Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Wednesday skrev:

De er ikke for små til å bli utsatt for overgrep, men de er nok for små til å forstå det jeg prøver å si om det. Vanskelig. Men greit å begynne å tenke på det. Vet jo om flere eksempler der barn blir utsatt for slikt uten at foreldrene noen gang får vite om det. Det viktigste er kanskje å lære dem å fortelle til noen de stoler på, om noe skjer som de føler ikke er helt greit. 

Ja, var det jeg mente med for små. Desverre aldri for små til å utsettes for overgrep :( Men skape trygghet og vite at det "alltid" er greit å komme til oss om de lurer på noe, at de kan ta opp alt og få svar. Tror jeg er en god grunntanke, og så begynne å forklare litt om at ikke alle mennesker er bare snille alltid, etterhvert. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Akkurat nå, Wednesday skrev:

De er ikke for små til å bli utsatt for overgrep, men de er nok for små til å forstå det jeg prøver å si om det. Vanskelig. Men greit å begynne å tenke på det. Vet jo om flere eksempler der barn blir utsatt for slikt uten at foreldrene noen gang får vite om det. Det viktigste er kanskje å lære dem å fortelle til noen de stoler på, om noe skjer som de føler ikke er helt greit. 

Vi gjør det sånn. Snakker om det og backer henne opp på at om noe dumt skjer så kan hun si det til oss. For så mye mer tror jeg ikke hun klarer å forstå enda. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fortalte mine fra de var ganske små at de bestemmer over egen kropp, og at de ikke må klemme eller bli klådd på (som i stryke over håret eller på armen osv) om de ikke ville det. Jeg forlangte også at det ble respektert av de voksne rundt dem, tvang de aldri til å klemme på tante Olga selv om tante Olga kanskje ble fornærma og snurt over å ikke få en klem. Det var naturlig start for meg, å lære de at deres intimgrenser ble respektert, og at de hadde lov til å si nei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @2ne, jeg tror det er en fornuftig start på de minste. Og etterhvert så har vist alderadekvat informasjon om seksualitet vist seg beskyttende mot overgrep. Når barna ikke vet bedre og blir foret med fra overgriper at det er dette som er normalt etc (endel gjør det), så er terskelen for å si ifra for barna høyere enn om de vet at det den voksne gjør ikke er riktig. Men det er jo en skrekkelig vanskelig balansegang :hmm: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17.4.2016 at 10:55 AM, soelvd skrev:

Åh, det der klarte jeg aldri å nyte fullt ut med Tuva, ble nok litt overrasket over hvor intenst det var. Denne gangen er jeg fast bestemt på å nyte deet litt mer for plutselig vil de ikke være på fanget mer. Og det er virkelig plutselig. Så gjenstår det å se om jeg klarer det :P Kos deg!

Litt samme her - på den ene siden synes jeg det er koselig, på den andre siden kan jeg få litt panikk av hvor bundet man blir! Men jeg tror det er viktig å aldri tenke fremover ... :P Ikke tenke "herregud, skal jeg aldri få gått på do alene igjen" eller "hvor lenge er det til jeg får sove en hel natt mon tro?", men å bare ta en dag og en time av gangen!

1 time siden, Wednesday skrev:

De er ikke for små til å bli utsatt for overgrep, men de er nok for små til å forstå det jeg prøver å si om det. Vanskelig. Men greit å begynne å tenke på det. Vet jo om flere eksempler der barn blir utsatt for slikt uten at foreldrene noen gang får vite om det. Det viktigste er kanskje å lære dem å fortelle til noen de stoler på, om noe skjer som de føler ikke er helt greit. 

Det er to ting som er kjempeviktig tror jeg, det ene er å formidle at mamma/pappa er interessert i å høre hva du har å fortelle, og du tåler å høre alt de har å fortelle. Det betyr jo at man må vise at man tåler alle følelsene barna har, både sinne og skam og tristhet og alt, uten å bagatellisere det bort. Dessuten er det viktig å bevisstgjøre seg selv på hvordan man spør barna om ting (det gjelder kanskje litt eldre barn da), være nysgjerrig på hvordan barna har det når de er sammen med den og den, eller er der og der, uten å bruke ledende spørsmål. "Hvordan har du det når du leker med XXX?", og ikke "har du det bra når du er sammen med XXX?". I tillegg som 2ne sier, være kjempetydelig på at det er deres kropp og at ingen noen gang har lov til å gjøre noe med den som de ikke liker (den føler jeg kaaan slå tilbake ved f.eks. tannlegebesøk, men ... Likevel). Det som også er viktig, og vel så vanskelig nesten, er å snakke om hva man har lov til å gjøre med andre. En mindre kjent form for overgrep, men dessverre også veldig vanlig, er utført av barn mot barn! Så i samme slengen som man snakker om at ingen har lov til å ta på deg eller gjøre noe med deg som du ikke liker, er det lurt å snakke om at det også gjelder hva de gjør med andre. 

