldig lite iver etter å gjøre noe siden hun har vondt, men mens hun var sprek var vi veldig aktiv med treninger og kurs etc.

woah nå var jeg veldig åpen kjenner jeg:p 

 

 

En time pluss lek/trening/hjernetrim er nok helt fint for de fleste det tenker jeg  så tror ikke du trenger å bekymre deg for noe der. Og rolige dager tåler de innimellom også  

[Poter]

Jeg plages med utmattelse og har på den tiden hatt aussie og jaktlabrador. Jeg tror ikke jeg hadde greid det uten mannen min, men nå har jeg i perioder vært veldig dårlig, det høres ikke ut som du er like dårlig -heldigvis! 

Synes det høres ut som du tenker å gjøre en hel del med hunden din og at du har kapasitet til det, så da er det mange raser som passer. Jeg tenkte bare nevne at valpe -og unghundstiden kan være ekstra krevende, særlig når man sliter med energien. En voksen hund tar mye enklere roligere perioder enn disse ungtassene med lopper i blodet. Kanskje du kunne vurdert en voksen hund? På mange måter er det litt lettere med en voksen hund, da vet man mer hvilket lynne den har og hvor lett den har for å ta rolige perioder og ikke minst så tar den roligere perioder bedre enn valper og unghunder. Bare en tanke :) 

[Gjest]

Jeg plages med utmattelse og har på den tiden hatt aussie og jaktlabrador. Jeg tror ikke jeg hadde greid det uten mannen min, men nå har jeg i perioder vært veldig dårlig, det høres ikke ut som du er like dårlig -heldigvis! 

Synes det høres ut som du tenker å gjøre en hel del med hunden din og at du har kapasitet til det, så da er det mange raser som passer. Jeg tenkte bare nevne at valpe -og unghundstiden kan være ekstra krevende, særlig når man sliter med energien. En voksen hund tar mye enklere roligere perioder enn disse ungtassene med lopper i blodet. Kanskje du kunne vurdert en voksen hund? På mange måter er det litt lettere med en voksen hund, da vet man mer hvilket lynne den har og hvor lett den har for å ta rolige perioder og ikke minst så tar den roligere perioder bedre enn valper og unghunder. Bare en tanke  

Heldigvis er de dårlige periodene mine ikke sånn at jeg er sengeliggende og det er jeg veldig glad for:) Har også samboer som kan steppe inn å hjelpe om jeg er dårlig, men blir mer bare tur da han ikke er hundemann så får jeg heller hjernetrimme litt etterpå

Har ikke tenkt så mye på voksen hund denne gangen, da jeg har omplassering nå og det har ført med seg mye mer stress på meg enn en unghund periode ville ha. Ønsker å ha muligheten til å kunne forme denne selv fra den er valp:)

Tusen takk for innspillene, jeg ble mer motivert nå Like usikker på rase, men mer sikker på at jeg har nok å gi:)

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

[Shlush]

Shetland sheepdog? Eller engelsk springer spaniel? :-)

[Gjest]

Shetland sheepdog? Eller engelsk springer spaniel? :-)

Har sheltie nå, men blir ikke det igjen med det første ihvertfall:) Springeren har jeg litt blandede følelser til, de virker både bjeffete og de jeg har møtt har også hatt litt lav biteterskel, men er sikkert meget individuelt det også som med alle andre, så kan godt hende jeg kikker litt på den:) Er jo livlig og flink da:)

Edit: Mener med lav biteterskel at de har vært uforutsigbar og plutselig bitt andre hunder eller folk uten tydelig provokasjon. Sikkert et individ som ikke er representativt for rasen dog.

[mokken]

Collie 

Langhåret eller korthåret skal ikke jeg gå inn på, så vidt jeg har forstått finnes det både aktive lh og rolige kh. Så der er det litt opptil hver enkelt å vurdere hvilket hårlag og linjer man foretrekker.  

[Petra]

19 timer siden, Celeritas skrev:

Jeg er avhengig av å ha en hund som viser at den har lyst til å jobbe for at jeg skal få energi til å gjøre noe, jeg sliter med utmattelse og har dager der jeg ikke kjenner likt noe som helst fordi kroppen er tom, da er det som hjelper meg til å ihvertfall komme meg ut på en tur, at hunden ihvertfall har energi og "smitter" meg litt. Noen dager har jeg vondt i kne og hofter og er i mindre humør og form til å gå så langt så da er det greit med en dag det skjer litt mindre. 