Det der er min største frykt altså ... Jeg er rett og slett helt vettskremt ved tanken på det, og hater at jeg vet så mye om temaet (hadde mye om det som student, var blant annet i praksisbesøk hos senter mot seksuelt misbruk, og har møtt både ofre og overgripere gjennom jobb), men jeg tenker at det viktigste man som foreldre kan gjøre er å skape en arena hvor barna føler at uansett hva det er skal de kunne komme til foreldrene med det de tenker på. Det er vår viktigste jobb egentlig, å vise at vi er der uansett ... Men det er utrolig vanskelig, og fryktelig vondt å tenke på. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4.april, 12 dager før termin, kom lille Heidi til verden. I likhet med sin mor ville hun ha ting på sin egen måte, og hørte ikke på mammaen som daglig sa at hun hadde å bli i magen til termindato og vel så det, slik at vi fikk sendt avgårde valpekullet først :lol:
Heldigvis viste det seg å være verdens enkleste baby, så å komme hjem til 10 hunder (hvorav 7 valper på 7,5 uke, 1 valp på 9,5 uke og to voksne) var ikke noe problem. Hun må vekkes for å spise, ligger våken og studerer verden en stund, før hun sovner søtt igjen :heart:

Jeg er forelsket :wub:

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Helene skrev:

4.april, 12 dager før termin, kom lille Heidi til verden. I likhet med sin mor ville hun ha ting på sin egen måte, og hørte ikke på mammaen som daglig sa at hun hadde å bli i magen til termindato og vel så det, slik at vi fikk sendt avgårde valpekullet først :lol:
Heldigvis viste det seg å være verdens enkleste baby, så å komme hjem til 10 hunder (hvorav 7 valper på 7,5 uke, 1 valp på 9,5 uke og to voksne) var ikke noe problem. Hun må vekkes for å spise, ligger våken og studerer verden en stund, før hun sovner søtt igjen :heart:

Jeg er forelsket :wub:

Gratulerer!!

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når lillemor utav det blå setter seg opp i senga, holder frem tre fingre og sier "Ida er snart tre år" - da klarer ikke mor å holde på stenansiktmasken sin :wub:  Holdt med bekreftelse og holde opp tre fingre, så kunne hun legge seg ned igjen. Tenkt og fundert lenge på den der tror jeg. :wub: 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wednesday skrev:

"Bila ditt er gammeeel".  (Bilen din er gammel). :lol: Grammatikken sitter ikke helt ennå, men han får sagt det han skal likevel :lol:

:lol: Viktigste er å bli forstått! Går endel i ball her og, men når hun konsentrerer seg og tenker gjennom ting før hun snakker så blir det veldig mye riktig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Raksha skrev:

:lol: Viktigste er å bli forstått! Går endel i ball her og, men når hun konsentrerer seg og tenker gjennom ting før hun snakker så blir det veldig mye riktig. 

Han har dratt fra broren litt språkmessig etter at han bytta avdeling i barnehagen. Nå er jo de fleste der eldre enn han, og han tar veldig etter dem. 

 

Veldig bra svar forresten @Aya. Er enig! Også viktig det du sier om at de også må lære å respektere andres grenser. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, 2ne skrev:

Jeg fortalte mine fra de var ganske små at de bestemmer over egen kropp, og at de ikke må klemme eller bli klådd på (som i stryke over håret eller på armen osv) om de ikke ville det. Jeg forlangte også at det ble respektert av de voksne rundt dem, tvang de aldri til å klemme på tante Olga selv om tante Olga kanskje ble fornærma og snurt over å ikke få en klem. Det var naturlig start for meg, å lære de at deres intimgrenser ble respektert, og at de hadde lov til å si nei. 