 

Jeg har ikke lest andre tråder av deg, så jeg beklager om det jeg skriver ikke passer helt inn eller noe slik.

Jeg har hatt flat, og det er jo absolutt en rase som er hyperhyperglad hele tida og sikkert vil smitte deg med sin entusiasme. På den annen side kan de oppfattes som noe vanskeligere å jobbe med enn f.eks. en BC siden de har litt mer "fluer i hodet". De hundene jeg har hatt av gjeterhundrase og andre raser enn flat har nok vært mer lettlærte enn flattene, men samtidig har jeg trivdes bedre sammen med flattene fordi de har vært gladere og har trukket opp humøret mitt også. Nå har jo ikke gjeterne vært direkte deppa heller, akkurat, men det har vært en forskjell der på mine i hvert fall. Så da er jo spørsmålet om du vil ha en hund som er spinnvill av glede hele tida men kanskje ikke fryktelig konsentrert til enhver tid, eller en hakket mer sanset og seriøs arbeidshund. (Nå overdriver jeg nok forskjellene noe for å få frem et poeng, men det jeg skriver passer ganske greit med de hundene jeg har hatt i hvert fall.)

En annen ting er at en flat er en stor og tung hund med mye energi, og kombinert med en litt hyper hjerne kan de kanskje bli litt for voldsomme rent fysisk når du har vondt i kroppen? Akkurat det handler jo om oppdragelse også, men det er jo enklere å håndtere en lettere hund som hopper og spretter og trekker i båndet enn en på 30-40 kilo.

Når det gjelder agility synes jeg vel BC er et bedre valg enn flat. Jeg konkurrerte med mine, men de var for store og tunge til å hevde seg i konkurranse med alle borderne. På den annen side, hvis kroppen din er litt kranglete kan det kanskje være bedre med en tregere hund som du greier å holde følge med, enn en BC som har tatt fire hindre før du har rukket å si "hopp"

Egentlig ville jeg foreslått sheltie, men ser jo at det ikke er aktuelt. Synd, for det høres ut som en rase som kunne passe til dine kriterier, og det finnes faktisk en del ok oppdrettere, selv om de drukner litt i alle de som mener at sheltien ikke har noooen helseproblemer i det hele tatt, og god mentalitet kun er viktig for brukshunder...

 

 

[Lunatic]

På 4.1.2016, 08.52.09, Celeritas skrev:

Liker egentlig ikke å starte så mange tråder,men er så usikker i mitt valg at jeg bare må starte en ny. Har hatt en tråd gående om rasevalg der jeg står mest mellom flat og bc, men.. Nå har jeg tenkt og tenkt og mistet søvn Og er mer usikker enn noen gang.

Er så redd for å ikke kunne leve opp til det de trenger for å være lykkelig. Elsker iveren hos disse rasene, men vil være den eieren de trenger. Jeg ønsker å være aktiv med hunden i både ag og lydighet, men pga helsen min er det vanskelig å kunne holde samme aktivitetsnivå hele tiden. Derfor har jeg lyst å høre litt om hvilke raser som trenger litt mindre, men likevel kan fungere godt i agility. Trenger ikke være type verdensmester, men sånn at man kan konkurrere litt.

Det som er viktig er at det ikke er en rase som har så lett for å bjeffe da jeg har naboer vegg i vegg som jeg ikke vil gå rundt å engste meg for at skal bli irriterte Vil også ha en rase som er relativt frisk, og terrier er i følge min herremann ikke aktuelt.

Noen ideer?

Tusen takk for svar:)

Det du må finne ut av er vel om du vil ha en renspikka brukshund som BC, med alt det innebærer, eller en litt "lettere" hund som ikke krever fullt så mye.

Det sagt så høres det ut som om de fleste hunder kan trives med det du har beskrevet. Det som er enkelt med BC er jo at om de får tisseturer noen ganger om dagen så er de enkle å slite ut inne. Det er jo praktisk om man har perioder man ikke orker så mye. Tar man noen runder med lydighet, triks eller søk inne så er de fornøyd.

Samtidig er det masser av hunder som er lykkelige og gira med en gang det skjer noe, uten at de krever like mye som brukshundene. Du har jo typiske selskapshunder som kunne passe bra. Det er jo masser av dem som er spretne, lykkelige og brukandes. Jeg tenkte med en gang på mellompuddel. Det er jo små, søte klovner som er med på det meste (og som kan gjøre det knallbra i ag). De krever jo litt pelsstell da. Du har jo også bedlington terrier (som jeg sikler på), lundehund, kinesisk nakenhund, dvergpinscher osv osv. Tror du burde dra på utstilling og møte hunder, samt snakke med eiere av selskapshundene

Men hvis du virkelig vil ha en BC så er det du går for. De skal takle dårlige perioder de også, som alle andre hunder. Jeg hater å ta opp dette, men åpenhet er gull: Jeg sliter med depresjon, og jeg har tidvis veldig dårlige perioder. Jeg har nå en tervueren, og jeg vurderer å kjøpe meg BC eller malinois/hollender som neste. Det kunne ikke falle meg inn å kjøpe noe annet enn det jeg faktisk vil ha og som passer meg. For min del så er det flest gode dager, helt klart, men visse perioder så kan jeg rett og slett bli sengeliggende pga psyken min. Det er da ikke noe annerledes det enn å være fysisk syk en uke eller to, så det er ikke noe jeg legger så stor vekt på. Mine hunder får mer enn nok mosjon utenom, og jeg forventer faktisk at de ikke går på veggen av to uker med kun tisseturer (og litt triksetrening inne).

Så igjen: Er det BC du vil ha så gå for det. Det finnes jo utallige linjer og ulike intensiteter der og. Noen krever masse, noen krever mindre. Men jeg vil anbefale deg å se på andre raser i tillegg, for om du er usikker så er det kanskje noe i den tanken? Det finnes masse hunder som kan passe til AG.  

 

RED: Og så er jeg veldig enig med @Petra! Du må finne ut om det er intensiteten til BCen som får deg opp og ut, eller om det er det lykkelige og morsomme vesenet til en annen type hund. Jeg tror det er en veldig viktig ting å finne ut av.

[Tonje]

Er det stor hund du vil ha? Hvis ikke kan du jo ta en titt på kleinspitz, pomme eller papillon? Masse energi i små kropper. Lyd er det jo i dem dog. DSG? Heeler? 

 

[Pixie]

En del pelsstell med mindre man klipper dem og en del lyd i om man er uheldig, men tibetansk terrier er også en hund som kan passe om du trives med de litt mindre. Sverige har et eget agilitylandslag med tibetanske terriere, de elsker å springe, hoppe og klatre så det passer veldig godt. Samtidig som de er rolige innendørs og gjerne vil være med familien der de er. Ikke terriergemytt, milde og behagelige hunder som er veldig fleksible.

Edit: kan være litt uavhengige og sta, innkalling kan ta litt tid om de holder på med noe spennende men de kommer til slutt 

[LinL]

Er størrelse viktig? Er jo flere mindre raser som er ivrige små lykkepiller med mye energi, men samtidig ikke KREVER så mye aktivitet hver dag. Tenker da Dansk svensk gårdshund, dvergpinscher (tenker de har mye tilrettelagt fysisk for p bli gode agility hunder), puddel i div størrelser. Tøffe små hunder, som vil og kan mye, men ikke må, er min erfaring :)

[Gjest]

47 minutter siden, LinL skrev:

Er størrelse viktig? Er jo flere mindre raser som er ivrige små lykkepiller med mye energi, men samtidig ikke KREVER så mye aktivitet hver dag. Tenker da Dansk svensk gårdshund, dvergpinscher (tenker de har mye tilrettelagt fysisk for p bli gode agility hunder), puddel i div størrelser. Tøffe små hunder, som vil og kan mye, men ikke må, er min erfaring :)

 

6 timer siden, Tonje skrev:

Er det stor hund du vil ha? Hvis ikke kan du jo ta en titt på kleinspitz, pomme eller papillon? Masse energi i små kropper. Lyd er det jo i dem dog. DSG? Heeler? 

 

Er i utgangspunktet ute etter større enn den jeg har, som er i underkant av 40 cm, jeg merker at det er litt lite for meg, selv om jeg er ei lita dame selv også. Ikke for det, jeg digger sheltien på mange måter, men det passer ikke meg at de er så skeptiske på fremmede folk. Jeg trenger en som liker å være blant folk og som kan hjelpe meg til å føle meg mer komfortabel rundt folk selv:p

Pelsstell vil jeg ikke ha så veldig mye av, sheltie er maks av hva jeg klarer, har nok med å børste innimellom og klippe klør, så nappe/klippe/barbereraser er igrunn ikke fristende.