Jeg synes det er en veldig fornuftig tankegang. Og det er utrolig hva små barn plukker opp av våre holdninger og hva vi viser er greit og ikke. Man kan jo også "legge" det litt inn i hverdagen sånn at det blir forståelig. Om Tuva, som ikke forstår hva intimgrenser er, vrenger ned genseren min så kan jo jeg benytte anledningen til å fortelle henne at det liker ikke jeg for det er min kropp og jeg bestemmer. Det er kanskje mer forståelig enn å snakke generelt om det. 

 

Tuva fortalte i barnehagen i dag at pappa har vondt i tanna og mamma har vondt i foten for de var nemlig ute på byen i helgen :P Det stemmer at vi har vondt i tann og fot, men det skyldtes altså ikke en heisatur på byen for den gravide dama og mannen hennes altså :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye @Helene !

Jeg får helt vondt i magen av disse overgrepssakene som stadig dukker opp. Det er synd overgripere som regel ikke er skumle fremmede menn som gjemmer seg i buskene. Dette utføres av godt likte voksne som barna stoler på. Jeg prøver å formidle til mitt barn at hun ikke skal ha hemmeligheter for oss som andre voksne har bestemt. Men hun er liten og skjønner det nok ikke enda.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye @Helene ! :D

 

A var veldig verbal veldig tidlig og spurte jo faktisk rundt sin egen skapelse når han var 2 år , så han har jeg forklart det med grenser og " hvis noen gjør noe du synes er ekkelt og skummelt etc etc " fra han var veldig liten. 

Fordelen med et barn som snakker mye veldig tidlig er at man faktisk forstår hvor mye de forstår og hvor mye de tenker. Det er langt mer enn man skulle tro :)

Vi har den samtalen litt jevnlig uten at jeg gir detaljer.  Jeg tror det er lite hensiktsmessig å beskrive overgrep for barna liksom , de er faktisk ganske upålitelige. Min er i hvert fall det. De forstår ikke alvoret ved å lyve om slike ting.  En annen ting som er greit å ha i bakhodet er at det ikke bare er voksne som begår overgrep . Det er viktig å lære barna å respektere andres grenser så vel som sine egne. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

En sonis til nede for telling og sykemeldt 100%.. Dog bare ut april i første omgang da.. Det var vist ikke normalt i ha en hvilepuls på 98 når man hadde ligget på legekontoret i 20 min :whistle: 

Da er det bare å hive beina høyt og nyte det :D Forøvrig ingen som stusser når jeg sier jeg lett kan ha en hvilepuls på 140 etter å ha roet ned i et kvarter :P Men det er etter blodtrykksfall. 

Kynnerne her har forandret seg til klin lik de jeg hadde med Tuva i ca 10 dager før hun kom. Litt skummelt. Men, man kan jo gå sånn i ukevis også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, soelvd skrev:

Da er det bare å hive beina høyt og nyte det :D Forøvrig ingen som stusser når jeg sier jeg lett kan ha en hvilepuls på 140 etter å ha roet ned i et kvarter :P Men det er etter blodtrykksfall. 

Kynnerne her har forandret seg til klin lik de jeg hadde med Tuva i ca 10 dager før hun kom. Litt skummelt. Men, man kan jo gå sånn i ukevis også..

Ja, jeg er jo kjent for å være god på slappe av :lol: 

blodtrykket mitt var helt fint det :P heldigvis, ellers så hadde det vel fort blitt sykehustur mtp andre symptomer også :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Ja, jeg er jo kjent for å være god på slappe av :lol: 

blodtrykket mitt var helt fint det :P heldigvis, ellers så hadde det vel fort blitt sykehustur mtp andre symptomer også :P 

Det blir nesten en vanee, skremmende å si det :lol:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulker i dag. Snuppa våknet kvart på 7 - helt grei, lå i senga til 8, da stod hun opp men kunne nesten ikke gå pga vondt i et bein. Voksesmerter sikkert, men vondt nok til at hun er redusert og lei seg. Nå etter 5 skiver (uten skorper :lol: ) med bringebærsyltetøy og en kopp kakao, så er humøret bra nok til at hun kan ha på seg klær uten å gå i oppløsning. Ikkeno poeng i å tvinge henne i barnehagen når jeg kan ha henne hjemme. :aww: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...