Er flat jeg har lyst på, er skikkelig forelska i den altså, men jeg vil være helt sikker før jeg kaster meg uti noe:p Men samtidig tror jeg kanskje jeg kommer til å angre meg om jeg ikke kjøper det jeg har mest på også... 

 

 

8 timer siden, Lunatic skrev:

Men hvis du virkelig vil ha en BC så er det du går for. De skal takle dårlige perioder de også, som alle andre hunder. Jeg hater å ta opp dette, men åpenhet er gull: Jeg sliter med depresjon, og jeg har tidvis veldig dårlige perioder. Jeg har nå en tervueren, og jeg vurderer å kjøpe meg BC eller malinois/hollender som neste. Det kunne ikke falle meg inn å kjøpe noe annet enn det jeg faktisk vil ha og som passer meg. For min del så er det flest gode dager, helt klart, men visse perioder så kan jeg rett og slett bli sengeliggende pga psyken min. Det er da ikke noe annerledes det enn å være fysisk syk en uke eller to, så det er ikke noe jeg legger så stor vekt på. Mine hunder får mer enn nok mosjon utenom, og jeg forventer faktisk at de ikke går på veggen av to uker med kun tisseturer (og litt triksetrening inne)

Sliter med psyken jeg også, så kjenner meg igjen. Jeg trenger liksom noen som ikke bare blir glad når jeg skal til å kle på meg for å gå tur, men noen som smitter meg med energien sin sånn at jeg faktisk klarer å komme meg ut.

 

Tar meg god tid til å finne ut av ting. Gruer meg så innmari mye til å avlive hun jeg har at jeg venter gjerne litt til mens jeg bestemmer meg, så lenge hun ikke blir brått mye verre. Vet ikke hvor lenge jeg klarer å være uten hund heller:( 

[Poter]

På mange måter synes jeg aussiene var enklere å ha i dårlige perioder enn labradoren, for de var fornøyde med shaping innendørs og å få løpe litt på jordet, mens jaktlabradoren min må få løpt fra seg på ordentlige turer og blir ikke fornøyd med bare shaping og ag trening f.eks. Ikke for det, aussiene måtte jo ha turer de også, men de måtte ha hodetrim først, deretter tur. Mens labbisen er motsatt og må ha tur først og hodetrim etterpå. 

Men nå er labradoren roligere og mer sosial enn de var, så jeg ser absolutt poenget ditt med å ha en sosial og trygg rase. Det er godt å ha en som møter verden med et smil og logrende hale! Det smitter over  

Flatter er jo litt store til agility, men kanskje du finner ei lita tispe? Evt jaktgolden? Vær bare obs på helsa hos flatten, er visst mye kreft der og lav levealder (var det for noen år siden i allefall) og jaktgoldens kan ha allergi. 

[Gjest]

På mange måter synes jeg aussiene var enklere å ha i dårlige perioder enn labradoren, for de var fornøyde med shaping innendørs og å få løpe litt på jordet, mens jaktlabradoren min må få løpt fra seg på ordentlige turer og blir ikke fornøyd med bare shaping og ag trening f.eks. Ikke for det, aussiene måtte jo ha turer de også, men de måtte ha hodetrim først, deretter tur. Mens labbisen er motsatt og må ha tur først og hodetrim etterpå. 

Men nå er labradoren roligere og mer sosial enn de var, så jeg ser absolutt poenget ditt med å ha en sosial og trygg rase. Det er godt å ha en som møter verden med et smil og logrende hale! Det smitter over [emoji4] 

Flatter er jo litt store til agility, men kanskje du finner ei lita tispe? Evt jaktgolden? Vær bare obs på helsa hos flatten, er visst mye kreft der og lav levealder (var det for noen år siden i allefall) og jaktgoldens kan ha allergi. 

Ja det er ikke enkelt å skal velge, luksusproblem dog:)

Hvordan er aussien sånn i hverdagen da? Har de lett for å bjeffe?

Har ikke null toleranse for bjeffing altså, er bare fint om de ikke bjeffer så mye innendørs med tanke på naboer (og oss selv). Den jeg har nå har gitt nok bjeffing for en mannsalder[emoji14]

Når det kommer til agility har jeg ikke noe behov for at den skal være innmari god, men at den skal fungere til å trene det og kanskje melde seg på et par stevner i året for gøy:) Tenker ikke sånn NM hund[emoji14]

[Poter]

16 timer siden, Celeritas skrev:

 

 

Ja det er ikke enkelt å skal velge, luksusproblem dog:)

 

Hvordan er aussien sånn i hverdagen da? Har de lett for å bjeffe?

 

Har ikke null toleranse for bjeffing altså, er bare fint om de ikke bjeffer så mye innendørs med tanke på naboer (og oss selv). Den jeg har nå har gitt nok bjeffing for en mannsalder

 

Når det kommer til agility har jeg ikke noe behov for at den skal være innmari god, men at den skal fungere til å trene det og kanskje melde seg på et par stevner i året for gøy:) Tenker ikke sånn NM hund

Er litt koselig også å tenke på ulike raser og vurdere frem og tilbake  

Aussien i hverdagen, tja, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg har hatt tre og alle tre har vært ulike. Den første hadde mye stress i seg, noe som var vanskelig å håndtere som fersk hundeeier. Jeg vet det er flere aussier som plages med stress, mange forveksler det med motor, men egentlig er det stress og for mye lopper i kanotten. En får være nøye med passivitetstrening med valpen og unghunden. En god aussie skal ikke være stressa, men det er klart at den typen hund fort kan bli det om man ikke forvalter det rett (og da tenker jeg både på gener og oppdragelse). 

Nummer to hadde ikke stress i seg og var en enkel hund å ha med og gjøre. Han var balansert, men noe myk. På den typen hund må man være oppmerksom på redsler så som skuddredsel. En aussie skal ikke være redd av seg, de skal tross alt kunne gjete kyr, men noen er likevel det. 

Nummer tre var ikke helt rett skrudd sammen og hadde fryktagressjon -noe som kan skje i en hund med vokt og skarphet, men for lite mot. Det er vel kanskje det som er mest utfordrende med aussien, tenker jeg, at det er dårlig avel på dem og at det er flere som ikke har balanse i egenskapene sine. Sånn sett er en bc enklere for den har verken vokt eller skarphet. Når de egenskapene ikke balanseres godt opp med bla mot, kan det blir mye usikkerhet og en usikkerhet som er vanskelig og ha med å gjøre i hverdagen. Om du f.eks har en dårlig dag og er litt usikker på andre mennesker, vil aussien snappe det opp og den mer usikre aussien vil kunne ta frem pondusen sin og "forsvare" deg (egentlig seg selv, men det får være en annen diskusjon). 

En god aussie, som finnes, er rimelig enkel å ha med og gjøre i hverdagen. Siden de har vokt i seg, er det noe lyd i dem. Mye mer lyd enn i labradoren min som bare har bjeffet en gang i sitt liv. Det kan også komme noe pip. Men det er ikke mer lyd i en aussie enn i en hvilken som helst annen gjeterhund. De to første aussiene mine var ganske stille, bortsett fra at førstemann lett begynte å pipe. Om du vil ha en stille hund, bør du nok se på retrievere og spaniel. Og husk at gjeterhundfolk blir litt døve for hva som er mye lyd og lite De sier gjerne at hunden deres er en stille hund, men egentlig er de noen bråkebøtter om man sammenligner med hunder som virkelig er stille. Jeg gjorde det selv da jeg hadde aussier, så man kjenner lusa på gangen 

Ellers røyter aussien mye!

Det er mange som har spurt meg om forskjellen på aussie og jaktlabrador. Jeg bruker å spøke og si at labradoren min er den mest uoppdragne av dem alle, og han er det, han er den som kan minst triks og atferder og som er oppdratt med mest løs hånd, men han er den som fremstår som den lydigste. Det tror jeg sier litt om typen hund. Så klart også at han er min fjerde hund, men likevel.

Ellers er aussier veldig morsomme hunder. De er noen glade klovner som tuller og finner på sprell. Det er mye liv i dem! De er også veldig mobile og bevegelige. Skikkelig spretne og hilser på folk i hodehøyde. Ingen av mine aussier kunne hilse pent Jeg digga fysikken deres! Det er ikke tull at de kan snu "på en femøring". Om man ikke kjøper seg den tyngste utstillingsvarianten, får man en veldig god agilityhund! Også er de jo utrolig pene!

Det finnes raser som er enklere enn aussien, ikke fordi aussien krever så masse eller at man må være supermenneske for å ha dem, men som jeg har nevnt med dårlig avl og vokt og skarphet. Da er det enklere med bc eller kelpie, vil jeg påstå. Det er noe takknemlig med en hund som er naturlig sosial av seg. Når det er sagt, må jeg si at det er få som slår en god aussie  *litt raseblind* 

PS. En flat passer nok fint til ditt ag behov

[Wachita]

Jeg var like dårlig som deg når jeg skaffet meg hund, og jeg endte opp med tervueren. Av den grunn at jeg hadde inntrykk av at de klarte rolige dager helt fint om jeg skulle være for dårlig noen dager, men jeg ønsket en hund som hadde intensiteten og gleden av å jobbe resten av tiden.

De er enkle å holde i gang inne og om du ikke orker så lange turer en dag har jeg inntrykk av, om du bare velger en oppdretter som avler på litt roligere hunder. Lager du deg mat kan du fort trene dem litt siden de likevell står vedsiden av deg, eller om du sitter på do. Eller i sofaen. For hunden er der du er uansett  

Vi har gjerne brukt det ene rommet i leiligheten til å søkstrening, så de får brukt nesen og hodet. Eller vært på gulvet og trent luktdiskriminering. Er mye man kan gjøre i treningen uten å dra så veldig langt fra sofaen de dagene man ikke orker så veldig mye.

[Lunatic]

31 minutter siden, Wachita skrev:

Vi har gjerne brukt det ene rommet i leiligheten til å søkstrening, så de får brukt nesen og hodet. Eller vært på gulvet og trent luktdiskriminering. Er mye man kan gjøre i treningen uten å dra så veldig langt fra sofaen de dagene man ikke orker så veldig mye.

De fleste gjetere kan man trene fra sofaen Lær dem shaping fra de er små så kan man få til utrolig mye uten å måtte reise seg. Haha, det er jo ikke noe man kan basere hverdagen på, men det hjelper de dagene man ikke orker. Har gjort det selv. Var en periode for ca et halv år siden da jeg virkelig ikke klarte å komme meg opp og ut, så jeg trente rett og slett lydighet og freestyle, mens jeg satt på gulvet med ryggen mot sofaen. Funker fett det  

 

23 timer siden, Celeritas skrev:

 

Sliter med psyken jeg også, så kjenner meg igjen. Jeg trenger liksom noen som ikke bare blir glad når jeg skal til å kle på meg for å gå tur, men noen som smitter meg med energien sin sånn at jeg faktisk klarer å komme meg ut.

Det er mange hunder som er spretne og gira uten at de krever all verdens. Sier det igjen: Det finnes masse undervurderte selskapshunder  Men jeg synes flat høres ut som et bra valg!

[Poter]

Akkurat nå, Lunatic skrev:

De fleste gjetere kan man trene fra sofaen Lær dem shaping fra de er små så kan man få til utrolig mye uten å måtte reise seg. Haha, det er jo ikke noe man kan basere hverdagen på, men det hjelper de dagene man ikke orker. Har gjort det selv. Var en periode for ca et halv år siden da jeg virkelig ikke klarte å komme meg opp og ut, så jeg trente rett og slett lydighet og freestyle, mens jeg satt på gulvet med ryggen mot sofaen. Funker fett det  

 

Det er mange hunder som er spretne og gira uten at de krever all verdens. Sier det igjen: Det finnes masse undervurderte selskapshunder  Men jeg synes flat høres ut som et bra valg!

Shaping fra sofaen gjorde jeg mye med aussiene mine Har ikke fungert like bra på labradoren, så om flatten også er mer fysisk av seg, er det ikke sikkert det fungerer like bra. Verdt å ha i tankene

[Lunatic]

7 minutter siden, Poter skrev:

Shaping fra sofaen gjorde jeg mye med aussiene mine Har ikke fungert like bra på labradoren, så om flatten også er mer fysisk av seg, er det ikke sikkert det fungerer like bra. Verdt å ha i tankene

Det er veldig sant. Det gikk ikke med Luna her heller  Men jeg skrev i starten av man kan trene de fleste gjeterne fra sofaen. Min labbe hadde ikke vært fornøyd med det i det hele tatt. Hun ville gjerne trene hun altså, for hun ville jo ha mat, men hun trengte å få løpe i skogen. Jeg vil jo tro at flaten er veldig lik på det punktet. Da må man rett og slett finne noen "lettvinte" løsninger som @Malamuten skrev en del om lenger opp